Sammendrag
Utenriksdepartementet viser i proposisjonen til at EØS-komiteen 28. september 2007 besluttet å innlemme europaparlaments- og rådsdirektiv 2000/60/EF av 23. oktober 2000 om fastsettelse av rammer for Fellesskapets vannpolitikk (vanndirektivet) i EØS-avtalens vedlegg XX (Miljø).
Det er fra norsk side lagt til grunn at EØS-komiteens beslutning vil ha økonomiske konsekvenser, og det ble derfor tatt forbehold om Stortingets samtykke til etterfølgende godkjennelse i samsvar med Grunnloven § 26 annet ledd.
EØS-komiteens beslutning og en fremforhandlet felleserklæring i uoffisiell norsk oversettelse følger som trykte vedlegg til proposisjonen.
Utenriksdepartementet viser i proposisjonen til at Norge siden 2001 har deltatt i EU-landenes arbeid med å gjennomføre vanndirektivet, og det forberedende arbeidet til den første planperioden har hatt stor betydning for å sikre at gjennomføringen også tar hensyn til norske forhold. Dette omfatter blant annet krav til overvåking, fastsettelse av miljømål og direktivets rom for praktisering av unntaksmuligheter. Norges arbeid så langt innebærer med dette en gradvis oppbygging av kompetanse og kapasitet – som vil være viktig for gjennomføringen av direktivet.
Direktivet er allerede gjennomført i norsk rett ved forskrift om rammer for vannforvaltning av 15. desember 2006 (vannforskriften), som trådte i kraft 1. januar 2007. Fremdriften og de økonomiske konsekvensene for berørte statlige myndigheter vil bli vurdert i de årlige budsjettprosessene, og forelagt Stortinget i de årlige statsbudsjettene.
Miljøverndepartementet anser at EUs vanndirektiv vil bidra til en mer helhetlig forvaltning av vannforekomstene, og at direktivet vil ha betydelige nyttevirkninger for beskyttelse og bærekraftig bruk av vannressursene. Miljøverndepartementet tilrår at Norge godkjenner beslutningen i EØS-komiteen om innlemmelse av vanndirektivet i EØS-avtalen.
Vanndirektivet skal sikre beskyttelse og fremme bærekraftig bruk av vannforekomstene og vannmiljøet. En rekke direktiver er tidligere fastsatt med dette som formål, og vanndirektivet danner en overbygning for disse. I alt 19 vannrelaterte direktiver og forordninger er lagt under rammedirektivet.
Vanndirektivet omfatter vassdrag, grunnvann og kystvann ut til én nautisk mil utenfor grunnlinjen. For bestemte miljøgifter, såkalte prioriterte stoffer, gjelder direktivet ut til 12 nautiske mil utenfor grunnlinjen. Landene skal deles inn i vannregioner, og én myndighet skal utpekes som koordineringsansvarlig for gjennomføringen av direktivet i hver region.
I hver vannregion skal det utarbeides en helhetlig forvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram innen 2009. Tiltak skal iverksettes for å oppnå minst "god kjemisk tilstand", og "god økologisk tilstand" eventuelt "godt økologisk potensial", i vannforekomstene innen 2015. Der målet allerede er nådd skal miljøkvaliteten ikke forringes.
Vannforekomster som er sterkt preget av samfunnsnyttig virksomhet, f.eks. vassdrag utbygd til vannkraftformål, havner og kanaler, kan defineres som sterkt modifiserte. I slike tilfelle gjelder mindre strenge krav til økologisk tilstand, såkalt godt økologisk potensial.
Direktivet skal også beskytte vannmiljøet mot forurensning fra bestemte miljøgifter. Såkalte prioriterte stoffer skal gradvis reduseres, og bruk av nærmere definerte farlige stoffer skal opphøre innen 20 år.
Som grunnlag for arbeidet med forvaltningsplan og tiltaksprogram skal miljøtilstanden i vannforekomstene klassifiseres, og det skal gjennomføres nærmere spesifisert overvåking av tilstanden i representative vannforekomster. Forvaltningsplanene og tiltaksprogrammene skal rulleres og oppdateres hvert sjette år.
Utenriksdepartementet viser i proposisjonen til at det pågår et kontinuerlig samarbeid om harmonisering og operasjonalisering av vanndirektivet gjennom en felles europeisk gjennomføringsstrategi. Dette er et uformelt samarbeid mellom EØS-landene, og Norge deltar fullt ut i dette arbeidet.
Direktivet forutsetter at grensekryssende vassdrag skal forvaltes i fellesskap av de berørte landene. For Norges del vil dette stille krav til nært samarbeid med Sverige og Finland.