Brev fra Høyres stortingsgruppe v/stortingsrepresentant Martin Engeset til Arbeids- og inkluderingsdepartementet v/statsråden, datert 25. november 2008

Representantforslag nr. 6 (2008–2009) fra stortingsrepresentantene Martin Engeset, Per-Kristian Foss, Svein Flåtten og Sonja Irene Sjøli om å innføre aktivitetsplikt for mennesker som mottar økonomisk sosialhjelp

Det vises til svarbrev av 17. november 2008, hvor statsråden gir ovennevnte representantforslag sin vurdering.

Statsråden skriver i sin oppsummering følgende:

Dagens lovgivning gir sosialtjenesten/arbeids- og velferdsforvaltningen mulighet til å stille vilkår om visse typer aktivitet for å motta økonomisk sosialhjelp. Praksis viser at dette gjøres i utstrakt grad og at bruken av slike vilkår er økende.

Undertegnede er kjent med at det er en rekke ulike vilkår som kan stilles til stønadsmottagere, blant disse for eksempel vilkår om at stønadsmottageren skal registrere seg som arbeidssøker i NAV. I en rapport fra Telemarksforskning poengteres likevel følgende:

Rapport nr. 232, 2006: Fastsetting av satser, utmåling av økonomisk sosialhjelp og vilkårsbruk i sosialtjenesten.

Vi ser med andre ord at sosialtjenesten har utstrakt bruk av vilkår, men dette er hovedsakelig vilkår som krever relativt lite av klientene.(min understrekning)

I konklusjonen i rapporten uttrykkes dette på følgende måte:

Undersøkelsen viser at sosialtjenesten også har utstrakt bruk av vilkår. Vi finner imidlertid ikke at dette bidrar til økt jobbsannsynlighet blant sosialhjelpsmottakerne. Derimot finner vi at det i noen grad påvirker flyttetilbøyeligheten.

Bakgrunnen for representantforslaget er den urovekkende stabiliteten som er i antallet sosialhjelpsmottagere. Økonomisk sosialhjelp skal være en korttidsytelse for mennesker i en overgangsfase, men har for mange mennesker endt opp med å være en hovedinntektskilde over mange år. Statistikk fra SSB viser at selv i tider med et godt arbeidsmarked og god økonomisk utvikling for øvrig i samfunnet, er antallet sosialhjelpsmottagere sjelden under 110–120 000 mennesker. I perioder med dårligere økonomisk utvikling og større arbeidsledighet, er antallet mottagere langt høyere. Undertegnede viser også til at antallet mennesker som mottar økonomisk sosialhjelp som hovedinntekt holder seg relativt stabilt, uavhengig utvikling i samfunnet for øvrig, det samme gjelder antallet mottagere med økonomisk sosialhjelp som eneste inntektskilde.

I St.meld. nr. 9 (2006–2007) Arbeid, velferd og inkludering, fremvises det flere tabeller/figurer over vilkårsbruk i sosialtjenesten. Disse er hentet fra nevnte rapport fra Telemarksforskning, hvor tallene stammer fra en spørreundersøkelse utført i 2006.

På bakgrunn av Statsrådens svar av 17. november 2008, og de opplysningene som beskrives i dette brevet: Finnes det i dag oppdaterte tall som viser at dette er vilkår som ikke "krever relativt lite av klientene" og at dette er tiltak som "øker jobbsannsynligheten" blant sosialhjelpsmottagerne? Når Statsråden skriver at "bruken av slike vilkår er økende", vil det være til hjelp for den videre behandlingen av saken i Stortinget om Statsråden kan dokumentere kilden for dette og kommentere hvorvidt den økte vilkårsbruken har hatt den ønskelige effekt overfor sosialhjelpsmottagerne.

Svar på dette brevet bes sendt komitésekretær i arbeids- og sosialkomiteen, Berit Skovly.