Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Tore Hagebakken, Saera Khan, Silvia K. Kosmo, Inger Løite og Arild Stokkan-Grande, fra Fremskrittspartiet, Per-Willy Amundsen, Åge Starheim og Ib Thomsen, fra Høyre, Bent Høie og Torbjørn Røe Isaksen, fra Sosialistisk Venstreparti, Rolf Reikvam, fra Kristelig Folkeparti, Bjørg Tørresdal, fra Senterpartiet, Anna Ceselie Brustad Moe, og fra Venstre, Vera Lysklætt, viser til at Regjeringen i statsbudsjettet for 2009 varslet om endringer i bostøtteordningen. På grunn av omfattende endringer i regelverket fant Regjeringen det hensiktsmessig å legge fram en egen stortingsproposisjon der forslagene er konkretisert og nye regler presentert. I St.prp. nr. 11 (2008–2009) legges forslagene til styrket bostøtte fram.

Komiteen har merket seg at styrking av den statlige bostøtteordningen er et ledd i Regjeringens arbeid mot fattigdom. Komiteen vil understreke at det er viktig å se styrket bostøtte i sammenheng med de boligpolitiske målene om å redusere antall vanskeligstilte på boligmarkedet og få en slutt på bostedsløshet.

Komiteen viser til at forslagene fra Regjeringen forenkler kravene til å kunne motta bostøtte. I tillegg økes boutgiftstaket, som er den øverste grensen for de boutgiftene som regnes med i bostøtten, for alle husstander. Endringene åpner bostøtteordningen for dem som ikke har barn og som heller ikke er trygdet. Komiteen støtter regelendringene og økningen av boutgiftstaket.

Komiteen har merket seg at boutgiftstaket i de største byene og i enkeltkommuner rundt de største byene er foreslått høyere enn i resten av landet. Komiteen støtter forslaget og viser til at boligprisene i de største byene er høyere enn i resten av landet.

Komiteen viser til at det foreslås forenklinger i reglene for unge uføre. Komiteen støtter endringene og understreker at unge uføre får ytelser på samme nivå som i dag, og at nåværende mottakere ikke skal få mindre utbetalt som følge av omleggingen i særreglene.

Komiteen vil peke på at netto formue inngår i vurderingen av hvor høy bostøtte som skal utbetales. Bostøtten er en strengt behovsprøvd ordning, og komiteen støtter derfor at netto formue vurderes når støtten skal beregnes. Komiteen mener imidlertid det er riktig at boligformue verdifastsettes lavere enn annen formue. Komiteen vil derfor understreke Regjeringens forslag om at faktisk ligningsverdi på boligen benyttes som fribeløp i ordningen i stedet for sjablonger. Dette vil sikre at formuesverdien av en nøktern bolig ikke reduserer utbetalingen av bostøtte.

Komiteen har merket seg at endringene i ordningen vil medføre at om lag 50 000 nye husstander vil kunne motta bostøtte – i tilegg til de vel 100 000 som nå mottar bostøtte.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at ordningen styrkes med 1 mrd. kroner og at av de nye mottakerne vil om lag 10 000 være barnefamilier.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er positive til at regjeringen Stoltenberg II nå endelig følger opp regjeringen Bondevik II sitt kontinuerlige arbeid for å forbedre og utvide bostøtteordningen. St.prp. nr. 11 (2008–2009) er i hovedtrekk en oppfølging av de forslagene som Høyre fremmet i statsbudsjettet for 2008 og som partiet videre tok opp i Dokument nr. 8:117 (2007–2008) om modernisering og forbedring av bostøtteordningen.

Disse medlemmer viser til at proposisjonen i liten grad gir en oversiktlig informasjon om de økonomiske konsekvensene av de foreslåtte endringene. Ut fra proposisjonen kan Stortinget få det inntrykket at Regjeringen foreslår at den samlede forbedringen av bostøtteordningen vil innebære at staten forbedrer arbeidet mot fattigdom med til sammen 1 mrd. kroner. Dette er ikke et korrekt bilde. Høyres stortingsgruppe har gjennom brev av 12. februar 2009 til Kommunal- og regionaldepartementet bedt om en bedre oversikt, men har ikke fått et tilfredsstillende svar i statsrådens brev av 24. februar 2009. Der redegjøres det bare for innsparingen knyttet til endringen når det gjelder bostøtte for husholdninger med finansformue. Det redegjøres ikke for innstrammingene når det gjelder sjablong for oppvarming og for unge uføre. Dette innebærer at deler av utvidelsen av bostøtteordningen finansieres gjennom innstramminger overfor samme gruppe, blant annet gjennom redusert sosialhjelp, endringer knyttet til finansformue, reduserte tak i de store byene, nye regler for unge uføre og store endringer i ordningen for sjablong for oppvarming. Disse medlemmer mener at tallene for dette burde ha kommet frem i proposisjonen.

Disse medlemmer støtter ikke forslaget om innstramming i ordningen med tillegg i taket i pressområdene. På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer et tillegg i taket for alle husstander i Oslo på 25 000 kroner, på 20 000 kroner i Stavanger, Bergen og Trondheim, på 15 000 kroner i Kristiansand og Tromsø, og på 10 000 kroner i Drammen, Fredrikstad, Bærum, Skedsmo, Frogn, Lørenskog, Oppegård, Asker, Nesodden, Sola og Sandnes.