Brev fra Nærings- og handelsdepartementet v/statsråden til næringskomiteen, datert 21. november 2008

Dokument 8:7 (2008 – 2009) – Representantforslag om reduksjon av bedriftenes administrative kostnader

Det vises til brev av 14. november d.å. fra næringskomiteen vedrørende representantforslag nr. 8:7 (2008-2009):

Stortingsrepresentantene Torbjørn Hansen, Elisabeth Røbekk Nørve, Svein Flåtten og Øyvind Halleraker har fremmet forslag om at regjeringen fremmer en stortingsmelding i løpet av våren 2009 om hvordan næringslivets administrative kostnader knyttet til etterlevelse av informasjonskrav i offentlig regelverk kan reduseres.

Jeg viser til at regjeringen i august dette år har fremmet handlingsplanen "Tid til nyskaping og produksjon" som inneholder over 120 tiltak for å redusere bedriftenes administrative kostnader. Planen inneholder også en generell omtale av arbeidet der det blant annet redegjøres for hvordan reduksjon av administrative kostnader særlig kommer små og mellomstore bedrifter til gode.

Ett tiltak i denne sammenheng er at med unntak på HMS-området skal alt nytt regelverk vurderes ut fra om det kan differensieres mellom store bedrifter på den ene siden og små og mellomstore bedrifter på den annen side. Vi følger nå opp de tiltakene som ble fremlagt i handlingsplanen, og vil oppdatere kostnadsmålingene. På den måten kan vi følge med i utviklingen i bedriftenes administrative kostnader etter at tiltakene i handlingsplanen er gjennomført. Nye reguleringer er også kommet til etter at arbeidet ble satt i gang.

Jeg er enig med representantene bak forslaget i at dette er et viktig arbeid. Sett i lys av at vi ganske nylig har lagt frem en handlingsplan der det redegjøres for en rekke konkrete tiltak, ser jeg det ikke som hensiktsmessig å legge frem en stortingsmelding våren 2009, før vi har mer erfaring med metoden og kjenner effekten av tiltakene på bedriftenes administrative kostnader.

Regjeringen prioriterer arbeidet med å redusere bedriftenes administrative kostnader høyt. Jeg vil derfor benytte anledningen til å kommentere noen av de konkrete forslagene representantene fremmer:

Forslagsstillerne mener at Norge bør ha som mål å redusere næringslivets administrative kostnader med 10 prosent i løpet av fire år.

Regjeringen har et mål for reduksjon av bedriftenes administrative kostnader. Målet er at kostnadene skal "reduseres betydelig" – med andre ord en ambisiøs målsetning. Om det skal settes et måltall har regjeringen ikke tatt stilling til ennå. Før vi eventuelt setter et måltall, vil vi analysere hvilke muligheter som faktisk foreligger for å redusere kostnader knyttet til administrative ordninger i regelverk.

Stortingsrepresentantene viser til det som skjer i EU gjennom Den europeiske kommisjons "Small Business Act for Europe", og deres forslag knyttet til etablering av bedriftsformen SPE. Videre vises det til økningen i antall NUF. På bakgrunn av denne utviklingen mener representantene at en snarest bør igangsette et arbeid for å få en forenklet aksjelovgivning for små selskaper.

Når det gjelder Kommisjonens "Small Business Act" er flere av de sentrale prinsippene omtalt og tatt inn i handlingsplanen "Tid til nyskaping og produksjon". Jeg vil også se hen til EUs arbeid på dette området i departementets arbeid fremover.

Etableringen av nye NUF har flatet ut i den senere tid. Vi vil følge utviklingen videre, også med henblikk på eventuelle behov for endringer i den eksisterende aksjeselskapslovginingen.

Stortingsrepresentantene viser til at de støtter adgang for skattekontorene til å pålegge aksjeselskaper å få utført revisjon i inntil tre år dersom det konstateres vesentlige brudd på bestemmelser i eller i medhold av ligningsloven, merverdiavgiftsloven, skattebetalingsloven og bokføringsloven, og at dette samlet vil begrense ulempene ved å frita mindre foretak fra revisjonsplikt.

Jeg viser til at NOU 2008:12 om revisjonsplikt for små foretak har vært på høring. Det er foreløpig ikke konkludert i saken.

Stortingsrepresentantene foreslår at regelverket knyttet til oppbevaringstid av visse former for regnskapsmateriale må forenkles.

Dette spørsmålet vil bli vurdert i forbindelse med iverksetting av tiltak i handlingsplanen knyttet til reduksjon av administrative kostnader.

Stortingsrepresentantene mener at Norge raskt bør innføre et forenklingsråd etter svensk modell.

Jeg er enig i at det er viktig å arbeide aktivt og kontinuerlig med gode analyser av konsekvenser for næringslivet av nytt regelverk. Erfaringer fra andre land er viktige for å finne måter å styrke og videreutvikle dette arbeidet på. Jeg har imidlertid ikke planer om å opprette et regelråd etter svensk modell.

Forslagsstillerne er av den oppfatning av omstillingsloven må avvikles.

Formålet med omstillingsloven er å redusere negative konsekvenser for lokalsamfunnet og de ansatte når det er på tale å legge ned en bedrift, samtidig som bedriftenes muligheter til å omstille seg opprettholdes. Dagens situasjon på finansmarkedet skaper uroligheter på arbeidsmarkedet som igjen kan resultere i bedriftsnedleggelser. I denne situasjonen er det viktig å ha det verktøy som omstillingsloven representerer. En god prosess i samarbeid mellom næringsliv og myndigheter vil sikre at alle alternativer kommer på bordet og blir vurdert med sikte på å finne muligheter for videre drift, herunder mulighetene for å legge til rette for ny virksomhet. I disse tider er det derfor enda viktigere enn ellers å ha verktøyet som loven representerer. Opphevelse av loven er ikke en aktuell problemstilling.