Lov om offentlighet i forvaltningen av 19. juni 1970 nr. 69 (offentlighetsloven) bestemte i § 1 siste ledd at loven ikke gjaldt for Stortinget, Riksrevisjonen, Stortingets ombudsmann for forvaltningen og andre organer for Stortinget. Ved lov 15. desember 2000 nr. 98 ble følgende tilføyd i offentlighetsloven § 1: "Regler om dokumentoffentlighet for disse organene fastsettes ved særskilte lovbestemmelser eller plenarvedtak av Stortinget." 14. juni 2000 vedtok Stortinget i plenum "Regler om dokumentoffentlighet for Stortinget" på grunnlag av Innst. S. nr. 234 (1999–2000) fra kontroll- og konstitusjonskomiteen. Reglene trådte i kraft 1. januar 2001. Samtidig ble det vedtatt regler om dokumentoffentlighet for Riksrevisjonen, Stortingets ombudsmann for forvaltningen, Ombudsmannen for Forsvaret og Ombudsmannsnemnda for sivile vernepliktige. Enkelte regler om dokumentoffentlighet for Riksrevisjonen og sivilombudsmannen er for øvrig fastsatt i henholdsvis loven om Riksrevisjonen og loven om sivilombudsmannen. De nåværende regler om dokumentoffentlighet for Stortinget (forkortet SDO) er tatt inn i vedlegg 1 til denne innstilling.

I innstillingen uttaler kontroll- og konstitusjonskomiteen at den forutsetter at Stortinget praktiserer offentlighetslovens prinsipper så langt det lar seg gjøre.

Utgangspunktet ifølge § 1 i reglene er at hos Stortinget kan enhver kreve å få gjøre seg kjent med det offentlige innholdet av dokumenter i en bestemt sak, når dokumentet er kommet inn til eller sendt fra Stortinget. Bestemmelsene i offentlighetsloven av 1970 gjelder tilsvarende, så langt de passer, med de presiseringer og unntak som følger av reglene for Stortinget. På dette grunnlaget har reglene i offentlighetsloven blitt fulgt i Stortinget, så langt de har vært aktuelle for Stortinget, bortsett fra på de områder der noe annet har vært bestemt i reglene for Stortinget.

Reglene for Stortinget omfatter – foruten Stortinget som kollegialt organ – Lagtinget, Odelstinget, stortingskomiteene, Presidentskapet, Stortingets internasjonale delegasjoner, andre kollegiale organer som har sekretariat i Stortingets administrasjon, og Stortingets administrasjon, jf. § 1 annet ledd. At reglene gjelder for disse organene, innebærer at enhver kan kreve innsyn hos disse organene i organets saksdokumenter, dersom unntak ikke følger av reglene.

Ifølge § 2 første ledd gjelder reglene ikke for stortingsrepresentantene, stortingsgruppene og gruppesekretariatene, og heller ikke for dokumenter som utveksles mellom disse og stortingsorganer som er nevnt i § 1. Representantene, gruppene og gruppesekretariatene er ikke offentlige organer, derfor kan det ikke kreves innsyn hos dem i deres dokumenter. (Jf. offentlighetsloven av 1970, som ifølge § 1 første ledd "gjelder den virksomhet som drives av forvaltningsorganer. …. Som forvaltningsorgan regnes i loven ethvert organ for stat eller kommune.") Et annet spørsmål er om det heller ikke hos Stortingets administrasjon, presidentskap etc. bør kunne kreves innsyn i disse organers brevveksling med representantene og gruppene. Dette blir drøftet nærmere nedenfor.

Ifølge § 2 annet ledd gjelder reglene ikke for proposisjoner og meldinger, representantforslag, komitéinnstillinger og andre dokumenter som tas inn i de trykte stortingsforhandlingene. Det følger av Grunnloven, sedvaner eller særskilte stortingsvedtak, jf. bl.a. Stortingets forretningsorden § 18 siste ledd, om slike dokumenter er offentlige og i tilfelle fra hvilket tidspunkt. Derimot gjelder reglene for spørsmål til medlemmer av regjeringen til skriftlig besvarelse, med svar. Reglene gjelder heller ikke for dokumenter hvor spørsmålet om offentlighet er løst ved bestemmelse i Stortingets forretningsorden eller ved særskilt vedtak av Stortinget.

Brev som et forvaltningsorgan har sendt til Stortinget eller har mottatt fra Stortinget, er offentlige hos forvaltningsorganet etter reglene i offentlighetsloven, hvis det ikke blir gjort unntak med hjemmel i loven.

Alle brev til eller fra Stortinget, slik "Stortinget" er definert i § 1 annet ledd, går inn under reglene om dokumentoffentlighet for Stortinget, uansett om Stortinget har mottatt brevet fra eller har sendt det til et forvaltningsorgan, en privatperson eller en organisasjon.

Hvert av de kollegiale organene innen Stortinget som reglene gjelder for, regnes som et eget organ, med den følge at korrespondanse mellom dem er offentlig, hvis ikke dokumentet unntas på grunn av sitt innhold, jf. § 4. Dette gjelder f.eks. korrespondanse mellom Presidentskapet og en komité eller en internasjonal delegasjon. Et unntak gjelder når et organ ber et annet organ om uttalelse, i så fall kan både brevet der det bes om uttalelse og uttalelsen unntas fra offentlighet.

Dokumenter som er utarbeidet av sekretariatet for et av de kollegiale organene, til bruk for organet, kan unntas fra offentlighet, jf. § 4. Et dokument som utveksles mellom en tilsatt i Stortingets administrasjon og administrasjonen eller Presidentskapet, kan unntas fra offentlighet.

Korrespondanse mellom Stortinget og Stortingets organer (Riksrevisjonen, Sivilombudsmannen, Ombudsmannsnemnda for Forsvaret og sivile vernepliktige samt EOS-utvalget) er som hovedregel offentlig etter de samme regler som gjelder for korrespondanse med andre eksterne organer. Dokumenter som gjelder disse organers budsjett eller interne administrasjon, kan unntas fra offentlighet, jf. § 3 første ledd. Også dokumenter som utveksles mellom Stortinget og et forvaltningsorgan og som gjelder budsjettet for Stortinget eller et av Stortingets organer, kan unntas fra offentlighet, jf. § 3 annet ledd.

Opplysninger som er undergitt taushetsplikt i henhold til instruks for tilsatte i Stortingets administrasjon, er ikke offentlige, jf. § 7 i SDO. Ifølge instruksen har tilsatte i Stortingets administrasjon taushetsplikt om følgende:

• forhold av den art som er omhandlet i forvaltningsloven § 13 (noens personlige forhold eller tekniske innretninger og fremgangsmåter samt drifts- eller forretningsforhold som det vil være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde av hensyn til den som opplysningen angår). Forvaltningsloven §§ 13a-13f gjelder tilsvarende så langt de passer,

• innholdet av dokumenter som er gradert i henhold til sikkerhetsloven eller beskyttelsesinstruksen,

• forhold som i henhold til Stortingets forretningsorden skal holdes hemmelig,

• andre forhold, dersom det vil kunne være til betydelig skade for offentlige interesser at forholdet blir kjent for uvedkommende.

Dokumenter påført gradering etter sikkerhetsloven eller beskyttelsesinstruksen skal i sin helhet unntas fra offentlighet. Ellers er det bare de deler av et dokument som inneholder taushetsbelagte opplysninger, som er unntatt fra offentlighet. De øvrige deler av dokumentet er offentlig, som hovedregel. Men hele dokumentet kan unntas dersom de delene av det som er igjen, gir et åpenbart misvisende bilde av innholdet, eller de unntatte opplysningene utgjør den vesentligste del av innholdet, jf. § 5 a i den tidligere offentlighetsloven. Taushetsplikt på området for § 13 i forvaltningsloven faller bort hvis den som har krav på taushet, samtykker. Når den som krever innsyn i et slikt dokument, ber om at spørsmålet om samtykke blir tatt opp med vedkommende som har krav på taushet, må innsynskravet forelegges for denne til uttalelse, med en passende frist. Svarer vedkommende ikke, regnes dette som nektelse av samtykke (§ 10 i den tidligere offentlighetsloven).

§ 10 i SDO fastsetter at Stortingets direktør bestemmer hvilke stillingsinnehavere i administrasjonen som kan avgjøre anmodninger om dokumentinnsyn. Den som har fått avslag på en anmodning om innsyn, kan påklage avslaget til direktøren når avgjørelsen er truffet av en tjenestemann som er underordnet direktøren. Avgjørelser truffet av direktøren kan påklages til Presidentskapet.

I 2008 er det registrert i alt 139 anmodninger om innsyn i Stortingets dokumenter, derav 79 som gjaldt komiteenes dokumenter. 19 anmodninger ble avslått, derav ingen som gjaldt komitédokumenter.