Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Svein Roald Hansen, Synnøve Brenden Klemetrud og Ivar Skulstad, fra Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen og lederen Lodve Solholm, fra Høyre, Per-Kristian Foss, fra Sosialistisk Venstreparti, Ingvild Vaggen Malvik, fra Kristelig Folkeparti, Ola T. Lånke, og fra Senterpartiet, Rune J. Skjælaaen, har merket seg at formålet med undersøkelsen har vært å kartlegge og vurdere myndighetenes innsats mot økonomisk kriminalitet. Riksrevisjonen har gjennomgått innsatsen på dette feltet i skatteetaten, toll- og avgiftsetaten, arbeids- og velferdsetaten og hos politi- og påtalemyndigheten. Det er brukt data for perioden 2004–2007.

Komiteen vil understreke at en effektiv bekjempelse av økonomisk kriminalitet er viktig både av allmennpreventive hensyn og for tilliten til politiet, påtalemyndigheten og domstolene. Økonomisk kriminalitet kan ramme enkeltmennesker direkte. Vanligvis er det imidlertid selskapsinteresser, ideelle eller offentlige interesser som blir skadelidende. Det antas at skatter og avgifter som unndras fellesskapet beløper seg til tosifrede milliardbeløp hvert år.

Komiteen vil peke på at avdekking av økonomisk kriminalitet både er avhengig av politiets egeninnsats og innsatsen til kontrolletatene. Det er derfor av stor betydning at også kontrollorganene har kompetanse og materielle og økonomiske ressurser som gjør det mulig å utføre en kvalitativ tilsyns- og kontrollvirksomhet.

Komiteen viser til at på landsbasis har antall stedlige kontroller pr. år utført av skatte- og avgiftsetaten vært forholdsvis stabilt i perioden 2004 til 2007. Fordelingen mellom de ulike kontrolltypene har imidlertid endret seg. Komiteen mener det er urovekkende at antall og andel bokettersyn er gått ned i perioden. Bokettersyn er et av de viktigste virkemidlene mot skatte- og avgiftskriminalitet. Det er heller ikke tilfredsstillende at den stedlige arbeidsgiverkontrollen utført av de kommunale skatteoppkreverne har gått ned. Det landsdekkende resultatkravet om at 5 prosten av arbeidsgiverne skal kontrolleres, er ikke oppnådd noen av årene.

Komiteen har merket seg at det er store variasjoner mellom fylkene når det gjelder kravene til, og den faktiske andelen av næringsdrivende og selskaper som kontrolleres. I 2007 varierte resultatkravene til antall kontrollerte fra 0,6 prosent i Oslo til 7,4 prosent i Finnmark. Komiteen stiller spørsmål ved begrunnelsen for så store variasjoner i resultatkravene fylkene imellom, og mener departementet må vurdere om resultatkravene i større grad bør være basert på risiko- og vesentlighetsvurderinger, slik Riksrevisjonen stiller spørsmål om.

Komiteen har videre merket seg nedgangen i antall anmeldelser i perioden og at en tredjedel av fylkesskattekontorene ikke har fulgt anbefalingene i anmeldelsesinstruksen. For skatteetaten i Oslo medførte dette at om lag 1 400 saker pr. år ikke ble anmeldt som forutsatt i instruksen. Manglende ressurser/prioriteringer ved politidistriktet oppgis som den viktigste årsaken. Dette er en svært uheldig utvikling som det er nødvendig at Regjeringen griper fatt i.

Komiteen viser til at omorganiseringen av toll- og avgiftsetaten i 2004 blant annet skulle bidra til å frigjøre ressurser til prioriterte kontrolloppgaver. Det er derfor urovekkende at undersøkelsen viser at antall virksomhetskontroller og ressurser som brukes til dette, ikke har økt som forutsatt. Det er også variasjoner i antall kontroller av ulike typer virksomheter og det er variasjoner mellom tollregionene. Også på dette området anmelder Oslo og Akershus færre virksomheter enn veilederen skulle tilsi. Det synes ikke logisk at landets største tollregion er en av de regioner som har færrest anmeldelser. Komiteen mener dette også er forhold departementet må se nærmere på.

Komiteen har merket seg at undersøkelsen viser at arbeids- og velferdsetaten ikke gjennomfører systematiske risiko- og vesentlighetsvurderinger av trygde- og stønadsmisbruk. Det er ikke fastsatt målkrav til kontrollarbeidet og det er svakheter ved Nav Fylkes oppfølging av det lokale kontrollarbeidet. Det er også svakheter ved ikt-systemene som vanskeliggjør et effektivt kontrollarbeid. Komiteen forventer at nye ikt-løsninger som er tatt i bruk, vil gi forbedringer.

Komiteen viser til at det i flere fylker er til dels betydelige restanser av feilutbetalinger på områdene dagpenger og attføring og at etaten ikke har oversikt over hvor mange av sakene som er foreldet. Undersøkelsen viser også at det ikke har vært en enhetlig anmeldelsespraksis i arbeids- og velferdsetaten. Flere fylker har ulike beløpsgrenser for anmeldelser og noen har ikke fastsatt noen beløpsgrense. Komiteen har merket seg at det nå er vedtatt nye retningslinjer for anmeldelser i etaten og at oppgaven er sentralisert. Komiteen regner med at det vil føre til en mer enhetlig praksis.

Komiteen har merket seg at straffeforfølging av økonomisk kriminalitet har vært relativt stabil i perioden 2004–2007. Oppklaringsprosenten varierer sterkt mellom politidistriktene. Oslo og Follo har lavest oppklaringsprosent. Undersøkelsen viser også at 17 prosent av de ikke oppklarte sakene ble henlagt på grunn av manglende saksbehandlingskapasitet i perioden, og at dette gjaldt 30 prosent av sakene i 2007. Komiteen vil understreke at dette tyder på at økonomisk kriminalitet er blitt lavere prioritert enn forutsatt i handlingsplanen, og at ressursene i politi- og påtalemyndighetene må styrkes på dette området.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre ser det som alvorlig at Oslos politietat ser ut til å ha lavest oppklaringsprosent, og ber spesielt om at hovedstaden får økte ressurser på dette området og at departementet ser spesielt på effektiviteten i Oslos politietat.

Komiteen vil peke på at undersøkelsen viser at samhandlingen mellom de tre kontrolletatene som er med i undersøkelsen, ikke er god nok. Utveksling av informasjon etatene imellom der det er mistanke om ulovligheter, trenger å bli bedre. Lovendringer om utveksling og innhenting av informasjon, som nylig er vedtatt i Stortinget, vil gi etatene bedre muligheter for samhandling. Komiteen forutsetter at nødvendig personvernhensyn ivaretas i denne sammenheng.

Komiteen har merket seg at etatene har ulike muligheter for administrative sanksjoner og at det kan være en av årsakene til de store beløpsmessige variasjonene mellom etatene når det gjelder saker som anmeldes. Komiteen forventer at økt og mer ensartet bruk av administrative sanksjoner vil bli fulgt opp ved behandlingen av sanksjonsutvalgets innstilling.

Komiteen har videre merket seg at politi- og påtalemyndigheten ikke har lyktes med å inkludere inndragning som et naturlig ledd i etterforskningen av økonomisk kriminalitet. Komiteen regner med at arbeidsgruppen som er etablert for å vurdere tiltak som kan øke effektiviteten på dette området, vil fremme forslag som vil gi forbedringer.

Komiteen viser til at Riksrevisjonen konkluderer med at undersøkelsen har vist at det er et forbedringspotensial både når det gjelder kontrollomfang og samordning av kontrollaktiviteter, og at politi- og påtalemyndigheten utgjør en flaskehals i oppfølgingen av anmeldte saker.

Komiteen vil peke på at det har vært et mål å forebygge og å redusere den økonomiske kriminaliteten, og å øke innsatsen i dette arbeidet. Den økonomiske kriminaliteten har stadig også blitt mer internasjonalisert og organisert. Det er viktig at Regjeringen nå tar fatt i de forhold undersøkelsen viser, og forsterker arbeidet med å bekjempe økonomisk kriminalitet både innenlands og på tvers av landegrensene.

Komiteen har forståelse for at omlegginger og omstillinger både i skatteetaten og arbeids- og velferdsetaten kan ha hatt betydning også for aktiviteten i arbeidet mot økonomisk kriminalitet i de årene som har vært undersøkt. Komiteen mener derfor det kan være aktuelt med en ny undersøkelse om noen år når omstillingene bl.a. i tilknytning til Nav-reformen har fått virket noen tid.