Vedlegg
Det vises til ovennevnte representantforslag:
"Stortinget ber Regjeringen igangsette et arbeid med tanke på å opprette egne kompetansemottak med spesialisering innen relevante fagområder på asylfeltet".
Forslagsstillerne mener det er nødvendig å utvikle egne kompetansemottak som kan lokaliseres i ulike deler av landet, som bør spesialisere seg på ulike områder innenfor fagfeltet og som kan fungere som ressurser for andre mottak og samfunnet for øvrig.
Som en følge av den betydelige økningen i antall asylsøkere til Norge og erfaringene med de raske mottaksetableringer det siste året, ser jeg at det kan være behov for å tenke nytt på dette feltet De store endringene i antallet som søker asyl, har ført til at mottakskapasiteten har blitt bygget opp og ned på kort tid. Dette er, som forslagsstillerne skriver, problematisk for de kommunene som er vertskommuner. Raske opp- og nedbygginger fører også tål at viktig kompetanse forsvinner i nedbyggingsperioder og må bygges opp på nytt i oppbyggingsperioder.
Forslaget om å etablere egne kompetansemottak/kjernemottak ble første gang lansert i St.meld. nr. 17 (2000-2001) Asyl- og flyktningpolitikken i Noreg og Kommunalkomiteen ga sin tilslutning til dette i innstilling avgitt 4.4. 2001 (Innst. S. nr. 197 (2000-2001).
Som en oppfølging av forslaget i St.meld. nr. 17 (2000-2001), ble det i mai 2005 etablert forsterkede avdelinger for personer med særlige behov, i tilknytning til fire ordinære mottak i Bardu, Levanger, Sandnes og Hobøl. Totalt er det i dag 80 plasser i de forsterkede avdelingene. I forslaget til statsbudsjett for 2009 har regjeringen foreslått at det etableres ytterligere en forsterket avdeling, slik at det totalt blir 100 plasser, og at bemanningen i disse avdelingene styrkes. I 2006 ble det etablert et ventemottak for personer med endelig avslag på asylsøknaden, og i 2008 ble det etablert ytterligere ett ventemottak. Det er som kjent også egne avdelinger eller mottak for enslige mindreårige asylsøkere mellom 15 og 18 år, mens enslige mindreårige asylsøkere under 15 år er i egne omsorgssentre i regi av barnevernet. Det er i tillegg etablert et eget transittmottak for personer med særskilte helseproblemer, særlig personer som kan ha tuberkulose.
Som det fremgår av dette, har vi i dag en rekke spesialiserte mottak og mottaksavdelinger, som har særskilt kompetanse. I tillegg har vi mottak som har vært i drift over lang tid, som har erfarne medarbeidere, og som over tid har bygget opp en solid kompetanse på ulike områder. Disse mottakene brukes som en ressurs i perioder med rask oppbygging, og mange driftsoperatører henter erfarne medarbeidere fra disse mottakene når de skal etablere nye mottak.
Jeg er enig i at det også på mottaksfeltet er behov for kompetanse- og modellutvikling, og det er grunnlag for å vurdere nærmere om det bør satses ytterligere på utvikling av kompetansemottak med spesialisering innen relevante fagområder. Jeg vil igangsette et arbeid for å vurdere dette og andre sider av mottaksdriften, herunder budsjettmessige konsekvenser, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte,