Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Gunvor Eldegard, Sigrun Eng, Steinar Gullvåg, Sigvald Oppebøen Hansen og Arne L. Haugen, fra Fremskrittspartiet, Hans Frode Kielland Asmyhr, Kåre Fostervold og Øyvind Korsberg, fra Høyre, Torbjørn Hansen og Elisabeth Røbekk Nørve, fra Sosialistisk Venstreparti, Inge Ryan, fra Kristelig Folkeparti, Ingebrigt S. Sørfonn, fra Senterpartiet, lederen Ola Borten Moe, og fra Venstre, Leif Helge Kongshaug, viser til forslaget fra Øyvind Korsberg, Hans Frode Kielland Asmyhr og Kåre Fostervold om en strategi for å styrke det aktive private eierskapet i norsk næringsliv. I forslaget vises det til at det er det private eierskapet som er normalen i næringslivet, og at myndighetene må rette oppmerksomheten mot disse bedriftenes rammebetingelser i en globalisert økonomi. Det foreslås at Regjeringen fremlegger en strategi for å styrke det private eierskapet i norsk næringsliv, herunder en gjennomgang og modernisering av dagens rammebetingelser og virkemiddelapparat. Komiteen viser til svarbrev til komiteen fra statsråd Sylvia Brustad, datert 5. desember 2008 (vedlagt).

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Regjeringa sin næringspolitikk legg til rette for utvikling av eit framtidsretta og nyskapande næringsliv, og gode, stabile og føreseielege rammevilkår for både bedrifter, entreprenørar og dei tilsette.

Fleirtalet viser til at det private næringslivet er svært viktig for både verdiskapinga og sysselsettinga her i landet, og dei mange små og mellomstore bedriftene rundt om i landet er på mange måten berebjelken i næringslivet vårt.

Eit mangfald av eigarskap i bedriftene må til for at vi framleis skal kunne ha eit konkurransedyktig og dynamisk næringsliv her i landet, noko fleirtalet meiner er heilt naudsynt for at me skal kunne oppretthalde vår høge velferd. Vi skal ha både private og statlege, nasjonale og utanlandske eigarar i bedriftene våre.

Nyskaping og entreprenørskap skjer ofte i eit samspel mellom privat og offentleg kapital, og med bistand frå verkemiddelapparatet.

Fleirtalet viser vidare til statsråden sitt brev til komiteen, datert 5. desember 2008, som mellom anna gjer greie for Regjeringa sitt arbeid med å legge til rette for entreprenørar og entreprenørskap, for å sikre kapitaltilgang til næringslivet, og for å koma skjemaveldet til livs.

Fleirtalet er samd med forslagsstillarane i kor viktig det er at me har eit verkemiddelapparat som gir gode effektar, og har merka seg at Regjeringa i innovasjonsmeldinga varsla at Innovasjon Norge og SIVA skal evaluerast, for å sikre at dei er best mogleg i stand til å møte behova i morgondagens næringsliv. Fleirtalet stør dette.

Fleirtalet viser vidare til at dei private eigarane kan forholda seg til ein føreseieleg stat som eigar i dei selskapa der staten er stor. Då Regjeringa la fram eigarskapsmeldinga for snart to år sidan, ga ho klart uttrykk for kva som skal vera profilen til staten sitt eigarskap. Dette representerte ein ny kurs i den statlege eigarskapspolitikken. Målet med eigarskapet er no klargjort i mykje større grad enn tidlegare, og gjennom eit årleg dokument kommuniserar regjeringa sin eigarskapspolitikk til dei statlege selskapa.

Fleirtalet har merka seg at forslagsstillarane ber om at det skal lagast ein strategi for å styrkje det aktive private eigarskapet i norsk næringsliv, og viser til statsråden sitt brev til komiteen, der ho gjer greie for den næringspolitiske strategien som no skal lagast for små og mellomstore bedrifter. Fleirtalet merkar seg at statsråden i samband med dette opnar for også å sjå på områder som omhandlar det aktive private eigarskapet i norsk næringsliv, noko fleirtalet stør.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at en samlet opposisjon i forbindelse med behandlingen av den såkalte eierskapsmeldingen i 2007 fremmet følgende forslag: "Stortinget ber Regjeringen legge frem en egen melding innen våren 2008 om hvordan det norske private eierskapet kan styrkes". Disse medlemmer viser i denne forbindelse til egne merknader i Innstilling frå næringskomiteen om et aktivt og langsiktig eierskap (Innst. S. nr. 163 (2006–2007)).

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremlegge en strategi for å styrke det private aktive eierskapet i norsk næringsliv, herunder en gjennomgang av og modernisering av dagens rammebetingelser og virkemiddelapparat."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre er enige med forslagsstillerne i at for mye av den næringspolitiske diskusjon i denne stortingsperioden har dreiet seg om det statlige eierskapet, og at dette først og fremst skyldes uprofesjonell eierskapsforvaltning fra Regjeringens side.

Disse medlemmer er sterkt kritiske til den mangel på interesse Regjeringen har vist for de utfordringer aktive private eiere møter. Regjeringens politikk er ikke bare problematisk fordi den underbygger en misunnelseskultur, men fordi den truer norske arbeidsplasser og norske verdier. Når det private eierskapet står for nærmere 70 prosent av verdiskapingen, er et angrep på dette eierskapet samtidig et angrep på norske ansatte og norsk velferd.

Disse medlemmer viser til at det i forslaget legges vekt på at god tilgang på risikokapital for bedrifter i alle faser er nødvendig for at bedrifter skal ha mulighet til videreutvikling og markedstilpasning. Disse medlemmer vil understreke at bedriftenes avhengighet av kapitaltilgang på generelt grunnlag er avgjørende for bedriftenes eksistens. Dette ser vi eksempler på under den oppseilende finanskrisen, der stadig flere bedrifter melder om at det er vanskelig å få lån. Dersom det ikke rettes opp i dette, vil det raskt få betydning for bedriftenes mulighet til å overleve, og til å fortsette å yte bidrag til det norske samfunnet i form av arbeidsplasser og verdier.

Disse medlemmer mener lavere skatter er et viktig virkemiddel for å skape fremtidig velferd. I dagens situasjon, med finanskrise og varsel om økt arbeidsledighet, er det viktigere enn på lenge å fokusere på de oppgaver som må løses og å bidra til å skape optimisme. Disse medlemmer mener Regjeringen ikke tar norsk økonomi på alvor, når den i sitt budsjett for 2009 gir bedriftene en betydelig skattesmell i samme år som de går inn i en nedgangskonjunktur. Norge trenger en politikk som vil skape trygghet og optimisme for familiene og for arbeidsplassene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at det nå må rettes oppmerksomhet mot rammebetingelser for privat eierskap som kan legge grunnlag for ny vekst og nye etableringer. Disse medlemmer viser til at det er lite privat risikokapital i Norge og at finanskrisen gjør situasjonen enda vanskeligere. Disse medlemmer mener det er viktig at det nå opprettes nye fond organisert etter en fond-i-fond-løsning som også vil utløse mer privat risikokapital. Disse medlemmer mener også at Argentum Fondsinvesteringer AS må tilføres mer kapital og viser i denne forbindelse til bevilgningsforslag som ble fremmet i Budsjett-innst. S. nr. 6 (2008–2009).

Disse medlemmer mener det er av sentral betydning at det offentlige virkemiddelapparatet først og fremst sørger for veiledning for de beste ideene for å skape grunnlag for nye bedrifter. Disse medlemmer mener at det er for mange politiske særhensyn som preger dette innovasjonsarbeidet.

Disse medlemmer mener at velfungerende konkurranse bidrar til effektivitet og bedre tjenester og at det er viktig å styrke konkurransen for å fremme innovasjon. Disse medlemmer mener på denne bakgrunn at Konkurransetilsynets rolle må styrkes og at det må sørges for likeverdige konkurransevilkår for offentlige og private markedsaktører.

Disse medlemmer mener det må utarbeides langsiktige rammebetingelser for næringsvirksomhet med lavere skatter og avgifter samt færre offentlige rapporteringsordninger. Disse medlemmer mener det må utarbeides en strategi for å styrke det aktive private eierskapet i næringslivet og mener initiativet kan legge til rette for at private eiere skal bli enda viktigere bidragsytere til verdiskapning og innovasjon i Norge.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at om lag to av tre norske bedrifter er familiebedrifter. De står for 40 prosent av den totale verdiskapingen. Med en så fremtredende rolle i næringslivet og i sysselsettingen er det helt uforståelig at Regjeringen vil at staten skal beslaglegge enda mer av bedriftens verdier ved generasjonsskifte. Generasjonsskifte er en kritisk fase i en familiebedrift. Særlig hensynet til arbeidsplassene, og lokalt eierskap, tilsier derfor at arveavgiften må bort. I en tid der bedriftene har problemer med å skaffe investeringskapital til veie, frykter disse medlemmer at Regjeringens skatteskjerpelser vil være til skade for norsk økonomi.

Disse medlemmer viser til egne merknader i forbindelse med innstilling fra næringskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2009, kapitler under Nærings- og handelsdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Landbruks- og matdepartementet og enkelte kapitler under Fornyings- og administrasjonsdepartementet (rammeområdene 9, 10 og 11) (Budsjett-innst. S. nr. 8 (2008–2009)).

Disse medlemmer registrerer at forslagsstillerne mener at det offentlige virkemiddelapparatet skal være et landsdekkende tilbud uten andre bindinger enn å sørge for at de beste ideene gis mulighet til å komme i produksjon i et offentlig-privat samarbeid. Disse medlemmer mener at virkemiddelapparatet må bidra til at flere gode ideer blir kommersialisert, slik at samfunnet oppnår å utvikle koblingspunkter mellom forskning, utdanningsinstitusjoner og den private kapitalen, og at mer av kunnskapen vår skaper grunnlag for nye bedrifter og lønnsomme arbeidsplasser. Disse medlemmer mener at så lenge et virkemiddelapparat styres av politiske prioriteringer der kjønn, geografi, bransje og lignende tillegges vekt, betyr dette at det ikke alltid er bedriften med "den beste ideen" eller det største vekstpotensialet som tilgodeses. Disse medlemmer mener likevel at det også fremover bør være rom for å ta distriktspolitiske hensyn, fordi det er ønskelig for å sikre bosetting over hele landet og for å øke verdiskapingen ut fra regionale forutsetninger. Dette betyr at det er behov for et godt og forutsigbart virkemiddelapparat over hele landet.

Disse medlemmer viser for øvrig til egne merknader i innstilling fra næringskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene Øyvind Korsberg og Kåre Fostervold om i større grad å gjøre Innovasjon Norges virkemidler landsdekkende og tilgjengelige for alle søkere (Innst. S. nr. 198 (2007–2008)).

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2009 fremmet en rekke forslag som ville bedre bedriftenes egenkapital. Høyre gikk imot Regjeringens skatteøkninger, herunder å øke formuesskatten gjennom fjerning av 80-prosentregelen og gjennom at ligningsverdien på bolig og næringseiendom økes. Høyre gikk også imot innstrammingen i fritaksmodellen.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre mener Regjeringens timing av disse skjerpelsene var ekstra uheldig, med en finanskrise under oppseiling. Regjeringen svekker verdiskapingen og arbeidsplassene når den igjen øker skatten på privat kapital som investeres i norske bedrifter. Å fjerne formuesskatten er viktig både for å styrke og bygge opp det private eierskap og for å gjøre investeringer i norske arbeidsplasser mer attraktive.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre vil arbeide for å fjerne formuesskatten helt, fordi den er skadelig for norske arbeidsplasser og verdier. Høyre foreslo også å fjerne arveavgiften.

Disse medlemmer foreslo å øke avskrivningssatsen for maskiner, å styrke SkatteFUNN-ordningen og å innføre to nasjonale såkornfond. Den næringspolitikk som føres, utgjør "gulvet" under norske arbeidsplasser, og Høyre mener at forslag som legger til rette for vekst er den beste garantien for å oppnå felles velferd.