Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Tore Hagebakken, Saera Khan, Silvia K. Kosmo, Inger Løite og Arild Stokkan-Grande, fra Fremskrittspartiet, Per-Willy Amundsen, Åge Starheim og Ib Thomsen, fra Høyre, Bent Høie og Torbjørn Røe Isaksen, fra Sosialistisk Venstreparti, Rolf Reikvam, fra Kristelig Folkeparti, Bjørg Tørresdal, fra Senterpartiet, Anna Ceselie Brustad Moe, og fra Venstre, Vera Lysklætt, merker seg at Datatilsynet og Personvernnemnda i sin årsmelding for 2007 skriver at personvernet er under press på nær sagt alle områder der det er gjennomført tilsyn. Komiteen mener det er en bekymringsfull utvikling og vil peke på at personvern er en viktig del av enkeltmenneskets frihet. Komiteen viser til at presset mot personvernet både gjelder den enkeltes integritet og personopplysninger generelt. Komiteen viser videre til at presset mot personvern gjelder klassisk overvåking, men at også ønsket om effektivitet og sikkerhet i samfunnet kan true den enkeltes personvern.

Barn og unge under myndighetsalder er i dag mer utsatt for å få krenket sitt personvern enn tidligere. Barn og unge er hyppige brukere av ny teknologi og elektronisk kommunikasjon som kan utfordre personvernet, kanskje uten at en tenker over det i utgangspunktet. Komiteen vil understreke at barn har krav på personvern og at respekt for eget privatliv også gjelder når barn og unge er på skolen. Komiteen ser det som særdeles viktig med holdningsskapende arbeid og informasjonsarbeid om personvern og håndtering av egne personopplysninger overfor ungdom. Komiteen er derfor tilfreds med at Datatilsynet satte i verk prosjektet "Dubestemmer" i 2006 og at evalueringene i ettertid har vært svært positive. Komiteen merker seg at det blir stadig enklere å samle inn personopplysninger. Komiteen støtter Datatilsynets bekymring over en utvikling som går i retning av dårlig trygghet og liberal praksis både når det gjelder innsamling og lagring av personopplysninger. Komiteen viser til at identitetstyveri synes å være et økende problem og at dette kan henge sammen med at det blir stadig mer vanlig å måtte oppgi personopplysninger ved blant annet kjøp av tjenester. Komiteen er kjent med at personopplysninger er ettertraktet blant kriminelle.

Komiteen viser til at årsmeldingen gjennomgår noen områder der personvernet særlig presses. Komiteen merker seg at Datatilsynet mener utviklingen innen samferdsel, helse og justissektoren byr på store utfordringer for personvernet. Ny teknologi og nye muligheter gjør at personvernet settes opp mot andre gode hensyn. Komiteen viser til at kravet til å oppgi personopplysninger i stadig flere tilfeller fører til at anonyme alternativer forsvinner. Komiteen har merket seg Datatilsynets innvendinger mot helautomatiske bomstasjoner der det ikke eksisterer anonyme alternativer, datalagringsdirektivet og registrering av personopplysninger i samferdselssektoren generelt. Dagligdagse gjøremål registreres elektronisk, og komiteen deler Datatilsynets bekymring over denne utviklingen.

Den 13. januar 2009 la Personvernkomiteen fram utredningen "Individ og integritet. Personvern i det digitale samfunnet" (NOU 2009:1). Komiteen er tilfreds med at det nå er kommet en rapport som gjennomgår status og utfordringer for personvernet og som foreslår konkrete tiltak. Komiteen er også glad for at personvernkommisjonen har gått grundig inn i flere av de områder hvor Datatilsynet har påpekt at personvernet er særlig truet, som helse og samferdsel. Komiteen håper at rapporten vil styrke bevisstheten om personvern. Komiteen håper også kommisjonens rapport bidrar til at flere blir oppmerksomme på at personvernet stadig presses – på stadig flere områder.

Komiteen mener Datatilsynets og Personvernnemndas årsmeldinger for 2007 på en god måte dokumenterer de utfordringer personvernet står overfor i Norge i dag. Årsmeldingene dokumenterer at det hver dag skjer krenkelser av personvernet på en måte som rammer vår grunnleggende rett til privatliv.

Komiteen mener debatten om personvern for ofte utelukkende har handlet om samfunnets behov for å beskytte seg mot kriminelle. For sjeldent debatteres det hvordan snokingen i, og registreringen av innbyggernes privatliv kan ha innvirkning på den enkeltes liv. Registrene rommer stadig mer, det er lett å krysskoble og registrene er sårbare for lekkasjer.

Komiteen mener det må være en grunnleggende rettighet enten å få lov til å reservere seg, eller som et minimum få beskjed når overvåkingen, kartleggingen og analyseringen foretas langt inne i den private sfære.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener personvernet har fått dårligere vilkår under den nåværende regjeringen.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Dokument 8:111 (2007–2008) hvor stortingsrepresentanter fra Høyre har fremmet flere forslag som både har til hensikt å innskrenke muligheten til å snoke, men også å utvide innbyggernes rett til å få beskjed når noen har innhentet personsensitiv informasjon. Disse medlemmer mener forslagene vil redusere unødvendig registrering, overvåking og snoking og beskytte den enkeltes integritet og personvern.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre mener at et sterkt personvern er avgjørende både for den enkeltes frihet og for demokratiet. Vernet om den private sfæren er en forutsetning for et fritt samfunn. Friheten forutsetter at hvert menneske vernes mot utilbørlig registrering, overvåking og inngripen i privatlivet. Disse medlemmer vil peke på at det stadig er et økt press mot personvernet, noe som Datatilsynets årsmelding for 2007 oppsummerer på en tydelig måte. Den teknologiske utviklingen og ulike krav til kontroll og sikkerhet stiller samfunnet overfor store utfordringer knyttet til en prinsipiell personvernpolitikk.

Disse medlemmer innser at det i mange sammenhenger er krevende å innta et prinsipielt standpunkt når det gjelder personvern. De aller fleste saker og initiativ hvor andre hensyn enn personvernhensyn blir tillagt størst vekt, springer ut fra gode hensikter. Isolert sett er det mulig å forsvare det meste, og som regel er hver enkelt sak tilsynelatende bra. For disse medlemmer er det på denne bakgrunn viktig at det føres en konsekvent personvernpolitikk.

Komiteens medlem fra Venstre vil vise til forslag fra representantene Lars Sponheim og Odd Einar Dørum om oppnevning av en kommisjon for personvern (Dokument nr. 8:54 (2005–2006)). Dette medlem er tilfreds med at en slik personvernkommisjon ble opprettet og at det nå er kommet en rapport som gjennomgår personvernutfordringene på flere områder. Dette medlem er nå opptatt av at kommisjonens forslag følges opp med konkret politikk. Dette medlem er glad for at personvernkommisjonen foreslår en grunnlovsfesting av personvernet i en tid hvor ny teknologi gir muligheter for økt overvåkning av borgere. Dette medlem mener personvernet i dag ikke har den rettslige tyngden som det fortjener og viser til at Venstre for bare noen måneder siden fremmet et grunnlovsforslag om respekt for privatliv og hjem og beskyttelse av personopplysninger (Dokument nr. 12:18 (2007–2008)).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre merker seg at personvernkommisjonen har diskutert datalagringsdirektivet (2006/24/EF) og er fornøyd med at kommisjonen ikke anbefaler at direktivet innføres i Norge uten at behovet for utvidet lagring er bedre dokumentert. Disse medlemmer er skeptisk til en implementering av datalagringsdirektivet. Direktivet vil kunne få stor betydning for den grunnleggende retten til å kommunisere anonymt. Disse medlemmer mener Stortinget allerede nå bør sikre at direktivet ved en eventuell implementering blir så lite omfattende som mulig.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen, ved eventuell implementering av Datalagringsdirektivet (2006/24/EF), sikre at dataopplysninger som direktivet pålegger landene å lagre, maksimalt lagres i seks måneder som er direktivets minimumsramme."

Komiteens medlem fra Venstre har også merket seg at personvernkommisjonen har gått grundig inn i problemstillinger knyttet til personvern innen helsesektoren. Dette medlem er særlig bekymret over bruken av helseregistre og er enig med kommisjonen i at det må foretas utredninger før nye helseregistre etableres. Dette medlem mener i utgangspunktet at det ikke er tilstrekkelig for opprettelse av et nytt register at det har gode formål.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen foreta en gjennomgang av alle eksisterende helseregistre med et fokus på personvern. Inntil gjennomgangen er fullført, utsettes etablering av nye helseregistre."