19.1 Kap. 1825 Omlegging av energibruk og energiproduksjon

19.1.1 Post 50 Overføring til Energifondet

Samandrag

Som en del av tiltakspakken for å stimulere den økonomiske aktiviteten, ønsker Regjeringen å styrke omlegging av energibruk og energiproduksjon i miljøvennlig retning. Regjeringen foreslår å styrke Enova gjennom en ekstraordinær bevilgning til Energifondet på 1 190 mill. kroner i 2009. Energifondet blir dermed tilført over 80 prosent mer enn det som opprinnelig ble budsjettert for 2009.

Regjeringen har en omfattende satsing på fornybar energi og energieffektivisering, blant annet med utgangspunkt i klimaforliket og Soria Moria-erklæringen. Regjeringens viktigste verktøy i dette arbeidet er Enova og Energifondet. Innsatsen retter seg særlig mot utbygging av fornybare oppvarmingsløsninger og energieffektive løsninger i industri, bygg og anlegg. Den økte satsingen vil derfor særlig bidra til å skape økt etterspørsel etter energieffektive og miljøvennlige løsninger og arbeidsplasser innen bygg og anlegg. Økte midler til Energifondet gir også mulighet for økt utbygging av gode vindkraft- og biokraftprosjekter.

For å komme raskt i gang legges det opp til å benytte etablerte programmer i regi av Enova. Enova har et bredt kontaktnett mot ulike målgrupper som energiselskap, kommuner, industri og husholdninger. Det ligger også en betydelig fleksibilitet i Energifondet slik at Enova kan prioritere de områdene der det ligger best til rette for økt aktivitet. Enova vil vurdere å øke støttesatsene midlertidig innenfor rammen notifiseringen til ESA gir rom for, og å akseptere noe lavere energiresultat per støttekrone, for å stimulere til oppstart av flere prosjekter i 2009.

For å øke energieffektiviseringen og bruk av fornybar energi i egen bolig, vil Enova få i oppgave å styrke informasjonsarbeidet rettet mot husholdningene. Det foreslås også bevilget 10 mill. kroner over Miljøverndepartementets budsjett til dette informasjonsarbeidet, jf. kap. 1400 Miljøverndepartementet, post 21 Spesielle driftsutgifter.

Enova har en omfattende virksomhet rettet mot energieffektivisering i offentlige bygg. Regjeringen legger opp til å øke overføringene over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett, blant annet til vedlikehold og rehabilitering av kommunale og fylkeskommunale bygg og anlegg. I Klimaforliket er det enighet om betydelig økt aktivitet innen utvikling av energieffektive bygg. Når det offentlige skal gå i gang med omfattende vedlikehold og rehabilitering av sine bygg og anlegg, vil man med den foreslåtte tilleggsbevilgningen samtidig kunne sikre at det etableres energieffektive løsninger og fornybare varmeløsninger. Enova vil kunne bidra til at forbildeprosjekter som er vesentlig mer energieffektive enn det som følger av de nye tekniske byggeforskriftene etableres.

Også innen private næringsbygg og i industrien vil Enova kunne nå ut til flere virksomheter som ønsker å gjennomføre energieffektiviserende tiltak. Noen av de største effektiviseringsprosjektene har vært i industrien.

Enova skal være en pådriver i utvikling av nye prosjekter for energiproduksjon fra fornybare energikilder. Økte midler gir rom for å fremskynde utbyggingen av fjernvarme og lokale varmesentraler basert på fornybar energi, slik at bruken av strøm og fyringsolje til oppvarming reduseres. Det vises til klimaforliket, der det anses som viktig med økt innsats på tiltak for å erstatte oljefyring med fornybar energi. Det var også enighet om at vilkårene for utbygging av fjernvarme må styrkes.

Etablering av lokale varmesentraler og fjernvarme gir økt etterspørsel etter fornybare varmeressurser, herunder biobrensel. Dette er et viktig tiltak for å opparbeide et større marked for biobrensel og dermed også bidra til økt aktivitet og sysselsetting innenfor råvareproduksjonen, blant annet i skogbruket. Olje- og energidepartementet og Landbruks- og matdepartementet legger opp til en balansert utvikling av verdikjedene for bioenergi. Parallelt med økningen av rammen for Energifondet, legges det over Landbruks- og matdepartementets budsjett opp til å øke bevilgningen på kap. 1149, post 71 Tilskudd til verdiskapingstiltak i skogbruket med 50 mill. kroner. Denne bevilgningen vil blant annet gå til å stimulere økt uttak av skogsråstoff til bioenergi.

Bevilgningen foreslås økt med 1 190 mill. kroner, fra 591 mill. kroner til 1 781 kroner i 2009. Energifondets samlede inntekter i 2009 vil etter dette være om lag 2 600 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Fleirtalet viser til underskotet på kraft i Midt-Noreg. Fleirtalet viser vidare til at Enova blir styrkt med ei ekstraordinær løyving til Energifondet på 1 190 mill. kroner i 2009 og at dette kan bidra til utbygging av ny fornybar energi i Midt-Noreg. Fleirtalet er kjent med at det finst prosjekt som kan komme i gang raskt, noko som kan bidra til betre kraftbalanse og til at det blir skapt arbeidsplassar på kort tid.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ønsker å bruke krisesituasjonen på en konstruktiv måte ved å forme fremtidens lavutslippssamfunn og et mer bærekraftig næringsliv. Det viktigste er at krisen ikke utelukkende brukes til konserverende tiltak, men til å skape varige forbedringer som både bidrar til å løse klimakrisen og finanskrisen.

Disse medlemmer viser til at etter harde forhandlinger fikk Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre Regjeringen med på et klimaforlik i Stortinget i januar 2008. Disse medlemmer har imidlertid merket seg at etter den tid har de norske CO2-uslippene økt ytterligere og det haster med å få på plass nye tiltak og i det minste følge opp hele klimaforliket – ikke minst innenfor satsing på fornybar energi. Disse medlemmer viser til at 2009 er et avgjørende år for klimapolitikken, spesielt med tanke på FN toppmøtet i København i desember hvor det skal fremforhandles en ny internasjonal klimaavtale. Dersom Norge skal ha realistiske muligheter til å oppfylle en klimaavtale som er mer ambisiøs enn Kyoto-avtalen, er det viktig at vi allerede nå kommer i gang med tiltak som får ned de norske klimautslippene.

Disse medlemmer har registrert at miljøvernminister Erik Solheim tok til orde for grønne krisepakker i sin tale til klimamøtet i Poznan like før jul 2008. Dette må følges opp i den norske krisepakken.

Disse medlemmer mener at Norge må satse massivt på forskning og høyere utdanning for å videreutvikle kunnskapssamfunnet og en mer bærekraftig økonomi. Disse medlemmer mener derfor at økt støtte til virkemidler som fremmer bedriftenes FoU – særlig prosjekter som bidrar til mer miljø- og klimavennlige løsninger er et velegnet tiltak nå. Disse medlemmer ønsker også å bruke skattesystemet aktivt i en mer miljøvennlig retning og mener også at det er viktig med et offentlig virkemiddelapparat som kan utløse en rekke av de gode klimaprosjektene vi ser at mange klimagründere og bedrifter trenger finansiering til.

Disse medlemmer viser til at Norge har unike forutsetninger innen fornybar energi og har samtidig et av Europas dårligste opplegg for å støtte fornybar energiproduksjon. Dette må etter disse medlemmers mening avløses av en storsatsing på dette området. Her ligger det store muligheter for å sikre arbeidsplasser og skape nye, også i distriktene. Satser vi tungt nok på dette området kan vi få en like stor leverandørindustri knyttet til energisparing og fornybar energiproduksjon, som vi i dag har knyttet til olje- og gassvirksomheten. Dette er en mulighet det haster med å ta i bruk.

Disse medlemmer peker på at det er et stort behov for investeringer i fornybar energiproduksjon og nettanlegg. Dersom Stortingets klimaforlik og antatte forpliktelser som følge av fornybardirektivet skal oppfylles, må investeringstakten i produksjon og nett økes betydelig de kommende 8–10 årene. Det er allerede svært krevende å oppfylle de gitte mål og forventede forpliktelser innen 2020. Finanskrisen bidrar til å skyve investeringene ut i tid, noe som vil forsterke denne utfordringen. Moderate endringer i insentiver kan gi viktige bidrag slik at investeringer fremskyndes.

Disse medlemmer viser til at også energibransjen er berørt av de generelle problemene i finansmarkedene, og skal investeringene gjennomføres er det en forutsetning at selskapene får tilgang til kreditt til akseptable vilkår. Det er videre en forutsetning at behandlingen av prosjekter som er i sluttfasen av en konsesjonsprosess prioriteres sluttført.

Disse medlemmer peker på at det er fortsatt et betydelig potensial for utbygging av vannkraft, hovedsakelig småkraft og opprusting/utvidelser (O/U) av eksisterende vannkraftanlegg. De fleste av disse er økonomisk marginale prosjekter. Disse medlemmer viser til at lavere prisforventninger skyver investeringsbeslutning ut i tid. Disse medlemmer peker på at prosjekter tilsvarende en midlere årsproduksjon på om lag 1 TWh har konsesjon, og prosjekter tilsvarende 3,5 TWh er under konsesjonsbehandling. Disse medlemmer peker på at det er realistisk å gjennomføre prosjekter for rundt 2 TWh i 2009 og 2010. Det gir en investeringskostnad på rundt 8 mrd. kroner og vil gi 1800–2000 årsverk og 70–80 prosent norsk leveranse av varer og tjenester.

Disse medlemmer peker videre på at det innenfor vindkraft er svært mange prosjekter som kan realiseres, men at disse er avhengig av offentlig støtte for å bli gjennomført. Disse medlemmer peker på at det er gitt konsesjon til 18 vindparker med en samlet effekt på vel 1 600 MW, noe som kan gi en produksjon på rundt 4,5 TWh per år. For eksempel vil en investeringsstøtte på 2 mrd. kroner gi 1,2–1,4 TWh ekstra vindkraft fra 8–10 vindparker. Prosjekter kan startes opp relativt raskt og et investeringsnivå som dette vil gi 3–400 årsverk med en anslått andel norske varer og tjenester på 20–25 prosent.

Disse medlemmer peker videre på at det innenfor bioenergi i dag er 84 anlegg som produserer 3,4 TWh. Det foreligger nær 70 konsesjonssøknader, men noen av disse er i konkurranse til samme område. Disse medlemmer peker på at andelen norsk leveranse av varer og tjenester er meget høy ved investeringer innenfor bio/fjernvarmeanlegg. Det foreligger 11 "gryteklare" prosjekter som er anket inn for Olje- og energidepartementet.

Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen i St.prp. nr. 37 (2008–2009) foreslår å øke tilskuddet gjennom Enova til energieffektivisering og fornybar energi med 1 190 mill. kroner. Disse medlemmer har merket seg at innsatsen skal særlig rettes mot utbygging av fornybare oppvarmingsløsninger og energieffektive løsninger i industri, kommunale bygg og næringsbygg. I tillegg kommer en målrettet informasjonskampanje om energisparetiltak rettet mot husholdningene, samt at styrkingen av Enova også gir mulighet for økt utbygging av gode vindkraft og biokraftprosjekter.

Disse medlemmer er enige i at det er riktig å utnytte den økonomiske krisen til en innsats for utbygging av fornybare oppvarmingsløsninger og energieffektive løsninger i industri, kommunale bygg og næringsbygg. Disse medlemmer peker på at mange av de foreslåtte tiltakene er tiltak som uansett måtte gjennomføres for å innfri forpliktelsene i klimaforliket om mer energieffektiv energibruk i bygninger. Disse medlemmer er enig i at det kan være behov for å styrke Enova på dette området, men peker samtidig på at en styrking av avskrivningssatsene for investeringer i bygninger vil være et enkelt og ubyråkratisk virkemiddel som kan utløse betydelige investeringer i fleksible oppvarmingsløsninger og energieffektivisering i bygninger.

Disse medlemmer vil derfor foreslå at avskrivningssatsen for investeringer i bygninger økes til 12 prosent.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre har merket seg at Enova som virkemiddel for økt kraftproduksjon fra fornybare energikilder er blitt kritisert av flere fagmiljøer og produsenter av fornybar energi. Disse medlemmer viser her til seniorforsker John Olav Giæver Tande ved Sintef Energiforskning, som til Adresseavisen 24. januar i år uttalte at Enova har blitt en bremsekloss i bestrebelsene med å bygge ut mer vindkraft her i landet, og peker på at den måten Enova har organisert støtteordningene på, er både unødig byråkratisk og lite forutsigbar. Disse medlemmer viser videre til at en av landets største investorer innen fornybar energi, Fred. Olsen, på Statnetts høstkonferanse høsten 2008 uttalte seg svært kritisk til Enova som instrument for å utløse flere fornybar-prosjekter. "Jeg synes ikke Enova burde ha noen ting å gjøre med grønn energi i det hele tatt", uttalte han i den forbindelse til Teknisk Ukeblad 28. oktober 2008.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser at det i klimaforliket var enighet om at støtteordningen for produksjon av elektrisk kraft fra fornybare energikilder frem til en avtale med Sverige om grønne sertifikater er på plass må innrettes slik at den over tid legger til rette for økt utbygging av ny fornybar energi i Norge i samme størrelsesorden som en ordning med grønne sertifikater ville gitt. Disse medlemmer konstaterer at dette punktet i klimaforliket ikke er innfridd av Regjeringen, og at heller ikke forslaget i St.prp. nr. 37 (2008–2009) vil sørge for at dette punktet innfris.

Disse medlemmer viser til at energibransjen i forbindelse med tiltakspakken har fremmet forslag om grønne avskrivninger som et tiltak for å utløse flere fornybare energiprosjekter. Energibransjens forslag til grønne avskrivninger innebærer ekstra skattemessige avskrivninger – 30 prosent fordelt med 7,5 prosent hvert år de første fire årene – for investeringer i fornybar energi. Disse medlemmer peker på at dette er et virkemiddel som minner om ordninger innenfor petroleumsbeskatningen. Disse medlemmer har merket seg at ECON Põyry i en rapport har påvist at marginale vannkraftprosjekter beskattes vesentlig strengere enn tilsvarende petroleumsprosjekter. Undersøkelser energibransjen har foretatt med store vannkraftprodusenter viser at dette er et svært effektivt tiltak og at det kan doble antall prosjekter som realiseres. Det vil også ha i liten grad ha negative provenymessige konsekvenser. Det vil gi noe lavere fremtidige skatteinntekter for staten fra de anleggene som realiseres, men samtidig gi flere utbygginger og dermed økte inntekter gjennom bredere skattegrunnlag. Disse medlemmer peker på at siden det i stor grad er økonomisk marginale prosjekter som gjenstår, vil ekstra avskrivninger i startfasen ha stor positiv effekt.

Disse medlemmer viser til lovforslag om ekstra skattemessige avskrivninger for investeringer i ny, fornybar energi, fremmet i Innst. O. nr. 43 (2008–2009).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener Regjeringens krisepakke vedrørende angivelige satsing på energisparing i offentlige bygg ikke holder mål. Regjeringen stiller ingen krav om ENØK når kommunene får penger til å pusse opp bygg. Staten bygger selv ut nye kvartaler til regjeringsbygg som ikke tilfredsstiller nye energiklasser. Regjeringen kan skryte av økte bevilgninger til subsidiering av energiformål. Alle partier på Stortinget støtter dette og dette er ikke noe nytt.

Disse medlemmene påpeker at gjennom de side 3,5 år har alle de tre rød-grønne energiministrene lovet en enorm satsing på fornybar energi. Statistikken over ny kraftproduksjon viser derimot at vi ikke klarer å realisere potensialet innen fornybar energi og energisparing. Situasjonen bekreftes når norske energiselskap flytter kapitalen ut av landet. Vindkraft har levd under tre ulike rammebetingelser på 3 år. Sammen med manglende lønnsomhet har dette skapt investeringstørke. Derfor bør deler av krisepakken benyttes til øket satsing på utbygging av vindmølleparker.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre i klimaforliket fikk gjennomslag for gjenopptakelse av forhandlingene med Sverige om etablering av et felles grønt sertifikatmarked. Forhandlingene ligger foreløpig på is i påvente av en endelig avklaring av konsekvensene av EUs fornybardirektiv. Regjeringen forpliktet seg i klimaforliket til, i påvente av en forhandlingsløsning med Sverige, å legge til rette for økt utbygging av ny fornybar kraft i Norge i samme størrelsesorden som en ordning med grønne sertifikater ville gitt. Dette har Regjeringen ikke fulgt opp. Siden valget i 2005 har det ikke blitt bygd ut ny vindkraft i Norge. Norge har per i dag det dårligste støttesystemet for fornybar energi i Europa.

Dette medlem viser til at Enova i tillegg til å gi investeringsstøtte til utbygging av fornybar energi har ansvar for hele tiltaksapparatet innen energieffektivisering og fornybar varme, og en rekke støtteordninger knyttet til dette. I Regjeringens tiltakspakke legges det vekt på at den økte bevilgningen på 1,2 mrd. kroner særlig skal rettes inn mot utbygging av fornybare oppvarmingsløsninger og energieffektive løsninger i industri, bygg og anlegg. Av proposisjonen fremgår det at de økte midlene også gir mulighet for økt utbygging av gode vindkraft- og biokraftprosjekter, men dette er ikke hovedformålet med bevilgningen. Med 18 godkjente vindkraftprosjekter på vent mener dette medlem det er forsvarlig å øke bevilgningen til Energifondet betydelig.

Dette medlem foreslår å styrke Enova ytterligere gjennom en ekstraordinær bevilgning til Energifondet på 2 000 mill. kroner i 2009 utover Regjeringens forslag. Innsatsen skal særlig rettes inn mot økt utbygging av fornybar energiproduksjon gjennom at flere midler gjøres tilgjengelig for investeringsstøtte. Eksempelvis vil en investeringsstøtte på 2 mrd. kroner gi 1,2–1,4 TWh ekstra vindkraft fra 8–10 vindparker. Prosjektene kan startes opp relativt raskt, og kan gi 300–400 årsverk med en anslått andel norske varer og tjenester på 20–25 prosent. Per i dag er det gitt konsesjon til 18 vindparker i Norge med en samlet effekt på vel 1600 MW, noe som kan gi en produksjon på rundt 4,5 TWh per år.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti er glad for de signaler som gis i proposisjonen om å øke støttesatsene for investeringsstøtte gjennom Enova midlertidig innenfor rammen notifiseringen til ESA gir rom for, og å akseptere noe lavere energiresultat per støttekrone. Dette vil forhåpentlig stimulere til oppstart av flere prosjekter i 2009. Disse medlemmer håper at de økte bevilgningene til Enova, sammen med en mer lempelig tildelingspraksis, vil åpne for at Ytre Vikna vindpark får tilsagn om investeringsstøtte fra Enova i 2009. Ytre Vikna er Norges største landbaserte vindkraftprosjekt, planlagt lokalisert i Midt-Norge, som er en region med en presset kraftsituasjon. Utbygging av Ytre Vikna vil kunne gi nok strøm til å dekke årsforbruket til rundt 30 000 hustander.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser for øvrig til forslag i Innst. O. nr. 43 (2008–2009) om å innføre en ekstra saldoavskrivning på 7,5 prosent hvert år, i en fireårsperiode på nye investeringer i fornybar energi.

Dette medlem viser til at Enova får betydelig med midler i tiltakspakken, som blant annet skal gå til energieffektivisering. Som et supplement til de ordninger som blir foreslått, bør det etter dette medlems oppfatning vurderes å innføre en enkel tilskuddsordning som har til formål å fremme etterisolering i eksisterende bygningsmasse, jf. innspill fra Fellesforbundet i forbindelse med finanskomiteens høringer om tiltakspakken.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2009 vurdere å supplere ordningene i Enova med en enkel tilskuddsordning rettet mot kommuner og private bygg, som har til formål å fremme etterisolering i eksisterende bygningsmasse."

"I statsbudsjettet for 2009 gjøres følgende endring:

19.2 Kap. 1833 CO2-handtering

19.2.1 Post 30 Investeringar, kan overførast

Samandrag

Det er i budsjettet for 2009 bevilget 920 mill. kroner knyttet til statens andel av investeringene i et teknologisenter for CO2-fangst på Mongstad (TCM). Dette var basert på et foreløpig investeringsanslag på 3,5 mrd. kroner. I St.prp. nr. 26 (2008–2009) ble det gitt en foreløpig orientering om operatørens investeringsestimat for TCM. Inkludert merverdiavgift er samlede investeringer nå estimert til om lag 5,2 mrd. kroner.

Med bakgrunn i ovennevnte foreslås det å øke bevilgningen for 2009 fra 920 til 1 882 mill. kroner, noe som innebærer en økning på 962 mill. kroner. Det understrekes at bevilgningsbehovet for 2009 er usikkert. Regjeringen vil i nær fremtid komme tilbake til Stortinget med en egen proposisjon med investeringsbeslutningen og nødvendige fullmakter for etablering av teknologisenteret på Mongstad.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer at krisepakken omfatter ekstra bevilgninger til CO2-fangst på Mongstad. Om dette anlegget vil kunne fremskyndes med de ekstra bevilgningene som er lagt opp til, er ikke vurdert. Heller ikke sies det noe om igangsetting eller om anlegget i det hele tatt vil bli realisert.

Disse medlemmer mener at det ikke er realistisk å få gjennomført et CO2-fangstanlegg på Mongstad på kort sikt. Tiltaket kan derfor ikke gi noen umiddelbar effekt og kan etter disse medlemmers mening derfor ikke sees på som et krisetiltak og burde derfor ikke være en del av en krisepakke.

Disse medlemmer viser for øvrig til sin tiltakspakke presentert under kapittel 2.2. Disse medlemmer går imot Regjeringens forslag.

19.3 Andre merknader og forslag framkomne under behandlinga i komiteen

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil vise til at kraftforsyningen til Værøy, Røst og Træna har i dag en betydelig mangel på kapasitet. Dagens industrivirksomhet står i fare for å måtte legges ned fordi det ikke er kapasitet i nettet til nødvendig industriutvidelse. Nye kabler til disse øyene er samfunnsøkonomisk meget lønnsomt, men skal industrien dekke ordinært anleggsbidrag til nødvendig nettkapasitet vil kostnadene bli bedriftsøkonomisk ulønnsomme.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at den kraftkrevende industrien i Norge årlig mottar store subsidier gjennom fordelaktige nett-tariffer over blant annet sentralnettet. Disse kostnadene belastes øvrige brukere, slik som industrien på Værøy, Røst og Træna

Disse medlemmer vil vise til innstilling fra finanskomiteen om tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2005, Innst. S. nr. 240 (2004–2005). Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet ba den gang Regjeringen sørge for at det fra og med 2006 kan gis anleggsbidrag for fremføring av elektrisk kraft til områder der økning av nett/nettkapasiteten er en forutsetning for utvidelse/etablering av industri/virksomheter i mindre lokalsamfunn, som for eksempel Træna, Værøy og Røst.

Disse medlemmer ber Regjeringen følge dette opp, og at man samtidig vurderer å avsette et utjevningsfond over sentralnettstariffen basert på samfunnsøkonomiske kriterier. Fondet bør forutsettes benyttet til anleggsbidrag for fremføring av elektrisk kraft til områder der økning av nett/kabelkapasiteten er en forutsetning for utvidelse/etablering av industri/virksomhet i mindre lokalsamfunn. Det forutsettes at virksomheten er samfunnsøkonomisk lønnsom, og at fremføring av nettforsterkningen er bedriftsøkonomisk ulønnsom. Det vises også til svar på spørsmål fra Gunnar Kvassheim, Dokument nr. 15:1136 (2007–2008), til tidligere olje- og energiminister Åslaug Haga.

Statsråden svarte den gang på spørsmålet om Regjeringens holdning til en ordning med statlig anleggsbidrag for økt nettkapasitet i distrikter der dette er en forutsetning for utvidelse/etablering av industri/virksomheter i mindre lokalsamfunn, følgende:

"Regjeringen mener at kystbasert næringsvirksomhet er et viktig grunnlag for regional utvikling og bosetting. Gode eksempler er utfordringene som møter kommunene Værøy, Røst og Træna. Dette er en bred politisk ambisjon som ikke er begrenset til økt etterspørsel på grunn av næringslivsutvikling. Overføringsnettet bør ha tilstrekkelig kapasitet over hele landet. Overføringsnettet skal utvikles og utbygges på en samfunnsmessig rasjonell måte.[...] Jeg tar sikte på en politisk avklaring til høstens budsjettbehandling."

Disse medlemmer vil vise til at det aldri kom en slik avklaring i forbindelse med statsbudsjettet for 2009. Heller ikke i forbindelse med tiltakspakken St.prp. nr. 37 (2008–2009) ble denne utfordringen tatt opp, slik man kunne få inntrykk av bl.a. av møtevirksomhet mellom departementet og representanter fra bl.a. Træna kommune 15. desember 2008.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med et opplegg for anleggsbidrag for fremføring av elektrisk kraft i distriktene senest i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2009."