EØS-komiteen vedtok 7. november 2008 å endre vedlegg IX til EØS-avtalen ved å innlemme europaparlaments- og rådsdirektiv 2007/64/EF om betalingstjenester i det indre marked, samt å endre direktivene 97/7/EF, 2002/65/EF, 2005/60/EF og 2006/48/EF og oppheve direktiv 97/5/EF. Ettersom gjennomføringen i norsk rett krever lovendring, ble beslutningen i EØS-komiteen tatt med forbehold om Stortingets samtykke til godkjenning i samsvar med Grunnloven § 26 annet ledd.

Beslutningen i EØS-komiteen og direktivet i uoffisiell norsk oversettelse følger som trykte vedlegg til proposisjonen.

Direktivet om betalingstjenester i det indre marked regulerer betalingstjenestevirksomhet i EU, og har som formål å skape et enhetlig rettslig rammeverk for betalingstjenester i EU-området.

Direktivets kapittel I legger for det første til rette for en harmonisering av markedsadgangen i EU-området for betalingsformidlere som ikke er kredittinstitusjoner. Direktivet har også regler om åpenhet om vilkår ved inngåelse av avtaler om betalingsformidling, regler for betalingsformidlingen og om informasjonskrav til tilbyderne av tjenestene. Videre har direktivet regler om rettigheter og forpliktelser for brukere og tilbydere av betalingstjenester.

Direktivets kapittel II fastsetter krav om konsesjon for, og krav til, foretak som skal tilby betalingstjenester og som ikke er kredittinstitusjoner, e-pengeinstitusjoner eller postgiroinstitusjoner, såkalte betalingsinstitusjoner. Det er krav om at betalingsinstitusjonene skal være underlagt tilsyn. Det stilles videre krav til foretakenes likviditet og soliditet. Foretak som oppfyller nasjonale vilkår som er i overensstemmelse med direktivet, har rett til å etablere virksomhet i andre EU-stater og å drive grenseoverskridende virksomhet basert på tillatelse og tilsyn i hjemlandet. Betalingsinstitusjonene vil også få mulighet til å yte en begrenset kreditt i inntil tolv måneder, så lenge kreditten kun ytes i tilknytning til et betalingsformidlingsoppdrag.

Kapittel III i direktivet fastsetter bl.a. bestemmelser om tjenesteyterens opplysningsplikt, og om hvordan informasjon skal gis til betaleren og betalingsmottakeren.

Direktivets kapittel IV fastsetter bl.a. regler om autorisasjon og utførelse av betalingsoppdrag, maksimal tid for gjennomføring av betalingsoppdrag, renteberegning ved betalingsoverføringer, tjenesteyterens ansvar for transaksjonen og midlene, tjenestetilbyders og betalers ansvar for tap ved uautoriserte betalingstransaksjoner, og om sanksjoner og utenomrettslige klageordninger.

Direktivet vil kreve endringer i norsk regelverk, herunder i finansieringsvirksomhetsloven, finansavtaleloven og i lov 17. desember 1999 nr. 95 om betalingssystemer m.v.

Direktivet innebærer at en ny gruppe foretak vil være underlagt tilsynsmyndighetenes tilsyn og kontroll. Dette vil kunne medføre noe økte tilsynsoppgaver for Kredittilsynet. Direktivet vil videre medføre enkelte administrative konsekvenser for private, ved at de institusjoner som i dag tilbyr betalingstjenester blant annet vil måtte legge om og endre sine standard kundeavtaler og enkelte interne rutiner.

Regjeringen tilrår at Norge godkjenner beslutningen i EØS-komiteen om å innlemme i EØS-avtalen europaparlaments- og rådsdirektiv 2007/64/EF om betalingstjenester i det indre marked, og om endring av direktiv 97/7/EF, 2002/65/EF, 2005/60/EF og 2006/48/EF samt oppheving av direktiv 97/5/EF.