3. Dei økonomiske utsiktene og den økonomiske politikken
- 3.1 Utviklinga i norske finansmarknader
- 3.2 Nærmare om utviklinga i norsk økonomi
- 3.3 Budsjettpolitikken
- 3.4 Nærmare om kommuneøkonomien
- 3.5 Sysselsetjingspolitikken
Den internasjonale finanskrisen har også gitt seg utslag i finansmarkedene i Norge. Långivingen mellom bankene stoppet nesten opp fra midten av september i fjor, og risikopåslagene i penge- og kredittmarkedene økte markert. Norske banker opplevde at langsiktig finansiering ble dyrere og vanskelig tilgjengelig.
På Oslo Børs har aksjeverdiene falt markert. Fra begynnelsen av september 2008 til bunnivået i november falt hovedindeksen med hele 55 prosent Nedgangen var klart større enn på de fleste andre børser i verden. Det må ses i sammenheng med at aksjeverdiene hadde steget mer på Oslo Børs enn på børsene i mange andre land i tiden før nedgangen satte inn. Både den markerte oppgangen og nedgangen i aksjeverdiene på Oslo Børs det siste året har i stor grad sammenheng med utviklingen i oljeprisen.
Det har også vært store bevegelser i verdien av den norske kronen. Gjennom andre halvår 2008 svekket kronen seg med 38 prosent mot dollar og 23 prosent mot euro. Svekkelsen må ses i sammenheng med at etterspørselen etter små valutaer som den norske kronen gjerne faller i urolige tider. Det markerte fallet i oljeprisen i andre halvår i fjor bidro trolig til å forsterke svekkelsen av kronen. Kronen har styrket seg noe igjen i de første ukene av 2009.
Norges Bank og Regjeringen har iverksatt en rekke tiltak for å bedre tilgangen på finansiering for bankene, jf. nærmere omtale i proposisjonen pkt. 2.1.2. Tiltakene har bidratt til å stabilisere finansmarkedene. Risikopåslagene både i penge- og kredittmarkedet er imidlertid fremdeles på høye nivåer, og bankene er i stor grad avhengig av Norges Bank for å skaffe likviditet.
Bankene har først og fremst merket den internasjonale finanskrisen ved en kraftig økning i finansieringskostnader og tap på verdipapirer. Departementet er kjent med at en del banker nå sikter mot en høyere kjernekapitaldekning for å sikre tilgang til finansiering til akseptable vilkår. Dersom bankene ikke får skaffet kapital til akseptable vilkår, vil dette også kunne føre til tilbakeholdenhet med å gi nye utlån til næringsliv og husholdninger.
Det er grunn til å anta at uroen i finansmarkedene og de endrede konjunkturutsiktene bidrar til at husholdninger og bedrifter blir mer forsiktige i sine låneopptak samtidig som bankene strammer til i sin utlånspraksis. Dette underbygges av informasjon fra Norges Banks utlånsundersøkelse for 3. kvartal 2008. Bankene begrunner i stor grad tilstrammingene med svekkede makroøkonomiske utsikter og en generelt lavere risikovilje. Også bankenes egen finansieringssituasjon oppgis som en årsak til strammere kredittpraksis.
Finansdepartementet har sammen med Norges Bank og Kredittilsynet høy beredskap knyttet til overvåking av bankenes likviditet og muligheter for finansiering. Regjeringen legger fram nye tiltak 9. februar som skal styrke bankenes utlånsevne slik at næringslivet og husholdningene lettere skal få lån.
I proposisjonen pkt. 2.1.1 er det gitt en nærmere omtale av utviklingen i internasjonale finansmarkeder.
Komiteen tek omtalen til orientering.
Avdempingen i norsk økonomi gjennom 2008 ble kraftigere enn ventet. Etter svak utvikling i første halvår i fjor avtok det private forbruket gjennom andre halvår, samtidig som boliginvesteringene fortsatte å falle. Veksten i investeringene i fastlandsbedriftene stoppet opp. I tillegg bidro lavere vekst i internasjonal økonomi til svakere utvikling i eksporten av tradisjonelle varer, selv om en svakere krone isolert sett lettet presset mot lønnsomheten i eksportrettede virksomheter. Nedgangen i etterspørselen har slått ut i lavere vekst i både vare- og tjenesteproduserende næringer, særlig innenfor varehandelen og i bygg- og anleggsnæringen. Den lavere aktiviteten gjenspeiles også i arbeidsmarkedet. Sysselsettingsveksten har stoppet opp, og arbeidsledigheten øker, om enn fra et lavt nivå.
Samlet sett anslås det nå at BNP for Fastlands-Norge økte med 2 1/4 prosent fra 2007 til 2008. Dette er om lag 3/4 prosentpoeng lavere enn anslått i Nasjonalbudsjettet 2009. Arbeidsledigheten målt ved AKU anslås til vel 2 1/2 prosent av arbeidsstyrken i 2008.
Som svar på den lavere veksten og de svekkede utsiktene har Norges Bank senket styringsrenten med til sammen 2 3/4 prosentpoeng siden oktober i fjor, til 3 prosent Rentebanen fra desember 2008 indikerer at styringsrenten vil avta ned mot 2–2 1/4 prosent gjennom første halvår 2009. Den lavere renten vil gi en betydelig stimulans til husholdningenes etterspørsel. Husholdningene har netto rentebærende gjeld på mer enn 1 000 mrd. kroner. Husholdningenes fordringer knyttet til pensjonssparing og livsforsikringspoliser mv. er da holdt utenom. For hvert prosentpoeng innskudds- og utlånsrentene settes ned, øker husholdningenes disponible inntekter med over 7 mrd. kroner etter skatt. De rentenedsettelsene som allerede er gjennomført innebærer dermed om lag 20 mrd. kroner i økte inntekter for husholdningene dersom de gir fullt utslag i bankenes innskudds- og utlånsrenter. Dette vil trolig bidra til en vekst i husholdningenes kjøpekraft som mer enn veier opp for nedgangen i inntektene som følge av lavere sysselsetting.
Sammen med lavere prisvekst er rentenedgangen ventet å bidra til at konsumveksten tar seg klart opp gjennom 2009. Den svake utviklingen gjennom 2008 gir imidlertid et betydelig underheng ved inngangen til året, noe som trekker i retning av at det private konsumet på årsbasis vil holde seg om lag på det samme nivået i 2009 som i 2008.
Boliginvesteringene falt med anslagsvis 9 prosent fra 2007 til 2008. Svært lav ordreinngang og fortsatt fall i boligprisene trekker i retning av ytterligere nedgang i 2009. Innstramming i bankenes utlånspraksis og vanskeligere tilgang på finansiering for boligentreprenørene peker i samme retning. Det er i denne proposisjonen lagt til grunn en nedgang i boliginvesteringene på 12 prosent i 2009, mot en anslått nedgang på 2 prosent i Nasjonalbudsjettet 2009.
Investeringene i fastlandsbedriftene har økt markert over flere år, og lå i 2008 på et relativt høyt nivå sammenliknet med den samlede verdiskapingen. I 2008 stoppet veksten opp, og det ligger nå an til et fall i 2009. Samlet sett legges det til grunn en nedgang i investeringene i fastlandsbedriftene på 12 1/2 prosent i år, mot en anslått nedgang på 2 1/2 prosent i Nasjonalbudsjettet.
Petroleumsinvesteringene har gitt betydelige vekstimpulser til fastlandsøkonomien de siste årene. Siden starten av den siste oppgangskonjunkturen sommeren 2003 har petroleumsinvesteringene økt med nesten 50 prosent i volum, og det ligger an til fortsatt vekst i 2009. Det legges i proposisjonen til grunn en volumvekst i petroleumsinvesteringene på 7 3/4 prosent i 2009, mot en anslått oppgang på 5 prosent i Nasjonalbudsjettet.
Det markerte tilbakeslaget i internasjonal økonomi tilsier en svak utvikling i eksporten av tradisjonelle varer i 2009. I samme retning trekker den kraftige nedgangen i prisene på viktige norske eksportvarer, som bl.a. aluminium og nikkel. En svekkelse av kronen på anslagsvis 5 prosent fra 2008 til 2009 målt ved konkurransekursindeksen, kan trekke i motsatt retning. I proposisjonen legges det til grunn en nedgang i eksporten av tradisjonelle varer på om lag 3 prosent i år, mens det i Nasjonalbudsjettet var anslått en oppgang på knapt 2 prosent.
Offentlig etterspørsel vil gi betydelige vekstbidrag til norsk økonomi i 2009. Basert på det finanspolitiske opplegget i denne proposisjonen kan veksten i offentlig konsum anslås til 5 1/4 prosent og veksten i offentlige investeringer til 12 prosent. Anslaget for offentlig konsum er oppjustert med om lag 1 3/4 prosentpoeng, mens anslaget for offentlige investeringer er oppjustert med nær 10 prosentpoeng siden Nasjonalbudsjettet 2009.
Samlet sett innebærer dette at BNP for Fastlands-Norge anslås å bli om lag uendret fra 2008 til 2009, mens det i Nasjonalbudsjettet var anslått en vekst på nesten 2 prosent.
Usikkerheten knyttet til anslagene for den økonomiske utviklingen er stor. Problemene i finansmarkedet kan bidra til at bl.a. investeringene i fastlandsbedriftene faller mer enn anslått, og vekstimpulsene fra internasjonal økonomi kan bli enda svakere enn lagt til grunn. Det ville i så fall kunne tilsi at vekstutsiktene for 2009 overvurderes i denne proposisjonen, og at også 2010 kan bli et svakt år for norsk økonomi. På den annen side kan betydelige stimulanser fra både penge- og finanspolitikken bidra til at veksten tar seg opp mer enn anslått. I så fall vil veksten i 2009 bli noe høyere enn lagt til grunn, og veksttakten inn i 2010 kan bli relativt høy.
Avdempingen i norsk økonomi gjenspeiler seg i arbeidsmarkedet. Færre ledige stillinger og flere arbeidsledige tyder på lavere etterspørsel etter arbeidskraft. Etter en rekordstor økning i antall sysselsatte på om lag 300 000 personer gjennom de siste fem årene tyder Statistisk sentralbyrås arbeidskraftundersøkelse (AKU) på at sysselsettingsveksten stoppet opp i løpet av høsten 2008. Det anslås nå at antall sysselsatte vil avta med om lag 1 prosent fra 2008 til 2009, tilsvarende om lag 25 000 personer. I Nasjonalbudsjettet var det til sammenlikning anslått en oppgang på 0,4 prosent i sysselsettingen i år.
Ifølge tall fra AKU fortsatte veksten i arbeidsstyrken i fjor høst selv om sysselsettingsveksten stoppet opp. I St.prp. nr. 37 (2008–2009) er det lagt til grunn at arbeidsstyrken som årsgjennomsnitt er om lag uendret fra 2008 til 2009.
Både AKU-ledigheten og den registrerte arbeidsledigheten er nå på vei opp. I tremånedersperioden september–november utgjorde AKU-ledigheten 2,7 prosent av arbeidsstyrken, etter å ha ligget stabilt på 2 1/2 prosent i halvannet år. Den registrerte ledigheten har vist oppgang siden sommeren 2008. Ved utgangen av desember 2008 var vel 50 000 personer registrert helt ledige, over 11 000 flere enn ett år tidligere.
Ledigheten øker for de fleste yrkesgrupper. Økningen er størst blant personer som har bakgrunn i konjunkturfølsomme næringer som bygg og anlegg og industri. Innenfor disse yrkesgruppene var det i desember i fjor registrert 5 500 flere helt ledige enn i desember 2007. Den svakere utviklingen i arbeidsmarkedet gjenspeiles også i at det er blitt flere permitterte. I desember var det registrert 2 800 helt permitterte, 2 000 flere enn i desember 2007. Nivået er imidlertid fortsatt lavt.
Tilgangen av ledige stillinger avtok markert gjennom 2008, og var i desember om lag 35 prosent lavere enn i desember 2007. Sammen med økningen i den registrerte ledigheten de siste månedene tyder denne utviklingen på en markert avdemping av bedriftenes etterspørsel etter arbeidskraft.
Arbeidsledigheten er ventet å øke gjennom 2009, for så å flate ut. På årsbasis er det anslått at AKU-ledigheten vil øke fra vel 2 1/2 prosent av arbeidsstyrken i 2008 til om lag 3 1/2 prosent i 2009. I Nasjonalbudsjettet ble det til sammenlikning anslått en økning i ledigheten fra 2 1/2 til 2 3/4 prosent. Økningen gjennom 2009 tilsier at AKU-ledigheten vil kunne ligge opp mot 4 prosent av arbeidsstyrken ved utgangen av året. Dette er under de ledighetsnivåene vi har hatt i tidligere lavkonjunkturer. I årene 2003–2004 var ledigheten i gjennomsnitt på 4,5 prosent, og i årene 1990–1993 i gjennomsnitt på vel 6 prosent. Selv om ledigheten nå øker, vil den ligge svært lavt i en internasjonal sammenheng. I USA og euroområdet anslås ledigheten å øke til mellom 8 og 9 prosent av arbeidsstyrken i 2009.
Et stramt arbeidsmarked bidro til at lønnsveksten i 2007 og 2008 ble omtrent like høy som under høykonjunkturen mot slutten av 1990-årene. Både svakere utsikter for arbeidsmarkedet og løpende lønnsstatistikk tyder på at lønnsveksten i privat sektor nå er på vei ned. Et betydelig overheng inn i 2009 og allerede avtalte tillegg i kommunesektoren kan på den annen side bidra til å holde lønnsveksten oppe. Den gjennomsnittlige årslønnsveksten anslås i denne proposisjonen å avta fra 5 3/4 prosent i 2008 til 4 1/4 prosent i 2009. Dette er henholdsvis 1/4 og 3/4 prosentpoeng lavere enn anslått i Nasjonalbudsjettet 2009. Til sammenlikning anslås lønnskostnadene hos våre handelspartnere i gjennomsnitt å øke med henholdsvis 3 1/4 og 2 1/4 prosent i 2008 og 2009.
Prisveksten i 2008 var den høyeste siden 1990. På årsbasis økte konsumprisindeksen med 3,8 prosent fra 2007 til 2008, noe som bl.a. må ses i sammenheng med sterk oppgang i energiprisene og høy lønnsvekst. Den underliggende prisveksten, målt ved KPI-JAE, var 2,6 prosent fra 2007 til 2008, mot en vekst på 1,4 prosent året før. Den underliggende prisveksten avtok imidlertid klart mot slutten av året, noe som gjenspeiler lavere energipriser, lavere kapasitetsutnyttelse i norsk økonomi og at prisveksten internasjonalt går ned. Det legges i denne proposisjonen til grunn en gjennomsnittlig KPI-vekst på 2 prosent i 2009, og at veksten i KPI-JAE blir 2 1/2 prosent.
Komiteen tek omtalen til orientering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at flere anerkjente økonomiske prognosemiljøer i Norge spådde nedgang og resesjon for norsk økonomi allerede i november/desember i fjor. Statistisk sentralbyrå spådde en nedgang i fastlandsøkonomien på 0,4 prosent og hadde forutsatt en finanspolitisk tiltakspakke på 15 mrd. kroner i både 2009 og 2010. Disse medlemmer synes Regjeringen virker i overkant optimistiske for utviklingen på arbeidsmarkedet i sin beskrivelse ovenfor. Nøkkeltall for internasjonal økonomi har nærmest entydig vist forverring den siste tiden. I etterkant har DnB NOR og andre prognosemiljøer kommet med anslag for arbeidsmarkedet som er langt svakere enn i Regjeringens forutsetninger. DnB NOR spår en gjennomsnittsledighet på 5,1 prosent i 2010. NAV publiserte nylig en vekst i ledigheten i januar måned som innebar en økning på 46 prosent sammenliknet med ett år tidligere. En tilsvarende forverring på arbeidsmarkedet har man ikke sett siden tidlig på 1990-tallet, hvor ledigheten kom over 6 prosent på det høyeste. Disse medlemmer er overrasket over at Regjeringen ikke kommer med anslag for arbeidsledigheten i 2010. Det er selvsagt at omfanget på Regjeringens tiltakspakke bør være tilpasset forventningene også til 2010, både for norsk økonomi og utviklingen i ledigheten. Disse medlemmer er redd for at global nedkjøling av de fleste lands økonomiske utvikling kan påvirke norske arbeidsplasser raskere og i større omfang enn Regjeringen forutsetter. Derfor er det nødvendig med flere tiltak nå for å dempe konsekvensene av finanskrisen på norsk næringsliv og for å trygge folks arbeidsplass.
Regjeringen legger handlingsregelen til grunn for budsjettpolitikken. Handlingsregelen er en plan for en jevn og gradvis økning i bruken av petroleumsinntekter til et nivå som kan opprettholdes på lang sikt. Samtidig skal bruken av petroleumsinntekter det enkelte år tilpasses konjunktursituasjonen. Handlingsregelen legger således opp til at budsjettpolitikken skal brukes til å stabilisere den økonomiske utviklingen, og på den måten støtte opp under pengepolitikken.
I det vedtatte budsjettet for 2009 er det lagt opp til å bruke om lag 4 prosent av fondskapitalen ved inngangen til året. Medregnet Regjeringens forslag til ny finanspolitisk tiltakspakke vil bruken av oljeinntekter i 2009 ligge klart over 4-prosentbanen.
Hensynet til bærekraften i velferdsordningene tilsier at bruken av oljeinntekter bringes tilbake til 4-prosentbanen etter hvert som veksten i økonomien tar seg opp igjen. Mens befolkningsutviklingen i Norge de siste årene har vært forholdsvis gunstig for offentlige finanser, vil en stigende andel eldre i befolkningen etter hvert bidra til en markert oppgang i offentlige utgifter, jf. Perspektivmeldingen 2009. Den sparingen som nå skjer i Statens pensjonsfond, vil derfor komme godt med etter hvert som veksten i utgiftene knyttet til en aldrende befolkning tiltar.
Det vedtatte budsjettet for 2009 er basert på et strukturelt, oljekorrigert underskudd på 92 mrd. kroner. Dette var på linje med den anslåtte realavkastningen av Statens pensjonsfond – Utland i Nasjonalbudsjettet 2009. Målt i forhold til 2008 økte bruken av oljepenger med 14 mrd. 2009-kroner. Regnet som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge tilsvarte denne økningen 0,7 prosentpoeng. Det vedtatte budsjettet innebærer således en ekspansiv impuls til innenlandsk etterspørsel.
Markedsverdien av kapitalen i Statens pensjonsfond – Utland ved utgangen av 2008 anslås foreløpig til 2 280 mrd. kroner. Dette er 20 mrd. kroner lavere enn anslått i Nasjonalbudsjettet 2009. Nedgangen i internasjonale aksjemarkeder og mindre avsetninger i fondet som følge av lavere oljepris utover høsten i fjor bidro isolert sett til en svak utvikling i fondskapitalen målt i utenlandsk valuta. En svakere kronekurs bidro på den annen side til å øke fondskapitalen målt i norske kroner.
Etter Regjeringens vurdering er det riktig å bruke finanspolitikken for ytterligere å stimulere økonomien. En mer ekspansiv finanspolitikk kan ikke forhindre den avdempingen som ventes, men målrettede tiltak kan dempe tilbakeslaget og stimulere sysselsettingen.
Det er lagt vekt på at de finanspolitiske tiltakene skal være målrettede, riktig skalert, midlertidige og gi god uttelling for økt ressursbruk, samtidig som de legger til rette for nødvendige omstillinger i privat sektor. Dette trekker i retning av at tiltakspakken i hovedsak rettes inn mot vedlikehold og investeringer i offentlig infrastruktur. Bygg- og anleggsnæringen er en konjunkturutsatt næring, som også denne gangen ser ut til å bli særlig rammet av svakere etterspørsel, selv om dette skjer fra et uvanlig høyt aktivitetsnivå. Offentlige vedlikeholds- og investeringsprosjekter vil således være målrettede tiltak. Vedlikehold, og noen investeringer, kan også igangsettes forholdsvis raskt og vil kunne gi god uttelling for ressursinnsatsen. Videre vil vedlikeholdsprosjekter i liten grad medføre økte framtidige utgifter. Regjeringen foreslår også målrettede tilskudd i forhold til kompetanse og arbeidsliv og miljø, samt målrettede skatteendringer rettet inn mot lønnsomme virksomheter som kan ha midlertidige problemer som følge av konjunkturnedgangen.
Regjeringen foreslår nye finanspolitiske tiltak på 20 mrd. kroner i 2009. Utgiftene på statsbudsjettet økes med 16 3/4 mrd. kroner, i all hovedsak rettet inn mot kjøp av varer og tjenester fra privat sektor, mens skatter for næringslivet reduseres med 3 1/4 mrd. kroner. Innenfor denne rammen tilføres kommunene 6,4 mrd. kroner. I tillegg svekkes det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet med 6,8 mrd. kroner som følge av endrede utgifts- og inntektsanslag. Av dette er om lag 2/3 knyttet til reduserte inntekter fra utbytter og skatter, og om lag 1/3 knyttet til økte utgifter. Samlet sett øker bruken av oljeinntekter i 2009 med om lag 27 mrd. kroner ut over vedtatt budsjett, målt ved endringen i det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet. Tiltakene på skattesiden og på budsjettets utgiftsside er nærmere beskrevet i henholdsvis kapittel 3 og 4 i proposisjonen.
Regjeringen foreslår dessuten utvidelse av låne-, garanti- og investeringsrammer på i alt 8 mrd. kroner. Lånerammen i Husbanken økes med 2 mrd. kroner for å bedre tilgangen til lån til boligformål i et vanskelig kredittmarked. Rammene for ordningen med rentekompensasjon for investeringer i skole- og svømmeanlegg og kirkebygg utvides med til sammen 1,4 mrd. kroner, mens tilsagnsrammen for sykehjemsplasser og omsorgsboliger økes med vel 600 mill. kroner. Garantirammen under utenlandsordningen i GIEK økes med vel 1 mrd. kroner. Egenkapitalen i Argentum økes med 2 mrd. kroner, mens garanti- og lånerammen i Innovasjon Norge økes med i underkant av 0,9 mrd. kroner.
Medregnet Regjeringens forslag til finanspolitiske tiltak kan det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet anslås til 118,8 mrd. kroner, som er 27,6 mrd. kroner over forventet fondsavkastning i 2009. Det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet anslås å øke med 43,4 mrd. kroner fra 2008 til 2009, målt i 2009-priser. Det er da tatt hensyn til at anslaget for det strukturelle underskuddet i 2008 ble redusert med 2 mrd. kroner ved nysalderingen av statsbudsjettet. Regnet som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge øker det strukturelle underskuddet med 2,3 prosentpoeng, hvorav rundt halvparten skriver seg fra de nye tiltakene.
Inkludert Regjeringens forslag i St.prp. nr. 37 (2008–2009) framstår budsjettet for 2009 nå som meget ekspansivt, også sammenliknet med tidligere nedgangskonjunkturer. Målt ved endringen i det strukturelle budsjettunderskuddet som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge vil budsjettet for 2009 være det mest ekspansive på over 30 år. Budsjettimpulsen i det foreslåtte opplegget for 2009 er også større enn det som er vedtatt eller planlagt iverksatt i flere av de landene som er rammet hardere av finanskrisen enn Norge. Tiltakene kommer mye tidligere i nedgangen enn det som var tilfellet på slutten av 1980-tallet, da ledigheten steg fra om lag 2 1/4 prosent av arbeidsstyrken i 1987 til nærmere 5 1/2 prosent i 1989.
Selv uten at det gjøres aktive tiltak i statsbudsjettet fra år til år, innebærer de såkalte automatiske stabilisatorene at budsjettet bidrar til å dempe svingninger i økonomien. Handlingsregelen for finanspolitikken legger til rette for at de automatiske stabilisatorene skal få virke ved at forventet realavkastning av Statens pensjonsfond – Utland knyttes opp mot det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet. Dette underskuddet er et mål på den underliggende bruken av petroleumsinntekter over statsbudsjettet, der en har korrigert for bl.a. virkninger av konjunkturutviklingen.
Automatiske stabilisatorer er anslått å svekke offentlige budsjetter med drøyt 20 mrd. kroner i 2009 sammenliknet med anslagene i Nasjonalbudsjettet. Samlet sett anslås det oljekorrigerte underskuddet i 2009 til 96,7 mrd. kroner, om lag 88 mrd. kroner mer enn i 2008. Også økningen i det oljekorrigerte budsjettunderskuddet er det største på over 30 år.
Realveksten i statsbudsjettets underliggende utgifter anslås til 6 1/4 prosent fra 2008 til 2009, tilsvarende 48 mrd. kroner. I tillegg til økte utgifter knyttet til nye finanspolitiske tiltak og anslagsendringer, bidrar lavere kostnadsvekst til å øke kjøpekraften av det vedtatte budsjettet. Den nominelle veksten i statsbudsjettets underliggende utgifter er anslått til vel 10 prosent, mens prisveksten er beregnet til 3,7 prosent. Ved beregning av den underliggende utgiftsveksten holdes statsbudsjettets utgifter til statlig petroleumsvirksomhet, dagpenger til arbeidsledige og renter utenfor. For å gjøre utgiftene sammenliknbare over tid er det i tillegg korrigert for ekstraordinære endringer og enkelte regnskapsmessige forhold.
Det samlede overskuddet i statsbudsjettet og Statens pensjonsfond, der også renter og utbytte på kapitalen i fondet er medregnet, anslås til 270,5 mrd. kroner. Til sammenlikning ble det samlede overskuddet anslått til 445,7 mrd. kroner i Nasjonalbudsjettet 2009.
Det er betydelig usikkerhet knyttet til utviklingen i markedsverdien av Statens pensjonsfond – utland i 2009. Netto avsetningene i fondet i 2009 anslås nå til i underkant av 180 mrd. kroner, som er en halvering av anslaget i Nasjonalbudsjettet 2009. Nedjusteringen skyldes bl.a. lavere anslag for oljeprisen og et høyere oljekorrigert underskudd. Samtidig har kronekursen styrket seg hittil i år, noe som isolert sett reduserer fondskapitalen målt i norske kroner. Med 4 prosent realavkastning ut året, målt i utenlandsk valuta, kan den samlede kapitalen i Statens pensjonsfond ved utgangen av 2009 på usikkert grunnlag anslås til om lag 2 350 mrd. kroner.
Ifølge retningslinjene for budsjettpolitikken skal bruken av petroleumsinntekter over tid følge utviklingen i forventet realavkastning av kapitalen i Statens pensjonsfond – Utland. De foreslåtte endringene i 2009-budsjettet innebærer at bruken av oljeinntekter vil ligge 27,6 mrd. kroner over forventet fondsavkastning i 2009. Målt i forhold til verdiskapingen i fastlandsøkonomien er denne forskjellen større enn det som nå anslås for nedgangskonjunkturårene 2002 og 2003.
Komiteen tek omtalen til orientering.
Kommunesektoren er tilført betydelige midler de siste årene. I Nasjonalbudsjettet 2009 ble den reelle veksten i kommunesektorens samlede inntekter i treårsperioden 2006–2008 anslått til 20,4 mrd. kroner målt i 2008 priser, mens den reelle veksten i kommunesektorens frie inntekter i samme periode ble anslått til 9,6 mrd. kroner. Ny informasjon tilsier ikke vesentlige endringer i disse anslagene.
Den sterke inntektsveksten gjenspeiles i kraftig økt aktivitet. De siste tre årene har sysselsettingen i kommunesektoren økt med vel 45 000 personer, til om lag 493 000 personer i 3. kvartal 2008. Kommunesektorens investeringer i bygg og anlegg har også kommet opp på et høyt nivå, etter sterk vekst de siste årene.
Netto driftsresultatet i kommunesektoren økte fra 0,6 prosent av driftsinntektene i 2003 til 5,5 prosent i 2006. De siste to årene har imidlertid aktiviteten i kommunesektoren økt sterkere enn inntektene, og driftsresultatet er redusert. Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) anslo i sin novemberrapport at driftsresultatet i kommunesektoren sett under ett kunne komme ned mot 1 prosent i 2008, mot 2,5 prosent i 2007.
Kommuner og fylkeskommuner som ikke oppfyller kommunelovens krav til regnskapsmessig balanse registreres i Register for betinget godkjenning og kontroll (ROBEK) og underlegges statlig kontroll og godkjenning av økonomiske forpliktelser. Den sterke inntektsveksten i kommunesektoren gjenspeiles i antall kommuner som er registrert i ROBEK. Fra en topp på 118 registrerte kommuner i andre halvår 2004, falt antallet til 41 i september 2008. I desember 2008 var det 44 kommuner i registeret.
Regjeringens forslag til finanspolitiske tiltak innebærer betydelig økte overføringer til kommunesektoren. De foreslåtte tiltakene retter seg særlig mot vedlikehold, rehabilitering og investeringer. Tilgjengelig informasjon tyder på at det er et betydelig vedlikeholdsetterslep i sektoren, og at det foreligger mange prosjekter som har stor sysselsettingseffekt og som kan iverksettes raskt.
Regjeringens foreslår følgende tiltak:
Et midlertidig tilskudd til vedlikehold og rehabilitering av infrastruktur i kommuner og fylkeskommuner på 4 mrd. kroner, med full statlig finansiering. Tilskuddet fordeles med samme beløp per innbygger til alle kommuner og fylkeskommuner uten forutgående søknadsbehandling. Tiltakene som finansieres under ordningen skal komme i tillegg til vedtatte prosjekter i kommunenes budsjetter for 2009.
Kommunesektorens frie inntekter økes med 1,2 mrd. kroner. I tillegg kommer økte frie inntekter fra merverdikompensasjon på 0,8 mrd. kroner knyttet til kjøp av varer og tjenester som følge av tiltakspakken. Økte overføringer til kommunesektoren som kompensasjon for det reelle inntektsbortfallet knyttet til lavere anslåtte skatteinntekter i 2009 er da ikke medregnet.
Investeringsrammen for rentekompensasjonsordningen for skole- og svømmeanlegg økes med 1 mrd. kroner i 2009, mens investeringsrammen for rentekompensasjonsordningen for kirkebygg økes med 400 mill. kroner. Det innebærer økte tilskudd over statsbudsjettet på 42 mill. kroner i 2009.
Økt bevilgning til bygging av sykehjemsplasser og omsorgsboliger på 156,6 mill. kroner, tilsvarende tilskudd til ytterligere 1 500 plasser.
Midlertidig økning av fylkeskommunenes lærlingtilskudd til bedrifter i 2009 på 185 mill. kroner.
En midlertidig, søknadsbasert tilskuddsordning på 60 mill. kroner for digital fornying i kommunene med sikte på effektivisering av de kommunale tjenestene. Tilskudd gis til prosjekter som starter opp innen utgangen av 2009.
Samlet sett beløper tiltakene overfor kommunesektoren seg til 6,4 mrd. kroner i 2009. Kompensasjon for det reelle inntektsbortfallet knyttet til lavere anslåtte skatteinntekter i 2009, samt økte framtidige overføringer som følge av økt ramme i rentekompensasjonsordningene, kommer da i tillegg.
Det reelle inntektsbortfallet knyttet til lavere anslåtte skatteinntekter er på usikkert grunnlag anslått til rundt 1,2 mrd. kroner i 2009, når det også tas hensyn til endrede anslag for lønns- og kostnadsveksten i kommunesektoren. Anslått kostnadsvekst for kommunal tjenesteyting i 2009 er redusert med 0,4 prosentpoeng til 4,1 prosent. Kommunesektoren skal etter vanlig praksis selv håndtere eventuelle avvik mellom faktiske skatteinntekter og de skatteanslagene som er lagt til grunn i det vedtatte kommuneopplegget. I nåværende situasjon er det imidlertid viktig å redusere usikkerheten knyttet til kommunesektorens inntektsutvikling.
De samlede inntektene i kommunesektoren anslås nå å øke reelt med 8,5 mrd. 2009-kroner eller 3,0 prosent fra 2008 til 2009, mot 7,3 mrd. 2009-kroner eller 2,6 prosent i Nasjonalbudsjettet 2009. I tillegg kommer vedlikeholdstilskudd og momskompensasjon på til sammen 4 3/4 mrd. kroner. Realveksten i kommunesektorens frie inntekter anslås til 3,6 mrd. kroner, som er om lag som i Nasjonalbudsjettet 2009.
Komiteen tek omtalen til orientering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader og forslag under kapittel 2.2 i denne innstilling.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine merknader i kapittel 8 (kommunal).
Arbeidsledigheten steg i løpet av høsten 2008. Siden juni i fjor har den registrerte ledigheten økt med nesten 12 000 personer når det justeres for normale sesongvariasjoner. Også målt ved Statistisk sentralbyrås arbeidskraftundersøkelse (AKU), har antall arbeidsledige økt. I tremånedersperioden september–november i fjor utgjorde AKU-ledigheten 2,7 prosent av arbeidsstyrken, etter å ha ligget stabilt på 2 1/2 prosent siden 2. kvartal 2007. I 2009 ventes etterspørselen etter arbeidskraft å avta, samtidig som arbeidsledigheten anslås å øke gjennom året, for så å flate ut. På årsbasis anslås AKU-ledigheten å utgjøre om lag 3 1/2 prosent av arbeidsstyrken i 2009. Arbeidsledigheten vil imidlertid fortsatt være lav historisk og i internasjonal sammenheng. For en nærmere beskrivelse av utviklingen i arbeidsmarkedet vises det til avsnitt 2.3 i proposisjonen.
Regjeringens arbeidsmarkedspolitikk skal legge til rette for høy yrkesdeltakelse, lav ledighet og redusert fattigdom. Det er viktig at arbeidsmarkedspolitikken innrettes slik at arbeidsledige får nødvendig bistand for å skaffe seg arbeid igjen. Selv om etterspørselen etter arbeidskraft vil avta i 2009, vil det fortsatt være mange ubesatte stillinger, og deler av arbeidsmarkedet vil fortsatt være stramt. I lys av dette må politikken innrettes slik at arbeidsledige kanaliseres til ledige stillinger. Jobbsøking og tett oppfølging av den enkelte arbeidssøker, også der det trengs hevet eller endret kompetanse, har vist seg effektivt for å få arbeidsledige over i arbeid. Regjeringen vil videreføre denne strategien i 2009. I lys av den økte tilstrømmingen av arbeidsledige i år foreslår Regjeringen å styrke bemanningen i NAV midlertidig med 320 stillinger i 2009. Dette vil sikre god formidlingsbistand til arbeidssøkere og tilstrekkelige ressurser til å administrere et høyere nivå på arbeidsmarkedstiltakene.
Regjeringen har de siste årene opprettholdt nivået på arbeidsmarkedstiltakene selv om antall arbeidssøkere har blitt redusert. Innsatsen har særlig vært rettet inn mot å mobilisere personer i randsonen av arbeidsmarkedet. I vedtatt budsjett for 2009 er det lagt til grunn en budsjettramme for gjennomføring av arbeidsmarkedstiltak som samlet gir rom for om lag 68 000 tiltaksplasser i gjennomsnitt for 2009. I lys av den økte arbeidsledigheten foreslår Regjeringen å øke arbeidsmarkedstiltakene for registrerte ledige med i gjennomsnitt 6 000 plasser i 2009 i forhold til vedtatt budsjett.
Som et ledd i Regjeringens innsats for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen, foreslår Regjeringen å utvide forsøksordningen "Ny sjanse", som er et lønnet kvalifiseringsprogram for innvandrere som etter flere år i Norge ikke har fast tilknytning til arbeidsmarkedet og som er sosialhjelpsmottakere.
Ved permitteringer har arbeidsgiver i dag lønnsplikt de 10 første dagene ved hel permittering og ved minst 40 prosent reduksjon av arbeidstiden. Deretter påløper det 3 ventedager der arbeidstaker verken mottar lønn eller dagpenger. Etter dette betaler folketrygden dagpenger i inntil 30 uker. Deretter vil arbeidsgivers lønnsplikt gjeninntre. Permitteringer benyttes i første rekke i bygge- og anleggsbransjen og i industrien. I løpet av de siste månedene har antall permitterte økt. Ved utgangen av desember var det totalt registrert 2 800 helt permitterte, som var 2 000 flere enn i desember 2007. Utviklingen i arbeidsmarkedet i 2009 kan trekke i retning av at behovet for å benytte seg av permitteringer vil øke. For å holde på kompetansen i en periode med lav etterspørsel etter arbeidskraft foreslår Regjeringen å øke dagpengeperioden ved permittering til 42 uker med virkning fra 1. april 2009. For å bedre bedriftenes økonomiske situasjon foreslås det fra samme dato å redusere bedriftenes lønnsplikt fra 10 til 5 dager for permitterte med minst 40 prosent reduksjon i arbeidstiden.
Usikkerheten om den økonomiske utviklingen framover er uvanlig stor, og arbeidsmarkedet kan utvikle seg svakere enn anslått. Regjeringen følger utviklingen i arbeidsmarkedet svært nøye, og vil komme tilbake med en ny vurdering av situasjonen i Revidert nasjonalbudsjett 2009.
Komiteen tek omtalen til orientering.