Vedlegg
- Brev fra Landbruks- og matdepartementet v/statsråden til næringskomiteen, datert 12. februar 2009
Jeg viser til brev fra Stortingets næringskomite datert 5. februar 2009 der jeg blir bedt om å gi min vurdering av forslagene i Representantforslag nr. 8:28 (2008-2009) fra stortingsrepresentantene Gunnar Gundersen, Martin Engeset, Elisabeth Røbekk Nørve, Torbjørn Hansen og Olemic Thomessen om å styrke bondens rettigheter til egen eiendom.
Jeg oppfatter forslagene slik at forslagstillerne ønsker å fjerne priskontrollen etter konsesjonsloven i sin helhet, oppheve reglene om boplikt på landbrukseiendom i konsesjonsloven og odelsloven, og oppheve jordlovens delingsforbud. I tillegg oppfatter jeg det slik at forslagstillerne etterlyser en gjennomgang av odelsrettens betydning for omsetning av landbrukseiendommer.
Først vil jeg gjøre oppmerksom på at de tre forslagene også tidligere har vært til behandling i Stortinget i denne stortingsperioden, og uten at forslagene har fått tilslutning. I Dokument nr. 8:40 (2006-2007) foreslo bl.a. stortingsrepresentantene Gunnar Gundersen og Torbjørn Hansen at priskontrollen og boplikten skulle oppheves. Næringskomiteens tilråding går fram av Innst.S.nr. 182 (2006-2007) hvor det foreslås at forslaget skal vedlegges protokollen. Stortinget fattet vedtak i tråd med tilrådingen. Tilrådingen fikk støtte fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Kristelig folkeparti og Venstre. I Dokument nr. 8:27 (2005-2006) foreslo stortingsrepresentantene André N. Skjelstad og Lars Sponheim at delingsforbudet i jordloven skulle oppheves. Næringskomiteens behandlet forslagene samtidig med et lovforslag med en rekke endringer i jordloven, se Innst.O.nr. 43 (2005-2006), og la til grunn at forslagene ikke skulle bifalles. Odelstinget fattet vedtak i tråd med tilrådingen. Tilrådingen fikk støtte fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig folkeparti.
Det er kort tid siden Stortinget behandlet disse spørsmålene og jeg mener at flertallet har gjort de riktige avveiningene. Jeg kan ikke se at det foreligger endrede opplysninger som tilsier andre vurderinger nå. Jeg vil imidlertid knytte følgende kommentarer til de enkelte forslagene og til etterlysningen av odelsrettens betydning for omsetning av landbrukseiendom:
Et flertall i Næringskomiteen uttalte følgende i Innst. S.nr. 182 (2006-2007):
"Dette flertallet vil understreke at når samfunnet setter rammevilkår som bidrar til å sikre inntjeningen, herunder overfører store beløp til næringen for å legge til rette for produksjon av mat, trevirke og fellesgoder, bør det være et mål å beholde et samfunnsmessig forsvarlig prisnivå ved omsetning av landbrukseiendom. Hensynet til den som skal overta eiendommen og bruke den som bolig og arbeidsplass, bør danne grunnlaget for hva som er ønskelig prisnivå. Prisnivået må fremstå som forståelig og akseptabelt for aktørene i næringen. Dette forutsetter etter dette flertallets syn en løpende vurdering av prinsippene for verdsetting, og i denne sammenheng bør det foretas nærmere undersøkelser av på hvilken måte prisdannelsen skjer på dette området.
Dette flertallet mener at for landbrukseiendommer som fortsatt skal nyttes til landbruk, må samfunnsmessig forsvarlig pris forstås som en pris som bidrar til å realisere mål i landbrukspolitikken. Det gjelder bl.a. mål som å sikre rekruttering av aktive yrkesutøvere til næringen og legge til rette for eierskap til landbrukseiendommer som gir grunnlag for langsiktig god ressursforvaltning. Skal landbrukspolitiske mål nås, er det nødvendig at prisnivået på landbrukseiendommer ikke er høyere enn det som reflekterer verdien av eiendommens driftsgrunnlag og den verdi eiendommen har som bosted, samtidig som det ikke stilles krav til urimelig høy egenkapital."
Jeg slutter meg til flertallets konklusjoner på dette punktet, og kan ikke se at det i representantenes begrunnelse er nye opplysninger slik at saken kommer i et annet lys i dag.
I innstillingen som nevnt over slo også et flertall i komiteen fast følgende:
"… en lovbestemt boplikt er et sentralt virkemiddel i distrikts- og landbrukspolitikken. Landbrukseiendommene utgjør ryggraden i mange bygdesamfunn, og er utgangspunktet for lokal verdiskaping og vekst. I kombinasjon med andre virkemidler som legger til rette for næringsutvikling og levende bygder bidrar boplikten til at eiendommer som ut fra lokalsamfunnets behov bør bebos, blir bebodd."
Jeg slutter meg også til flertallets konklusjon på dette punktet. Jeg gjør likevel oppmerksom på at jeg mener det er gode grunner til å gjøre en rekke endringer i gjeldende regler om boplikt. Jeg tar sikte på å fremme en proposisjon med forslag til slike endringer i reglene i vår. Forslagene i proposisjonen vil være forankret i en bred høring og har støtte fra majoriteten av høringsinstansene.
Flertallet i næringskomiteen begrunnet i Innst. O.nr. 43 (2005-2006) sitt standpunkt til forslaget om å oppheve delingsforbudet slik:
"Flertallet vil vise til at forslaget til endring av jordloven ble avvist av et klart flertall av høringsinstansene da det ble sendt på høring fra Bondevik II-regjeringen. 143 kommuner har avgitt uttalelse, og av dem tilrår 17 at forslaget vedtas. Alle de 17 fylkeslandbruksstyrene og de 8 fylkesmennene som har uttalt seg frarår forslaget. Også 16 organisasjoner har uttalt seg, og halvparten av dem tilrår, halvparten frarår forslaget. Flertallet vil peke på at hovedtyngden av høringsinstansene mener forslaget kan få uheldige følger for jordvernet. Flertallet mener at en fjerning av delingsforbudet kan føre til at viktige ressurser blir fradelt, og at muligheten for ny næringsutvikling på gården reduseres. Dette er uheldig for utviklingen av det enkelte bruket."
Jeg slutter meg til dette, og vil tilføye følgende: Forbudet mot deling er sentralt for å opprettholde ressursgrunnlaget på den enkelte eiendom. Det har som formål at mulighetene for å produsere mat, tømmer og lignende ikke svekkes ved at eiendommene deles opp. I alminnelighet sikres utnyttelsen av eiendommen best ved en samlet utnyttelse av eiendommen. Loven er imidlertid fleksibel på den måten at den ikke hindrer deling i tilfelle hvor det gir en samfunnsmessig god løsning, for eksempel ved salg av landbruksarealene som tilleggsjord til nabobruk. Avgjørelsen tas av kommunen etter en konkret vurdering. Delingsbestemmelsen har betydning for den enkelte eiendom (og dermed for eieren selv), men også for nasjonens samlede produksjonsmuligheter, og for Norges medansvar for produksjon i et større globalt perspektiv. Forslaget fra stortingsrepresentantene er bl.a. fokusert på eierens økonomiske interesser i å selge deler av eiendommen til annet enn landbruksproduksjon. Dette er etter mitt syn klart et for snevert perspektiv. Som følge av de store utfordringene på verdensbasis knyttet til matsikkerhet og klima er det viktigere enn noensinne å ta et nasjonalt ansvar for å opprettholde og styrke landets egen landbruksproduksjon. Med den kunnskapen vi har om de utfordringene verdenssamfunnet står over for når det gjelder tilgang på nok og trygg mat, må det legges enda større vekt på å beholde delingsforbudet i dag enn i 2006.
I tilknytning til mitt bebudede forslag om endringer i odelsloven mv. etterlyser forslagstillerne en "gjennomgang av odelsrettens betydning for omsetningen av landbrukseiendommer". Full gjennomgang av spørsmålet er etter min mening bare nødvendig dersom behandlingen i Stortinget skal ta sikte på en drøfting av om odelsretten skal oppheves eller beholdes. Odelslovutvalget har i NOU 2003:26 Om odels- og åsetesretten foretatt en slik gjennomgang, og Stortinget behandlet i januar i fjor forslag fra representanter fra Fremskrittspartiet og Venstre om å oppheve grunnlovsvernet om odelsretten. Stortinget vedtok at forslaget ikke skulle bifalles. I Innst.S.nr. 113 (2007-2008) begrunner næringskomiteen sitt standpunkt ut fra argumentasjonen til flertallet i Odelslovutvalget. Jeg kan etter dette ikke se at det vil bli nødvendig med en ny full gjennomgang av dette spørsmålet for å vurdere de endringer i odelsloven som jeg har til hensikt å foreslå. Utvalgets konklusjoner og forslag vil imidlertid bli drøftet i proposisjonen.