Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Alf E. Jakobsen, Rolf Terje Klungland, Torgeir Micaelsen, lederen Reidar Sandal, Eirin Kristin Sund og Marianne Aasen, fra Fremskrittspartiet, Gjermund Hagesæter, Ulf Leirstein, Jørund Rytman og Christian Tybring-Gjedde, fra Høyre, Svein Flåtten, Linda C. Hofstad Helleland og Jan Tore Sanner, fra Sosialistisk Venstreparti, Magnar Lund Bergo og Ingunn Gjerstad, fra Kristelig Folkeparti, Hans Olav Syversen, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, og fra Venstre, Lars Sponheim, viser til at representantforslaget er oversendt finansminister Kristin Halvorsen til uttalelse. Hennes svarbrev av 7. januar 2009 følger som vedlegg til denne innstillingen.

Komiteen peker på at den mest verdifulle ressursen samfunnet har, er arbeidskraftressursen. I St.meld. nr. 9 (2008–2009) anslås nåværende og framtidig arbeidsinnsats til å utgjøre 82 pst. av nasjonalformuen. I meldingen konkluderer Regjeringen med at "høy arbeidsinnsats og produktivitetsvekst er mest avgjørende for levestandarden i Norge". Komiteen deler fullt ut dette synet.

Komiteen viser til at selve strukturen i skatte- og avgiftssystemet bør stå fast over en lengre tidsperiode, av hensyn til forutsigbarheten for næringslivet og privatpersoner, og at det derfor er en stor fordel at denne strukturen utformes gjennom brede politiske forlik, slik som tilfellet var for viktige deler av skattereformen som ble gjennomført i 2006. Det er, og vil være, politisk uenighet om hva samlet skattenivå bør være, og om de årlige skatte- og avgiftsvedtakene. Etter komiteens mening reduserer ikke dette behovet for at både kortsiktige og langsiktige effekter av aktuelle skatte- og avgiftsendringer på arbeidstilbudet, og dermed også på statens inntekter og nasjonalformuen, blir grundig belyst. Komiteen understreker at fordelingseffekter både på kort og lang sikt bør være tilsvarende belyst.

Komiteen viser til at det er nedsatt en arbeidsgruppe med deltakere fra Finansdepartementet og Statistisk sentralbyrå som skal vurdere om arbeidstilbudsendringer og etterspørselsendringer, og eventuelt andre dynamiske effekter, er tilfredsstillende ivaretatt i de makroøkonomiske anslagene i budsjettoppleggene, og hvordan dette eventuelt bør endres. I brev datert 7. januar 2009 varsler finansministeren at Stortinget vil orienteres om dette arbeidet i budsjettet for 2010. På dette grunnlag anbefaler ikke finansministeren forslaget i Dokument nr. 8:2 (2008–2009) om å nedsette et faglig utvalg for å vurdere de dynamiske effektene av skatteendringer på kort og lang sikt.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at skatte- og avgiftssystemet har tre hovedoppgaver. Det skal skaffe inntekter til det offentlige for finansiering av velferdsgoder. Videre skal skattesystemet virke omfordelende og utjevnende, samt bidra til effektiv og bærekraftig bruk av samfunnets ressurser.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil understreke behovet for et skattesystem som bygger på skatt etter evne. Dette har bred oppslutning ute blant folk, og sikrer en bedre finansiering av fellesskapet. Skatt etter evne betyr at lave inntekter må ha lav marginalskatt i forhold til høye inntekter.

Dette flertallet viser til at det er bred enighet om at marginalskattesatsene på arbeid påvirker arbeidstilbudet, først og fremst for de laveste inntektene. Det er viktig å utforme skattesystemet slik at det er færrest mulig hull og unntak, altså et bredt skattegrunnlag som gjør det mulig å ha lave skattesatser. Generelt vil et slikt prinsipp både være mer samfunnsøkonomisk effektivt og også virke mer rettferdig i praksis enn et system med mange hull, smale skattegrunnlag og høye satser.

Dette flertallet viser til brev fra finansministeren av 7. januar 2009 der det fremgår at Stortinget vil bli orientert om arbeidet i den arbeidsgruppen som er satt ned, i budsjettet for 2010. Dette flertallet avviser på denne bakgrunn forslaget i Dokument nr. 8:2 (2008–2009).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at det er bred enighet om at marginalskattesatsene på arbeid påvirker arbeidstilbudet. Det er også alminnelig antatt at dette gjelder for alle inntektsintervaller, men at påvirkningen er sterkest når det gjelder de lavere inntektsintervallene. På dette grunnlag er det sterkt ønskelig at det offentlige søker å hente inn nødvendige skatteinntekter gjennom et bredt skattegrunnlag kombinert med lave marginalskattesatser. Generelt vil et slikt prinsipp også ha positive fordelingseffekter, og oppleves som rettferdig.

Disse medlemmer peker på at det er svært få som vil hevde at skattelettelser er "gratis" for staten, det vil si at provenytapet som staten får ved skattelettelser i sin helhet motsvares av økte skatteinntekter skapt av den økte aktiviteten som det initielle skattekuttet har skapt. Men det foreligger mange interessante faglige innspill, med ulike konklusjoner, om hvor stort netto provenytap over tid vil være. Det foreligger også flere interessante internasjonale studier av hvilke netto provenyeffekter som skatteendringer i ulike land har medført. Selv om konklusjoner fra slike internasjonale studier ikke uten videre er overførbare til norsk økonomi, ser disse medlemmer likevel verdien av å få en bredere faglig vurdering av dette erfaringsmaterialet. Disse medlemmer understreker at det å kunne legge til grunn mest mulig faglig kvalitetssikrede anslag på arbeidstilbudssensitiviteten ved ulike typer skatteendringer, vil kunne få stor praktisk betydning for budsjettbeslutninger både fra regjeringens og Stortingets side.

Disse medlemmer anerkjenner fullt ut den makroøkonomiske kompetansen som Finansdepartementet og Statistisk sentralbyrå besitter. Det vil likevel kunne være av stor verdi at representanter for disse fagmiljøene ble supplert med representanter fra andre fagmiljøer, for eksempel fra analyseavdelinger i finansinstitusjonene, og med personer med spisskompetanse på andre relevante fagområder, for eksempel innen Behavioral Finance.

Disse medlemmer viser til at representantforslaget har fått bred støtte i forbindelse med komiteens høring. Flere organisasjoner, blant annet NHO, HSH, FNH og Skattebetalerforeningen, støtter forslaget om å sette ned et faglig basert utvalg for å vurdere de dynamiske effektene ved redusert skatt på arbeid og formue.

Disse medlemmer peker på at forslagsstillerne har bedt Regjeringen om å sette ned et faglig basert utvalg som vurderer de dynamiske effektene ved redusert skatt på arbeid og formue. Selv om det er grunn til å tro at de dynamiske effektene på arbeidstilbud er lavere ved avgiftsendringer som ikke endrer marginalskattesatsene, legges det til grunn at også dette bør omtales.

Disse medlemmer fremmer etter dette følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om å sette ned et faglig basert utvalg som vurderer de dynamiske effektene på kort og lang sikt ved redusert skatt på arbeid og formue. Utvalget skal se både på nasjonale og internasjonale erfaringer."

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at forslagsstillerne har bedt om at det settes en frist for et slikt utvalgsarbeid slik at de politiske konklusjonene kan legges fram innen utgangen av 2009. På bakgrunn av tiden som er gått etter at forslaget ble satt fram, samt ønsket om et noe utvidet mandat, finner disse medlemmer at en slik anmodning ikke vil være realistisk.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Norge har et svært høyt skattenivå og høyt kostnadsnivå i internasjonal sammenheng. Disse medlemmer mener derfor at redusert skatt på arbeid og formue i Norge uten tvil vil medføre at norsk næringsliv blir mer konkurransedyktig internasjonalt. Dette vil resultere i økt økonomisk vekst, flere arbeidsplasser og dermed også økte skatteinntekter til staten. Dette viser allerede internasjonalt forskning. For å få vurdert dette i norsk sammenheng, er disse medlemmer enige i at det er på sin plass å få satt sammen et bredt faglig basert utvalg som vurderer de dynamiske effektene på kort og lang sikt ved redusert skatt på arbeid og formue. Disse medlemmer minner om at ingen høringsinstanser har sagt seg uenig i dette, men at forslaget tvert imot har fått bred støtte fra de ulike norske fagmiljøer og organisasjoner.