Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Gunn Karin Gjul, Knut Werner Hansen, Britt Hildeng og Espen Johnsen, fra Fremskrittspartiet, Ulf Erik Knudsen og Karin S. Woldseth, fra Høyre, Olemic Thommessen, fra Sosialistisk Venstreparti, May Hansen, fra Kristelig Folkeparti, lederen May-Helen Molvær Grimstad, fra Senterpartiet, Trond Lode, og fra Venstre, Trine Skei Grande, viser til det fremlagte forslag til utforming av en NRK-plakat der NRKs samfunnsoppdrag beskrives nærmere. Komiteen viser til at spørsmålene om NRK-plakaten også ble behandlet i forbindelse med St.meld. nr. 30 (2006–2007) Kringkasting i en digital fremtid, og i St.meld. nr. 6 (2007–2008) NRK-plakaten. Noe for alle. Alltid. Komiteen viser i denne sammenheng til partienes merknader i forbindelse med behandlingen av disse. Komiteen har merket seg at det foreliggende forslaget i tillegg til det som er beskrevet i tidligere saker, nå også har tatt inn en "pilar" om at NRK også skal ha et attraktivt innholdstilbud på Internett, mobil-TV mv.

Komiteen legger også til grunn at det fremlagte forslaget til NRK-plakat har som ambisjon å gi et samlet uttrykk for NRKs samfunnsoppdrag, og at denne i sin helhet vil bli innarbeidet i NRKs vedtekter. Komiteen vil også understreke meldingens presisering av at endringer av plakaten forutsettes å bli fremlagt for Stortinget, riktignok slik at mindre endringer kan kunne gjøres av kultur- og kirkeministeren i rollen som NRKs generalforsamling.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til svarbrevet (vedlagt) fra kultur- og kirkeministeren av 11. februar 2009, der det framgår at pilar 3i, slik den var formulert i St.meld. nr. 6 (2007–2008) NRK-plakaten. Noe for alle. Alltid, har falt ut ved en inkurie. Dette punkt blir pkt. 3i og punkt om sportsendinger blir nytt pkt. 3j.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag om tillegg under pilar 3i:

"NRK-plakat pilar 3i skal lyde:

NRK skal gjenspeile Norges religiøse arv og mangfold av livssyn og religioner i det norske samfunnet."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre forutsetter at det må være en forglemmelse fra Regjeringens side at punktet om Norges religiøse arv er byttet ut med et punkt om idrett. I meldingen står det kun omtalt at det legges til en sjette pilar. Utelatelsen av punktet om livssyn er ikke omtalt spesielt, selv om en slik utelatelse må kunne beskrives som en større endring av NRK-plakatens innhold. Det er flott at idrett tas med som et eget punkt, da dette er en viktig del av underholdningstilbudet, men det ville være helt galt å se sport som en erstatning for religion og livssyn. Disse medlemmer viser for øvrig til at det i forrige behandling av NRK-plakaten var strid om "livssyns-punktet" og håper at Regjeringens forglemmelse ikke har noe med striden å gjøre. Disse medlemmer viser til meldingen der det i forslaget til NRK-plakat heter at "NRK skal gjenspeile Norges religiøse arv og mangfoldet av livssyn i det norske samfunnet".

Disse medlemmer viser til statsrådens brev til komiteen datert 11. februar 2009 der det opplyses om at pilar 3 punkt i slik det var uttrykt i St.meld. nr. 6 (2007–2008), er falt ut ved en inkurie. I det foreliggende forslag er punktet erstattet med et punkt om idrett, uten at det opprinnelige punktet, som omhandler religion og livssyn, er inntatt annet sted i meldingen. Disse medlemmer er enig i at det bør tas inn et punkt om idrett og sportssendinger, men forutsetter samtidig at et punkt om livssyn og religion tas inn i NRK-plakaten. Meldingens pkt. 3i om sportssendinger blir nytt pkt. 3j.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"NRK-plakat pilar 3i skal lyde:

NRK skal gjenspeile Norges kristne og humanistiske kulturarv og mangfoldet av livssyn i det norske samfunnet."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil vise til Dokument nr. 8:11 (2006–2007) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Karin S Woldseth og Ulf Erik Knudsen om omorganisering av Norsk rikskringkasting (NRK), og avvikling av ordningen med fjernsynslisens.

Disse medlemmer mener at NRKs særstilling er et resultat av en foreldet tankegang. At man i et moderne samfunn, hvor det er en rik og fortsatt voksende flora av medieinnhold tilgjengelig for de fleste, er en lisensfinansiert statskanal en anakronisme. Disse medlemmer er sterke tilhengere av fri og virksom konkurranse, også innen massemedier, og ser derfor ingen grunn til å opprettholde NRKs særstilling. Lisensfinansieringen som pålegges alle husstander som eier TV-apparat bør innstilles, da den rammer usosialt og urettferdig. I dag er det slik at selv de som ikke ser på NRKs programtilbud skattlegges rått.

Disse medlemmer mener at så lenge NRK er finansiert med en anakronistisk direkteskatt (som rammer minstepensjonister, fattige, enkeltpersonshusholdninger og andre svake grupper urimelig sterkt) og er statlig eiet, har staten et legitimt grunnlag for å utforme et overordnet oppdrag for NRKs virksomhet.

Disse medlemmer viser til at det i dag finnes i hvert fall fire ulike distribusjonsformer for TV og radio. Det digitale bakkenettet for TV har i dag en svak markedsandel (under 30 pst.), mens kabelnett og parabolantenner har delt det meste av resten av TV-markedet. I tillegg har bredbånd en liten, men sterkt voksende markedsandel.

Selv om disse medlemmer ønsker stor frihet i eteren, vil disse medlemmer selvfølgelig også at de nødvendige sikkerhetsmessige hensyn må tas. Dette innebærer selvfølgelig at de landsdekkende kringkastingsselskapene må underlegges spesielle bestemmelser for at myndighetene skal kunne formidle nødvendig informasjon i krisesituasjoner (f.eks. krig, naturkatastrofer mv.). Dette forhold må sikres ved egne avtaler med selskapene.

Disse medlemmer mener at det er en selvfølge at målet for NRKs redaksjonelle virksomhet må være å understøtte og styrke demokratiet. Disse medlemmer mener det er viktig å anerkjenne at Norge er et pluralistisk, vestlig demokrati, og enhver allmennkringkaster som nyter godt av offentlig finansiering, offentlige privilegier, konsesjoner, offentlig eierskap eller andre fordeler bør understøtte og styrke demokratiet.

Samtidig mener disse medlemmer at det er naivt å tro at redaksjonelt innhold kan være fullstendig objektivt og upartisk. Moderne medievitenskap har til gangs slått fast journalistikkens selvbedrag om at mediene kan være objektive og hevet over de til enhver tid pågående debatter og brytninger mellom samfunnssyn. Derfor er det spesielt viktig at NRK innser at de i langt større grad må slippe til divergerende syn i samfunnsdebatten, og i forutsetningene som blir lagt for det innholdsmessige. Det må bli slutt på at NRK skal "oppdra" samfunnet i tråd med et politisk korrekt syn.

Disse medlemmer mener at all den tid NRK er offentlig eiet og er finansiert av fellesskapet, er det en selvfølge at NRKs tilbud skal være tilgjengelige for flest mulig.

Disse medlemmer mener at pilar 3 i seg selv er godt utformet, men i sine utdypende beskrivelser gjør Regjeringen klart at det slett ikke er norsk språk, identitet og kultur som skal styrkes. Disse medlemmer ser at det er helt tydelig at Regjeringen vil bruke NRK på en sterkt instrumental måte, med henblikk på å omskape Norge til et multikulturelt samfunn, som ikke lenger er norsk.

Disse medlemmer merker seg at Regjeringen forutsetter en lang rekke andre instrumentelle krav, slik som nynorskandel og særkvoter for ulike befolkningsgrupper. Det forutsettes i svært liten grad at faktisk norsk språk, identitet og kultur styrkes. Disse medlemmer går inn for pilar 3, men vil ta avstand fra den "politisk korrekte" vridning som gjøres i den utfyllende beskrivelsen fra Regjeringen. NRK må ikke brukes for å fremme de til enhver tid politisk korrekte holdninger, eller for markedsføre "fortreffeligheten" ved et multikulturelt samfunn.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"Pilar 3 punkt b: NRK skal bidra til å styrke norsk språk, identitet og kultur. En stor andel av tilbudet skal ha norsk forankring og speile norsk virkelighet. NRK skal ha et tilbud for minoriteter.

Pilar 3 punkt c: NRK skal formidle kunnskap om, og speile mangfoldet i det norske samfunnet. NRK skal skape arenaer for debatt og informasjon.

Pilar 3 punkt d: NRKs tilbud skal i hovedsak bestå av norskspråklig innhold. Begge de offisielle målformene kan benyttes.

Pilar 3 punkt g: NRK skal formidle og produsere norsk musikk og drama. NRK skal formidle norsk film og stimulere det norske filmmiljøet.

Pilar 3 punkt j: NRK skal ha sportssendinger som dekker både bredden i norsk idrettsliv, herunder funksjonshemmedes idrettsutøvelse, og store idrettsbegivenheter."

Disse medlemmer mener at 4. pilar smaker av elitisme og en sterkt "ovenfra-og-ned"-holdning til folk flest. Den gjennomgående holdningen fra Regjeringen er at NRK skal stå fritt til å oppdra folket i hva som er godt og høyverdig. Disse medlemmer mener at en slik holdning burde være passé for flere tiår siden.

Disse medlemmer vil påpeke at det som er høy kvalitet for én, slett ikke trenger å være det for en annen. Av den grunn bør det legges opp til at NRK skal gi et variert tilbud i tråd med seernes/lytternes/lesernes ønsker. For disse medlemmer er det helt grunnleggende at siden tilbudet finansieres av en tilleggsskatt (lisensen) så bør det som leveres gjenspeile forbrukernes interesser. NRKs oppgave skal ikke være å "lede og oppdra", men å dekke folks ønsker.

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

"Pilar 4: NRK skal gi et tilbud i tråd med forbrukernes ønsker."

Disse medlemmer mener at i et moderne samfunn kan det vanskelig sees å være behov for at det offentlige skal engasjere seg i medievirksomheten. Det offentlige bør derfor selge seg ut av mediekonsern som NRK. Dette kan for eksempel gjøres ved at man splitter opp NRK i flere aksjeselskap, og selger virksomheten til private interessenter. En oppsplitting vil forhindre at et marked som blir dominert av en sterk statlig aktør, blir erstattet av et marked dominert av en sterk privat aktør.

Disse medlemmer viser til at NRK i mange år hadde monopol på kringkasting av TV og radio. Monopolet var begrunnet med at kun et lisensfinansiert monopol ville kunne gi riksdekkende allmennkringkasting av god kvalitet, og på like vilkår. Dette monopolet har gradvis blitt brutt opp som følge av teknologiske muligheter og et sterkt ønske i befolkningen om større valgfrihet i programtilbudet. En flora av lokale og nasjonale radiostasjoner, sammen med flere riksdekkende kommersielle TV-kanaler, har vist seg levedyktige. Ved konsesjonstildelinger har det ofte blitt stilt krav til innhold, og i noen slike tilfeller har kravene i realiteten medført nye allmennkringkastingskanaler. Den store økningen i radio- og fjernsynstilbudet har gitt forbrukerne en stor frihet til å velge. Utviklingen viser også at frihet i eteren stimulerer mangfold og kvalitet.

Disse medlemmer mener det er viktig at myndighetene legger til rette for god konkurranse mellom leverandørene av kringkastingstjenester til forbrukerne. Disse medlemmer mener videre at konkurransen innen radio- og fjernsynsbransjen hemmes av at markedet i stor grad domineres av det tidligere statsmonopolet. Dette skyldes i særlig grad de investeringer fellesskapet har gjort i denne virksomheten og den finansieringsordning man har for NRKs virksomhet. Med en inntektsside som i stor grad er skjermet fra svingninger, og en særstilling i forhold til det politiske miljø, har NRK flere store konkurransefortrinn fremfor sine rent kommersielle konkurrenter. Dette syn underbygges av den kraftige ekspansjon man har sett av NRK de siste årene, herunder ekspansjon innen både TV, radio og Internett.

Disse medlemmer mener at en fri og uavhengig presse er en forutsetning for demokratiet, ytringsfriheten og rettsstaten. For å sikre konkurranse og mangfold i mediene vil disse medlemmer arbeide for størst mulig grad av etableringsfrihet i medienæringen.

Disse medlemmer ønsker å redusere og på sikt fjerne lisensavgiften NRK innkrever. Så lenge NRK-lisensen eksisterer, må hele NRKs tilbud gjøres tilgjengelig for alle, uten at det medfører ytterligere utgifter for forbrukeren. Alternativt må de som ikke mottar disse kanalene få reduksjon i kringkastingsavgiften – slik Fremskrittpartiet har tatt til orde for en rekke ganger i Stortinget.

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

"Pilar 5: NRK oppsplittes og selges i deler, på en slik måte at virksom konkurranse oppnås og kulturpolitiske mål ivaretas."

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om gradvis avvikling av ordningen med fjernsynslisens."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser i denne forbindelse til følgende merknader fra Innst. S. nr. 24 (2007–2008):

"Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser i denne forbindelse til den senere tids debatt vedr. pengespillet Keno, og vil understreke at det ikke bør være en allmenkringkasters rolle å fremme statlige pengespill. Disse medlemmer er svært skeptiske til at potensielt avhengighetsskapende pengespill kringkastes daglig av en allmennkringkaster. En allmennkringkaster skal etter disse medlemmers mening ikke være en aktør i spillpolitikken."