Norsk næringsliv hadde i 2006 57 mrd. kroner i administrative kostnader knyttet til etterlevelse av informasjonskrav i offentlig regelverk, noe som tilsvarer i overkant av 2,6 pst. av brutto nasjonalprodukt (BNP). Det er liten tvil om at utgifter i denne størrelsesorden har stor effekt på bedriftenes rammebetingelser i Norge, og dermed også på arbeidsplasser og verdiskaping. Forslagsstillerne ser at en del av disse utgiftene er nødvendige, men mener at staten i langt større grad enn i dag bør jobbe aktivt med tiltak som kan redusere utgiftene, samt hindre at nye byrder blir lagt til uten at dette er grundig konsekvensutredet i forkant.

Nærings- og handelsminister Sylvia Brustad la i august 2008 frem handlingsplanen "Tid til nyskaping og produksjon". Handlingsplanen inneholder imidlertid ikke noe mål for hvilken kostnadsreduksjon som skal oppnås. Forslagsstillerne er kritiske til denne mangelen på konkrete mål og ambisjoner, og mener at Norge bør ha en langsiktig ambisjon om en 25 pst. reduksjon i administrative utgifter for næringslivet. På mellomlang sikt er det nødvendig med konkrete mål og fortløpende oppfølging. Forslagsstillerne mener derfor at Regjeringen bør ha som mål å redusere utgiftene med 10 pst. i løpet av 4 år og at Regjeringen må rapportere status for forenklingsarbeidet i hvert års budsjett med hensyn til måloppnåelse. En reduksjon på 10 pst. over 4 år vil redusere næringslivets utgifter med om lag 5,7 mrd. kroner og utgjøre en materiell bedring av rammebetingelser.

Forslagsstillerne mener forenklingsarbeidet, basert på den store mengden informasjon som er kommet frem fra konsekvensanalysene, er sentralt i næringspolitikken og bør behandles i Stortinget i form av en stortingsmelding.

Forslagsstillerne mener videre at det både i lys av at Norsk registrert utenlandsk foretak (NUF) fremstår som stadig mer attraktivt og blir mye brukt, og utviklingen i EU, snarest bør igangsettes et arbeid for å få en forenklet aksjelovgivning for små selskaper.

Forslagsstillerne viser også til NOU 2008:12 om Revisjonsplikten for små foretak, hvor et mindretall gikk inn for å oppheve revisjonsplikten for små aksjeselskaper. Mindretallet la vekt på at kostnadene ved revisjon er betydelige for små foretak, at nytten er begrenset, at alle land i EU vurderer det som hensiktsmessig å avvikle eller ikke ha revisjonsplikt for små aksjeselskap, og at den internasjonale utviklingen tilsier en endring også ut ifra rene harmoniseringshensyn.

Etter bokføringsloven skal visse former for regnskapsmateriale oppbevares i 10 år, mens andre former for regnskapsmateriale skal oppbevares i 3,5 år. Ifølge Nærings- og handelsdepartementets kartleggingsprosess er bedriftenes samlede kostnader ved oppbevaring av regnskapsmateriale beregnet til ca. 630 mill. kroner årlig. Forslagsstillerne mener at dette regelverket må forenkles.

Den svenske regjeringen besluttet 15. mai 2008 å innføre et rådgivende organ, Regelrådet, som skal bistå regjeringen og myndighetene i arbeidet med regelforenklinger for næringslivet. Erfaringene fra de landene som alt i dag har et regelråd, har vist at kvaliteten på konsekvensanalysene har økt markant siden et regelråd ble innsatt. Forslagsstillerne mener det er grunn til å høste av andre lands erfaringer med regelråd som et virkemiddel for å oppnå forenkling, og mener Norge raskt bør innføre et forenklingsråd etter svensk modell.

Lov om meldeplikt ved nedlegging av næringsverksemd (omstillingslova) ble vedtatt våren 2008 og har som mål å etablere et rammeverk som kan gjøre det mulig for levedyktige bedrifter å drive videre. Forslagsstillerne mener at loven ikke vil ivareta intensjonene om å bevare lønnsomme arbeidsplasser som er truet av bedriftsnedleggelser, og at den derfor, som et ledd i arbeidet med å lette næringslivets byrder, må avvikles.

Forslagsstillerne mener at kravet om flere opplysninger, innført med endringer i konkurranseloven § 18 andre ledd bokstav e, ikke står i forhold til byråkratiseringen det medfører for bedriftene, og vil foreslå at lovendringen blir reversert i forbindelse med forenklingsarbeidet.

Følgende forslag fremmes i dokumentet:

"Stortinget ber Regjeringen fremme en stortingsmelding i løpet av våren 2009 om hvordan næringslivets administrative kostnader knyttet til etterlevelse av informasjonskrav i offentlig regelverk kan reduseres."