Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Søketips
Til forsiden
Søketips
PDFVis hele publikasjonen på en side

1. Sammendrag

Regjeringens hovedfokus for stortingsmeldingen er tilgjengelighet til og finansiering av scenekunsten i Norge. Målet er et profesjonelt scenekunsttilbud i alle fylker.

Scenekunst er en fellesbetegnelse for flere kunstarter. Med bakgrunn i eksisterende infrastruktur og finansieringsordninger er framstillingen i meldingen i hovedsak bygget opp omkring teater, opera og dans. Dette gjelder både for den institusjonsbaserte og den frie scenekunsten. Viktige tema for meldingen er blant annet fornyelse, mangfold og likestilling.

Regjeringen har som mål at Norge skal være en ledende kulturnasjon som legger vekt på kunst og kultur i alle deler av samfunnslivet. Dette er bakgrunn for at Regjeringen gjennomfører Kulturløftet. Kulturløftet er en omfattende satsing for kulturen og frivillig sektor gjennom målrettede tiltak og generell budsjettmessig styrking. Målet er at én prosent av statsbudsjettet skal gå til kulturformål innen 2014.

Kulturløftet omfatter flere satsinger som berører scenekunsten. Regjeringen har allerede startet arbeidet med å styrke avsetningene til den frie scenekunsten, herunder dans, for å sikre mer forutsigbare rammer og økt støtte. Dette arbeidet vil fortsette. Det er videre et mål at dansen skal få økt anerkjennelse, og at alle skal få oppleve profesjonell dansekunst gjennom flere produksjoner og økt formidling. Dette krever økte ressurser.

Scenekunstfeltet er en viktig arbeidsplass for ulike kunstnere og frilansere. Økt satsing på scenekunst har dermed betydning for flere kunstnergruppers levekår. Scenekunsten er en sentral og viktig del av innholdet i Den kulturelle skolesekken. Også satsingen på kulturelt mangfold berører i stor grad scenekunsten.

Scenekunst består av forskjellige kombinasjoner av scenekunstartene. Innenfor de etablerte institusjonene, men mest i frie sceniske grupper, kan en oppleve interessante eksempler på nye tverrkunstneriske uttrykk med elementer fra ulike scenekunstarter og andre kunstformer, f.eks. billedkunst.

Betegnelsen teater samler en rekke sjangre, fra det tradisjonelle taleteatret til figurteater og nyere tverrkunstneriske former som performance. Det nye operahuset i Oslo vil gi kunstarten opera et nasjonalt løft. Meldingen omfatter gjennomgang av og satsing på opera herunder region- og distriktsoperavirksomheten. Dans som begrep spenner fra klassisk ballett til samtidsdans. Rekrutteringen til og publikums interesse for dans er økende.

Det talte ordet er kjernen i det klassiske teatret. Teatrene er fortsatt svært viktige for det norske språk og bidrar til å sikre norsk som levende språk.

På oppdrag fra Kultur- og kirkedepartementet har Telemarksforsking nylig avsluttet en bredt anlagt undersøkelse om kunstnernes leve- og arbeidsvilkår. Undersøkelsen vil bli sendt på høring hos berørte instanser, og departementet vil vurdere oppfølgingen, herunder særskilte tiltak på bakgrunn av undersøkelsen og høringsuttalelsene. Særskilte spørsmål som omhandler kunstnerpolitiske tiltak vil derfor ikke bli behandlet i denne stortingsmeldingen.

Det er særlig tildelinger gjennom ordninger for fri scenekunst under Norsk kulturråd og fast støtte til ulike scenekunstformål på statsbudsjettet som kan bli berørt av Løkenutvalgets innstilling. Rapporten vil bli gjort til gjenstand for alminnelig høring og forslagene er ikke behandlet her. Som et ledd i oppfølgingen av rapporten og høringen av denne vil departementet vurdere postplassering av ulike tiltak. Departementet vil komme tilbake til Stortinget med dette på egnet måte.

Meldingens kapittel 2 Scenekunstpolitiske mål gir en presentasjon av dagens mål for tilskudd til scenekunst og det blir foreslått nye mål.

I kapittel 3 Scenekunsttilbudet i Norge i dag gis det en samlet oversikt over scenekunsttilbudet i 2006 i form av produksjoner, forestillinger og publikumsoppslutning for landet som helhet, og for det enkelte fylke fordelt på teater, opera og dans basert på opplysninger innhentet av Norsk teater- og orkesterforening i samarbeid med Danse- og teatersentrum. Oversikten skiller mellom faste institusjoner og tiltak, frie scenekunstgrupper og festivaler. Andelen av det samlede scenekunsttilbudet som er formidlet gjennom Den kulturelle skolesekken, framgår også. Det blir også gitt en presentasjon av scenekunstpolitikken i noen sammenlignbare EU-land.

I kapittel 4 Teatertilbudet presenteres institusjoner og tiltak på teaterfeltet. Det blir videre gitt en beskrivelse av amatørteaterfeltet og friluftsspill/historiske spill. Det gis også en beskrivelse av faste scener og produksjonsselskap uten offentlige driftstilskudd.

For å få gjort gode analyser av institusjonenes drift, vil departementet sette i gang et arbeid for å belyse nærmere årsakene til de store variasjonene i kostnader per forestillinger og publikum mellom institusjonene, blant annet for å sørge for erfaringsoverføring og reelle sammenligninger mellom de enkelte institusjonene.

I kapittel 5 Operatilbudet og i kapittel 6 Dansetilbudet presenteres institusjoner og tiltak for henholdsvis opera og dans.

Kapittel 7 Statlige finansieringsordninger redegjør for den statlige finansieringen av scenekunsten i Norge, herunder tilskudd til faste institusjoner, tilskudd til scenekunstformål under Norsk kulturråd/Norsk kulturfond, Fond for lyd og bilde, stipend og garantinntekter, Fond for utøvende kunstnere, Utenriksdepartementets støtte til scenekunst, Samiske kulturformål, Den kulturelle skolesekken og Frifond teater.

I kapittel 8 Scenekunstinstitusjonenes inntekter gjøres det nærmere rede for de faste institusjonenes og tiltakenes inntekter fordelt på statlige tilskudd, andre tilskudd og egeninntekter, herunder sponsorinntekter og gaver. Det gjøres også rede for sponsing av scenekunstfeltet og omfanget av kultursponsing mer generelt.

I kapittel 9 Et profesjonelt teatertilbud over hele landet redegjøres det for prioriteringer og tiltak for å sikre et godt, profesjonelt tilbud av teater over hele Norge. Departementet vil ta initiativ til å vurdere hvordan teatertilbudet i Buskerud, Østfold, Akershus kan bli styrket i tillegg til det arbeid som alt er satt i gang i Hedmark og Oppland. Departementet vil også invitere til en prosess for å vurdere oppdraget for enkelte av region-/landsdelsteatrene, herunder kunstnerisk profil og muligheter for samarbeid. Det blir lagt opp til å styrke produksjon og formidling av teater utenfor institusjonene. Det vil bli vurdert å foreslå å gi Riksteatret større økonomisk handlefrihet i form av utvidet budsjettmessig fleksibilitet.

Departementet støtter utviklingen av et Dramatikkens Hus. Det er behov for å gå gjennom kostnadsmessige og organisatoriske konsekvenser.

Det er et mål at barn og unge skal ha tilgang til et kunst- og kulturtilbud som er likeverdig med det de voksne får. Det redegjøres for teatertilbudet for og med barn og unge og det gis blant annet en omtale av scenekunst i Den kulturelle skolesekken.

Det redegjøres videre for teatrenes spillesteder, om vedlikehold og fornyelse. Det foreslås tiltak for å bedre den framtidige forvaltningen av teaterhusene. Det gis en presentasjon av Samisk scenekunst, og det foreslås at statens aksjer i Beaivváð Sámi Teáhter blir overdratt vederlagsfritt til Sametinget.

I kapittel 10 Styrket produksjon og formidling av opera og kapittel 11 Styrket produksjon og formidling av dans redegjøres det for prioriteringer og tiltak for opera og dans.

2008 er markeringsår for kulturelt mangfold. I kapittel 12 Kulturelt mangfold redegjøres det for tidligere forsøksprosjekt for å fremme kulturelt mangfold. Det refereres også fra Norsk teater- og orkesterforenings kartlegging av hvordan kulturelt mangfold ivaretas av deres medlemmer, og det foreslås at institusjonene skal utvikle planer for å rekruttere og kvalifisere skuespillere og annet kunstnerisk personale med minoritetsbakgrunn.

I kapittel 13 Likestilling gjøres det rede for likestillingssituasjonen innenfor de norske scenekunstinstitusjonene, både om fordelingen av kvinner og menn i styreverv og administrative og kunstneriske stillinger ved de faste scenekunstinstitusjonene. Det redegjøres også for et mentor- og rekrutteringsprogram som departementet har tatt initiativ til. Og det foreslås at institusjonene skal utarbeide strategier for å sikre at kvinner og menn gis like muligheter til interessante oppgaver.

Kultur- og kirkedepartementet legger vekt på at scenekunstinstitusjonenes kunstneriske virksomhet når et størst mulig publikum. I kapittel 14 Transmisjoner og formidling gjennom ny teknologi redegjøres det for utfordringer knyttet til transmisjon fra scenekunstinstitusjonene og for status. Det ses også på hvilke muligheter ny teknologi gir for framtidig formidling.

I kapittel 15 Utdanning, etterutdanning og rekruttering gis det en beskrivelse av utdanningen av profesjonelle scenekunstnere på universitets- og høgskolenivå og fagskolenivå. Det gis videre en redegjørelse for høyere utdanning av scenekunstnere i utlandet, og en beskrivelse av rekrutteringsutdanninger og eksisterende videre- og etterutdanning.

I kapittel 16 Styring og regelverk blir det redegjort for forslag til ny statlig styrerepresentasjon for funksjonsdelingsinstitusjonene. Det blir også redegjort for styringssystemet, fortolkning av arbeidsmiljølovens bestemmelse om midlertidige ansettelser samt finansiering av scenekunst og forholdet til EØS-avtalen.

Meldingen understreker at et godt kunst- og kulturtilbud oppnås ikke gjennom markedet alene. Det er nødvendig med et offensivt offentlig økonomisk engasjement for å sikre bredde og mangfold.

Det er tidligere utarbeidet mål for tilskudd bevilget under statsbudsjettets kap. 324 Scenekunstformål til de faste scenekunstinstitusjonene i et samarbeid med sektoren ved Norsk teater- og orkesterforening. Disse målene er:

  • 1. Gjøre scenekunst av høy kunstnerisk kvalitet tilgjengelig for flest mulig.

  • 2. Fremme kunstnerisk utvikling og fornyelse.

  • 3. Målrette virksomheten og utnytte ressursene best mulig.

For å operasjonalisere målene er det videre utviklet delmål og resultatmål.

Det er viktig å sørge for at midlene forvaltes og at beslutningene fattes på en effektiv og ubyråkratisk måte slik at mest mulig av kulturmidlene kommer kulturlivet til gode.

Departementet legger til grunn at institusjoner og virksomheter som mottar fast årlig statstilskudd, selv tar ansvar for å skape rom innenfor sine budsjetter for tiltak som kan fremme forsøk og utvikling i egen virksomhet. Virksomheter med fast årlig driftstilskudd skal derfor som hovedregel ikke søke Norsk kulturråd om tilskudd.

Institusjonene må også selv bidra til fornyelse og utvikling blant annet gjennom samarbeid både med ensembler og frie grupper og med andre institusjoner.

En av Norsk kulturråds oppgaver er å kartlegge de nye initiativene og ideene, å legge til rette for at nye aktører, arbeidsmetoder, estetiske uttrykk og strategier kan utvikle seg og å stimulere til målrettet utforskning og produksjon. En annen viktig oppgave er å legge til rette for at forestillingene som produseres, når ut til et bredt og mangfoldig publikum.

Hovedmålet for scenekunstfeltet er å ha et scenekunsttilbud av høy kunstnerisk kvalitet, som er mangfoldig, nyskapende og utfordrende og som når hele befolkningen og forvalter kulturarven.

Dette skal nås gjennom:

  • 1. Et profesjonelt tilbud av teater-, opera-, danseforestillinger og andre scenekunstuttrykk over hele landet

    • sterke institusjoner med tydelige oppdrag

    • gode rammer for den frie scenekunsten

    • gode ordninger for gjestespill og turneer.

  • 2. Høy kvalitet gjennom utvikling og fornyelse

    • gode vilkår for nyskapende scenekunst

    • støtte utviklingen av et Dramatikkens Hus

    • bredt samarbeid og utveksling av scenekunst med utlandet.

  • 3. Nå hele befolkningen

    • klare strategier i institusjonene for å nå et bredere publikum

    • styrke produksjon og formidling av forestillinger rettet mot barn og unge

    • styrke formidlingen av scenekunst til områder med lav dekning.

  • 4. Større mangfold

    • større andel kunstnerisk personale med minoritetsbakgrunn

    • nå ut til et større publikum blant minoritetsbefolkningen

    • sikre jevn rekruttering av kvinner og menn innen alle områder av scenekunsten.

  • 5. Effektiv ressursutnyttelse

    • bredt og systematisk samarbeid mellom institusjonene

    • systematisk evaluering av resultater av kvalitativ, kvantitativ og økonomisk art og god forvaltning av bygningsmassen.

I 2006 fikk til sammen 65 institusjoner og tiltak tilskudd over kap. 324 Scenekunstformål og kap. 320, post 74 Tilskudd til faste scenekunsttiltak under Norsk kulturråd.

Meldingen viser at institusjonene og tiltakene med fast statstilskudd sett under ett for 2006 hadde totale inntekter på 1,4 mrd. kroner. De samlede offentlige driftstilskuddene utgjorde 1,03 mrd. kroner eller 73,3 pst. av de totale inntektene. Det samlede statlige driftstilskuddet utgjorde til sammen 888 mill. kroner eller 63,4 pst. av inntektene. De regionale driftstilskuddene utgjorde 138,5 mill. kroner eller 9,9 pst. av inntektene.

Andelen offentlig tilskudd av totale inntekter er høyest for de nasjonale institusjonene med 77,1 pst. mens den er lavest for organisasjoner, foreninger o.a. med 51,9 pst.:

  • nasjonale institusjoner: 77,1 pst.

  • region-/landsdelsinstitusjoner: 74,8 pst.

  • andre scener og frie sceniske grupper: 68,5 pst.

  • region- og distriktsoperaer: 58,1 pst.

  • festivaler: 53,9 pst.

  • organisasjoner, foreninger o.a.: 51,9 pst.

Andre tilskudd utgjorde 80,3 mill. kroner eller 5,7 pst. av inntektene. Andelen andre tilskudd av de totale inntektene er høyest for organisasjoner, foreninger o.a. med 35,4 pst. og lavest for de nasjonale institusjonene med 2 pst. Av 65 institusjoner og tiltak rapporterer 50 om andre tilskudd for 2006. Andelen andre tilskudd av de totale inntektene fordelte seg for 2006 slik:

  • organisasjoner, foreninger o.a.: 35,4 pst.

  • festivaler: 26,6 pst.

  • andre scener og frie sceniske grupper: 11 pst.

  • region- og distriktsoperaer: 10,5 pst.

  • region-/landsdelsinstitusjoner: 6,4 pst.

  • nasjonale institusjoner: 2 pst.

De samlede egeninntektene var på 293,5 mill. kroner eller 21 pst. av totale inntekter. Dette fordelte seg med 2,5 pst. på sponsorinntekter og gaver og 18,5 pst. på øvrige egeninntekter. De samlede egeninntektenes andel av totale inntekter er høyest for region- og distriktsoperaene med 31,5 pst. og lavest for organisasjoner, foreninger o.a. med 12,8 pst. Den høye samlede egeninntekten for region- og distriktsoperaene skyldes bl.a. relativt høye sponsorinntekter og gaver som utgjorde 8,7 pst. av de totale inntektene. Andelen samlede egeninntekter av de totale inntektene fordeler seg for 2006 slik:

  • region- og distriktsoperaer: 31,5 pst.

  • nasjonale institusjoner: 20,9 pst.

  • andre scener og frie sceniske grupper: 20,4 pst.

  • festivaler: 19,5 pst.

  • region-/landsdelsinstitusjoner: 18,9 pst.

  • organisasjoner, foreninger o.a.: 12,8 pst.

Andelen sponsorinntekter og gaver av totale inntekter fordeler seg slik:

  • festivaler: 11,7 pst. (Det er Peer Gynt-stemnet alene som har generert disse inntektene)

  • region- og distriktsoperaer: 8,7 pst.

  • nasjonale institusjoner: 2,9 pst.

  • andre scener og frie sceniske grupper: 1,3 pst.

  • region-/landsdelsinstitusjoner: 0,7 pst.

  • organisasjoner, foreninger o.a.: 0,5 pst.

Ser man bort fra sponsorinntekter og gaver og ser kun på øvrige egeninntekters andel av de totale inntektene, ser man at region- og distriktsoperaene også her rapporterer om høyest andel egeninntekter i forhold til totale inntekter med 22,8 pst., mens egeninntektsandelen for festivaler, andre scener og frie sceniske grupper, region-/landsdelsinstitusjoner og nasjonale institusjoner er noe lavere:

  • region- og distriktsoperaer: 22,8 pst.

  • festivaler: 19,5 pst.

  • andre scener og frie sceniske grupper: 19,1 pst.

  • region-/landsdelsinstitusjoner: 18,2 pst.

  • nasjonale institusjoner: 18 pst.

  • organisasjoner, foreninger o.a.: 12,3 pst.

Kulturmomsutvalgets utredning (NOU 2008:7) er av Finansdepartementet sendt på en tre måneders høringsrunde med frist 30. juni 2008. Spørsmålet om kulturmoms er derfor ikke drøftet i denne meldingen.

Departementet viser i meldingen til at det offentlige tilskuddet utgjør den viktigste delen av inntektene for mange institusjoner og tiltak på scenekunstområdet. Når man ser bort fra de offentlige tilskudd er inntektsgrunnlaget for institusjoner og tiltak på kulturområdet sammensatt og varierende. Undersøkelser viser en økende interesse fra kulturlivet for sponsing og samarbeid med næringslivet både innenfor frivillig og profesjonell kultursektor.

Kultur- og kirkedepartementet mener det bør være et klart mål at institusjonene øker sine egeninntekter. Alle tilskuddsmottakere bør utnytte sitt egeninntektspotensiale og må aktivt arbeide for å utvikle sine inntektskilder, herunder sponsorinntekter. Private tilskudd kan bidra til at nye tiltak og satsinger kan bli realisert. Samarbeid med næringslivet kan medvirke til publikumsutvikling, til nye formidlingsarenaer og til utvikling av profesjonell kompetanse i forbindelse med kultursektorens næringsaspekter. Samtidig er det en verdi i seg selv at institusjonene har inntekter fra flere kilder. Det reduserer institusjonens avhengighet av en enkelt instans, og kan øke institusjonens selvstendighet, i tillegg til at det bidrar til økte ressurser til scenekunsten. Det er derfor viktig at scenekunstinstitusjonene og andre faste tiltak sikrer finansieringen av sin virksomhet også gjennom andre bidrag enn det offentlige tilskuddet. Departementet vil følge dette opp i dialog med den enkelte virksomhet. Departementet vil sette i verk et program for å utvikle kompetanse og bidra til erfaringsutveksling om inntektsarbeidet i institusjonene.

Departementet legger til grunn at private bidrag ikke skal føre til at det offentlige tilskuddet blir redusert. Tilsvarende legger departementet til grunn at bortfall av et privat bidrag ikke vil medføre at det offentlige bidraget blir økt.

Som et virkemiddel for å nå målet om et styrket profesjonelt scenekunsttilbud over hele landet, vil departementet etter en nærmere vurdering av behovene og institusjonenes utfordringer ta initiativ til å vurdere region-/landsdelsinstitusjoners oppdrag, herunder programprofil, turnering og forutsetninger om å invitere til samarbeid med andre institusjoner og frie scenekunstgrupper. En slik vurdering kan ta utgangspunkt i den aktuelle situasjonen innenfor et fylke eller i større områder. Det er allerede utviklet interessante samarbeid innenfor og på tvers av fylkesgrenser. Departementet vil bidra til å utvikle slike gode tiltak.

I Nord-Norge med store geografiske avstander er det en utfordring å sørge for et desentralisert teatertilbud. Det er viktig å styrke teatertilbudet her og særlig i Finnmark.

I Trøndelag vil det bli tatt initiativ til å vurdere et nærmere samarbeid og en klarere ansvarsdeling mellom Trøndelag Teater og Nord-Trøndelag Teater. Det bør vurderes om Nord-Trøndelag Teater kan bli turnéteater for hele Trøndelag.

I Møre og Romsdal er Molde hovedsete for Teatret Vårt, og de fleste forestillingene blir vist her. I tillegg, turnerer teatret til andre byer og tettsteder i fylket. Det er naturlig å vurdere behovet og muligheter for å styrke turnéaktiviteten.

Sogn og Fjordane Teater har sin faste scene i Førde og spiller på turné i fylket.

Hordaland Teater reiser på turné i hele fylket, men har også sin egen teatersal på Stend og spiller fast for barn og unge på Ole Bull Scene i Bergen sentrum. Den Nationale Scene som har status som nasjonal institusjon er i hovedsak et stasjonært teater. Departementet legger til grunn at arbeidsdelingen mellom de to teatrene i fylket blir videreført.

I Rogaland, som har to institusjoner med region-/landsdelsstatus, synes også samarbeid og en klarere ansvarsdeling aktuelt, og departementet vil ta initiativ til at dette blir vurdert nærmere. Haugesund Teater har fast scene i Haugesund og spiller teater på turné hovedsakelig på Haugalandet. Rogaland Teater har gjennom sin mangeårige satsing på teater for og med barn og unge utviklet særskilt kompetanse her. Departementet tar sikte på å styrke teatret for å sikre satsingen som kompetansesenter for teater for og med barn og unge.

I Kristiansand er nytt teater- og konserthus under bygging, og Agder Teater vil få sin hovedscene her. Det vil innebære en styrking av tilbudet, og det er viktig at dette også kommer publikum i begge fylkene til gode gjennom turneer.

Teater Ibsen spiller på sine faste scener i Skien og i Tønsberg og gjennomfører turneer. Det er aktuelt å vurdere nærmere behovet for å styrke disse aktivitetene.

De to nasjonale teaterinstitusjonene i Oslo, Nationaltheatret og Det Norske Teatret, er en svært viktig del av det brede teatertilbudet i hovedstaden. Teatrene spiller hovedsakelig på sine faste scener i Oslo og turnerer i mindre grad. Departementet legger til grunn at samarbeidet mellom de to teatrene om bl.a. teaterfestivaler blir videreført.

Selv om publikum i Oppland, Akershus, Buskerud og Østfold har relativt kort avstand til andre teatertilbud, for eksempel i Oslo, er det ingen tvil om at scenekunsttilbudet til befolkningen i disse fire fylkene er betydelig svakere enn landsgjennomsnittet. Departementet vil derfor bidra særskilt til å styrke scenekunsttilbudet i Hedmark, Oppland, Akershus, Buskerud og Østfold. Det vil bli satt i gang et arbeid med sikte på å styrke scenekunsttilbudet i disse fylkene med utgangspunkt i blant annet de eksisterende teatervirksomhetene, andre institusjoner og det frie feltet.

Departementet legger til grunn at initiativ til samarbeid over fylkesgrenser, utvidet forestillingsaktivitet, utvidelse av målgrupper eller lignende for etablerte region-/landsdelsinstitusjoner først bør skje etter forutgående drøfting med institusjonenes eiere og på bakgrunn av lokale behov. Slike utvidelser skal skje innenfor de budsjettmessige rammer som institusjonene til enhver tid disponerer, men departementet legger til grunn at den styrking av teaterinstitusjonen som blir foreslått i meldingen i stor grad vil gå med til å styrke tilbudet til publikum.

Riksteatret skal være hele landets turnéteater, og teatret skal også i årene framover videreutvikle strategier for å styrke teatersamarbeidet i Norge. Departementet understreker behovet for at Riksteatret må ha en aktiv holdning til utviklingen av spillestedene og at dette må skje i tett dialog med kulturhusene og med regionale og kommunale myndigheter.

Teater Manu har oppnådd svært positiv oppmerksomhet for sine oppsetninger som både omfatter norske og utenlandske verk. Statstilskuddet til Teater Manu for 2008 er 9,4 mill. kroner. Det er behov for å styrke tilskuddet til Teater Manu.

Riksteatret er eneste teater organisert som statsinstitusjon. Som statlig forvaltningsorgan er Riksteatret en del av staten som juridisk person.

Økonomistyringen er underlagt de budsjett- og regnskapsmessige krav og prinsipper som gjelder i staten, så som ettårsprinsippet, kontantprinsippet og bruttoprinsippet. For en virksomhet som Riksteatret med produksjon og formidling av scenekunst og med store egeninntekter av billettsalg, kan disse prinsippene i utgangspunktet virke begrensende.

Det er ønskelig med en større økonomisk handlefrihet i form av utvidet budsjettmessig fleksibilitet for teatret. På denne bakgrunn vil det i budsjettsammenheng bli vurdert å foreslå å utstyre teatret med budsjettfullmakter som imøtekommer teatrets behov for overføring av midler fra det ene til det andre budsjettåret. Teatret vil dermed få en økonomisk handlefrihet som er mer i tråd med de behov virksomhetens karakter tilsier.

Figurteater er teater med dukker eller levende skuespillere. Denne teaterformen som også inneholder dukketeatertradisjonen er etter hvert blitt en del av den generelle teaterutviklingen med hybridformer og såkalt crossover, og det er etablert egne utdanninger som Akademi for figurteater ved Høgskolen i Østfold.

Det er behov for å ta vare på og styrke fornyelsen av og ivareta rekrutteringen til dukketeatret i Norge.

  • Departementet vil styrke det profesjonelle scenekunsttilbudet over hele landet.

  • Departementet vil ta initiativ til dialog om oppdraget for det enkelte teater.

  • Det vil bli satt i gang et særskilt arbeid med sikte på å styrke teatertilbudet i Østfold, Akershus, Buskerud, Hedmark og Oppland.

  • Riksteatret videreføres som hele landets turnéteater, og teatret må ha en aktiv strategi for utviklingen av spillestedene.

  • Departementet vil bidra til å styrke utviklingen av og rekrutteringen til dukketeatret.

  • Teater Manu vil bli styrket.

Nyskaping og utvikling er viktige elementer i forståelsen av scenekunstens kvalitet. Departementet vil utvikle resultatvurderingen av institusjonene til å omfatte vurdering av kvalitet.

Det er alminnelig enighet om at et hovedmål for de kunstneriske satsingene er å oppnå høy kvalitet. Hva kvalitet og ikke minst hva høy kvalitet er, er imidlertid vanskeligere å definere.

Den enkelte institusjon/virksomhet må selv ta stilling til hvordan virksomhetens kvalitet skal sikres, utvikles og fornyes. Kunstnerisk repertoar er et kjerneelement i kvalitetsutviklingen, og er også et viktig element når det gjelder å ta vare på og rekruttere nye publikumsgrupper.

Systematiske evalueringer vil også bli et verktøy for kvalitetsutvikling. Utgangspunktet for evalueringene vil være departementets mål for tilskuddet.

Institusjonene har også utviklet viktige samarbeid, både om kunstneriske og om praktiske spørsmål. Dette gjelder ikke minst på festivalområdet.

Departementet legger til grunn at teatrene fortsetter med og utvikler slikt samarbeid, og viser til initiativet som er tatt av Ultimafestivalen og Nationaltheatret i samarbeid med Det Norske Teatret og flere andre offentlig støttede kunstinstitusjoner i Oslo, om å etablere en internasjonal samtidskunstfestival i Oslo fra 2009. Det er en forutsetning at festivalen får bred forankring i de offentlig støttede kunstinstitusjonene i Oslo, og at den etablerte fordelingsnøkkelen for tilskudd til knutepunktfestivaler gjøres gjeldende ved at Oslo kommune, eventuelt i et samarbeid med Akershus fylkeskommune, påtar seg å dekke minimum 40 pst. av det offentlige tilskuddet til festivalen, jf. St.prp. nr. 1 (2007–2008). Departementet legger til grunn at berørte institusjoner bidrar med egne ressurser og tar på sin side sikte på særskilt tilskudd til festivalen.

Departementet har også merket seg at Nationaltheatret har behov for en budsjettmessig styrking for å kunne videreføre Ibsen-festivalen på høyt kunstnerisk nivå, først og fremst for å dekke kostnader forbundet med utenlandske gjestespill. Internasjonale gjestespill med samtidsdramatikk eller oppsetninger av klassiske drama kan være av stor kunstnerisk betydning, og har derfor stor verdi både for publikum og for norsk teaterkunst. Departementet tar derfor sikte på å styrke tilskuddet til Nationaltheatret for å bidra til å sikre utenlandske gjestespill og Ibsen-festivalens kunstneriske nivå.

DUS – Den unge scenen er et landsomfattende teaterprosjekt med formål å heve nivået på ungdomsteater i Norge. Det Norske Teater har hovedansvaret for prosjektet med Rogaland Teater som fast samarbeidspartner. Prosjektet er ellers økonomisk selvstendig med egne midler fra det offentlige og andre bidragsytere.

Å legge til rette for et godt tilfang av ny norsk dramatikk er én av forutsetningene for å fremme videre kunstnerisk utvikling og nyskaping i norsk scenekunst. Gode vilkår for å skrive ny dramatikk er en nøkkelfaktor i denne sammenhengen.

Det Åpne Teater søkte for 2008 Kultur- og kirkedepartementet og Norsk kulturråd om 11 mill. kroner til drift av et nytt Dramatikkens Hus. Ifølge søknaden vil et Dramatikkens Hus bestå av Det Åpne Teater og en ny enhet: Scenetekstutvikling. Scenetekstutviklingsenheten skal lokaliseres sammen med eksisterende virksomhet i Det Åpne Teaters lokaler i Oslo.

Forslaget er på oppdrag av departementet, gjennomgått av tre fagpersoner: regissør Bentein Baardson, leder av Norske Dramatikeres Forbund Gunnar Germundson og universitetslektor Siren Leirvåg ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk ved Universitetet i Oslo.

Baardson, Germundson og Leirvåg støtter ideen om et Dramatikkens Hus, som Det Åpne Teater med støtte av Norske Dramatikeres Forbund har lansert. Gruppens konklusjon er at etablering av Dramatikkens Hus er avgjørende for framdriften og vitaliteten innen dette feltet. Gruppen ser følgende punkter som en forutsetning for opprettelsen av en slik institusjon:

  • Dramatikkens Hus skal være et autonomt, nasjonalt kompetansesenter for scenetekst.

  • Huset skal tilby utviklingsmuligheter på et høyt profesjonelt nivå for forfattere av scenetekst.

  • Dramatikkens Hus skal sikre sterke faglige relasjoner mellom dramatikere/scenetekstforfattere og teaterprodusenter – både i det frie feltet og ved institusjonsteatrene. Huset skal formidle tekster av høy kvalitet til egnede produsenter.

  • Dramatikkens Hus skal være et laboratorium for scenekunst. Huset skal romme en tverrfaglig møteplass for utforskning av scenisk uttrykk i møtet med tekst, og tilby verktøy og arena for å utvikle tekst gjennom praktisk arbeid.

  • Dramatikkens Hus skal være et nasjonalt tilbud med gode relasjoner til andre regionale institusjoner med tanke på samarbeid om tekstutvikling og scenekunstutvikling.

  • Dramatikkens Hus skal samarbeide med Dramatikerforbundet, Norsk teater- og orkesterforening og Danse- og teatersentrum for å sikre en bred forankring i hele scenekunstmiljøet.

Gruppen mener det er naturlig å tenke seg en omlegging av Det Åpne Teater til Dramatikkens Hus, hvor det legges et primært fokus på manusprosess, ikke produksjon. Dette forutsetter utvidet driftsstøtte for å sikre nødvendig nettverk for kompetanse, profesjonelt og kvalifisert personell som konsulenter, dramaturgiat og laboratorievirksomhet. Gruppen mener videre at en eventuell opprettelse av en slik institusjon ikke må gå på bekostning av de muligheter man i dag har når det gjelder ulike finansieringskilder for støtte til scenetekst. Dette vil kunne medføre en reduksjon av spredningen i feltet, og man kan dermed risikere redusert mangfold og estetisk bredde.

Baardson, Germundson og Leirvåg mener det ikke bør være en motsetning mellom støtteordningen til scenetekstutvikling gjennom Norsk kulturråd og en eventuell etablering av Dramatikkens Hus med en utvidet scenetekstutvikling. Det er tvert imot viktig med en arbeidsdeling og en bro mellom to pilarer i arbeidet med utvikling av scenetekst, en støtteordning med et eget utvalg i Norsk kulturråd og en praktisk og konkret laboratorievirksomhet ved et Dramatikkens Hus. Prinsippet om "armlengdes avstand" som grunnlag for Kulturrådets støtteordning er viktig for å sikre mangfold og kvalitet på et mest mulig fritt grunnlag. Møte med, og et aktivt samarbeid med, dramaturger og andre scenekunstnere er viktig for å ivareta veien fra tekst til iscenesettelse, samt dramatikeres behov for å forstå og erfare denne prosessen for å kunne skrive tekst for scenen.

Når det gjelder Kulturrådets tredelte ordning for scenetekstutviklingen mener Baardson, Germundson og Leirvåg at formål 1, kortidsengasjement for forfatter, og formål 2, scenetekstutvikling, fortsatt bør ivaretas av Kulturrådet, men at formål 3, oppfølgingsstøtte for scenetekstutvikling, bør legges til Dramatikkens Hus. Det blir også foreslått at nåværende tilskuddsordning for ny norsk og samisk dramatikk, den såkalte refusjonsordningen, legges inn som en del av finansieringen for aktivitetene i Dramatikkens Hus. Gruppen mener ordningen er foreldet, og med fordel kan benyttes på en mer vital måte til nytte for hele scenekunstfeltet.

Departementet viser til vurderingene fra Baardson, Germundson og Leirvåg og slutter seg til at det er ønskelig å satse ytterligere på scenetekstutvikling. På denne bakgrunn støtter departementet forslaget om å utvikle et Dramatikkens Hus.

Departementet slutter seg også til at refusjonsordningen for de faste scenekunstinstitusjonene ved uroppføringer av ny norsk og samisk dramatikk kan omdisponeres. Dette vil være i tråd med den generelle holdningen at institusjonenes virksomhet bør støttes ved det faste årlige rammetilskuddet og i minst mulig grad gjennom særskilte formålsbestemte tilskudd etter søknad.

I det videre arbeidet med å utvikle Dramatikkens Hus vil også tilskuddsordningen for ny norsk dramatikk og scenetekstutvikling under Norsk kulturråd bli vurdert.

Det er behov for å gå nærmere gjennom de kostnadsmessige og organisatoriske konsekvenser av en utvikling av Dramatikkens Hus for å styrke norsk og samisk dramatikk, og departementet vil sette i gang et slikt arbeid i kontakt med berørte parter.

  • Departementet vil støtte oppbyggingen av en ny internasjonal festival for samtidskunst i Oslo.

  • Departementet vil bidra til å sikre Ibsen-festivalens kunstneriske nivå gjennom styrket tilskudd til Nationaltheatret.

  • Departementet støtter utviklingen av et Dramatikkens Hus for å styrke norsk og samisk dramatikk og vil vurdere kostnader og andre konsekvenser på bakgrunn av søknaden fra Det Åpne Teater.

  • Refusjonsordningen for ny norsk og samisk dramatikk vil bli omdisponert til andre formål for scenetekstutvikling.

  • Tilskudd til ny norsk dramatikk/scenetekstutvikling styrkes.

  • Departementet støtter arbeidet med utviklingen av Den Unge Scenen.

Det er Regjeringens målsetting at barn og unge skal ha tilgang til et kunst- og kulturtilbud som er likeverdig med det de voksne får. Møter med kunst og kultur gjennom oppveksten bidrar til opplevelser og kunnskap som kan danne grunnlag for egen utfoldelse og utvikling av evnen til å vurdere ulike kunst- og kulturuttrykk. En omfattende kulturforståelse gjør barna bedre rustet til å møte utfordringene i kunnskapssamfunnet.

I 2006 var 35 pst. av alle oppsetningene og 40 pst. av forestillingene i regi av de faste scenekunstinstitusjonene beregnet på barn og unge. Dette var stabilt i forhold til 2004 og 2005. I rapportene til departementet blir det ikke differensiert mellom tilbud rettet mot barn og tilbud rettet mot unge. Det synes imidlertid som om den største delen er beregnet på barn. Det foreligger heller ikke systematiske analyser av repertoaret som blir presentert.

Flere av de faste teatrene driver også teater med barn og unge som fritidstilbud med profesjonell veiledning. Svært mange har fått sin første introduksjon til teatret på denne måten enten som skuespiller eller publikummer, og teater med barn og unge er også viktig for utvikling av unge talenter. Barne- og ungdomsteatret ved Rogaland Teater har lang erfaring og høy anseelse og har søkt om midler for å utvikle et kompetansesenter for barne- og ungdomsteater på grunnlag av sitt eget barne- og ungdomsteater. Det planlagte kompetansesenteret skal inspirere og bidra til status- og kompetanseheving for barne- og ungdomsteater gjennom utdanning, kurs og seminarer og utvikling av ny og relevant faglitteratur. Kompetansesenteret vil også inneholde et dokumentasjonssenter med digitalisert manusbank som vil kunne være en ressurs i formidling og spredning av barne- og ungdomsteatervirksomhet. Departementet vil støtte dette tiltaket. Gjennom Den Unge Scenen vil kompetansesenteret kunne initiere skriveprosjekter tilrettelagt for barn og unge og fremme ny norsk barne- og ungdomsdramatikk.

Det er viktig at alle scenekunstinstitusjonene gir et variert og kvalitativt godt tilbud til barn og unge som en del av det alminnelige publikumstilbudet. Mange vil hevde at de små scenene er vel så godt egnet som hovedscenene for tilbud til barn og unge, fordi man i det lille formatet kan legge bedre til rette for den direkte og unike kommunikasjon mellom scene og sal som er et av kjennetegnene på scenekunst av høy klasse.

Det er ønskelig at flere institusjoner blir leverandører til Den kulturelle skolesekken. De frie gruppene står for 66 pst. av produksjonene og 68 pst. av forestillingene i Den kulturelle skolesekken i 2006. Riksteatret, som det nasjonale turnéteatret med bred erfaring i å produsere og formidle egne og andres produksjoner, er ikke leverandør til Den kulturelle skolesekken i dag. Det må vurderes om Riksteatret kan innpasse tilbud til skolene i den alminnelige turnéaktiviteten, og bidra til kvalitetsheving av scenekunsttilbudet gjennom samarbeid med andre scenekunstinstitusjoner og frie grupper.

De store scenekunstinstitusjonene har i varierende grad vært aktive i Den kulturelle skolesekken, og det anses som viktig at skoleelever får møte profesjonell scenekunst på profesjonelle arenaer også utenfor sin egen skole.

I St.meld. nr. 8 (2007–2008) Kulturell skolesekk for framtida er det gjort rede for at det er et behov for flere scenekunstproduksjoner både fra frie grupper og fra scenekunstinstitusjonene for å sikre mangfold og høy kvalitet på tilbudet til barne- og ungdomsskoleelevene, og i forbindelse med utvidelse av Den kulturelle skolesekken til videregående opplæring. Det er ønskelig å sikre at det i alle fylkeskommuner er mulig å velge scenekunstoppsetninger til Den kulturelle skolesekken fra flere tilbydere.

Det er behov for en nasjonal aktør som kan samordne hele feltet og som kan medvirke til å stimulere til produksjon av ny scenekunst, kvalitetssikre produksjonene, danne nettverk, legge til rette for kompetanseutvikling og gi faglige råd på feltet.

Norsk scenekunstbruk er pekt ut som en aktør til å samordne scenekunstfeltet i Den kulturelle skolesekken. For bedre å sikre sammenhengen mellom produksjon og formidling av fri scenekunst vil departementet vurdere om Scenekunstbruket på sikt skal ta over forvaltingen av prosjektmidlene til ny scenekunst som Norsk kulturråd disponerer i dag, jf. St.meld. nr. 8 (2007–2008). Danse- og teatersentrum har foreslått at Norsk scenekunstbruk også kan formidle oppsetninger fra de faste institusjonene gjennom Den kulturelle skolesekken. Departementet vil vurdere ulike sider av dette forslaget nærmere.

Norsk scenekunstbruk leverer med hjelp av et fagråd kvalitetssikrede produksjoner fra frie grupper til medlemsfylkene, dvs. alle fylker unntatt Finnmark som står på venteliste, og Oslo samt Nord-Trøndelag som foreløpig ikke har søkt medlemskap.

Norsk scenekunstbruk er i dag organisert som en avdeling i Danse- og teatersentrum. Det må vurderes om Norsk scenekunstbruk skal organiseres som eget rettssubjekt.

Den Unge Scenen er også viktig for utviklingen av ny norsk dramatikk.

Den videre statlige satsingen på scenekunst for barn og unge vil dels skje gjennom rammetilskuddet til institusjoner og tiltak og gjennom utvikling av Den kulturelle skolesekken.

  • Norsk scenekunstbruk styrkes for å innlemme Finnmark og for å innlemme produksjoner fra de faste scenekunstinstitusjonene i formidlingsordningen/Den kulturelle skolesekken.

  • Det må vurderes om Riksteatret kan produsere tilbud i Den kulturelle skolesekken og bidra med kompetanseutvikling og kvalitetsheving av scenekunsttilbudet i Den kulturelle skolesekken.

  • Det foretas en systematisk analyse av det repertoaret som presenteres for barn og unge ved de faste scenekunstinstitusjonene og gjennom Den kulturelle skolesekken, for å få bedre kunnskap om dette og som utgangspunkt for eventuelle tiltak, jf. også stortingsmeldingen om Den kulturelle skolesekken.

  • Rogaland Teater styrkes med sikte på oppbygging av kompetansesenter med manusbank.

  • Styrke tilskuddet til institusjoner som driver teater for og med barn og ungdom på profesjonelt nivå.

  • Vurdere om Norsk scenekunstbruk skal ta over forvaltningen av prosjektmidler til ny scenekunst som Norsk kulturråd disponerer i dag.

  • Departementet støtter arbeidet med utviklingen av Den Unge Scenen.

God eiendomsforvaltning krever god systematikk, med langsiktige mål, strategier og planer for bygningsmassen. Det er særlig viktig å ha eiendomsforvaltningens langsiktige karakter for øye når det gjelder organisering av eiendomsforvaltningen og fastlegging av de økonomiske rammebetingelsene.

Grunnlaget bør være langsiktige mål og strategier i forhold til eiendommens utvikling, vedlikehold og drift. Strategiarbeid for utvikling av bygningen, endringer, utvidelser osv., må integreres i arbeidet med strategier for utviklingen av den kunstneriske virksomheten. Vedtatte utviklingsplaner vil gi viktige premisser for langsiktige planer for drift og vedlikehold. Mål og strategier bør dessuten utarbeides på grunnlag av tilstandsanalyse og bygningsmessig dokumentasjon.

I tillegg til å realisere mål og strategier for eiendommen vil eiendomsforvaltningen måtte omfatte ivaretakelse av andre interesser og ansvar i forhold til lovverket, ansatte, publikum, naboer, offentlige instanser og andre. Organisering og ledelse, økonomiforvaltning, kompetanseutvikling og andre administrative funksjoner bør inngå i en overordnet strategi for eiendomsforvaltningen. Institusjonens mål og strategier for eiendommen og for eiendomsforvaltningen bør inngå i styringsdialogen mellom departementet og institusjonen.

Eierne har det overordnede ansvaret for eiendomsforvaltningen. Scenekunstinstitusjoner som eier bygninger, forholder seg til disse både som eiere, forvaltere og brukere. Institusjoner som leier, har enten et begrenset eller ikke noe ansvar for forvaltningen av bygningen. Unntaket er Den Nationale Scene som har forvaltningsansvar uten å ha formelt eieransvar. Eiendomsforvaltningen må organiseres slik at ansvaret for mål, strategier, planer, budsjettering og gjennomføring av tiltak er avklart. Ansvaret til de enhetene som ivaretar henholdsvis eierskapet, forvaltningen og bruken, må være avklart. Det er særlig viktig å tilstrebe at ansvarlige ledd for vedlikeholdet ikke har mulighet til omprioritering av ressurser fra langsiktig forebyggende vedlikehold til andre oppgaver. En slik organisatorisk avklaring vil kunne hindre at de langsiktige hensynene taper i konkurranse med kortsiktige behov.

Et godt og verdibevarende vedlikehold er uttrykk for et optimalt vedlikehold i et langsiktig økonomisk perspektiv. Vedlikeholds- og fornyelsesplaner må utarbeides på grunnlag av periodisk kartlegging og vurdering av tilstanden i bygningsmassen og av det scenetekniske utstyret. Tilstanden bør være dokumentert. Planen bør inneholde mål, prioriteringer og hvilke rammer denne delen av eiendomsforvaltningen skal styres etter. For lokaler som har verneverdi, bør institusjonene etter kontakt med vernemyndighetene ha retningslinjer for vedlikehold og renhold slik at dette gjøres på en måte som opprettholder verneverdien. Rapportene fra scenekunstinstitusjoner som har hatt planer for vedlikehold og fornyelse/utskifting, viser at tilstanden er langt bedre enn for institusjoner som ikke har hatt slike planer. Institusjonene som eier egne bygninger og/eller sceneteknisk utstyr skal derfor utarbeide planer for vedlikehold og utskifting. Kultur- og kirkedepartementet skal ha oppdatert oversikt over dette arbeidet. Departementet legger derfor opp til at de årlige rapportene fra scenekunstinstitusjonene skal inneholde opplysninger om status i utarbeiding av flerårige vedlikeholds- og forvaltningsplaner, og status i gjennomføringen i forhold til planene og budsjettene.

I og med at ansvaret for, organiseringen av, og håndteringen av vedlikeholdet av scenekunstbygningene og vedlikeholdet og fornyelsen av det scenetekniske utstyret er så forskjellig innen scenekunstområdet, vil det være vanskelig å gi entydige føringer om hvordan dette kan organiseres. Rapportene fra institusjonene som eier bygningene, viser at det ikke er noen entydig sammenheng mellom organisering av vedlikeholdsansvaret og oppsamlingen av vedlikeholdsbehov. Rapportene fra Trøndelag Teater og Rogaland Teater viser at en med god planlegging, kompetanseoppbygging og budsjettering kan ivareta vedlikeholdet og fornyelsen innenfor scenekunstinstitusjonens organisasjon.

Nationaltheatret, Det Norske Teatret og Den Nationale Scene bør på bakgrunn av erfaringer med etterslep i vedlikehold og fornyelse av bygninger og teknisk utstyr vurdere organiseringen av vedlikeholdet og fornyelsen.

En avtale etter samme prinsipper som Hålogaland Teaters avtale med Statsbygg Nord bør vurderes for scenekunstinstitusjoner som har overordnet forvaltningsansvar for bygninger, men mangler nødvendig kompetanse og kapasitet til å ivareta dette.

Gjennomføring av godt, planmessig og verdibevarende vedlikehold og fornyelse vil, uavhengig av organiseringen, kreve at scenekunstinstitusjonene avsetter tilstrekkelige budsjettmidler til dette. I tillegg til budsjettering av utgifter til dette i de årlige driftsbudsjettene er det nødvendig å avsette midler slik at man har økonomiske virkemidler til å møte framtidige periodiske behov for vedlikehold og fornyelse. Avsetningene må være tilstrekkelige til å kunne dekke kostnadene til utskiftninger og andre vedlikeholdstiltak som skjer regelmessig med flerårige intervaller.

Scenekunstinstitusjonenes årlige interne budsjetter må besluttes i samsvar med de langsiktige planene. Selv om statusbeskrivelsen i meldingen viser at eiendomsforvaltningen i enkelte institusjoner har vært nedprioritert, vil departementet fastholde at det overordnede ansvaret for prioriteringen av dette fortsatt skal ligge hos styrene. Det er således ikke aktuelt for departementet å øremerke midler til vedlikehold, fornyelse og andre investeringer innenfor de årlige driftstilskudd. Prinsippet om rammebudsjettering innen scenekunstområdet vil bli videreført. Dette innebærer at både årlige utgifter til vedlikehold og fornyelse og årlige avsetninger til framtidige behov må finansieres innenfor rammen av de ordinære offentlige driftstilskudd.

Inntil problemene med alvorlig vedlikeholdsetterslep er overvunnet, vil det kunne være aktuelt for institusjonene å ta opp lån for å finansiere tiltakene. Betjening av slike lån må da skje innenfor institusjonenes ordinære budsjetter.

Kultur- og kirkedepartementet vil stille krav om at ansvaret for eiendomsforvaltningen med drift og vedlikehold av egne og leide bygninger og lokaler er organisert på en måte som gir et klart og entydig ansvar, legger til rette for langsiktighet og sikrer tilgang på relevant fagkompetanse. I forbindelse med styringsdialogen mellom Kultur- og kirkedepartementet og scenekunstinstitusjonene vil departementet få årlige rapporter om tilstanden og planer for bygningsvedlikeholdet og utskifting av utstyr. Institusjonene har ansvaret for at departementet mottar oppdatert oversikt fra denne delen av scenekunstområdet. I tillegg forutsetter Kultur- og kirkedepartementet at eierne av scenekunstbygningene sørger for eksternt tilsyn med disse eiendommene minst hvert fjerde år. Slike tilsyn skal resultere i rapporter om tilstand, planer, gjennomførte tiltak, kompetanse og organisering av eiendomsforvaltningen. Rapport fra slike tilsyn skal sammen med teatrets plan for oppfølgingen forelegges Kultur- og kirkedepartementet.

  • For scenekunstinstitusjoner som har overordnet forvaltningsansvar for bygninger, bør det vurderes forvaltningsavtaler med for eksempel Statsbygg. Dette må det tas stilling til i det enkelte tilfelle.

  • Innskjerping av årlig rapportering om:

    • planer for vedlikehold av bygninger og vedlikehold/utskifting av teknisk utstyr

    • utgifter til gjennomført vedlikehold og utskiftinger/avsetning til framtidig vedlikehold og utskiftinger

    • eventuelle nye avtaler om organisering av vedlikeholdet.

  • Krav om at institusjonene gjennomfører eksternt tilsyn hvert fjerde år, med rapporter om tilstand, planer, gjennomførte tiltak, kompetanse og organisering av utstyrs- og eiendomsforvaltningen. Rapport fra slike tilsyn med teatrets plan for oppfølgingen skal forelegges Kultur- og kirkedepartementet.

  • Inntil problemene med alvorlig vedlikeholdsetterslep er overvunnet, er det aktuelt for institusjonene å ta opp lån for å finansiere tiltakene. Til gjengjeld må det kreves at institusjonene inngår avtale med ekstern forvalter, jf. første strekpunkt.

Statens ansvar for samisk kulturpolitikk ivaretas ved å legge til rette for at Sametinget kan føre en selvstendig kulturpolitikk, og ved at samisk kultur inngår som en del av den nasjonale kulturpolitikken. Statens ansvar for samisk kultur inngår i statens overordnede kulturpolitiske ansvar. Regjeringen vil bedre Sametingets muligheter til å drive en aktiv kulturpolitikk og bedre rammebetingelsene for samiske kunstnere og kulturutøvere. Samisk kultur er også en viktig del av kulturløftet.

I tråd med utviklingen i Sametingets myndighet opprettet Kultur- og kirkedepartementet i 2002 en ny budsjettpost, kap. 320 Allmenne kulturformål, post 53 Samiske kulturformål. Regjeringen ønsker i minst mulig grad å legge føringer på eller øremerke disse bevilgningene. Det vises for øvrig til St.meld nr. 28 (2007–2008) Samepolitikken, som også omhandler samisk scenekunst.

Det er Sametingets ansvar å prioritere mellom behovene på det samiske kulturfeltet innenfor de midler som stilles til disposisjon. Det er Sametinget som fordeler midler til de samiske teatrene fra midlene som er avsatt under kap. 320 Allmenne kulturformål, post 53 Samiske kulturformål.

Sametingsrådet har i sin melding om samisk kunst fra 2005 uttrykt at Sametinget vil:

  • at Beaivváð Sámi Teáhter sikres et forsvarlig økonomisk fundament for virksomheten som samisk nasjonalteater, slik at de er i stand til å betjene hele det samiske bosettingsområdet

  • arbeide for et eget teaterbygg til Beaivváð Sámi Teáhter

  • arbeide for å øke antallet samiske teaterproduksjoner og utvikle samiske dramatikere

  • arbeide for at det rekrutteres nye samiske skuespillere og teaterarbeidere

  • at samisk amatørteatervirksomhet som særlig er rettet mot barn og unge, prioriteres

  • sikre Åarjelhsaemien Teatere/Sydsamisk teater permanent drift.

Som nevnt ovenfor ble det offentliges finansielle og forvaltningsmessige ansvar for driften av Beaivváð Sámi Teáhter overført til Sametinget fra budsjettåret 2002. Staten ved Kultur- og kirkedepartementet står fortsatt som eier av 40 pst. av aksjene i teatret. De øvrige aksjene er delt på Kautokeino kommune med 40 pst. og Samenes Landsforbund og Norske Samers Riksforbund med 10 pst. hver. Det er imidlertid Sametinget som har ansvar for å oppneve de statlige styremedlemmene til styret for Beaivváð Sámi Teáhter.

For å oppnå forenkling og redusert byråkrati bør forvaltningen av aksjene i teatret samordnes med tildeling og forvaltning av det statlig finansierte tilskuddet. Det er derfor naturlig at Sametinget som tildeler og forvalter statstilskuddet til Beaivváð Sámi Teáhter også forvalter aksjene i teatret. Kultur- og kirkedepartementet vil derfor foreslå å overføre departementets aksjepost i Beaivváð Sámi Teáhter til Sametinget vederlagsfritt.

For at Beaivváð Sámi Teáhter, som viktig del av det samlede teatertilbudet i Norge, skal kunne bli sett i sammenheng med de øvrige teaterinstitusjonene, vil Kultur- og kirkedepartementet foreslå at teatrets resultater blir presentert for Stortinget i de årlige budsjettproposisjoner på samme måte som de øvrige faste institusjonene.

Det er Sametingets ansvar å prioritere mellom behovene på det samiske kulturfeltet innenfor de midler som stilles til disposisjon. Departementet vil likevel understreke Beaivváð Sámi Teáhters og Sydsamisk Teater/Åarjelhsaemien Teateres betydning for samisk språk, kultur og identitet, og at det er av vesentlig betydning at teatrene har gode rammebetingelser for driften.

Departementet støtter utviklingen av et Dramatikkens Hus for bl.a. å styrke utviklingen av samisk dramatikk. Det er viktig for den samiske scenekunsten å ha manuskripter på samisk tilpasset et samisk teater og et samisk publikum. Et Dramatikkens Hus vil også være et tilbud til dramatikere som skriver på samisk og vil dermed også bety en styrking av samisk scenekunst.

Departementet gjennomfører halvårlige kontaktmøter med Sametinget hvor blant annet budsjettspørsmål blir drøftet. Det vil være anledning for Sametinget å ta opp spørsmål knyttet til samisk scenekunst i denne sammenheng.

  • Departementet gjennomfører halvårlige kontaktmøter med Sametinget, og spørsmål vedrørende samisk scenekunst kan tas opp i disse møtene. Med bakgrunn i statens overordnede ansvar for samisk kultur, vil departementet legge til rette for at samisk scenekunst kan videreutvikles.

  • Utviklingen av et Dramatikkens Hus vil også komme samisk scenekunst til gode.

  • Departementet vil presentere Beaivváð Sámi Teáhters resultater sammen med rapportering fra de øvrige teatrene i de årlige budsjettproposisjonene slik at Beaivváð Sámi Teáhter blir sett i sammenheng med resultater fra de øvrige teaterinstitusjonene med fast årlig støtte. Departementet vil invitere til at også samisk scenekunst skal kunne omfattes av den systematiske kvalitative vurderingen som innfattes for de øvrige institusjonene.

  • For å samordne ansvaret for og oppfølging av Beaivváð Sámi Teáhter, vil departementet foreslå at aksjene i teatret overføres til Sametinget vederlagsfritt.

Det er en viktig oppgave å legge til rette for at forestillingene som produseres av frie grupper, når ut til et bredt og mangfoldig publikum.

Den frie scenekunsten er i stadig utvikling og det er viktig at tilskuddsordninger gir rom for at nye initiativ og ideer kan bli fanget opp og at hele sjangerbredden blir ivaretatt.

  • Forskriften for tilskuddsordningen for fri scenekunst/dans endres slik at det gjennom ordningen også kan gis tilskudd til visninger av den ferdige produksjonen. For at antall grupper som nyter godt av ordningen ikke skal bli redusert, må avsetningene til fri scenekunst, dans, teater/annen scenekunst økes.

  • Det tas sikte på å styrke tilskuddsordningen for basisfinansiering av frie scenekunstgrupper.

  • Departementet vil bidra til å styrke og profesjonalisere produsentleddet for frie scenekunstgrupper innen teater/annen scenekunst.

  • Departementet vil bidra til å legge forholdene bedre til rette for formidling av nyskapende scenekunst gjennom å styrke teatre som inngår i formidlingsnettverk.

  • Tilskuddet til Nettverket for scenekunst fordeles på de tre medlemsinstitusjonene, Black Box Teater, BIT Teatergarasjen og Teaterhuset Avant Garden.

  • Tilskuddsordningen for gjestespill styrkes og utvides til å omfatte turneer.

  • De statlige tilskuddsordningene til gjestespill og turneer både i utlandet og i Norge samordnes.

  • Tilskuddsordningen for historiske spill endres og rettes inn mot sektorens behov.

  • Departementet tar sikte på å styrke virksomheten ved Norsk teaterråd.

  • Bidra til at kulturpolitikken ivaretar hele sjangerbredden innenfor teater/annen fri scenekunst.

Med det nye operabygget i Oslo har vi helt nye muligheter for opera i Norge. Departementet har bidratt finansielt til å sikre driftsgrunnlaget for Den Norske Opera & Ballett og tar sikte på å styrke tilskuddet ytterligere. Samtidig er det viktig at operatilbudet når ut til hele landet, og departementet vil styrke region- og distriktsoperavirksomhetene. Disse tiltakene er imidlertid fortsatt få. Departementet vil derfor være en samarbeidspartner for initiativ som kan gi region- og distriktsopera en sterkere basis. I tillegg vil departementet legge til rette for at Den Norske Opera & Ballett tar et ansvar for operavirksomhet over hele landet. Det er også viktig at lokale operatiltak samarbeider og støtter hverandre.

Det er departementets oppfatning at Den Norske Opera & Ballett nå har gode forutsetninger for å kunne oppfylle målene om fordobling av forestillinger og antall besøkende. Departementet legger også til grunn at Den Norske Opera & Ballett vil være seg sitt ansvar bevisst om å bidra til at norske komponister og koreografer får anledning til å utvikle og føre opp nye verk innenfor institusjonen.

Erfaringer så langt viser at nybygget oppfyller de meget strenge krav som er satt for å kunne produsere og framføre opera, ballett og konserter på høyt, internasjonalt kunstnerisk nivå. Bygningen framstår i seg selv som en attraksjon og har vakt stor oppmerksomhet i mediene og blant publikum. Driftstilskuddet til Den Norske Opera & Ballett er de siste årene trappet opp betydelig for å sette organisasjonen i stand til å ta i bruk det nye huset på en god måte. Statstilskuddet for 2008 er 346 mill. kroner, og er altså økt med 110 mill. kroner fra 239 mill. kroner for 2005. Departementet tar sikte på videre styrking av tilskuddet til Den Norske Opera & Ballett i henhold til omforent opptrappingsplan.

Når det gjelder norske komponister og librettister, tar Den Norske Opera & Ballett sikte på at deres arbeid vies særskilt oppmerksomhet gjennom et forpliktende utviklingsarbeid, finansiert med øremerkede midler. Forutsetningen skal være at de prosjektene som inviteres med, også forventes å bli oppført. Dette opplegget vil innebære en intensivering og skjerping av det arbeidet som til nå har vært gjennomført innenfor rammene av det såkalte Operatoriet.

Den Norske Opera & Ballett skal også bidra til å styrke operaformidlingen utover landet gjennom opera- og ballettproduksjoner i egen regi eller i samarbeid med andre. Departementet viser også til at det er viktig å ta vare på og videreføre erfaringer og kompetanse som er skapt gjennom prosjektet AdOpera! Departementet er også kjent med at flere av region- og distriktsoperavirksomhetene har behov for budsjettmessig styrking for å kunne gi et bedre kunstnerisk tilbud til publikum, herunder større repertoarmessig variasjon. Departementet tar sikte på særlig å styrke Den Nye Opera, mindre operavirksomheter og operavirksomheter som satser på nyskapende virksomhet.

Departementet vil sette i gang et særskilt arbeid med sikte på å styrke scenekunsttilbudet i Hedmark, Oppland, Akershus, Østfold og Buskerud.

  • Tilskuddet til Den Norske Opera & Ballett vil bli økt, og bidra til et løft for opera- og dansekunsten i Norge.

  • Den Norske Opera & Ballett skal bidra til at norske komponister og koreografer får anledning til å utvikle og oppføre verk innenfor institusjonen.

  • Den Norske Opera & Ballett skal bidra til å styrke formidlingen av opera og ballett i hele landet.

  • Det tas sikte på budsjettmessig styrking av region- og distriktsoperavirksomhetene.

  • Samarbeid med andre offentlig finansierte virksomheter vil bli vektlagt.

  • Andre relevante institusjoner med offentlig tilskudd skal støtte opp om utviklingen av operaproduksjoner.

  • Erfaringer og kompetanse fra prosjektet AdOpera! skal ivaretas og videreføres.

  • Departementet vil vurdere status som distriktsopera for Opera Østfold.

  • Bidra til at kulturpolitikken ivaretar hele sjangerbredden innenfor opera.

2008 er et merkeår for profesjonell dans i Norge. Med åpningen av det nye bygget for Den Norske Opera & Ballett og egne, særskilt tilrettelagte lokaler for Dansens Hus, er det lagt et nytt grunnlag for profesjonell dans i Norge. Departementet har forventninger om at denne satsingen sammen med den styrkingen av tilskuddsordningen for dans som har skjedd i de senere år og som alt i alt gir dansekunstnerne sterkt forbedrede vilkår, også skal resultere i et fornyet, mangfoldig og variert tilbud til publikum.

Likevel er det fortsatt ønskelig å styrke dansekunsten både innenfor institusjonene og i frie danseensembler. Det er lagt en omforent opptrappingsplan for tilskuddet til Den Norske Opera & Ballett som også vil komme Nasjonalballetten til gode. Departementet vil også styrke tilskuddet til Carte Blanche for å styrke den publikumsrettede virksomheten.

Ved finansielt å legge til rette for at Dansens Hus fra 2008 kan drive virksomheten i egne lokaler for produksjon og visninger, har departementet lagt til rette for et betydelig løft for samtidsdansen, kunstnerisk og publikumsmessig. Dansens Hus har utviklet en strategi for publikumsrekruttering som innebærer at publikumsbesøket innen 2012 skal økes til 25 000 per år, som innebærer en dekningsgrad på 73 pst. av tilgjengelig kapasitet i Dansens Hus.

Departementet støtter det ønske Dansens Hus har om å utvikle en nasjonal plan for dans. Det er viktig at et bredt miljø innenfor teater- og dans blir trukket med i dette arbeidet. Dansefestivaler er viktige arenaer for formidling av dans, og Riksteatret som regelmessig turnerer danseoppsetninger, bidrar sterkt til å styrke interesse for og oppslutning om dansen. Det er ønskelig å styrke dansemiljøene rundt i landet gjennom flere tiltak. Lokalt er flere sterke miljøer i utvikling. Departementet vil vurdere forsøkstiltak lokalt for å stimulere slike miljøer ytterligere. Et referansepunkt er den svenske ordningen med dansekonsulenter på fylkesnivå. Innenfor samtidsdansen er det mange eksempler på vellykket kunstnerisk samarbeid mellom frie grupper og institusjonene Den Norske Opera & Ballett og Carte Blanche.

Det bør legges bedre til rette for å turnere forestillinger. Med økte midler til produksjon øker også behovet for midler til å vise forestillinger nasjonalt og internasjonalt. Det er ønskelig at gjestespillordningen under Norsk kulturråd blir utvidet til å gjelde turneer, og det er nødvendig å styrke avsetningen som for 2008 er 3,6 mill. kroner. Løsningene på disse utfordringene kan finnes ved å utvikle den aktuelle ordningen i et samspill med utvikling av ordningene for basisfinansiering og for gjestespill som også har det frie feltet som målgruppe. Det er dessuten behov for å styrke ordningen for utvikling av koreografi.

Det er imidlertid flere grupper som i dag får tilskudd via ordningen for dans, som har behov for en langsiktighet i tildelingene av midler for å styrke den kunstneriske kvaliteten på produksjonen. Departementet vil derfor bidra til at flere grupper kan komme inn på ordningen for basisfinansiering gjennom økte budsjettmessige avsetninger. Det vil også medføre at det blir frigjort midler til nye grupper under støtteordningene for fri scenekunst, dans og teater/annen scenekunst.

Tilskudd til presentasjon av norsk scenekunst i utlandet gis også over Utenriksdepartementets budsjett som reisestøtte og støtte til kulturutveksling med land i sør. For 2008 utgjør reisestøtteavsetningen 1,7 mill. kroner. Kultur- og kirkedepartementet vil ta initiativ til å samordne de ulike ordningene.

I Oslo er Riksscenen – scene for nasjonal og internasjonal folkemusikk, joik og folkedans – under oppbygging. Departementet legger til grunn at Riksscenen vil få en viktig rolle for å ta vare på og videreføre norske folkedanstradisjoner og vil bli viktig for utviklingen av norsk folkedans også som scenisk uttrykk.

Departementet vil styrke norsk dansekunst gjennom å

  • Endre forskriften for fri scenekunst dans for å åpne for tilskudd til visninger av den ferdige produksjonen. Budsjettrammene for ordningen må økes for å opprettholde omfanget av produksjoner.

  • Styrke tilskuddsordningen for basisfinansiering av frie scenekunstgrupper.

  • Etablere ordninger for profesjonalisering av produsentleddet.

  • Styrke formidling av dans gjennom formidlingsnettverk.

  • Tilskudd til gjestespill styrkes og kan inkludere turneer.

  • Ulike statlige ordninger for formidling av norsk scenekunst i utlandet samordnes og styrkes.

  • Styrke dansemiljøene rundt i landet gjennom pilotprosjekt med utgangspunkt i sterke lokale dansemiljøer Tiltaket forutsetter regional/lokal medfinansiering.

  • Bidra til utviklingen av riksscenen for folkemusikk og folkedans og styrke folkedansen.

  • Styrke dans i Nord-Norge.

  • Styrke dansefestivaler.

  • Styrke Gratis Daglig Trening.

  • Bidra til å utvikle flere spillesteder for dans gjennom kompetansebygging og nettverk.

  • Styrke Carte Blanche.

  • Støtte Riksteatrets arbeid for å inkludere dans i sine turneer.

  • Bidra til at kulturpolitikken ivaretar hele sjangerbredden innenfor dans.

Norge er et flerkulturelt samfunn, og det er et mål å utvikle et velfungerende flerkulturelt samfunn hvor kulturuttrykk møtes og utvikles, og nye kulturuttrykk skapes. Regjeringen har i Soria Moria-erklæringen slått fast at den vil synliggjøre det flerkulturelle perspektivet på alle felter i kulturlivet, og bidra til å skape bedre møteplasser mellom majoritets- og minoritetskulturer. Det må derfor stimuleres og legges til rette for at minoritetskulturer kan delta i kulturlivet på lik linje som majoritetssamfunnet. Det er også behov for å bevisstgjøre og iverksette tiltak for å fremme kulturelt mangfold for å sikre at kunstnere med minoritetsbakgrunn får utviklet sitt hele og fulle potensial.

Departementet mener at det framover er nødvendig å gjennomgå de mekanismer og strukturer som medfører at kulturlivet i Norge ikke gjenspeiler det kulturelle mangfoldet som finnes i Norge i dag.

Strategier for kulturelt mangfold i scenekunstinstitusjoner må fremme kulturelt mangfold i det daglige arbeidet i repertoarutforming, i publikumsarbeid, på scenen, i produksjon, i ledelse og administrasjon. Det er viktig å samarbeide med lokale, regionale og nasjonale aktører og organisasjoner med kompetanse på det flerkulturelle feltet for å nå målsettingen om å gjenspeile det kulturelle mangfoldet i det samfunnet der institusjonen holder til. For å lykkes er det avgjørende at partene i slike samarbeid fremstår som likeverdige, og at små aktører ikke tvinges inn i samarbeid på majoritetens og/eller institusjonens premisser.

I flere av tilbakemeldingene Norsk teater- og orkesterforening fikk fra institusjonene i forbindelse med kartlegging av kulturelt mangfold, refereres det bl.a. til gjestespill og et internasjonalt arbeid som enkeltinstitusjoner er involvert i. Dette er positivt, men departementet vil understreke at mangfoldsarbeidet først og fremst har et fokus på det nære ved at det skal avspeile det kulturelle mangfoldet som finnes i dagens Norge. Erfaringen viser at estetisk mangfold åpner for etnisk mangfold. For å styrke publikumsarbeid og repertoarutvikling kan det imidlertid være hensiktsmessig å hente internasjonale kunstnere med anerkjennelse i bestemte miljøer i samarbeid med lokale flerkulturelle aktører.

Ved inngangen til Mangfoldsåret 2008 har departementet mottatt signaler om at flere institusjonsteatre arbeider med å inkorporere Mangfoldsårets intensjoner i sine strategiplaner. Nationaltheatret har eksempelvis vedtatt en langsiktig mangfoldsstrategi. Etter initiativ fra Sekretariatet for Mangfoldsåret er det satt i gang et manusutviklingsprosjekt for uetablerte dramatikere med flerkulturell bakgrunn, Nye scenetekster. Prosjektets hovedformål er å identifisere og rekruttere nye dramatikertalenter fra det flerkulturelle Norge. Prosjektet skjer i samarbeid med Nationaltheatret, Det Norske Teatret, Riksteatret, Oslo Nye Teater, NRK Radioteatret, Det Åpne Teater, Norsk Dramatikkfestival og Nordic Black Theatre og ble utlyst som konkurranse i juni 2007. Vinnere vil tilbys oppfølging av en dramaturg ved Oslo-teatrene for videreutvikling av sceneteksten, blant annet med tanke på en presentasjon under Riksteatrets planlagte mangfoldsfestival i november 2008.

Departementet vil likevel understreke behovet for at de faste institusjonene, tar de utfordringer som Norge er stilt overfor når det gjelder integrering av etniske minoriteter, jf. formålet med Mangfoldsåret 2008. I denne forbindelse må institusjonenes repertoar i større grad enn i dag oppleves som relevant for minoritetsbefolkningen. Videre må kvalifisering og rekruttering av skuespillere med minoritetsbakgrunn gjennom institusjonene styrkes, og institusjonene må arbeide for at publikum får en sammensetning som i større grad enn i dag gjenspeiler den totale befolkningens sammensetning.

Institusjonene bør – hver for seg eller sammen – utvikle strategier for og rekruttere og eventuelt bidra til å kvalifisere skuespillere og annet kunstnerisk personale med minoritetsbakgrunn – innenfor de rammer for faste og midlertidige tilsettinger som tariffavtalene tillater.

Departementet vil på sin side bidra til at personer med minoritetsbakgrunn blir oppnevnt til institusjonenes styrer.

Departementet har som intensjon å bidra til å sikre og utvikle Nordic Black Theatre og Nordic Black Express’ styrke og potensial. Dette teatret viser et mangfold i valg av veier for å utvikle, forsterke og synliggjøre den transkulturelle scenekunsten, og i dette mangfoldet ligger teatrets styrke og potensial. I den videre utviklingen for å realisere dette potensialet kan det være nødvendig å se nærmere på teatrets organisering, økonomi og hvordan det plasserer seg som en del av det totale scenekunstfeltet. Departementet vil initiere en prosess for å vurdere hvordan dette kan oppnås i samarbeid med blant andre teatret selv og Riksteatret.

  • Sette mål om at de faste institusjonene utvikler strategier og planer for å rekruttere og kvalifisere skuespillere og annet kunstnerisk personale med minoritetsbakgrunn.

  • Sette mål om at institusjonene utvikler strategier for publikumsarbeid som inkluderer minoritetsbefolkningen.

  • Styrking av Nordic Black Theatre og Nordic Black Express. Departementet vil initiere en prosess for å få en nærmere vurdering av teatrets drift og se denne i sammenheng med Riksteatret.

  • Departementet vil bidra til at det blir oppnevnt personer med minoritetsbakgrunn til styrer og andre verv i institusjonene.

  • Departementet vil be institusjonene rapportere om sine aktiviteter i Mangfoldsåret.

Likestilling mellom kvinner og menn, like muligheter til å oppnå ulike posisjoner og arbeidsoppgaver er et viktig mål innenfor scenekunsten.

I meldingen har departementet redegjort for fordelingen av arbeidsoppgaver, kunstnerisk og administrativt og for fordelingen av styreposisjoner. Meldingen viser at det fortsatt er et stykke igjen før de mest ettertraktede posisjonene innenfor teatret er likt fordelt mellom kvinner og menn.

Departementet har satt likestilling på dagsorden ved blant annet å ta initiativ til programmet som skal bidra til å rekruttere kvinner til ledende stillinger innenfor scenekunst, film, musikk og tv. Det er interessant, men ikke overraskende, at antallet søknader om å få være med på tiltaket er meget stor.

Scenekunstinstitusjonene må ta likestillingsutfordringene på alvor og sørge for at kvinner får samme muligheter som menn til å utvikle talenter og ferdigheter gjennom utfordrende oppgaver. Dette er ikke bare et spørsmål om rettferdighet, men også om kunstnerisk utvikling og resultater og om tilbudet til publikum. Departementet vil følge dette opp som en del av styringsdialogen med institusjonene blant annet gjennom den årlige rapporteringen.

Departementet vil:

  • kreve som en forutsetning for statstilskuddet at institusjonene utarbeider strategier for å sikre at kvinner og menn får like muligheter til kunstfaglige, tekniske og administrative posisjoner

  • bidra finansielt til forsøksprogrammet for rekruttering av kvinner til ledende stillinger innen scenekunst, musikk, film og TV

  • sørge for lik fordeling av verv, herunder lederverv for kvinner og menn.

Departementet har satt som forutsetning for det årlige driftstilskuddet til de nasjonale scenekunstinstitusjonene at de medvirker til at oppsetninger kan transmitteres for visning på fjernsyn. Denne forutsetningen gjelder i dag ikke for region-/landsdelsinstitusjonene eller øvrige scenekunstinstitusjoner. Årlig produseres det en rekke oppsetninger av høy kvalitet ved scenekunstinstitusjonene landet over. Flere av dem kan egne seg for visning i fjernsyn. Departementet mener at forutsetningen som gjelder for de nasjonale institusjonene også bør omfatte region-/landsdelsinstitusjonene.

En sentral utfordring for å få til flere transmisjoner er kunstnernes opphavsrett som kan utløse krav om store økonomiske vederlag. Den enkleste løsningen på denne utfordringen er at scenekunstinstitusjonene som produsent av oppsetningen gjør avtaler som sikrer rett til kunstnergruppenes opphavsrett, jf. den avtalen som er etablert mellom NRK og Den Norske Opera & Ballett. Dette vil bidra til å gjøre det både enklere og rimeligere for tv-selskapene og scenekunstinstitusjonene å inngå avtale om transmisjon, og derigjennom øke sannsynligheten for flere transmisjoner.

I dag har kunstnernes opphavsrett en mer teoretisk verdi fordi scenekunstinstitusjonene og NRK likevel ikke har økonomi til å utløse rettighetene i det omfang som kunne føre til flere transmisjoner. Å få kunstnergruppene til gi fra seg opphavsretten er et forhandlingsspørsmål og noe som antagelig vil kreve en viss økonomisk kompensasjon.

Spørsmålet om kunstnergruppenes opphavsrett blir stadig mer aktualisert på grunn av digitale teknikker som gir store muligheter for å utvikle nye formidlingstiltak i framtiden, muligheter som vil bli vanskelig å utnytte dersom spørsmålet om opphavsretten ikke finner en løsning.

Digitalisering og det pågående skifte fra analog til digital teknologi gjør at stadig flere kan formidle og distribuere forestillinger for direkte visning på en relativt rimelig måte. Digital distribusjon kan skje via satellitt, kabel, bakkenett og bredbånd.

I 2006 startet Metropolitan Opera i New York å sende noen av sine operaforestillinger direkte til 30 digitalkinoer i USA. I dag er antall produksjoner som sendes på denne måten økt til åtte per år, og antall digitalkinoer som viser forestillingene, er økt til 230 hvorav flere kinoer er i andre land, herunder Verdensteatret kino i Tromsø. Verdensteatret har også vist forestillinger sendt direkte fra Dramaten i Stockholm. Distribusjonen skjer over satellitt. I Oslo har Gimle kino overført forestillinger fra Metropolitan Opera.

I Norge pågår det for tiden forsøk og utprøving av digital kinodrift over hele landet. Som eksemplet med Metropolitan Opera viser, vil digitaliserte kinosaler kunne bli fylt med langt mer enn bare film i framtiden.

Opplevelsen av scenekunst vil selvsagt være forskjellig om man sitter som publikum i salen sammenlignet med om man sitter i en kinosal eller laster ned en direktesendt forestilling over internett. Det er ønskelig at så mange som mulig får oppleve "levende" scenekunst der de bor, men samtidig gir den nye teknologien et mulig kulturtilbud for hele den norske befolkningen som for bare kort tid siden var utenkelig.

Det er viktig at norske scenekunstinstitusjoner forholder seg åpne til de nye formidlingsteknologiene og vurderer muligheten av å ta disse i bruk for å nå bredere ut. Departementet vil imidlertid understreke at de nye formidlingsteknologiene ikke kan erstatte den fysiske opplevelsen av scenekunst, og at disse derfor må komme i tillegg til det øvrige formidlingsarbeidet.

NRK-plakaten legger til rette for opptak og transmisjon av flere norske scenekunstforestillinger enn i dag. Transmisjonsavtaler lik Den Norske Opera & Balletts pilotprosjekt vil trolig kunne være aktuell for de aller største teatrene. Imidlertid må scenekunstinstitusjonene i framtiden være åpne for ulike samarbeidsmodeller med NRK. Andre TV-kanaler er også viktige. Departementet vil i enkelttilfeller vurdere å støtte eventuelle inngåtte transmisjonsavtaler og samarbeidsmodeller.

  • Med bakgrunn i NRK-plakaten legger departementet til grunn at det bør utarbeides avtaler mellom NRK og statsstøttede teatre om transmisjon av oppsetninger, jf. pilotprosjekt mellom NRK og Den Norske Opera & Ballett.

  • Scenekunstinstitusjonene bør vurdere de mulighetene ny teknologi gir for formidling for å sikre at scenekunsttilbudet når nye publikumsgrupper.

  • Forutsetningen om at de nasjonale scenekunstinstitusjonene skal medvirke til at oppsetninger kan transmitteres for visning på fjernsyn, gjøres også gjeldende for regional-/landsdelsinstitusjonene.

  • Departementet vil i enkelttilfeller vurdere å støtte avtaler om opphavsrettigheter som sikrer transmisjonsavtaler.

Utdanningsfeltet er dynamisk. Institusjoner som er godkjent som høyere utdanningsinstitusjoner, har anledning til selv å opprette de studier på bachelornivå de ønsker ut fra registrerte behov og økonomiske og faglige ressurser. Kunsthøgskolen i Bergen har lenge vurdert å starte utdanning i scenekunst, uten å ha funnet økonomisk rom for det. Kunsthøgskolen i Oslo arbeider med å utvide sitt tilbud av masterstudier. Også private institusjoner på lavere nivå har på lignende måte mulighet for å tilpasse sine tilbud til tilstrømning og behov.

Kunnskapsdepartementet og Kultur- og kirkedepartementet har mottatt en felles henvendelse fra Kunsthøgskolen i Oslo, Norges musikkhøgskole og Den Norske Opera & Ballett om ny operautdanning og repetitørutdanning. De to høgskolene ønsker i samarbeid å skape en mer kompakt og helhetlig operautdanning med mulighet for en ettårig praktikantordning ved Den Norske Opera & Ballett. I tillegg ser man et stort behov for å etablere en ny type utdanning i Norge, en masterutdanning for repetitører, med mulighet for spesialisering som sangrepetitør eller danserepetitør. Kunnskapsdepartementet og Kultur- og kirkedepartementet vil vurdere disse søknadene i forbindelse med de årlige statsbudsjett.

Spørsmål knyttet til utdanning, etterutdanning og rekruttering vil i første rekke være forhold som berører skuespillere, dansere og andre kunstneriske yrkesgrupper på scenekunstområdet. Utdanning og rekruttering har derfor nær sammenheng med kunstnerpolitikken.

Over Kultur- og kirkedepartementets budsjett gis årlig støtte til Norsk Skuespillersenter. Dette er et viktig tiltak. Slike tiltak vil bli vurdert også for andre deler av scenekunstfeltet.

Kunstnerundersøkelsen som er gjennomført av Telemarksforsking-Bø på oppdrag av Kultur- og kirkedepartementet, vil være et viktig grunnlag for en nærmere vurdering av utfordringer og behov for tiltak på utdanning, etterutdanning og rekruttering. Resultatene av kunstnerundersøkelsen er lagt frem i juni 2008 og vil gi en kartlegging av kunstnergruppenes arbeids- og inntektsforhold, der forhold knyttet til utdanning inngår som en viktig del av datainnsamlingen. Departementet vil derfor komme tilbake til spørsmål om utdanning, etterutdanning og rekruttering i forbindelse med oppfølgingen av kunstnerundersøkelsen i kunstnerpolitisk sammenheng.

  • Departementet vil komme tilbake til spørsmål om utdanning, etterutdanning og rekruttering i forbindelse med oppfølging av kunstnerundersøkelsen.

  • Søknaden om ny operautdanning og repetitørutdanning vil bli vurdert i budsjettsammenheng.

  • Støtte kompetanseutviklingstiltak for scenekunstfeltet som for eksempel Norsk Skuespillersenter.

I dag oppnevner staten v/Kultur- og kirkedepartementet et flertall av styremedlemmene til styrene i de nasjonale institusjonene og i region-/landsdelsinstitusjonene inkludert styreleder.

Departementet ser på oppnevning av styremedlemmer som et bidrag til å sikre at institusjonene får gode styrer som kan se til at forvaltingen av virksomheten følger lover og regler, og at institusjonene lever opp til de forutsetningene som staten har satt for tilskuddet. Statens styring med institusjonene skjer likevel først og fremst gjennom forutsetningene for statstilskuddet. Departementet vil likevel understreke viktigheten av at det oppnevnes kompetente styrer slik at styret som kollegium har bred kompetanse, både når det gjelder virksomhetenes faglige oppgaver og de økonomiske og administrative oppgavene.

Med referanse til St.meld. nr. 12 (2006–2007) Regionale fortrinn – regional framtid, og Stortingets behandling av meldingen, jf. Innst. S. nr. 166 (2006–2007), foreslår departementet at regionene skal ha større ansvar for oppnevning av styreledere og styremedlemmer til region-/landsdelsinstitusjonene og knutepunktinstitusjonene fra 2010. Hovedregelen er at det regionale forvaltingsnivået skal ha ansvar for å oppnevne styreleder og eventuelt noen av eller alle de offentlig oppnevnte styremedlemmene, men at regjeringen i særskilte tilfeller kan fravike denne regelen. I hvert enkelt tilfelle må en gjennomgå og ta stilling til nøyaktig fordeling. På scenekunstområdet innebærer dette at en går bort fra praksisen med statlig styreflertall i region-/landsdelsinstitusjonene og oppnevning av styreleder i knutepunktinstitusjonene.

Ettersom det skal gjennomføres valg i mange av region-/landsdelsinstitusjonene innen utgangen av juni 2008 har departementet, i påvente av konklusjoner med hensyn til gjennomføringen av St.meld. nr. 12 (2006–2007) Regionale fortrinn – regional framtid, allerede nå gjort endringer i statens styrerepresentasjon. Departementet går bort fra kravet om statlig styreflertall og vil begrense oppnevningen av styremedlemmer til maksimalt tre inkludert styreleder og ett varamedlem. Denne endringen gir en gradvis overgang til en framtidig modell der den statlige styrerepresentasjonen reduseres ytterligere.

Staten foreslår i dag også et visst antall medlemmer og varamedlemmer til bedriftsforsamlingene ved Nationaltheatret og Rogaland Teater. Ifølge aksjeloven er utgangpunktet at bedrifter med over 200 ansatte skal ha bedriftsforsamling, men det kan også bestemmes i vedtektene at selskaper som ikke oppfyller dette vilkåret skal ha bedriftsforsamling, slik som ved Rogaland Teater. Departementet vil se nærmere på mulighetene for å endre vedtektene ved disse institusjonene slik at staten ikke lenger foreslår valg av medlemmer til bedriftsforsamlingene.

Fra 2008 har Nord-Trøndelag Teater fått status som region-/landsdelsinstitusjon og Peer Gynt-stemnet fått status som knutepunktinstitusjon. Knutepunktinstitusjonene har ikke vært omfattet av kravet om statlig styreflertall, men det har vært en forutsetning om at staten skulle oppnevne styreleder og et styremedlem med vararepresentanter.

St.meld. nr. 10 (2007–2008) Knutepunkt, punkt 5.3, er oppnevning av styre og valg av organisasjonsform for knutepunktene omtalt. Det sies om dette bl.a. at departementet vil gå inn for at staten oppnevner ett styremedlem med varamedlem til styre for knutepunktene.

Videre uttales det:

"Departementet legg til grunn at stifting framleis skal vere den vanlege organisasjonsforma for eit knutepunkt. Ein vil like vel ikkje sjå bort frå at andre organisasjonsformer kan bli vurderte i særskilde tilfelle.

Det er under alle omstende ein føresetnad at verksemda er organisert slik at det er mogleg å kontrollere at tilskotet blir brukt i samsvar med formålet."

  • Fra 2010 overføres som hovedregel statens ansvar for å oppnevne flere offentlige styremedlemmer inkludert styreleder i region-/landsdelsinstitusjonene til det regionale forvaltningsnivået. I særskilte tilfeller kan departementet fravike dette. Departementet vil gjennomgå og ta stilling til den endelige fordelingen.

  • Departementet understreker at det fortsatt må legges stor vekt på å oppnevne kompetente styrer som kan følge opp at forutsetningene for statstilskuddet til institusjonene blir oppfylt.

  • Departementet går bort fra kravet om statlig styreflertall fra 2008 og begrenser oppnevningen til tre styremedlemmer inkludert styreleder og ett varamedlem.

  • Departementet vil se nærmere på mulighetene for å endre vedtektene ved Nationaltheatret og Rogaland Teater slik at staten ikke lenger foreslår valg av medlemmer til bedriftsforsamlingene.

Departementet viser til at det er besluttet å innføre evaluering av kvalitativ måloppnåelse for knutepunktinstitusjonene, jf. St.meld. nr. 10 (2007–2008) Knutepunkt og Innst. S. nr. 168 (2007–2008). Slike evalueringer bør også foretas for musikk- og scenekunstinstitusjonene på en systematisk måte og med noen års mellomrom for den enkelte institusjons vedkommende. Med innføring av systematisk kvalitativ evaluering av institusjonene kan kravene til årlig rapportering reduseres. Det er imidlertid ønskelig å sikre rapportering om status for institusjonenes arbeid med likestilling og mangfold. Departementet vil ta initiativ til et samarbeid med institusjonene om dette gjennom Norsk teater- og orkesterforening.

Parallelt er det ønskelig å utvikle rapporteringen om resultatet av tilskudd til fri scenekunst. Departementet vil i samarbeid med berørte organisasjoner og Norsk kulturråd vurdere målformuleringene for tilskudd til frie grupper innen dans og teater, og på denne bakgrunn også vurdere rapportering, innsamling og presentasjon av data med hensyn til bl.a. produksjoner og visninger, kunstnerisk fornyelse og publikumsoppslutning. Dette er også aktuelt for tilskudd til prosjekter m.m. innenfor andre utenominstitusjonelle kunstområder.

  • Det innføres evaluering av kvalitativ måloppnåelse, men med noen års mellomrom for scenekunst- og musikkinstitusjonene.

  • Det tas initiativ til å gjennomgå dagens mål- og resultatmål med tanke på forenkling.

  • Mål for og kriterier for likestilling og mangfold skal inngå i resultatrapporteringen.

  • Det tas initiativ til å utvikle rapportering, innsamling og presentasjon av data vedrørende fri scenekunst.

Det har vært reist spørsmål om offentlige tilskudd til scenekunstformål kan stride mot reglene i EØS-avtalen.

Departementet legger til grunn at dagens scenekunsttilbud ikke vil kunne opprettholdes uten den statstøtte som ytes, og at statsstøtten til de norske scenekunstinstitusjonene ikke er i strid med EØS-avtalen artikkel 59.

Departementet anser at den støtte som gis til scenekunstformål ikke omfattes av forbudet mot statstøtte i artikkel 61. Det er en forutsetning for forbudet i EØS-avtalen artikkel 61 at støtten påvirker samhandelen mellom landene i EØS-området. Dette er ikke tilfellet for statsstøtten til scenekunstinstitusjoner i Norge.

Scenekunstpolitikken er et sentralt element i norsk kulturpolitikk. Det offentlige tilskuddet er en helt nødvendig forutsetning for at dette mangfoldige tilbudet skal kunne bli opprettholdt.

Neste kapittel