15 Olje- og energidepartementet
- 15.1 Sammendrag
- 15.1.1 Olje- og energidepartementets forvaltning og gjennomføring av budsjettet for 2007
- 15.1.2 Regnskaper der Riksrevisjonen har vesentlige merknader
- 15.1.3 Riksrevisjonen uttaler
- 15.2 Komiteens merknader
Departementet har ansvar for tre virksomheter, ett forvaltningsorgan med særskilte fullmakter og fire fond. Riksrevisjonen har avgitt fem avsluttende revisjonsbrev uten merknader, og to avsluttende revisjonsbrev med merknader til Energifondet og Norges vassdrags- og energidirektorat.
Riksrevisjonen har kontrollert statsrådens forvaltning av statens interesser i fem selskaper, hvorav to heleide aksjeselskaper, ett deleid aksjeselskap og tre statsforetak. Riksrevisjonen har ikke merknader til statsrådens forvaltning.
Riksrevisjonen har kontrollert anskaffelser i Olje- og energidepartementet.
Revisjonen har vist at flere anskaffelsesprotokoller var mangelfullt utfylt. I flere tilfeller foreligger to versjoner av samme anskaffelsesprotokoll, og logger fra elektronisk anskaffelsesstøttesystem viser at anskaffelsesprotokoller endres etter at revisor har bedt om dokumentasjon. Anskaffelsesprotokollen skal beskrive alle vesentlige forhold og viktige beslutninger i anskaffelsesprosessen. Riksrevisjonen viser til at departementet tidligere har opplyst at interne rutiner og retningslinjer for protokollføring legger opp til fortløpende registrering.
Forholdene er tatt opp med Olje- og energidepartementet som opplyser at de protokoller Riksrevisjonen skrev ut, ikke var fullstendig ferdigstilt og kvalitetssikret. Departementet har gjennomgått de uferdige protokollene, kvalitetssikret og ferdigstilt disse slik at de inneholder nødvendig informasjon om anskaffelsesprosessene. Departementet vil imidlertid innskjerpe oppfølgingen av departementets interne rutiner som krever at protokollene skal registreres løpende og ferdigstilles så raskt som mulig etter kontraktsinngåelse.
Riksrevisjonen har kontrollert Olje- og energidepartementets rapportering til Stortinget i St.prp. nr. 1 (2007–2008) av virksomhetenes oppnådde resultater i 2006.
Kontrollen har vist at departementet ikke har rapportert på flere resultatmål for Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Det gjelder for eksempel å studere konsekvensene av framtidige klimaendringer som lokalt kan forventes å føre til økte temperaturer og endringer i nedbøren med endrede forhold i vassdragene, behandle søknader om konsesjon for bygging av gassinfrastruktur innenlands etter naturgassloven med flere.
For flere resultatkrav ved Petoro AS sin ivaretakelse av SDØE er det vanskelig å kontrollere at departementets resultatrapportering klart refererer til de resultatkrav som framgår av St.prp. nr. 1 (2005–2006). Dette gjelder for eksempel ivaretakelse av statens direkte andeler, økonomistyringen med flere.
Olje- og energidepartementet har opplyst at det for framtiden vil forsøke å beskrive resultatoppnåelsen slik at den lettere kan relateres til de resultatmål som blir presentert i St.prp. nr. 1.
Enova statsforetak (SF) forvalter Energifondets midler på vegne av Olje- og energidepartementet. Energifondets målsettinger er fastsatt i avtale mellom departementet og Enova SF. Riksrevisjonen har kontrollert om Enova SFs resultat- og aktivitetsrapport inneholder status i forhold til Energifondets hoved-, aktivitets- og resultatmål for 2007. Revisjonen har vist mangelfull rapportering på status for flere av Energifondets hovedmål, for eksempel mer effektiv bruk av energi, økt bruk av andre energibærere enn strøm og olje til oppvarming, økt produksjon fra fornybare energikilder med flere.
Det mangler i tillegg avviksrapportering for aktivitetsmålet for et landsdekkende tilbud av informasjons- og rådgivningstjenester.
Energifondets midler forvaltes som tilskudd til tiltak for miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon. Rapportering av oppnådde resultater fra tilskuddsmottakere danner grunnlag for Enova SFs resultatrapportering til departementet. Kontroll av Energifondets tilskuddsordning har vist at det er mangelfull dokumentering av kontrollen av tilskuddsmottakernes resultatrapportering.
Energifondet finansierer et landsdekkende tilbud av informasjons- og rådgivningstjenester som bygger opp under og legger til rette for at målene til fondet nås. Denne tjenesten blir også benyttet av andre tilskuddsordninger som Enova SF forvalter. Det er stilt spørsmål om Energifondet gjennom denne tjenesten dekker administrasjons- og driftsutgifter knyttet til andre tilskuddsordninger som forvaltes av Enova SF, noe som strider mot Energifondets vedtekter.
Olje- og energidepartementet opplyser at rapporteringen av resultater og aktiviteter knyttet til både hovedmålene og rapportering av avvik vil vurderes i samarbeid med Enova SF.
Departementet opplyser at oppfølging og kontroll med rapportering av resultater skal dokumenteres på en tilfredsstillende måte. Departementet vil presisere og følge opp dette overfor Enova SF.
Departementet mener at det ikke er hensiktsmessig å endre på eksisterende finansiering av svartjenesten. Departementet vil imidlertid informere Stortinget om at Enova SF benytter svartjenesten som finansieres over Energifondet til å besvare spørsmål omkring tilskuddsordningen for elektrisitetssparing i husholdninger.
Olje- og energidepartementet har et overordnet ansvar for sektorens ikt-forvaltning. Departementet har gitt føringer innenfor ikt-området i tildelingsbrevet for Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og Oljedirektoratet (OD). For øvrige tildelingsbrev til underliggende virksomheter er det ikke gitt føringer eller krav som gjelder bruk av ikt utover det som følger av krav til risikostyring.
Riksrevisjonen har stilt spørsmål om hva som er departementets strategi for den overordnede kontroll med underliggende virksomheters organisering av ikt-relatert virksomhet.
Olje- og energidepartementet opplyser at det overordnede ansvar for sektorens ikt-forvaltning i hovedsak følges opp gjennom den ordinære styringsdialogen med underliggende etater og rapportering fra disse etatene, dvs. OD og NVE. Når det gjelder de føringer som er gitt i Olje- og energidepartementets tildelingsbrev til OD og NVE på ikt-området, knytter dette seg til statsforvaltningens innretning angående ikt-politikk for å oppnå flere av målsettingene i Soria Moria-erklæringen. Regjeringen har besluttet å legge visse føringer for etatenes arbeid innenfor ikt-området.
Når det gjelder oppfølging av ikt-relatert virksomhet i virksomheter organisert som egne selskaper, så er dette i første omgang styrenes ansvar på lik linje som for øvrig virksomhet i selskapene. Olje- og energidepartementet forholder seg til ikt-relatert virksomhet ved disse virksomhetene gjennom ordinær rapportering og selskapenes risikovurderinger.
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har fått avsluttende revisjonsbrev med merknader som er knyttet til ikt-forvaltningen.
NVE er avhengig av tilgjengelighet til systemer og data for å kunne ivareta sine beredskapsoppgaver, blant annet flomvarslingen. Kontrollen viser at NVE ikke har utarbeidet en beredskaps- og kontinuitetsplan som dekker egen systemportefølje, og etablert et alternativ driftssted som kan ta over driften av systemene i tilfelle brann eller annen katastrofe. Det er heller ikke inngått avtaler med leverandører om levering av nytt utstyr dersom hele eller deler av NVEs maskinpark skulle bli ødelagt. Konsekvensen av en slik hendelse vil ifølge NVE være svært store, og det vil gå lang tid før NVE igjen blir fullt operativt.
Forholdene er tatt opp med Olje- og energidepartementet som opplyser at NVE planlegger å utarbeide en beredskaps- og kontinuitetsplan for de mest kritiske systemene i løpet av inneværende år. NVE har ikke inngått avtaler om at leverandører skal levere helt nytt utstyr dersom hele eller deler av NVEs maskinpark skulle bli ødelagt. Sannsynligheten for en slik hendelse vurderes av NVE som lav. NVE vurderer selv at tilgangen på nytt ustyr i markedet er god og leveringstiden relativt kort for de utstyrskomponenter som NVE i hovedsak benytter.
Det vil bli utarbeidet en risiko- og konsekvensanalyse samt en sikkerhetspolicy for ikt-virksomheten. Vedrørende mangel på skrevne rutiner for tilgangsrettigheter og opplegg for logging av slike tilganger vil NVE arbeide videre med generell rutineforbedring rundt IT-driften og bedre dokumentasjonen. Dagens roller som systemeiere for de enkelte systemer vil bli klarlagt og beskrevet i forbindelse med utarbeidelsen av beredskaps- og kontinuitetsplaner. Retningslinjer for hva som kan lagres på bærbare PC-er vil bli behandlet som et viktig tema i den planlagte risiko- og sikkerhetsanalysen. Departementet vil gjennom styringsdialogen følge opp at tiltakene blir gjennomført.
Riksrevisjonen er kritisk til at det i flere tilfeller foreligger to versjoner av samme anskaffelsesprotokoll og har merket seg at anskaffelsesprotokoller endres etter at revisor har bedt om dokumentasjon. Riksrevisjonen forutsetter at departementet iverksetter tiltak for å sikre bedre etterlevelse av anskaffelsesregelverket.
Riksrevisjonen konstaterer at departementet ikke har rapportert på flere av Norges vassdrags- og energidirektorats resultatmål, og at rapporteringen for SDØE ikke klart nok refererer til de forutsatte resultatkrav.
Riksrevisjonen har merket seg at departementet vil rette oppmerksomheten mot beskrivelse av resultatoppnåelsen slik at den lettere kan relateres til de resultatmål som blir presentert i St.prp. nr. 1.
Riksrevisjonen er kritisk til den mangelfulle rapporteringen av status på flere av Energifondets hovedmål, blant annet mer effektiv bruk av energi, økt bruk av andre energibærere enn strøm og olje til oppvarming, og økt produksjon fra fornybare energikilder. I tillegg mangler avviksrapportering for aktivitetsmålet for et landsdekkende tilbud av informasjons- og rådgivningstjenester. Riksrevisjonen vil bemerke at mangelfull rapportering kan gi feil styringsgrunnlag, og dermed øke risikoen for ineffektiv forvaltning av midlene i Energifondet.
Riksrevisjonen ser alvorlig på at det mangler dokumentasjon av kontrollen av sluttrapporteringen fra Energifondets tilskuddsmottakere, og vil peke på at mangelfull dokumentasjon kan redusere mulighetene for å gjennomføre en effektiv intern kontroll.
Riksrevisjonen har registrert at Olje- og energidepartementet vil følge opp rapportering av resultater overfor Enova SF, og har merket seg at departementet vurderer å endre Energifondets vedtekter for å bringe dem i samsvar med etablert praksis.
Riksrevisjonen er kritisk til Olje- og energidepartementets oppfølging av underliggende virksomheters ikt-kontroll. Riksrevisjonen vil vise til at departementet har et overordnet ansvar for sektorens ikt-forvaltning. Riksrevisjonen vil peke på at informasjonssikkerhet og arbeid med ikt-strategier er en viktig del av styringsdialogen med underliggende etater. Riksrevisjonen har merket seg at departementet vil rette større oppmerksomhet mot denne delen av virksomhetenes interne kontroll.
Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at NVE ikke har utarbeidet en beredskaps- og kontinuitetsplan som dekker egen systemportefølje. Blant annet er det ikke etablert et alternativt driftssted som kan ta over driften av systemene i tilfelle brann eller annen katastrofe. Dette kan føre til at det går lang tid før NVE blir fullt operativt dersom en alvorlig hendelse rammer NVEs samfunns- og virksomhetskritiske systemer. Riksrevisjonen ser det også nødvendig å styrke NVEs ikt-kontroll, og finner det kritikkverdig at Olje- og energidepartementet gjennom styringsdialogen ikke har fanget opp svakhetene i NVEs ikt-forvaltning. Riksrevisjonen har registrert at NVE vil utarbeide en beredskaps- og kontinuitetsplan for de mest kritiske systemene, og at departementet vil iverksette tiltak for å styrke ikt-forvaltningen i NVE.
Komiteen viser til at departementet har ansvar for tre virksomheter, ett forvaltningsorgan med særskilte fullmakter og fire fond. Komiteen har merket seg at Riksrevisjonen har avgitt fem avsluttende revisjonsbrev uten merknader, og to avsluttende revisjonsbrev med merknader til Energifondet og Norges vassdrags- og energidirektorat.
Komiteen viser videre til at Riksrevisjonen har kontrollert statsrådens forvaltning av statens interesser i fem selskaper, hvorav to heleide aksjeselskaper, ett deleid aksjeselskap og tre statsforetak og at Riksrevisjonen ikke har merknader til statsrådens forvaltning.
Komiteen viser til at Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har fått avsluttende revisjonsbrev med vesentlige merknader som er knyttet til ikt-forvaltningen. Kontrollen viser svakheter ved NVEs beredskaps- og kontinuitetsplaner, samt sårbarhet i maskinparken. Komiteen forutsetter at forholdene rettes opp.
Komiteen vil fremheve NVEs sentrale rolle når det gjelder landets energiforsyning og beredskap. Komiteen mener derfor at det påhviler departementet et særlig ansvar for å påse at det skjer en hurtig og målrettet oppfølging i NVE av de forhold som er påpekt av Riksrevisjonen.
Komiteen har også merket seg at revisjonen av Energifondet har vist mangelfull statusrapportering for flere av Energifondets hovedmål, svakheter i rapporteringssystem og tilbud av informasjons- og rådgivningstjenester som forvaltes av andre, i strid med fondets vedtekter.
Komiteen finner det uheldig at også departementet får kritikk fra Riksrevisjonen vedrørende anskaffelser – i dette tilfellet anskaffelsesprotokoller. Komiteen forutsetter, som Riksrevisjonen, at statsråden iverksetter tiltak for å sikre bedre etterlevelse av anskaffelsesregelverket.