Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Tore Hagebakken, Saera Khan, Silvia K. Kosmo, Inger Løite og Arild Stokkan-Grande, fra Fremskrittspartiet, Per-Willy Amundsen, Åge Starheim og Ib Thomsen, fra Høyre, Bent Høie og Torbjørn Røe Isaksen, fra Sosialistisk Venstreparti, Rolf Reikvam, fra Kristelig Folkeparti, Bjørg Tørresdal, fra Senterpartiet, Anna Ceselie Brustad Moe, og fra Venstre, Vera Lysklætt, viser til svarbrev av 7. januar 2009 fra statsråd Dag Terje Andersen som er vedlagt innstillingen. I svarbrevet står det at statsråden oppfatter at forslagsstillerne mener at et lukket asylmottak er et mottak der beboerne ikke står fritt til å bevege seg utenfor mottaket. Videre står det at et slikt mottak i realiteten vil innbære frihetsberøvelse av dem som oppholder seg der og at frihetsberøvelse kun kan skje når det foreligger lovgrunnlag. Statsråden viser i svarbrevet til at Norge har regler i utlendingsloven som både åpner for fengsling av utlending som ikke oppgir sin identitet, og for fengsling av utlending som unndrar seg iverksetting av et vedtak.

Komiteen har merket seg at lovutvalget i NOU 2004:20 Ny utlendingslov har vurdert å foreslå at alle asylsøkere skal kunne pålegges å oppholde seg i lukket mottak i en periode etter ankomst. Dette for at utlendingsmyndighetene skulle få best mulig forutsetninger for å behandle søknadene og effektuere eventuelle avslag raskt. Utvalget konkluderte med at et slikt tiltak kunne føre til at mange asylsøkere ville kreve lovligheten av denne frihetsberøvingen prøvet av en domstol. Komiteen har videre merket seg at statsrådens i svarbrevet til komiteen skriver at en ordning med lukkede asylmottak vil kunne bli en belastning for domstolene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet tar til etterretning at statsråden mener at lukkede mottak kan avstedkomme stadige lovlighetskontroller av frihetsberøvingen for domstolene, og at man bør stemme imot forslaget av hensyn til domstolenes arbeidsmengde. Disse medlemmer viser til at det enn så lenge er Stortinget som gir lover i kongeriket, og at domstolene forestår rettslig prøving av disse. Disse medlemmer har tillit til at domstolene selv vil forholde seg til det lovverk Stortinget måtte gi, og at man vil forholde seg lojalt til de prejudikater som måtte oppstå ved første gangs domstolsprøving av nevnte forslag, skulle det bli norsk lov. For øvrig tar disse medlemmer til etterretning at statsråden synes å mene at faren for økt arbeidsmengde til domstolene er et generelt argument mot å lovfeste ting, og ser med forventning mot den utstrakte deregulering som statsråden her noe subtilt annonserer.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til at norske regler for fengsling i denne type saker, synes i stor grad å være i samsvar med internasjonale avtaler. Enkelte europeiske land har såkalt lukkede (transitt)mottak for asylsøkere. På disse mottakene er det en adgangskontroll i form av inn- og utregistrering. Asylsøkerne står likevel fritt til å forlate disse mottakene.

Komiteen mener at vi skal føre en human, solidarisk og rettssikker flyktning- og asylpolitikk. Norge har en klar moralsk forpliktelse til å ta sitt ansvar for mennesker som trenger beskyttelse. Vår lovgivning skal bygge på internasjonale rettsprinsipper uttrykt gjennom menneskerettighetene og flyktningkonvensjonen. Det er, og skal være, legitimt å søke asyl i et annet land.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, mener at lukkede mottak vil begrense asylsøkernes bevegelsesfrihet og bryter med grunnleggende rettsprinsipper. På denne bakgrunn mener flertallet at forslaget ikke kan bifalles.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at en rekke europeiske land, blant annet Polen og Østerrike, har lukkede mottak, og at disse er ansett å være i tråd med Den europeiske menneskerettighetskonvensjon og flyktningekonvensjonen. EUs returdirektiv legger da også opp til en praksis med lukkede mottak. Disse medlemmer deler ikke flertallets bekymring om at et EU bestående av liberale demokratiske rettsstater som tillater at man går lenger enn dette forslaget, skulle praktisere en asylpolitikk som bryter med grunnleggende rettsprinsipper. Disse medlemmer erkjenner at lukkede mottak vil begrense asylsøkernes bevegelsesfrihet, faktisk er det noe av hensikten. Til gjengjeld vil det forhåpentligsvis bare være for et kortere tidsrom, da disse medlemmer ønsker en langt mer effektiv saksbehandling i UDI med kortere saksbehandlingstider før opphold innvilges eller utsendelse iverksettes.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn foreslå følgende:

"Dokument nr. 8:12 (2008–2009) – representantforslag fra stortingsrepresentantene Per-Willy Amundsen, Ib Thomsen, Jan Arild Ellingsen, Ulf Leirstein, Jon Jæger Gåsvatn og Vigdis Giltun om forsøksordning med lukket asylmottak – vedlegges protokollen."