8. Kommunal- og regionaldepartementet
- 8.1 Kap. 571 Rammetilskot til kommunar
- 8.2 Kap. 572 Rammetilskot til fylkeskommunar
- 8.3 Kap. 576 Vedlikehald og rehabilitering
- 8.4 Nye krav til energibruk i bygg. Universell utforming
- 8.5 Kap. 581 Bustad- og bumiljøtiltak
- 8.6 Kap. 582 Rentekompensasjon for skule- og symjeanlegg og kyrkjebygg
- 8.7 Kap. 586 Tilskot til omsorgsbustader og sjukeheimsplassar
- 8.8 Kap. 2412 Den norske stats husbank
- 8.9 Kap. 5312 Den norske stats husbank
- 8.10 Kap. 5615 Renter frå Den norske stats husbank
Regjeringen foreslår å øke bevilgningen med 1 970 mill. kroner.
Kommunesektorens frie inntekter foreslås økt med 1,2 mrd. kroner. I tillegg kommer 0,8 mrd. kroner i økt merverdiavgiftskompensasjon knyttet til kjøp av varer og tjenester som følge av tiltakene som foreslås i denne proposisjonen, jf. kap. 1632 Kompensasjon for merverdiavgift, post 61 Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner.
Økningen i frie inntekter på 1,2 mrd. kroner (utenom økt merverdiavgiftskompensasjon) gis som økt rammeoverføring, med 960 mill. kroner til kommunene og 240 mill. kroner til fylkeskommunene (80/20 prosent fordeling). Midlene vil bedre kommunesektorens finansielle stilling, men vil også kunne dekke økte utgifter som følge av forslagene om å øke investeringsrammene for rentekompensasjonsordningene for skole- og svømmeanlegg og kirkebygg, og for tilskuddsordningen for bygging av omsorgsboliger og sykehjemsplasser i 2009. Den økte rammeoverføringen fordeles etter kostnadsnøkkelen i inntektssystemet.
På bakgrunn av ny informasjon om skatteinngangen, er anslaget for kommunesektorens skatteinntekter i 2009 nedjustert. På den annen side bidrar lavere lønns- og prisvekst til at kostnadsveksten blir lavere enn anslått i Nasjonalbudsjettet 2009. Netto anslås dette å redusere kommunesektorens inntekter med 1,2 mrd. kroner. Regjeringen foreslår at innbyggertilskuddet for 2009 økes tilsvarende, for å kompensere kommunesektoren for den samlede effekten av lavere skatteinntekter og lavere kostnadsvekst. Kompensasjonen foreslås fordelt med 1 010 mill. kroner på kommunene og 190 mill. kroner på fylkeskommunene. Kompensasjonen fordeles etter kostnadsnøkkelen i inntektssystemet.
Økningen i innbyggertilskuddet er for kommunene fordelt etter innbyggertall per 1. juli 2008 og for fylkeskommunene per 1. januar 2008, i tråd med omtalen i St.prp. nr. 1 (2008–2009).
Komiteen sluttar seg til forslag til løyving frå Regjeringa.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2009 der disse medlemmer fremmet en rekke forslag med positiv virkning for Kommune-Norge. Når Regjeringen nå legger frem forslag i tråd med forslagene i Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2009 ønsker disse medlemmer selvsagt å støtte forslagene.
Som en følge av finanskrisen har Regjeringen beregnet en forventet redusert skatteinngang for kommunene på ca 1,2 mrd. kroner. Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at Regjeringen ønsker å kompensere dette over innbyggertilskuddet, det vil si at skattesvikten kompenseres på makronivå. Dermed vil det være de kommunene som har den laveste andelen inntekter fra egne skatteinntekter som blir mest kompensert, mens de kommunene som har de største tapene blir underkompensert. Disse medlemmene viser til at Kommunenes Sentralforbund har uttalt seg kritisk til denne måten å fordele midlene på og har heller foreslått å fordele dem ut fra faktisk skatteinngang i 2008. Disse medlemmene deler KS’ vurdering
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å fordele kompensasjonen for redusert skatteinntekt i 2009 etter faktisk skatteinngang i 2008."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2009 dersom skatteinngangen i kommunene går ytterligere ned sammenlignet med dagens prognose."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er viktig at sentrale og lokale myndigheter legger til rette for, og stimulerer til, lokal næringsutvikling og etablering av arbeidsplasser. Disse medlemmer mener det er viktig at kommunene får beholde deler av selskapsskatten lokalt fordi mulighetene ordningen vil virke stimulerende og det vil gi kommunene et viktig grunnlag til å føre en positiv og fremtidsrettet næringspolitikk. Disse medlemmer viser til at dette standpunktet ble støttet av både Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) og Kommunenes Sentralforbund (KS) i høringen i forbindelse med nytt inntektssystem. Disse medlemmer mener deler av selskapsskatten bør kunne gjeninnføres fra 1. januar 2010, og fremmer derfor følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å gjeninnføre ordningen hvor kommunene får beholde en andel av selskapsskatten, og at dette gjelder fra og med 1. januar 2010."
Regjeringen foreslår å øke bevilgningen med 615 mill. kroner.
Fylkeskommunenes frie inntekter foreslås økt med 240 mill. kroner for å bedre fylkeskommunenes finansielle stilling. Midlene vil også kunne dekke økte utgifter som følge av forslaget om å øke investeringsrammen for rentekompensasjonsordningen for skole- og svømmeanlegg. I tillegg kommer 190 mill. kroner for å kompensere for den samlede effekten av lavere skatteinntekter og lavere kostnadsvekst. Det vises til nærmere omtale av økningen i kommunesektorens frie inntekter under kap. 571 post 60 ovenfor.
Regjeringen foreslår en midlertidig økning i lærlingtilskuddet med 185 mill. kroner, for å øke tilskuddet som utbetales i 2009 til bedrifter som har lærlinger og lærekandidater. Midlene bevilges over fylkeskommunenes rammetilskudd. Formålet med tiltaket er å bidra til å opprettholde antall læreplasser. Tallet på løpende kontrakter er om lag 38 000. Økningen i rammen innebærer at utbetalingen i 2009 økes med i overkant av 4 800 kroner per kontrakt. Tilskuddet fordeles etter kostnadsnøkkelen i inntektssystemet.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Høgre og Venstre, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at Teknisk beregningsutvalg (TBU) har beregnet netto driftsresultat i fylkeskommunene (utenom Oslo) for perioden 2002–2005 som vesentlig høyere enn for kommunene, og at netto driftsresultatet i fylkeskommunene vært 4 prosent høyere fra 2004. Resultatet for fylkeskommunene i 2007 er foreløpig anslått til 4 prosent På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer at fylkeskommunene ikke får en økning av de frie inntektene i denne omgang og at de bare delvis får kompensert for reduserte skatteinntekter.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til merknad under kapittel 8.2 ovenfor og fremmer følgende forslag:
"I statsbudsjettet for 2009 gjøres følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
572 | Rammetilskudd til fylkeskommuner | ||
60 | Innbyggertilskudd, forhøyes med | 275 000 000 | |
fra kr 15 963 827 000 til kr 16 238 827 000" |
Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til forslag om halvering av arbeidsgiveravgift for lærlinger. Disse medlemmer mener at dette er en mer treffsikker ordning enn forslaget om å øke lærlingtilskuddet. Disse medlemmer vil allikevel opprettholde økningen for lærlinger i Troms og Finnmark.
Komiteens medlemmer fra Høyre fremmer følgende forslag:
"I statsbudsjettet for 2009 gjøres følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
572 | Rammetilskudd til fylkeskommuner | ||
60 | Innbyggertilskudd, forhøyes med | 101 200 000 | |
fra kr 15 963 827 000 til kr 16 065 027 000" |
Komiteens medlem fra Venstre fremmer følgende forslag:
"I statsbudsjettet for 2009 gjøres følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
572 | Rammetilskudd til fylkeskommuner | ||
60 | Innbyggertilskudd, forhøyes med . | 166 200 000 | |
fra kr 15 963 827 000 til kr 16 130 027 000" |
Regjeringen foreslår en engangsbevilgning på 4 mrd. kroner til et øremerket tilskudd til kommunesektoren til vedlikehold, rehabilitering og oppgradering av kommunal infrastruktur. Tilskuddet fordeles med 3 200 mill. kroner på kommunene og 800 mill. kroner på fylkeskommunene (80/20 prosent-fordeling) med et likt beløp per innbygger.
Tilskuddet vil relativt raskt kunne stimulere sysselsettingen innen bygg- og anleggssektoren, og bidra til å redusere vedlikeholdsetterslepet i kommunesektoren. KS har rapportert om at det er mange konkrete prosjekter som kan iverksettes i løpet av relativt kort tid.
Tilskuddet skal nyttes til tiltak innen vedlikehold, rehabilitering og oppgradering av kommunal infrastruktur, herunder bygg. Utover alminnelige vedlikeholdstiltak og innhenting av vedlikeholdsetterslep, kan tilskuddet eksempelvis nyttes til inneklima-, miljø- og energitiltak og til universell utforming av kommunale bygg. Tilskuddet skal ikke gå til investeringer i nybygg/nyanlegg, med unntak av mindre investeringer som kan ferdigstilles i 2009.
Tilskuddet er et engangstilskudd for 2009. Midlene skal brukes på prosjekter som settes i gang i 2009, og som kommer i tillegg til allerede vedtatte prosjekter i kommunens eller fylkeskommunens budsjett for 2009. Kommunene og fylkeskommunene må utforme og dimensjonere sine tiltak i tråd med denne forutsetningen. I de tilfeller der tiltak blir iverksatt, men ikke fullført i 2009, settes ubrukte midler knyttet til tiltaket av til et bundet driftsfond eller et bundet investeringsfond, avhengig av hvilken type tiltak det er snakk om.
Tilskuddet skal i utgangspunktet fullfinansiere vedlikeholdsprosjekter i kommunens eller fylkeskommunens egen regi eller ved kjøp av tjenester. Ved tiltak som har høyere kostnadsramme enn tilskuddet, kan kommunen eller fylkeskommunen supplere med egne midler.
Tilskuddet gis til alle kommuner og fylkeskommuner uten forutgående søknadsbehandling. Det fordeles på den enkelte kommune og fylkeskommune med et likt beløp per innbygger, beregnet per 1. juli 2008.
Ubrukte midler som følge av at tiltak ikke har blitt satt i gang i 2009 må tilbakebetales. Kommunene skal i etterkant gi en samlet rapportering til fylkesmannen om bruken av tilskuddet. Revisor må attestere at midlene har blitt brukt i tråd med forutsetningene. Fylkesmannen rapporterer videre til Kommunal- og regionaldepartementet. Fylkeskommunene rapporterer direkte til Kommunal- og regionaldepartementet.
Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at mange kirkebygg er i dårlig forfatning og trenger oppussing. Dette medlem har merket seg at Kirkens arbeidsgiverorganisasjon (KA) har meldt inn mange prosjekter knyttet til kirkebygg som vil være klare til oppstart i 2009. Dette er prosjekter knyttet til omfattende ombygging for universell tilrettelegging, oppgradering av oppvarmingssystemer, brann- og innbruddssikring, lynvern, nybygg, tilbygg og lignende. Dette medlem mener det er behov for direkte midler utover det som ligger i rentekompensasjonsordningen for kirkebygg. Dette medlem foreslår å bevilge 300 mill. kroner til dette formålet.
Dette medlem fremmer følgende forslag:
"I statsbudsjettet for 2009 gjøres følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
576 | Vedlikehold og rehabilitering | ||
61 | (NY) Vedlikehold og rehabilitering kirkebygg, bevilges med | 300 000 000" |
Det er et mål for Regjeringen å redusere energibruken i nye og eksisterende bygg. Nye krav til energibruk i bygg, fastsatt i teknisk forskrift til plan- og bygningsloven blir obligatoriske 1. august 2009. De nye energikravene gjelder ikke ved vedlikehold og mindre rehabiliteringsarbeider i eksisterende bygningsmasse. Kravene gjelder imidlertid dersom det skal gjennomføres hovedombygninger, det vil si endring eller reparasjon av byggverk som er så omfattende at hele byggverket i det vesentlige blir fornyet. Alle offentlige byggeprosjekter, herunder kommunale og fylkeskommunale prosjekter, som iverksettes som følge av de foreslåtte tiltakene i denne proposisjonen, skal fortrinnsvis bygges i samsvar med de nye kravene til energibruk. Bygg som blir fremskyndet til før 1. august skal følge forskriftene som om de hadde fulgt opprinnelige tidsplan. Alle nye prosjekteringer skal følge ny forskrift.
Regjeringen har også som mål å bidra til nedbygging av samfunnsskapte, funksjonshemmende barrierer og hindre at nye skapes. I ny plan- og bygningslov er det derfor foreslått krav om universell utforming i nye bygg rettet mot allmennheten. Regjeringen arbeider med forskrifter til ny plan- og bygningslov med vurdering av krav til universell utforming. Regjeringen legger til grunn at alle nye bygg som iverksettes som følge av de foreslåtte tiltakene i denne proposisjonen, herunder kommunale og fylkeskommunale bygg, skal legge vekt på universell utforming.
Komiteen tek omtalen til orientering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at det er mange saker som ligger til klage- og ankebehandling etter plan- og bygningsloven hos fylkesmennene og Miljøverndepartementet/Statens landbruksforvaltning. Disse medlemmer mener at de statlige innstansene nå må legge annet arbeid til side og heller prioritere ferdigbehandling av disse sakene, fordi det vil medføre fortgang i byggearbeid både i privat og offentlig regi. Dessuten vil det bedre den økonomiske situasjonen i mange private selskaper som i dag sitter med mye kapital i tomter og byggeprosjekter som ikke kan la seg realisere fordi saken ligger til behandling i statlige etater.
Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å iverksette en "dugnad" hos de statlige klage- og ankeinstansene slik at prosjekter som ellers er klare til å igangsettes kan få sin status klargjort."
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at det stilles krav til de prosjektene som skal finansieres gjennom krisepakken at de tilfredsstiller teknisk forskrift som omhandler energibruk som trer i kraft 1. august 2009, samt kravene til universell utforming som følger av forslag til ny bygningslov. Disse medlemmer er i utgangspunktet enige i de kravene, men mener det imidlertid må være et unntak for prosjekter som er ferdig prosjektert, og der det vil medføre en vesentlig forsinkelse fordyrende element at nye krav stilles. På bakgrunn av dette fremmer disse medlemmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen gjøre et unntak for prosjekter som er ferdig prosjektert for å unngå at prosjektene blir dyrere og mer forsinket enn nødvendig."
Boligtilskudd til etablering, tilpasning og utleieboliger skal bidra til å skaffe og sikre egnede boliger for vanskeligstilte på boligmarkedet. I saldert budsjett 2009 er det lagt til grunn at det skal gis tilsagn til etablering av 1 500 nye utleieboliger, med en gjennomsnittlig tilskuddsats per bolig på 20 prosent. I boligprosjekter for bostedsløse og andre personer med utfordringer som krever et helhetlig hjelpeapparat kan tilskuddet utmåles med inntil 40 prosent dersom det foreligger plan for oppfølgingstjenester.
Riksrevisjonen (Dokument nr. 3:8 (2007–2008)) har pekt på at kommunene disponerer for få utleieboliger i forhold til behovet for slike boliger til bostedsløse, rusmiddelmisbrukere, personer med psykiske lidelser og andre vanskeligstilte. Riksrevisjonen har også påpekt at mange kommunale utleieboliger er i dårlig fysisk stand.
Regjeringen foreslår derfor å bevilge ytterligere 250 mill. kroner til etablering av nye kommunalt disponerte utleieboliger og opprustning av eksisterende utleieboliger i 2009. Sterkere satsing på bygging av utleieboliger og vedlikehold av eksisterende boliger vil stimulere sysselsettingen innen bygg- og anleggssektoren.
Dette vil gi rom for at det kan gis tilsagn til om lag 1 500 utleieboliger, i tillegg til det som allerede er vedtatt i budsjettet for 2009. Som følge av forslaget øker tilsagnsrammen med 555,6 mill. kroner, fra 703,3 mill. kroner til 1 258,9 mill. kroner. Bevilgningen økes med 250 mill. kroner, fra 658,6 mill. kroner til 908,6 mill. kroner. Tilsagnsfullmakten økes med 305,6 mill. kroner, fra 204,3 mill. kroner til 509,9 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.
Ordningen skal stimulere kommuner og fylkeskommuner til å bygge nye skoleanlegg og rehabilitere og ruste opp eksisterende skoleanlegg. Målet er å sikre at alle elever i grunnskolen og i videregående skole får gode læringsforhold. Ordningen omfatter også offentlige svømmeanlegg som skolen bruker i undervisningen.
Ordningen er opprettet i statsbudsjettet for 2009. For 2009 er det vedtatt en investeringsramme på 2 mrd. kroner. Det tas sikte på at det over 8 år gis en samlet investeringsramme på 15 mrd. kroner. Kommunene har vist stor interesse for ordningen, og allerede planlagt mange prosjekter. Det er et stort oppgraderingsbehov både i grunnskolen og i videregående skole. Regjeringen foreslår derfor å øke investeringsrammen for 2009 med 1 mrd. kroner, slik at samlet investeringsramme blir 3 mrd. kroner. Som følge av dette foreslås det en økning i bevilgningen på 30 mill. kroner, fra 930 mill. kroner til 960 mill. kroner.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Høgre og Venstre, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til sitt forslag i nysalderingen av 2008-budsjettet hvor disse medlemmer la vekt på viktigheten om å komme raskt i gang med tiltak som demper nedgangen i aktivitet innen bygg og anlegg. Disse medlemmer viste her til at denne sektoren er sterkest påvirket av dagens nedgangskonjunktur og at det var unødvendig å vente til langt ut på nyåret med å sette i gang tiltak. Regjeringen har foreslått å utvide rammen med 1 mrd. kroner i St.prp. nr. 37 (2008–2009). Disse medlemmer ser med de stadig dårligere utsikter for norsk økonomi at rammen for lån til kommuner under den såkalte rentekompensasjonsordningen bør utvides ytterligere med 2 mrd. kroner til 5 mrd. kroner. Midlene kan benyttes til oppussing av skoler og andre kommunale bygninger. Det betyr at det må bevilges 60 mill. kroner mer enn Regjeringen på kap. 582 post 60.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"I statsbudsjettet for 2009 gjøres følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
582 | Rentekompensasjon for skole- og svømmeanlegg og kirkebygg | ||
60 | Rentekompensasjon – skole- og svømmeanlegg, kan overføres, forhøyes med | 90 000 000 | |
fra kr 930 000 000 til kr 1 020 000 000" |
Ordningen skal stimulere til sikring og bevaring av kirkebygg, kirkenes utsmykking og inventar. Fredede og verneverdige kirker har høy prioritet.
For 2009 er det vedtatt en investeringsramme på 800 mill. kroner. Regjeringen foreslår å øke investeringsrammen for 2009 med ytterligere 400 mill. kroner, slik at samlet investeringsramme blir 1,2 mrd. kroner. Samlet investeringsramme siden oppstart av ordningen vil etter dette utgjøre 2,5 mrd. kroner. Det foreslås en økning av bevilgningen på 12 mill. kroner, fra 105,4 mill. kroner til 117,4 mill. kroner.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemen frå Kristeleg Folkeparti, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at det i dag ikke er mulig å benytte rentekompensasjonsordningen for kirkebygg til å bygge nye kirker. Dette medlem viser til at det mange steder er behov for nybygg på grunn av endringer i bosettingsmønsteret og at eksisterende kirker ikke lenger er funksjonelle. Dette medlem foreslår derfor å bevilge 60 mill. kroner til utvidelse av rentekompensasjonsordningen for kirkebygg for også å kunne inkludere nybygg. Dermed kan ordningen utvides uten at det går ut over ordinære vedlikeholdsprosjekter. Dette vil medføre en støtte til investeringer i nye kirkebygg på 2 mrd. kroner i 2009.
Dette medlem fremmer følgende forslag:
"I statsbudsjettet for 2009 gjøres følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
582 | Rentekompensasjon for skoleanlegg og kirkebygg | ||
61 | Rentekompensasjon - kirkebygg, kan overføres, forhøyes med | 72 000 000 | |
fra kr 105 400 000 til kr 177 400 000" |
I 2008 opprettet Regjeringen et nytt investeringstilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser. Investeringstilskuddet skal stimulere kommunene til å fornye og øke tilbudet av sykehjemsplasser og omsorgsboliger for personer med behov for heldøgns helse- og sosialtjenester, uavhengig av alder, diagnose og funksjonshemming. Den statlige støtten dekker 20 prosent av kostnadene ved bygging av omsorgsboliger, og 30 prosent av kostnadene ved bygging av sykehjemsplasser. Investeringstilskuddet er et sentralt virkemiddel for å oppnå Regjeringens målsetting om 12 000 nye omsorgsplasser innen år 2015, og er et viktig element i Omsorgsplan 2015. For 2009 er det besluttet å gi tilskudd til bygging av 1 000 nye enheter med en samlet tilsagnsramme på 522 mill. kroner. Bevilgningen i saldert budsjett 2009 er 279,4 mill. kroner.
Regjeringen foreslår å øke tilsagnsrammen i 2009 slik at det legges til rette for å gi tilskudd til bygging av 1 500 flere enheter enn lagt til grunn i saldert budsjett 2009. Husbanken rapporterer om at det er god søknadsinngang til ordningen, og kommunene er kommet langt i planleggingen av prosjekter. Mange av disse kan derfor settes raskt i gang.
Som følge av forslaget øker tilsagnsrammen i 2009 med 783 mill. kroner, fra 522 mill. kroner til 1 305 mill. kroner. Bevilgningen for 2009 foreslås økt med 156,6 mill. kroner, fra 279,4 mill. kroner til 436 mill. kroner. Tilsagnsfullmakten for 2009 øker som følge av dette med 626,4 mill. kroner, fra 642,6 mill. kroner til 1 269 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2009, der det ble foreslått å bygge 2 400 nye sykehjemsplasser og 600 nye omsorgsboliger, samtidig som investeringstilskuddet ble foreslått øket til 800 000 per ny sykehjemsplass. Dette utgjorde 1 891 mill. kroner ekstra til formålet gjennom konkrete bevilgninger som i større grad rettet seg mot sykehjemsplasser, og ikke ved tilsagnsfullmakt til en dertil lavere statlig andel, slik Regjeringen hovedsakelig legger opp til.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti mener en økt utbyggingstakt for sykehjemsplasser og omsorgsboliger er nødvendig for å styrke kapasiteten i eldreomsorgen. Terskelen for å få sykehjemsplass er mange steder svært høy, og mange eldre opplever tilnærmet uforsvarlige og uverdige forhold.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett for 2009, der det ble foreslått å bygge 3 000 sykehjemsplasser og omsorgsboliger i 2009, det vil si 500 flere enn Regjeringen foreslår nå.
Husbanken skal supplere det private kredittmarkedet og gi lån til formål som er samfunnsøkonomiske og fordelingspolitisk ønskelige. Husbanken gir lån til vanskeligstilte husstander gjennom startlån, og til boliger med universell utforming eller miljøkvaliteter gjennom grunnlån. I tillegg gir Husbanken lån til utbedring eller oppføring av boliger i distriktene og til barnehager.
Utbetalinger av lån er i statsbudsjettet for 2009 budsjettert til 10 298 mill. kroner. Det er vedtatt en låneramme i Husbanken på 12 mrd. kroner i 2009.
Både byggenæringen og kommuner viser nå en langt større interesse for lånemidlene i Husbanken enn tidligere. Den økte etterspørselen gjelder både startlån til unge og vanskeligstilte og grunnlån.
Startlånet er et godt virkemiddel for unge og vanskeligstilte på boligmarkedet. Startlånet vil kunne få større betydning i arbeidet med boligetablering for disse gruppene når de private kredittinstitusjonene er mer restriktive. Startlånet skal derfor fortsatt ha høyeste prioritet innenfor lånerammen i 2009.
Regjeringen foreslår at lånerammen i Husbanken økes med 2 mrd. kroner i 2009, fra 12 mrd. kroner til 14 mrd. kroner.
På bakgrunn av dette foreslår Regjeringen å øke bevilgningen med 900 mill. kroner, slik at samlet bevilgning blir 11 198 mill. kroner.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sin tiltakspakke presentert under kapittel 2.2. Disse medlemmer går imot Regjeringens forslag.
Posten omfatter mottatte avdrag, tap og rentestøtte. Dette følger av prinsippet om bruttobudsjettering. Saldert budsjett for 2009 er 9 186 mill. kroner. Som følge av forslaget om å øke Husbankens låneramme med 2 mrd. kroner i 2009, jf. kap. 2412 post 90, foreslår Regjeringen å øke bevilgningen med 5,3 mill. kroner, til 9 191,3 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.
Posten omfatter mottatte renter fra kunder og beregnet rentestøtte. Saldert budsjett for 2009 er 5 133 mill. kroner. Som følge av forslaget om å øke Husbankens låneramme med 2 mrd. kroner, jf. kap. 2412 post 90, foreslår Regjeringen å øke bevilgningen med 17,3 mill. kroner, til 5 150,3 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.