9.1 Kap. 605 Arbeids- og velferdsetaten

9.1.1 Post 1 Driftsutgifter

Samandrag

For å møte et svekket arbeidsmarked med økt tilstrømning av arbeidsledige til NAV-kontorene foreslår Regjeringen å øke bevilgningen til Arbeids- og velferdsetaten med i alt 156 mill. kroner, tilsvarende om lag 320 midlertidige stillinger. Det legges til grunn at denne bemanningsøkningen kan trappes ned igjen når situasjonen på arbeidsmarkedet blir bedre.

De som blir ledige skal stimuleres til aktiv jobbsøking. På denne måten vil ledige jobber kunne besettes raskere og mer effektivt, og ledighetsperioden for den enkelte arbeidssøker vil kunne reduseres. For arbeidsledige som trenger noe mer bistand, vil det bli tilbudt formidlingsrettet oppfølging. Det vil videre bli lagt vekt på å begrense saksbehandlingstiden for dagpengesøknader mest mulig. Bevilgningen til Arbeids- og velferdsetaten foreslås økt med 101 mill. kroner, tilsvarende om lag 200 stillinger, til økt innsats for å møte høyere tilstrømming av ledige.

Flere av de arbeidsledige vil ha behov for arbeidsmarkedstiltak, jf. kap. 634 post 76. For å kunne håndtere flere arbeidsmarkedstiltak foreslår Regjeringen å øke bevilgningen til Arbeids- og velferdsetaten med 55 mill. kroner, tilsvarende om lag 120 stillinger. Denne bevilgningsøkningen gir grunnlag for bedre å legge til rette for individuelt tilpassede tiltak og for en tilfredsstillende oppfølging av deltakerne i perioden på tiltak. Samlet sett vil dette kunne bedre mulighetene for å redusere ledighetsperioden.

Bevilgningen foreslås samlet sett økt med 156 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til disse medlemmers forslag til "finanspakke" for å motvirke finanskrisen. Denne "pakken" inneholder langt flere og målrettede tiltak enn det Regjeringen legger frem forslag om, noe som ville føre til et lavere behov for nye ansettelser av bemanningen i NAV. Disse medlemmer viser til at den økte bemanningen er basert på midlertidige stillinger, som skal trappes ned når situasjonen endrer seg. Med bakgrunn i dette og usikkerheten om hvordan finanskrisen vil utvikle seg velger derfor disse medlemmer å støtte Regjeringens forslag.

9.2 Kap. 634 Arbeidsmarknadstiltak

9.2.1 Post 76 Tiltak for arbeidssøkjarar, kan overførast

Samandrag

Regjeringen foreslår en styrking av arbeidsmarkedstiltakene med 6 000 nye tiltaksplasser i gjennomsnitt for 2009. Økningen i antall tiltaksplasser skal rettes inn mot registrerte ledige. Dette innebærer en økning i det samlede tiltaksnivået fra om lag 68 000 til om lag 74 000 plasser i gjennomsnitt for hele året. Økningen i arbeidsmarkedstiltak skal i hovedsak benyttes til opplæringstiltak (herunder arbeidsmarkedsopplæring, AMO), arbeidspraksis, lønnstilskudd og oppfølgings- og avklaringstiltak. Det legges også opp til økt bruk av bedriftsintern opplæring (BIO). BIO innrettes mot virksomheter som har omstillingsproblemer av midlertidig karakter. Arbeidsmarkedstiltakene vil på denne måten bidra til økt kompetanse og nye ferdigheter for personer på vei til nytt arbeid, lette omstillinger og føre til aktivitet for den enkelte. I lys av utsiktene på arbeidsmarkedet antas det at en økende del av arbeidsmarkedstiltakene vil bli innrettet mot personer som blir ledige i lengre tid. Regjeringen vil vurdere sammensetning og bruk av arbeidsmarkedstiltakene med sikte på å tilpasse tiltaksbruken løpende til situasjonen på arbeidsmarkedet.

Samlet foreslås det at bevilgningen økes med 650 mill. kroner. I tillegg foreslås tilsagnsfullmakten under kap. 634 Arbeidsmarkedstiltak økt med 532 mill. kroner. Tilsagnsfullmakten økes med det fra 2 606,15 mill. kroner til 3 138,15 mill. kroner.

Regjeringen følger utviklingen på arbeidsmarkedet nøye fremover, og vil komme tilbake med en vurdering av nivået på arbeidsmarkedstiltakene i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2009. Regjeringen viser i denne sammenheng også til at Stortinget har bedt Regjeringen om å disponere tiltaksbevilgningen under kap. 634 post 76 slik at arbeidsmarkedstiltak kan settes inn når situasjonen på arbeidsmarkedet tilsier det, jf. Budsjett-innst. S. nr. 15 (2008–2009).

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Høgre og Venstre, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine forslag om bevilgninger på de respektive kapitler hvor en øker bevilgningen langt mer enn Regjeringen gjør i sitt forslag til bevilgninger. Selv om dette i normale tilstander ville ført til mindre behov for økning i antallet tiltaksplasser, velger disse medlemmer med basis i usikkerheten rundt hvordan finanskrisen vil utvikle seg å støtte Regjeringens forslag til bevilgning, og økning i tilsagnsfullmakten.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre mener det er behov for å styrke den bedriftsinterne opplæringen. Det vil bidra til å lette arbeidet med nødvendige omstillinger i norsk næringsliv. Disse medlemmer ønsker derfor at tilskuddet til bedriftsintern opplæring (BIO) bør økes med 100 mill. kroner utover Regjeringens forslag. Bedriftsintern opplæring skal bidra til å motvirke utstøting fra arbeidslivet ved større omstillinger, styrke kompetansen til ansatte og rekruttere til stillinger det er vanskelig å besette. Disse medlemmer mener at bedriftsintern opplæring i den økonomiske situasjonen Norge i 2009 befinner seg i vil være et viktig tiltak for å hindre at personer faller ut av arbeidslivet. Samtidig vil en sterkere satsning bidra til å sikre kompetent arbeidskraft og gjøre det enklere for bedrifter å gjennomgå nødvendige og fremtidsrettede omstillinger. Disse medlemmer viser til at Høyre også foreslår å øke bevilgningene til programmet for basiskompetanse i arbeidslivet.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2009 gjøres følgende endring:

9.3 Kap. 640 Arbeidstilsynet

9.3.1 Post 1 Driftsutgifter

Samandrag

Det er behov for raskt å kunne motvirke eventuelle negative arbeidsmiljø- og sikkerhetsmessige effekter som følge av lavkonjunktur og et svekket arbeidsmarked. Regjeringen vektlegger god og tilstrekkelig informasjon, slik at utsatte arbeidstakere har nødvendig kjennskap til rettigheter og plikter og dermed selv kan bidra til at arbeidsmiljø- og sikkerhetsnivået ikke svekkes. Aktuelle tiltak er opprettelse av servicekontor i Stavanger, utvidelse av tolketjenester og andre informasjonstiltak.

Det foreslås at bevilgningen økes med 5 mill. kroner i 2009.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sin tiltakspakke presentert under kapittel 2.2. Disse medlemmer går imot Regjeringens forslag.

9.4 Kap. 651 Busetjing av flyktningar og tiltak for innvandrarar

9.4.1 Post 62 Kommunale innvandrartiltak

Samandrag

"Ny sjanse" er et lønnet kvalifiseringsprogram rettet mot innvandrere mellom 18 og 55 år med mer enn to års botid i Norge, som er uten fast tilknyting til arbeidslivet og som har vært avhengige av sosialhjelp over lengre tid. I 2009 legges det opp til en dreining av forsøket til særlig å rettes inn mot utvalgte landgrupper blant innvandrere med særlig høy arbeidsledighet og lav sysselsetting. Kvinner fra disse landgruppene vil være hovedmålgruppe. Det er i 2009 bevilget 23,5 mill. kroner til Ny Sjanse. Det foreslås en utvidelse av Ny Sjanse med iverksetting i løpet av våren 2009. Programmet vil kunne supplere tilbudet om kvalifiseringsprogram og kvalifiseringsstønad.

Bevilgningen foreslås økt med 15 mill. kroner i 2009.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

9.5 Kap. 690 Utlendingsdirektoratet

9.5.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter, statlege mottak

Samandrag

Kvinner i en fluktsituasjon er ofte svært sårbare for overgrep og trusler, og enslige kvinner i mottak kan være i en særlig utsatt situasjon med hensyn til trakassering og vold fra mannlige beboere. Det fremmes forslag om en bevilgning på 30 mill. kroner i 2009 til ombygging av asylmottak for å tilrettelegge for bedre skjerming av enslige kvinner i asylmottak, samt bedre tilrettelegging for funksjonshemmede.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

9.6 Kap. 2541 Dagpengar

9.6.1 Post 70 Dagpengar, overslagsløyving

Samandrag

Regjeringen foreslår følgende endringer i regelverket for dagpenger under permittering:

• 1. Antall dager med lønnsplikt under permittering reduseres fra 10 til 5 dager.

  For å bedre konkurransevilkårene til norske konjunkturutsatte bedrifter foreslås det å redusere arbeidsgiverperioden slik at antall dager med lønnsplikt under permittering settes til 5 dager for permitterte med minst 40 prosent reduksjon i arbeidstiden. Tiltaket foreslås med virkning fra 1. april 2009. For permitterte med mindre enn 40 prosent arbeidstidsreduksjon foreslås ingen endring i arbeidsgiverperioden.

  Forslaget vil gi merutgifter anslått til om lag 23 mill. kroner i 2009.

• 2. Maksimal periode med dagpenger under permitteringer økes fra 30 til 42 uker.

  For å skape større forutsigbarhet, samt bidra til at bedriftene i større grad kan holde på kompetansen i en periode med lav aktivitet i økonomien, foreslås det å øke maksimal periode med dagpenger under permitteringer fra 30 til 42 uker. Økt maksimal permitteringsperiode vil først og fremst bidra til at permitterte om nødvendig kan få en lengre periode med inntektssikring gjennom dagpenger. Tiltaket foreslås med virkning fra 1. april 2009.

  En økning i maksimal periode med dagpenger under permitteringer fra 30 til 42 uker med virkning fra 1. april 2009 vil gi merutgifter anslått til om lag 3,4 mill. kroner i 2009.

  Bevilgningen foreslås samlet sett økt med 26,4 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Høgre, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at arbeidsgivar i dag har lønsplikt dei 10 første dagane ved heil permittering og ved minst 40 prosent reduksjon av arbeidstida. Deretter går det 3 ventedagar der arbeidstakar verken mottek løn eller dagpengar. Etter dette betaler folketrygda dagpengar i inntil 30 veker, ved minst 50 prosent permittering. Fleirtalet viser til at ein ventar redusert sysselsetjing i 2009. Dei siste månadene har talet på permitterte auka. Ved utgangen av januar 2009 var det registrert 8 300 heilt eller delvis permitterte. Dette er 5 800 fleire enn i januar 2008. Utviklinga i arbeidsmarknaden kan trekkje i retning av at behovet for å nytte seg av permitteringar vil auke. For å betre bedriftene sin økonomiske situasjon, støttar fleirtalet forslaget frå Regjeringa om å redusere bedriftene si lønsplikt frå 10 til 5 dagar for permitterte med minst 40 prosent reduksjon i arbeidstida med verknad frå 1. april 2009.

Eit anna fleirtal i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Høgre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Venstre, viser til at Regjeringa har foreslått å auke dagpengeperioden ved permittering til 42 veker frå 1. april 2009. Dette fleirtalet er einig i at ein utvida dagpengeperiode ved permittering vil hjelpe bedriftene til å halde på kompetansen i ein periode med låg etterspørsel etter arbeidskraft. Dette fleirtalet foreslår vidare å utvide perioden ytterlegare i forhold til forslaget frå Regjeringa, og å framskunde iverksetjingstidspunktet til 1. februar 2009. På denne bakgrunnen foreslår dette fleirtalet at dagpengeperioden ved permittering blir utvida til 52 veker frå 1. februar 2009. Dette fleirtalet legg til grunn at utvidinga av dagpengeperioden er mellombels og at perioden blir redusert når situasjonen i arbeidsmarknaden tilseier det.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, meiner det er viktig å ha eit fleksibelt regelverk for permittering. I lys av dette ber fleirtalet Regjeringa om raskt å setje i gang eit arbeid med sikte på å kunne auke fleksibiliteten ved rullerande permitteringar. Fleirtalet ber Regjeringa om at forslag om dette blir lagt fram snarast mogleg. For å motta dagpengar ved permittering er det i dag eit krav om at arbeidstida må vere redusert med minst 50 prosent. Fleirtalet ber Regjeringa vurdere kravet om arbeidstidsreduksjon for å motta dagpengar ved permitteringar i samband med arbeidet med å auke fleksibiliteten ved rullerande permitteringar.

Fleirtalet sluttar seg elles til forslaget frå Regjeringa.

På denne bakgrunn fremmar fleirtalet følgjande forslag:

"I statsbudsjettet for 2009 blir det gjort følgjande endring:

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at bedre og mer fleksible permitteringsregler kan gjøre det mulig for mange bedrifter å unngå oppsigelser. Mange bedrifter vil oppleve en midlertidig nedgang. For dem kan et fleksibelt permitteringsregelverk bidra til å sikre virksomheten og gjøre det mulig å holde på ansatte. Ulike bedrifter har også inngått bedriftsinterne avtaler som innebærer lønnsreduksjon og en rullerende permittering slik at byrdene deles.

Disse medlemmer mener det er viktig å skape trygghet for dem som kan være i ferd med å miste jobben.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen tilpasse regelverket for rullerende permittering slik at bedriften der det er enighet mellom ansatte og arbeidsgiver kun betaler arbeidsgiverperiode for det antall stillinger som faktisk er permittert."

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at regelverket i en periode må gjøres mer fleksibelt, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om midlertidig å legge til rette for at regelverket for dagpenger kan praktiseres på en fleksibel måte i forhold til deltidspermittering, slik at det åpnes for rett til dagpenger ved 20 prosent permittering."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt forslag om bevilgninger til å lette på presset som en følge av finanskrisen, hvor en foreslår at antall dager med lønnsplikt under permittering reduseres fra 10 til 5 dager. Dette samsvarer med Regjeringens forslag, og disse medlemmer støtter følgelig forslaget.

Disse medlemmer viser til sitt forslag til tiltakspakke hvor en øker antall uker hvor en kan motta dagpenger under permitteringer fra 30 uker til 52 uker. Regjeringen foreslår i sin tiltakspakke å øke antall uker til 42 uker. Disse medlemmer mener at dette er for kort tid, og vil være noe som setter flere arbeidsplasser i fare, og fremmer forslag om at maksimal permitteringsperiode hvor en kan motta dagpenger settes til 52 uker. Disse medlemmer registrerer nå forøvrig at regjeringspartiene på Stortinget også går inn for at permitteringsperioden utvides til 52 uker. Disse medlemmer viser til lovforslag i innstillingen til Ot.prp. nr. 31 (2008–2009) behandlet i arbeids- og sosialkomiteen. Disse medlemmer foreslår også at Regjeringen midlertidig legger til rette for at regelverket for dagpenger kan praktiseres på en fleksibel måte i forhold til deltidspermittering, slik at det åpnes for rett til dagpenger ved 20 prosent permittering. Disse medlemmer viser til lovforslag i innstillingen til Ot.prp. nr. 31 (2008–2009) behandlet i arbeids- og sosialkomiteen.

Disse medlemmer viser til sitt forslag om å utvide permitteringsordningen til 52 uker i kapittel 2.2.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 103,6 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 130 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2009 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2009 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til ovenstående forslag om å redusere kravet til permitteringsgrad for å opprettholde rett til dagpenger fra 50 prosent til 20 prosent, som vil kunne åpne for større fleksibilitet, blant annet gjennom ordninger med "rullerende permittering".

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2009 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Venstre viser til ovenstående forslag om å redusere kravet til permitteringsgrad for å opprettholde rett til dagpenger fra 50 prosent til 20 prosent, som vil kunne åpne for større fleksibilitet, blant annet gjennom ordninger med "rullerende permitteringer". Dette medlem foreslår også å utvide dagpengeordningen ved permittering til 52 uker, og viser til bevilgningsforslag sammen med komiteens medlemmer fra Høyre over.

Anslagsendringar, stønadsutgifter i folketrygda

Samandrag

Anslagene over utgifter til folketrygdens regelstyrte ordninger, ekskl. dagpenger, er oppjustert med om lag 1,2 mrd. kroner i forhold til saldert budsjett 2009. De største anslagsendringene gjelder utgifter i forbindelse med uførhet, attføring og sykepenger. Samlet er utgifter til disse ytelsene oppjustert med om lag 1,1 mrd. kroner, herav om lag 600 mill. kroner til uførestønader (uførepensjon og tidsbegrenset uførestønad). Også anslaget over utgifter til alderspensjon er noe oppjustert.

I tillegg til endringene i folketrygdytelsene nevnt foran, kommer oppjustering av utgiftene til dagpenger for arbeidsledige. På grunnlag av de siste ledighetsanslagene anslås nå dagpengeutbetalingene i 2009 til om lag 2,2 mrd. kroner høyere enn i saldert budsjett. Utgiftene til dagpenger i 2009 anslås nå til 7,3 mrd. kroner, mens saldert budsjett er 5,1 mrd. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen tek omtalen til orientering.