11.1 Kap. 920 Norges forskningsråd

11.1.1 Post 50 Tilskot

Samandrag

Bevilgningen under kap. 920 post 50 foreslås økt med 87,5 mill. kroner knyttet til ordningene med brukerstyrt innovasjonsarena og nærings-Ph.D.

Brukarstyrt innovasjonsarena

Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA) har til hensikt å stimulere til forskningsbasert innovasjon i bredden av norsk næringsliv. BIA støtter forskningsprosjekter med høy kvalitet og potensial for innovasjon og verdiskaping. Vekst i bevilgningene vil styrke programmets muligheter til å realisere flere av de antatt beste prosjektene innenfor områder som f.eks. vareproduksjon, bygg, miljøteknologi, IKT og bioteknologi. Også innovasjonsprosjekter innenfor offentlig sektor og tjenesteytende innovasjon vil kunne støttes ytterligere gjennom en styrking av BIA. Det foreslås derfor å øke bevilgningen til Norges forskningsråd med 75 mill. kroner i 2009 knyttet til Brukerstyrt innovasjonsarena.

Nærings-Ph.D.

Ordningen med nærings-Ph.D. er et formalisert samarbeid mellom bedrifter og høyere utdanningsinstitusjoner om å utdanne doktorander. Bedrifter får et økonomisk tilskudd tilsvarende 50 prosent av stipendiatsatsen i en treårsperiode for at ansatte kan ta en doktorgrad. En styrking av ordningen med nærings-Ph.D. gjør det lettere for bedrifter som midlertidig reduserer egen forskningsaktivitet å beholde og øke egen forskerkompetanse. Det foreslås å øke bevilgningen til Norges forskningsråd med 12,5 mill. kroner i 2009 knyttet til ordningen med nærings-Ph.D. Tilsvarende økning foreslås over Kunnskapsdepartementets budsjett.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sin tiltakspakke presentert under kapittel 2.2.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 295 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 382 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2009 gjøres følgende endring:

11.2 Kap. 928 (NYTT) Ulønna arbeidsinnsats Skattefunn

11.2.1 Post 71 Tilskot

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Stortinget 17. juni 2005 fattet vedtak om innføring av en ny tilskuddsordning for ulønnet arbeid som ikke omfattes av den ordinære Skattefunn-ordningen. Ulønnet arbeidsinnsats vil typisk finnes i enkeltpersonforetak og noen gründerselskaper. Det ble også bevilget samlet 70 mill. kroner til ordningen i forbindelse med prosjekter som oppfyller Skattefunns FoU-kriterier og som kunne dokumentere ulønnet arbeid utført i perioden 2002–2005. Den sittende regjering har imidlertid valgt å ikke videreføre denne ordningen med bakgrunn i at ESA i mars 2006 besluttet å åpne en formell undersøkelsesprosedyre. EFTAs overvåkingsorgan ESA har imidlertid nå fattet positivt vedtak om tilskuddsordningen for ulønnet arbeid i Skattefunnprosjekter. ESAs vedtak åpner trolig ikke for at ordningen skal gis tilbakevirkende kraft for årene 2006 og 2007, men at den kan gjelde for inneværende år. Imidlertid er det fullt mulig å gi støtte til ulønnet forskningsinnsats i 2006 og 2007, slik mange småbedrifter har lagt til grunn, som bagatellmessig støtte på samme måte som for årene 2002–2005. Regjering og regjeringsspartiene har imidlertid ikke benyttet denne muligheten, men tvert imot stemt ned forslag fra opposisjonen om å gjeninnføre ordningen så sent som i forbindelse med statsbudsjettet for 2009.

Disse medlemmer mener på denne at Skattefunn-ordningen bør styrkes som skatteincentiv for å sikre at den i enda større grad kan bidra til forskning, verdiskaping og foreslår derfor å bevilge 40 mill. kroner til å gjeninnføre ordningen med tilskudd til ulønnet arbeidsinnsats i Skattefunn.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2009 gjøres følgende endring:

11.3 Kap. 950 Forvaltning av statleg eigarskap

11.3.1 Post 95 (NY) Aksjekapital Argentum AS

Samandrag

Små og mellomstore selskaper opplever nå en nedgang i tilgangen til kapital. Spesielt utsatt er selskaper i en vekstfase, som i høy grad er avhengige av å investere for å kunne vokse og realisere lønnsomme prosjekter. Regjeringen vil gjennom eierskapet i Argentum Fondsinvesteringer AS (Argentum) bidra til at denne delen av næringslivet fortsatt har tilgang på langsiktig eierkapital på markedsmessige vilkår.

En styrking av egenkapitalen i Argentum vil gjøre selskapet i stand til å fortsette å investere i eksisterende og nye eierfond. Uten en slik styrking ville Argentum hatt lite rom for å forplikte seg til å investere mer, ettersom selskapet i dag har lite fri egenkapital. Tilførsel av ny egenkapital vil gi grunnlag for økte investeringer allerede tidlig i 2009. Erfaringsmessig vil investeringer fra Argentum mobilisere kapital også fra private investorer, noe det er særskilt behov for i dag ettersom mange av disse er mer tilbakeholdne enn tidligere. Investeringer gjennom Argentum vil dermed bidra til fortsatt nyskaping og sysselsetting i en spesielt utsatt del av norsk næringsliv.

På denne bakgrunn foreslås det å tilføre Argentum 2 mrd. kroner i ny egenkapital over kap. 950 post 95. I saldert budsjett for 2009 ble det budsjettert med et utbytte på 246 mill. kroner fra Argentum. Det legges nå til grunn at Argentum ikke skal betale utbytte i 2009 for regnskapsåret 2008.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemen frå Venstre, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at Argentum Fondsinvesteringer AS med sine investeringer etter en fond-i-fond-modell fungerer godt og at dette er en modell som bør videreutvikles med flere fond. Disse medlemmer vil i denne sammenheng vise til forslag fremmet i Budsjett-innst. S. nr. 8 (2008–2009) hvor disse medlemmer ba Regjeringen fremme forslag om en utvidelse av Argentum-modellen med fond-i-fond-investeringer til tre nye fond.

Komiteens medlem fra Venstre har tidligere vært skeptisk til å gjøre Argentum til en for stor aktør og eier i norsk næringsliv. Prinsipielt er dette medlem for et økt spredt privat eierskap i norsk næringsliv og ikke en stadig økning av det statlige eierskapet slik Regjeringens ideologi går ut på. Det er imidlertid mye som taler for at det i denne konjunktursituasjonen kan være et effektivt virkemiddel å øke Argentums egenkapital noe, for å mobilisere kapital også fra private investorer.

Dette medlem ønsker imidlertid å redusere forslaget om økte egenkapitaltilførsel til Argentum med 500 mill. kroner og heller bruke dette beløpet som investeringskapital i et nytt investeringsselskap – Klimatek – som skal investere målrettet i klimateknologi, klimagründere og miljøvennlig omstilling av eksisterende næringsliv.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2009 gjøres følgende endring:

11.4 Kap. 2421 Innovasjon Norge

11.4.1 Post 50 Innovasjon – prosjekt, fond

Samandrag

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen med 470 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2009, til totalt 596 mill. kroner. Av økningen skal 150 mill. kroner settes av til en ny etablererstipendordning. Økningen skal også benyttes til tapsavsetninger til innovasjonslån og garantier. Dette vil kunne bidra til å utløse flere lønnsomme prosjekter over hele landet. Økningen gir også Innovasjon Norge mulighet til å støtte større prosjekter.

Ny landsdekkjande etablerarstipendordning

Det foreslås å opprette en ny landsdekkende etablererstipendordning. Formålet med ordningen skal være å stimulere flere til å starte egen bedrift. Stipendene vil gis til de mest innovative og verdiskapende prosjektene. Tiltaket vil stimulere til etablering av nye arbeidsplasser og dermed bidra til omstilling i næringslivet. Administrative kostnader som påløper Innovasjon Norge som følge av ordningen, forutsettes dekket innenfor rammen av bevilgningsøkningen.

Landsdekkjande innovasjonslån og garantiar

Landsdekkende innovasjonslån er spesielt rettet inn mot innovasjon og internasjonalisering. Disse lånene benyttes til delfinansiering av utbyggings-, omstillings-, utviklings- og nyetableringsprosjekter som det er vanskelig å finne tilstrekkelig risikovilje for i det private kredittmarkedet. Ordningen skal bidra til å utnytte utviklingspotensialet i innovative vekstbedrifter. Lånene benyttes primært i bedriftenes tidlig- og kommersialiseringsfase.

Landsdekkende garantier kan gis for lån til realinvesteringer ved utbyggings-, moderniserings-, omstillings-, utviklings- og nyetableringsprosjekter i norsk næringsliv. Det kan også stilles garantier for driftskreditt.

Innovasjons- og vekstprosjekter er ofte forbundet med stor risiko, og det har blitt vesentlig vanskeligere å finansiere nyetableringer og nye prosjekter. Regjeringen foreslår derfor å øke rammene for landsdekkende innovasjonslån og garantier. Rammen for landsdekkende innovasjonslån foreslås økt med 600 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2009, til 900 mill. kroner. Rammen for landsdekkende garantier foreslås økt med 280 mill. kroner i forhold til saldert budsjett, til 320 mill. kroner. For lavrisikoordningen i Innovasjon Norge utnyttes fullmakten fra Stortinget fullt ut ved at det samtidig med St.prp. nr. 37 (2008–2009) er fremmet en kongelig resolusjon om å øke lånerammen fra 2 mrd. kroner til 2,5 mrd. kroner.

På denne bakgrunn foreslår Regjeringen at bevilgningen økes med 470 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2009, til 596 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen viser til omtale under kap. 2415 post 50 der det blir foreslått å etablere ei ny garantiordning for førstehandsomsetjing av fisk. Komiteen foreslår at løyvinga over kap. 2421 post 50 blir auka med 420 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2009. Dette tilsvarer ein reduksjon på 50 mill. kroner i forhold til forslaget frå Regjeringa. Det blir vidare foreslått at ramma for landsdekkjande garantiar blir auka med 130 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2009, til totalt 170 mill. kroner, jf. forslag til romertalsvedtak.

På denne bakgrunn fremmar komiteen følgjande forslag:

"I statsbudsjettet for 2009 gjøres følgende endring:

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, fremmar følgjande forslag:

"Garantifullmakt

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2009 kan gi Innovasjon Norge fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier for inntil 170 mill. kroner for lån til realinvesteringer og driftskapital, men slik at total ramme for nytt og gammelt ansvar ikke overstiger 310 mill. kroner."

Eit anna fleirtal, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, sluttar seg elles til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at det viktige torskefisket sliter med dårlig etterspørsel i Europa på grunn av finanskrisen. Mottak i Lofoten og Vesterålen har stengt eller innført restriksjoner på levering. Mange har permittert ansatte og noen har allerede gått konkurs, samtidig som torsken står like utenfor fjæresteinene. Likevel er det få fiskeritiltak i Regjeringens tiltakspakke, som kan sikre at fiskerne får tatt torsken før den går videre. Fiskerinæringen har bedt om krisetiltak, men har ikke blitt lyttet til i tilstrekkelig grad. Disse medlemmer understreker behovet for å innfri kravet om økte tapsgarantier for brukene, slik at de kan ta sjansen på å salte og henge fisk til tørking.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

"V

Garantifullmakt

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2009 kan gi Innovasjon Norge fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier for inntil 700 mill. kroner for lån til realinvesteringer og driftskapital, men slik at total ramme for nytt og gammelt ansvar ikke overstiger 840 mill. kroner."

11.4.2 Post 70 Bedriftsutvikling og administrasjon

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at primærnæringene på mange måter ble tapere i Regjeringens tiltakspakke mot arbeidsledighet. Dette medlem viser til at landbruksnæringens krav om ekstra midler til investeringstilskudd forvaltet av Innovasjon Norge ikke er urimelig. Dette medlem viser til at landbruket lenge har hatt investeringsutfordringer som følge av nye krav til drift, samtidig som det nå generelt er behov for mer investeringer for å stimulere bygg- og anleggssektoren og motvirke økt arbeidsledighet. Dette medlem vil derfor øke bevilgningen til investeringstilskudd i landbruket under Innovasjon Norge (BU-midler), kap. 2421 post 70, med 150 mill. kroner.

Dette medlem viser til at finanskrisen nå slår hardt inn i norsk møbelindustri, og vil ut fra det overordnede målet om å motvirke arbeidsledighet i en ekstraordinær situasjon, øke bevilgningen til Innovasjon Møbel under Innovasjon Norge, kap. 2421 post 70, med 10 mill. kroner.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2009 gjøres følgende endring:

11.4.3 Post 71 Nettverk, profilering og reiselivsprogram, kan overførast

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til reiselivsnæringen er en bransje som har vært i sterk internasjonal vekst og Norge har en rekke naturgitte fortrinn som bør utnyttes i tråd med en aktiv næringspolitikk.

Disse medlemmer viser til at den internasjonale finanskrisen nå gir lavere vekst og vil føre til at kampen om turisme internasjonalt bli sterkere. Disse medlemmer mener det må settes av midler for å sikre grunnlag for fortsatt vekst for næringen gjennom å øke markedsføringen i utlandet av Norge som turistmål.

Disse medlemmer viser til at finanskrisen medfører en tyngre markedssituasjon for eksportrettet norsk virksomhet og mener på denne bakgrunn at markedsføringstilbudet til eksportrettet virksomhet må styrkes for å sikre at de markedsmessige mulighetene utnyttes

Disse medlemmer viser forøvrig til sin tiltakspakke presentert under kapittel 2.2.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 200 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 200 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2009 gjøres følgende endring:

11.4.4 Post 72 Forskings- og utviklingskontraktar, kan overførast

Samandrag

For å legge til rette for innovasjon og omstilling, vil Regjeringen stimulere til økt samarbeid mellom bedrifter om forskning og utvikling. Ordningen med forsknings- og utviklingskontrakter støtter samarbeid om utvikling av nye produkter, produksjonsprosesser og tjenester som i neste omgang fremmer verdiskaping og økt konkurranseevne i norsk næringsliv. Gjennom ordningen gis det støtte i kritiske utviklingsfaser til kontraktsfestede samarbeidsprosjekter mellom leverandørbedrifter og kunder over hele landet. Innovasjonsgrad, markedspotensial og effekt i form av å utløse nye prosjekter og kapitaltilførsel til prosjektene vektlegges ved tildeling av støtte. Ordningen har fokus på internasjonalisering og miljøprosjekter, og prosjekter som bidrar til næringsutvikling i helsesektoren, samt forsvarsanskaffelser og gjenkjøp prioriteres.

Det foreslås å øke bevilgningen med 65 mill. kroner i forhold til saldert budsjett, til 330 mill. kroner. Tilsagnsfullmakten på 100 mill. kroner videreføres.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at forsknings- og utviklingskontrakter er et forpliktende samarbeid mellom to eller flere parter innen næringslivet (IFU) og mellom næringslivet og det offentlige (OFU) og innebærer en støtte i kritiske utviklingsfaser til kontraktsfestede samarbeidsprosjekter. Disse medlemmer viser til at erfaringene med bruk av slike kontrakter er positive og mener dette er et tiltak som kan være med på å utløse mer forskning og utvikling i privat sektor. Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn en styrket bevilgning.

Disse medlemmer viser forøvrig til sin tiltakspakke presentert under kapittel 2.2.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 85 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 150 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2009 gjøres følgende endring:

11.4.5 Fiskeri- og havbruksnæringa

Samandrag

Regjeringen har mottatt flere henvendelser fra norsk fiskeri- og havbruksnæring, som understreker utfordringene med å skaffe finansiering for eksportleveranser. Det er allerede vedtatt endringer i rammene til GIEK og lavrisikolåneordningen under Innovasjon Norge, og etablert en statlig låneordning for Ekportfinans. Det foreslås nå også å styrke innovasjonslåneordningen og garantier under Innovasjon Norge. Det vil også bli vurdert om det er grunnlag for å gjøre endringer innenfor eksisterende ordninger, med sikte på å løse disse utfordringene.

Merknader frå komiteen

Komiteen tek omtalen til orientering.

11.5 Kap. 2425 (NYTT) Klimatek

11.5.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlem fra Venstre mener at det er spesielt viktig å slippe kreativiteten og skaperkraften løs i en nedgangskonjunktur. Det må satses på gründere og entreprenører og det må bli mindre regelverk og regulering. Satsingen på entreprenørskap i videregående skole må økes og samarbeidet mellom næringsliv og skole må styrkes. Forskning viser at 20 prosent av dem som har vært med i en ungdomsbedrift senere starter egen virksomhet. Det er derfor viktig for dette medlem å sikre risikovillig kapital gjennom det offentlige virkemiddelapparat og gjennom skattestimulans for private investorer. Nettopp derfor var en kraftig satsing på forbedring av rammevilkårene for norsk næringsliv generelt og småbedrifter spesielt hovedprioriteten i Venstres alternative statsbudsjett for 2009, og det er også vår hovedprioritet når det gjelder tiltak for arbeid – endringer i statsbudsjettet for 2009.

Spesielt må det satses på det nyskapende miljø- og klimavennlige næringslivet. Et viktig virkemiddel er oppretting av et nytt statlig organ/investeringsselskap Klimatek som har som formål å investere i klimateknologi, klimagründere og miljøvennlig omstilling av eksisterende næringsliv. Selskapet baseres på samme retningslinjer som nasjonale såkornfond under Innovasjon Norge, dvs. at det legges opp til en investeringskapital på 1 mrd kroner, hvorav staten bidrar med 500 mill. kroner og private investorer med 500 mill. kroner. Direkte effekt over statsbudsjettet i 2009 blir avsetning til tap (25 prosent/125 mill. kroner) og tilskudd til drift av selskapet (20 mill. kroner).

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2009 gjøres følgende endring:

11.5.2 Post 51 (NYTT) Tapsfond

Komiteens medlem fra Venstre viser til forslag om å opprette et nytt investeringsselskap – Klimatek – nærmere omtalt under punkt 11.4.1 i denne innstilling og fremmer på den bakgrunn følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2009 gjøres følgende endring:

11.5.3 Post 91 Investeringskapital

Komiteens medlem fra Venstre viser til forslag om å opprette et nytt investeringsselskap – Klimatek – nærmere omtalt under punkt 11.4.1 i denne innstilling og fremmer på den bakgrunn følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2009 gjøres følgende endring:

11.6 Kap. 2460 Garanti-instituttet for eksportkreditt (GIEK)

11.6.1 Post 51 (NY) Tapsfond U-landsordninga

Samandrag

Garantiordningen for investeringer i og eksport til utviklingsland (U-landsordningen) anvendes når risikoen er for høy for GIEKs Alminnelige ordning, og hvor eksporten har en utviklingsfremmende effekt. Øvre ramme for ordningen har siden 2007 ligget på 2,1 mrd. kroner, og reguleres i tillegg av at garanterte beløp ikke kan overskride sju ganger innestående på ordningens grunnfond. Grunnfondet er i dag 300 mill. kroner. U-landsordningen skal gå i balanse når grunnfondet for ordningen medregnes.

Det har vært lite aktivitet under U-landsordningen de senere år, og pr. 19. januar 2009 var rammen utnyttet med 0,9 mrd. kroner. Det er imidlertid en økende etterspørsel etter ordningen, og det forelå på samme tidspunkt søknader for 1,8 mrd. kroner. En stram ramme kan skape usikkerhet rundt muligheten for framtidig bruk av ordningen, og kan påvirke bedriftenes arbeid med å identifisere nye prosjekter og investeringer. I tillegg er det grunn til å tro at risikobildet i finansmarkedene medfører at flere prosjekter som tidligere gikk under Alminnelig garantiordning, nå vil måtte tas under U-landsordningen. En utvidelse av rammen for ordningen er derfor viktig for å sikre tilgangen til garantier for eksport til og investeringer i utviklingsland. I tillegg vil flere prosjekter i porteføljen kunne bidra til bedre spredning av risikoen under ordningen.

På den bakgrunn foreslås det at den totale tilsagns- og ansvarsrammen for U-landsordningen økes med 1 050 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2009, til 3 150 mill. kroner. Videre foreslås det en bevilgning på 150 mill. kroner for å øke grunnfondet til 450 mill. kroner, slik at garanterte beløp ikke overskrider sju ganger innestående på ordningens grunnfond.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

11.6.2 Utbytte frå selskap under Nærings- og handelsdepartementets forvaltning

Samandrag

I saldert budsjett for 2009 er utbytte fra selskaper under NHDs forvaltning bevilget med 17 184 mill. kroner. I anslaget for budsjettets stilling legges det nå til grunn utbytteinntekter fra selskaper under NHDs forvaltning på 14 938 mill. kroner, en reduksjon på 2 246 mill. kroner. Under kap. 950 post 96 er det foreslått at det ikke tas utbytte fra Argentum i 2009. Dette reduserer utbytteanslaget med 246 mill. kroner. I tillegg antas det at utbyttene fra de børsnoterte selskapene under NHDs forvaltning vil bli vesentlig lavere enn budsjettert på bakgrunn av utviklingen i 2008 og situasjonen i finansmarkedene. Anslaget for de børsnoterte selskapene er som en følge av dette satt ned med 2 mrd. kroner. Regjeringen vil komme tilbake med forslag til bevilgninger i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2009, etter at selskapene har lagt fram sine resultater for 2008 og presentert sine forslag til utbytte.

Merknader frå komiteen

Komiteen tek omtalen til orientering.