Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Gunn Karin Gjul, Knut Werner Hansen, Britt Hildeng og Espen Johnsen, fra Fremskrittspartiet, Ulf Erik Knudsen og Karin S. Woldseth, fra Høyre, Olemic Thommessen, fra Sosialistisk Venstreparti, May Hansen, fra Kristelig Folkeparti, lederen May-Helen Molvær Grimstad, fra Senterpartiet, Trond Lode, og fra Venstre, Trine Skei Grande, viser til brev av 10. oktober i 2008 (vedlegg) hvor Barne- og likestillingsdepartementet og Kunnskapsdepartementet sier det vil være grunn til at det blir foretatt en nærmere vurdering av både lovverket, praktiseringen av dette og andre utfordringer når det gjelder opplæringen til mindreårige asylsøkere bosatt i barnevernets omsorgssentre og i asylmottak, samt barn som bor sammen med sine omsorgspersoner i asylmottak. Komiteen er glad for dette, da det er spesielt viktig ettersom de barn og unge det her er snakk om, har mange og sammensatte utfordringer når de kommer til Norge. Det er også viktig for integrering og norskopplæring at en får et godt skoletilbud på plass så raskt som mulig.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har merket seg at det er satt ned en interdepartemental gruppe ledet av Kunnskapsdepartementet. Gruppen består av representanter fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet og Barne- og likestillingsdepartementet og har i 2008 arbeidet med spørsmål knyttet til minoritetsspråklige elever som kommer til Norge sent i skoleløpet.

Flertallet viser til at deler av det arbeidet den interdepartementale gruppen har behandlet, nå er nedfelt i mandatet til utvalget for likeverdig opplæring for minoritetsspråklige i barnehage, grunnskole, videregående opplæring og høyere utdanning, utnevnt i statsråd 24. oktober 2008. Den tverrdepartementale gruppen vil fortsette sitt arbeid hvor den drøfter tverrsektorielle spørsmål knyttet til minoritetsspråklige elever. Utvalget skal foreta en helhetlig gjennomgang av opplæringstilbudet for minoritetsspråklige barn, unge og voksne i barnehage, grunnskole, videregående opplæring og høyere utdanning. På bakgrunn av denne gjennomgangen skal utvalget foreslå endringer og tiltak som kan bedre læringsutbyttet og læringsmiljøet. Det er spesielt fremhevet at utvalget skal vurdere og foreslå tiltak knyttet til hvordan den ordinære opplæringen i grunnskolen og videregående opplæring fungerer i praksis for minoritetsspråklige, inkludert asylsøkere. Utvalget skal foreslå eventuelle endringer i innhold, strukturer og rammer. Utvalget skal avgi en delinnstilling om barnehage og grunnskole mot slutten av 2009 og endelig innstilling innen 1. juni 2010. Flertallet vil på bakgrunn av det arbeidet som nå gjøres, foreslå at forslaget vedlegges protokollen.

Flertallet viser til at Stortinget under behandlingen av statsbudsjettet for 2009 vedtok å styrke satsen for opplæring av enslige mindreårige asylsøkere under 15 år med 15 mill. kroner. Flertallet legger med dette til grunn at det er lagt til rette for en kvalitativ styrking av opplæringstilbudet for denne aldersgruppen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er bekymret over opplæringssituasjonen som barn bosatt i mottakssentre må leve med i lang tid fremover. Med Regjeringens tidsplan for dette arbeidet vil det ikke bli endringer før tidligst høsten 2010. Det er stort behov for umiddelbart å igangsette arbeidet i kommunene og mottakssentrene for å få til en opplæringssituasjon som fungerer bedre enn det vi ser i dag.

Disse medlemmer mener det er for lenge å vente på en avklaring om hvilke grep som må gjøres for å få på plass en velfungerende opplæringssituasjon blant mindreårige asylsøkere. Rammevilkår, så som ordninger for offentlig finansiering av skoletilbudet, innholdet i tilpasset opplæring og ansvarsfordeling mellom kommunens ulike tilbud så som skole, PPT, helsesøstertjeneste, BUP og annet må på plass. I tillegg må ansvarsfordeling mellom kommunen, det statlige barnevernet og utlendingsmyndighetene avklares snarest. Begrunnelsen for overførsel av ansvaret fra utlendingsmyndighet til barnevern er nettopp ønsket om en tettere barnevernsfaglig oppfølging av disse barna, også hva angår opplæringssituasjonen, som da må være et tilpasset tilbud. Mye tyder på at arbeidet i forkant av denne reformen ikke har vært tilstrekkelig, og disse medlemmer mener de utfordringer vi nå står overfor, kunne vært unngått hvis man hadde avklart spørsmålet om opplæring og integrering i lokalsamfunnet i forkant av ikrafttredelsen.

Disse medlemmer er bekymret når statsråden i sitt tilsvar (29. oktober 2008) hevder at

"det vil kunne være grunnlag til at det blir foretatt en nærmere vurdering av både lovverket, praktiseringen av dette og andre utfordringer når det gjelder opplæringen til mindreårige asylsøkere bosatt i barnevernets omsorgssentre."

Disse medlemmer mener det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvordan skolesituasjonen er til å kunne konkludere med at det er grunnlag for å foreta en slik vurdering. Disse medlemmer er glad for det arbeidet som er i gang i den interdepartementale gruppen ledet av Kunnskapsdepartementet, men frykter at dette utvalgets mandat ikke tar opp i seg de særskilte utfordringer som følger med asylsøkerbarna i opplæringssituasjonen, utover at de har et annet morsmål enn norsk. Det er kun én representant fra barnevernsfeltet i utvalget, og det er ikke særskilt definert i mandatet at utvalget skal se spesifikt på utfordringer knyttet til barn bosatt i mottakssentrene. Disse medlemmer mener det haster med å igangsette dette arbeidet og ser at nevnte utvalg først ble nedsatt i slutten av oktober 2008, og skal levere sin delinnstilling først mot slutten av 2009. Dette er ikke et tilfredsstillende tidsperspektiv for nærmere avklaring med hensyn til kommunen som skoleeier, vergene som skal ivareta barnas rettigheter og barnevernsinstitusjonene og mottakssentrene som skal gi et barnevernsfaglig godt tilbud til barna.

Disse medlemmer viser til at private aktører har etablert tilbud for enslige mindreårige asylsøkere i barnevernsinstitusjoner som i dag fungerer godt for de barn og unge som i dag er bosatt der. Det er behov for en avklaring av om private institusjoner og tiltak er ønskede aktører i arbeidet med denne gruppen barn og unge i fremtiden. Det er gitt uklare signaler fra Bufdir om en godkjenning vil bli gitt hvis pris, kvalitet og innhold tilfredsstiller kravene. Disse medlemmer mener det er en riktig ressursforvaltning og en fornuftig faglig strategi at allerede etablerte barnevernstiltak med kvalifisert bemanning og lang fartstid kan få ansvaret for å utvikle tilbud til asylsøkerbarn i tråd med disse barnas behov, fremfor kostnadskrevende og tidkrevende etablering av nye mottakssentre i statlig regi. Tall fra departementet viser at det vil være en underkapasitet i statlige mottakssentre, mens vi vet det finnes ledig kapasitet og ønske om å ta imot denne gruppen barn og unge blant private aktører.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme sak for Stortinget med en grundig gjennomgang av utfordringer skolene står overfor i møte med asylsøkerbarn bosatt i mottakssentre, herunder:

• Se på opplæringslovens muligheter for å avvike fra skoletidens lengde på 30 timer i uken for denne gruppen, eventuelt gjøre nødvendige lovendringer for å sikre større grad av fleksibilitet hva gjelder antall pliktige skoletimer.

• Vurdere å legge til grunn oppfølgingsvedtak fra mottakssenteret som grunnlag for tilpasset opplæring med individuell opplæringsplan fremfor å måtte gå veien om Pedagogisk-psykologisk Tjeneste (PPT).

• Kartlegge hvilket ansvar som tillegges henholdsvis skolen og mottakssenteret når det gjelder opplæringen av det enkelte barn.

• Finne tiltak for å sikre at barn i skolen som ikke har mulighet til verbal kommunikasjon på grunn av at tolk ikke lar seg fremskaffe, får et læringstilbud som gir et godt læringsutbytte.

• Igangsette tiltak knyttet til rekruttering og opplæring av tolker for å sikre at tolketjenesten er tilstrekkelig for å kunne gi asylsøkerbarna et godt læringstilbud i skolen.

• Se på hvordan skolen fungerer som integreringsarena for barn i mottakssentre ved å høste av de erfaringer man nå har på Eidsvoll, og fremme konkrete forslag til hvordan man i de kommuner som får ansvaret for denne gruppen, best kan tilrettelegge for integrering."