2. Forslag til bevilgninger
Det er vanskelig å anslå hvor mye kapital fondet vil få behov for. Finansdepartementet legger til grunn at departementet ved behov vil kunne komme tilbake til Stortinget med forslag til tilleggsbevilgning til fondet. I lys av den usikkerhet det nå er om den videre utviklingen i norsk økonomi, foreslår departementet at fondet etableres med en ramme på 50 mrd. kroner.
Det legges til grunn at Finansfondets forvaltning av de bevilgede midler vil gi avkastning til staten. På grunn av usikkerhet om størrelsen på avkastningen, ber Finansdepartementet om fullmakt til å foreta de nødvendige inntektsføringer i statsregnskapet for 2009, uten at det fremmes forslag om bevilgningsvedtak nå. Regjeringen vil fremme forslag om bevilgningsvedtak i løpet av 2009.
Det anslås at Finansfondet vil ha behov for 35 mill. kroner til drift i 2009. Finansdepartementet foreslår at disse utgiftene dekkes av et driftstilskudd som bevilges under kap. 1645 Statens finansfond, post 70 Tilskudd til drift. Anslaget er svært usikkert, ettersom utgiftene blant annet vil avhenge av utnyttelsen av ordningen. Det kan derfor bli nødvendig å komme tilbake til Stortinget med forslag om justering senere i budsjettåret.
Det foreslås også at det settes av 5 mill. kroner under kap. 1600 Finansdepartementet, post 21 Spesielle driftsutgifter. Det vil ta noe tid før fondet kommer i ordinær drift, og det må derfor påregnes at departementet i en innledende fase vil måtte dekke utgifter til opprettelsen av fondet direkte.
Finansdepartementet legger vekt på at rammen for Obligasjonsfondet fastsettes slik at det blir et virkningsfullt tiltak, men samtidig ikke så stort at man fullstendig overtar dette delmarkedet.
Etter en samlet vurdering vil departementet foreslå at fondet etableres med en ramme på inntil 50 mrd. kroner. Investeringsaktivitetene vil avhenge av markedsforholdene, men departementet ser for seg en gradvis opptrapping over det kommende året til anslagsvis 30–50 mrd. kroner. Avhengig av utviklingen i bankenes og obligasjonsmarkedets evne til effektivt å formidle kreditt, vil det deretter finne sted en stabilisering og gradvis nedbygging av fondet i takt med obligasjonsforfall, før fondet til slutt avvikles.
Komiteen slutter seg til Regjeringens bevilgningsforslag.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at finansministeren har varslet at det arbeides med en bred vurdering av finansmarkedets virkeområde, hvor nedsettelse av en kommisjon vil være ett av flere tiltak. Flertallet imøteser dette arbeidet, og vil samtidig understreke at et slikt arbeid ikke må innsnevres til kun å omfatte banksektoren.
Flertallet legger til grunn at Regjeringen rapporterer om virksomheten i Statens finansfond og Statens obligasjonsfond i den årlige Kredittmeldingen til Stortinget.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at forslaget om opprettelse av Statens finansfond og Statens obligasjonsfond innebærer at Stortinget gir Regjeringen vide fullmakter til den videre utformingen av regelverk og betingelser i tilknytning til fondene, samt virksomheten. Disse medlemmer finner det derfor naturlig at Regjeringen på egnet måte regelmessig orienterer Stortinget om virksomheten, samt status for forvaltningen av fondenes midler.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen på egnet måte regelmessig orientere Stortinget om virksomheten, samt status for forvaltningen av fondenes midler."
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at finanskrisen må føre til debatt både nasjonalt og internasjonalt om reguleringen av finans- og kredittmarkedet er tilpasset utfordringene i en globalisert økonomi. Det samme gjelder tilsynsorganene som f.eks. Kredittilsynet. Finanskrisen er internasjonal, men den rammer også Norge, norske bedrifter og forbrukere.
Disse medlemmer er av den oppfatning at god og riktig regulering er nødvendig for å sikre konkurransen, at markedet skal fungere og at forbrukerne skal ha nødvendig beskyttelse i et profesjonelt marked. Dette gjelder nasjonalt, men også internasjonalt. Når økonomien er globalisert, må det også etableres tilstrekkelige spilleregler internasjonalt. Selv om finanskrisen har et internasjonalt utspring, mener disse medlemmer at et faglig basert utvalg bør gå gjennom den norske reguleringen av finans- og kredittmarkedet, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen sette ned et faglig basert utvalg, som med bakgrunn i finanskrisen får i oppgave å gjennomgå reguleringen av det norske finans- og kredittmarkedet. Formålet er å sikre at reguleringen er tilpasset utfordringene i en globalisert økonomi og at reguleringsregimet bidrar til å sikre velfungerende markeder nasjonalt. Utvalget skal også vurdere om Kredittilsynets oppgaver og ressurser er tilpasset utfordringene."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader i Innst. O. nr. 48 (2008–2009).
Disse medlemmer påpeker at finansmarkedene er integrert over landegrensene, og at harmonisering av regelverket internasjonalt kan være av nødvendighet. Et slikt arbeid kan Norge ta initiativ til. Disse medlemmer ønsker i første omgang å sette ned en bankkommisjon for å utrede hvilke svakheter systemet har, samt på hvilke områder systemet burde forbedres.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen sette ned en bankkommisjon med sikte på å avdekke svakheter i regelverket og reguleringene i finanssektoren for å identifisere svakheter og forbedringspotensial. Dette må også gjøres i en internasjonal sammenheng med hensyn til å vurdere om det er initiativ Norge kan ta, med sikte på forbedring og harmonisering av reguleringer internasjonalt."