Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Svein Roald Hansen, Synnøve Brenden Klemetrud og Ivar Skulstad, fra Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen og lederen Lodve Solholm, fra Høyre, Per-Kristian Foss, fra Sosialistisk Venstreparti, Ingvild Vaggen Malvik, fra Kristelig Folkeparti, Ola T. Lånke, og fra Senterpartiet, Rune J. Skjælaaen, viser til at målet med Riksrevisjonens undersøkelse har vært å belyse om Innovasjon Norge fungerer effektivt som statlig næringsutviklingsaktør.

Komiteen merker seg at målsettingene for Innovasjon Norge er å fremme bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling i hele landet, og utløse ulike distrikters og regioners næringsmessige muligheter gjennom å bidra til innovasjon, internasjonalisering og profilering. Komiteen mener Innovasjon Norge utfører et viktig samfunnsoppdrag og at Riksrevisjonens undersøkelse får fram nyttig kunnskap om hvordan målsettingene er fulgt opp. Samtidig påvises betydelige svakheter som bør vies oppmerksomhet framover.

Komiteen viser til at Riksrevisjonen påviser at bare om lag halvparten av Innovasjon Norges støtte går til prosjekter som er registrert som innovative. Andelen har gått noe opp fra 2005 til 2007. Komiteen er kjent med at Innovasjon Norges virkemidler også skal ivareta andre mål enn innovasjon, men deler Riksrevisjonens vurdering av at innovasjonsgraden er for lav ut fra de mål som er satt for selskapet. Komiteen mener derfor det er nødvendig med bedre oppfølging av målene om økt innovasjon og nyskaping fremover.

Komiteen viser til at Riksrevisjonens gjennomgang avdekker at integrasjonen mellom utenlandsvirksomheten og den norske virksomheten er for svak. Komiteen mener utfordringene knyttet til innovasjon og internasjonalisering bør vies mye oppmerksomhet fremover.

Komiteen mener i likhet med Riksrevisjonen at det bør stilles spørsmål ved om Innovasjon Norge i større grad burde støttet mer risikoutsatte prosjekter og mener det er nødvendig at Nærings- og handelsdepartementet foretar en gjennomgang av dette, slik departementet har varslet.

Komiteen viser til at både kundeansvarlige og Innovasjon Norges kunder mener det er vanskelig å få oversikt over virkemiddelporteføljen og at det er rom for forbedringer. Det er derfor positivt at Innovasjon Norge har igangsatt tiltak for å forenkle virkemiddelporteføljen.

Komiteen viser til at flere samarbeidspartnere, som fylkeskommuner og NHOs regionkontorer, fremhever at Innovasjon Norge fremdeles i stor grad opererer som en bank, og at de i for liten grad arbeider utadrettet, blant annet for å skape gode prosjekter og nettverk for næringsutvikling. Komiteen mener det er viktig at Innovasjon Norge er i stand til å prioritere den utadrettede virksomheten knyttet til rådgiving, kompetanseoverføring og nettverksbygging for bedrifter og etablerere.

Komiteen vil bemerke at 40 oppdragsbrev fra fem departementer og fra fylkesmenn og fylkeskommuner, samt en omfattende virkemiddelportefølje, kan skape krevende styringsutfordringer. Komiteen viser til at Nærings- og handelsdepartementet uttaler at sektordepartementene har ansvaret for egne virkemidler, og at det er krevende å få en sammenslutning som Innovasjon Norge til å fungere optimalt. Komiteen vil påpeke at Nærings- og handelsdepartementet som eierdepartement har ansvaret for koordinering mellom de ulike departementer og oppdragsgivere, og at muligheten til å utøve denne funksjonen må styrkes.

Komiteen deler Riksrevisjonens vurdering av at det er behov for ytterligere samordning og styring også av faglig karakter, for at Innovasjon Norge skal bli bedre i stand til å nå målene som er satt for selskapet. Det må i større grad foretas faglig koordinering ved opprettelsen av nye programmer og virkemidler. Komiteen anser at det bare er Nærings- og handelsdepartementet som kan inneha denne rollen som eierdepartement.

Komiteen viser til at Nærings- og handelsdepartementet i 2009 vil starte arbeidet med en helhetlig evaluering av Innovasjon Norge som da har vært i virksomhet i fem år. En slik evaluering vil være nyttig og nødvendig for å styrke arbeidet med nyskaping og næringsutvikling i hele landet, og komiteen imøteser evalueringen med interesse.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at støtte fra Innovasjon Norge i for liten grad går til prosjekter som er innovative i forhold til de mål som er satt for selskapet. Disse medlemmer mener at Innovasjon Norges virkemidler i dag styres for mye av politiske særhensyn som gjør at innovasjon og prosjektets nytteverdi kommer i bakgrunnen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at virkemidlene som er tilgjengelige gjennom Innovasjon Norge i for stor grad styres av distriktspolitiske hensyn som næringspolitisk gir et lite effektivt virkemiddelapparat.

Disse medlemmer viser til at dagens innretning på virkemiddelapparatet gjør at mange bedrifter og ideer ikke får den nødvendige bistand og starthjelp fordi man har tilhold i sentrale strøk av landet og dermed ikke kvalifiserer for en rekke av Innovasjon Norges virkemidler.

Komiteens medlem fra Høyre mener at det også fremover bør være rom for å ta distriktspolitiske hensyn, fordi det er ønskelig å sikre bosetting over hele landet og for å øke verdiskapingen ut fra regionale forutsetninger.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener at innovasjonsordningene i større grad bør gjøres generelle og landsdekkende slik at nye bedrifter, uavhengig av geografisk plassering, omfattes av virkeområde.