Vedlegg
Det vises til brev m/vedlegg fra Næringskomiteen datert 12. februar 2009.
Et forslag til endringer i "Forskrift om seter og tilleggsjord m.v." ble sendt ut på høring i juni 2008 med høringsfrist 1. november samme år. Flere høringsinstanser bad om utsettelse av høringsfristen, og den ble forlenget til 15. desember 2008. Forslaget bygget i det alt vesentligste på konklusjonene fra den arbeidsgruppen som ble nedsatt i 2006 for å vurdere rammene for utøvelsen av bruksrettene i statsallmenningene. Det er kommet inn 19 høringsuttalelser, som departementet nå går gjennom.
I høringen ble det lagt til grunn at begrepet "tida og tilhøva" er knyttet til bruksrettene i bygde- og statsallmenningene. Utvisning av tilleggsjord er ikke en bruksrett i de to typer allmenning. Høringsutkastet bygget her på Stortingets behandling av Ot.prp. nr. 37 (1991-1992) om nye allmenningslover, og den praksis staten har ført på dette grunnlaget.
I forslaget til endringer i seterforskriften har departementet likevel foreslått enkelte justeringer i gjeldende praksis når det gjelder utvisning av tilleggsjord, som tar hensyn til nye forutsetninger for og driftsforhold i landbruket.
Jeg har foreløpig ikke tatt stilling til de enkelte høringsuttalelser.
Forslagsstillerne tar også opp spørsmål knyttet til inngrepsfri natur. Som kjent er det Direktoratet for naturforvaltning som administrerer databasen for inngrepsfri natur i Norge (INON), og mer spesifikke spørsmål om INON må derfor tas opp med Miljøverndepartementet. Inngrepsfrie naturområder defineres som områder som ligger en kilometer eller mer i luftlinje fra tyngre tekniske inngrep, og veier, jernbanelinjer, vassdragsinngrep og større kraftlinjer er eksempler på tyngre tekniske inngrep.
Jeg er enig med forslagsstillerne i at det må stilles strenge krav til fagrapporter og informasjonsbaser som skal legges til grunn for forvaltningsvedtak. Når det gjelder inngrepsfri natur og skogbruket vet vi at INON-områdene samlet sett berører over 30 % av det produktive skogarealet. Det er derfor nødvendig å finne gode avveiinger som både ivaretar naturkvalitetene og som muliggjør en fortsatt utvikling av et bærekraftig skogbruk. På denne bakgrunn har Landbruks- og matdepartementet i flere sammenhenger drøftet med Miljøverndepartementet hvordan informasjon om inngrepsfri natur kan legges til grunn ved behandling av enkeltsaker etter for eksempel forskrift om planlegging og bygging av landbruksveier.
Miljøverndepartementet og Landbruks- og matdepartementet følger derfor opp dette ved å se nærmere på både definisjoner og kriterier for inngrepsfrie områder, de data for inngrepsfrie områder som foreligger, og behovet for bygging av skogsveier. Det er nå gitt et oppdrag til Direktoratet for naturforvaltning og Statens landbruksforvaltning der de to forvaltningsorganene skal se nærmere på hvordan en slik avveiing kan foretas. Jeg regner med at vurderinger fra de to organene er klare i løpet av sommeren.