Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Søketips
Til forsiden
Søketips
PDFVis hele publikasjonen på en side

11 Kunnskapsdepartementet

Departementet har ansvar for 51 underliggende virksomheter. Riksrevisjonen har avgitt 51 avsluttende revisjonsbrev uten merknader.

Riksrevisjonens kontroll har omfattet departementets forvaltning av statens interesser i totalt 31 selskaper; 13 heleide og 18 deleide aksjeselskaper. I tillegg er det etablert kontroll med 26 studentsamskipnader. Riksrevisjonen har merknader til statsrådens forvaltning av studentsamskipnadene.

Riksrevisjonen har fulgt opp de underliggende virksomhetenes implementering av risikovurderinger som en del av virksomhetsstyringen. Mange virksomheter har igangsatt et arbeid med å etablere risikostyring. Riksrevisjonen registrerer at virksomhetene har valgt forskjellig tilnærming med å implementere risikostyring, og det varierer hvor langt den enkelte virksomhet har kommet i dette arbeidet.

Kunnskapsdepartementet opplyser at på bakgrunn av fjorårets rapportering og etatsstyringsmøter har departementet fulgt opp risikostyring som ett av flere prioriterte områder i årets dialog med virksomhetene. Departementet registrerer at virksomhetene i arbeidet med å implementere systemer for risikostyring samlet sett viser en positiv utvikling. Departementet er oppmerksom på at implementeringen ikke er fullt ut gjennomført, men mener at det på bakgrunn av virksomhetenes egenart og størrelse må tas hensyn til at implementeringen av risikostyringen må tilpasses og utvikles over tid. Departementet vil følge virksomhetene i det videre arbeidet med innføring av risikostyring.

Riksrevisjonen har de siste årene valgt ut forskjellige fokusområder, delmål eller resultatindikatorer på universitets- og høgskolesektoren (UH-sektoren) som et ledd i kontrollen av mål- og resultatstyring. Utgangspunktet for denne typen revisjon har vært St.prp. nr. 1 og departementets tildelingsbrev det enkelte år.

Med utgangspunkt i data registrert i Felles Studentsystem (FS), har Riksrevisjonen kontrollert grunnlagsdokumentasjonen for start- og sluttdato for et utvalg personer som har sluttført doktorgradsutdanningen i 2007. I tillegg er det kontrollert at avvik og fravær i utdanningsperioden er dokumentert og riktig registrert. Utvalget har vært avgrenset til bevilgningsfinansierte stipendiater. Det er også undersøkt hvordan gjennomstrømningen er fulgt opp i virksomhetsstyringen gjennom året, herunder om virksomhetene har hatt fokus på avbrutte doktorgradsavtaler.

I hovedsak var grunnlagsdokumentasjonen for start- og sluttidspunkt tilfredsstillende.

Kontroll av dokumentasjon for avvik og fravær i doktorgradsutdanningen viste at de fleste virksomhetene manglet en slik dokumentasjon. Videre var det flere eksempler på dokumentert avvik og fravær som ikke var registeret i FS. De kontrollerte virksomhetene har i varierende grad hatt en strukturert og dokumentert oppfølging og styring av gjennomstrømningen inklusive avbrutte doktorgradsavtaler gjennom året.

Kunnskapsdepartementet vil peke på at det er den langsiktige utviklingen og trendene når det gjelder gjennomføringen av doktorgradsutdanningen, som det er viktig å følge. Departementet viser til at det vil legge vekt på brutto gjennomstrømning, og vil i den forbindelse innføre en ny rapporteringsordning fra og med rapporteringsåret 2008. Ordningen vil etter departementets oppfatning ivareta gjennomstrømmingsdimensjonen i doktorgradsutdanningen på en bedre måte, og både gi opplysninger om gjennomføring innenfor normal tid, forsinkelser og avbrudd. Departementet har videre svart at avbrutte avtaler ikke uten videre kan brukes som et sikkert og entydig mål på frafall. Det er ikke uvanlig å fortsette arbeidet med en doktorgradsavhandling i flere år etter at tilsettingen som stipendiat er over.

Med utgangspunkt i Database for statistikk om høyere utdanning (DBH) har dokumentasjon av utreisende vitenskapelig ansatte vært kontrollert. Riksrevisjonen har i tillegg kontrollert om utveksling av vitenskapelig ansatte har vært fulgt opp i virksomhetsstyringen gjennom året.

Utreisende forskere må ha et opphold på minimum en ukes varighet for å oppfylle kravene til gyldig registrering i DBH. Kontrollen viser at virksomhetene ikke har en enhetlig forståelse av dette kravet. Det medfører at det er stor variasjon i hva virksomhetene registrerer inn i DBH. Virksomhetenes løpende oppfølging og styring av utvekslingen gjennom året har vært mangelfull ved halvparten av virksomhetene.

Departementet uttaler at definisjonen av et rapporteringsverdig opphold er klar og utvetydig, og viser til dokumentasjon som finnes i DBH. For å få fram korrekt informasjon i DBH er virksomhetene avhengige av at hver enkelt forsker selv rapporterer inn sine opphold. Departementet vil påpeke at manglende insentiver kan være medvirkende til at rapporteringen ikke blir fullstendig, og at det er grunn til å tro at man står overfor en underrapportering.

Bevilgninger fra Norges forskningsråd (Forskningsrådet) er en sentral finansieringskilde på universitets- og høgskolesektoren. Avsetningene (ikke forbrukte midler) fra disse bevilgningene utgjør en betydelig andel av de totale avsetninger av bevilgningsfinansiert virksomhet på sektoren.

Ved revisjon av Forskningsrådets regnskap for 2007 har Riksrevisjonen vurdert UH-sektorens avsetninger fra Forskningsrådet i sammenheng med prosjekter omfattet av automatisk utbetaling (lineære utbetalinger basert på budsjetterte utgifter i kontrakt). Formålet har vært å vurdere om de automatiske utbetalingene fra Forskningsrådet har vært i samsvar med behov og framdrift hos mottakerne. Videre er det vurdert i hvilken grad de bokførte avsetningene i Forskningsrådet gir et korrekt bilde av status ved årlig regnskapsrapportering.

Revisjonen viser at Forskningsrådets system med automatiske utbetalinger ikke fungerer tilfredsstillende. Dette fører til at Forskningsrådet utbetaler midler i for høyt tempo sett i forhold til reell framdrift. En annen konsekvens er at Forskningsrådets bokførte avsetninger per 31. desember 2007 på 1,3 mrd. kroner ville vært høyere hvis utbetalingene hadde fulgt den reelle framdriften. Funnene er bekreftet av Forskningsrådets egne foreløpige undersøkelser. Riksrevisjonen har forutsatt at Forskningsrådet i løpet av 2008 skaffer dokumentasjon som sikrer tilstrekkelige rutiner for utbetaling, og dessuten tilstrekkelig dokumentasjon på at bokførte avsetninger ikke er vesentlig undervurdert.

Departementet uttaler at Riksrevisjonens merknader først og fremst gjelder de første årene i prosjektperioden, og at forholdet gjelder en periodeforskyvning av utbetalinger fra Forskningsrådet til universiteter og høgskoler sett under ett. Departementet viser videre til Forskningsrådets allerede iverksatte undersøkelse av prosjekter ved Universitetet i Oslo, samt videre samarbeid med universitetet for ytterligere undersøkelser og analyser av prosjektporteføljen. Departementet uttaler at det arbeides med å etablere periodiserte budsjetter som et redskap for bedre styring ved universiteter og høgskoler. Departementet anser for øvrig automatiske utbetalinger å være en rasjonell og effektiv framgangsmåte, som gir administrative innsparinger og liten risiko.

For å styrke andelen av alternativ privat forskningsfinansiering ble det foreslått en gaveforsterkningsordning hvor staten bidrar med 25 prosent av gavebeløpet. Stortinget bevilget i 2006 og 2007 midler til ordningen med gaveforsterkning. Kunnskapsdepartementet har fastsatt retningslinjer for ordningen, og Norges forskningsråd er tillagt forvaltningsansvaret. I henhold til retningslinjene gjelder ordningen kun for gaver gitt til Norges forskningsråd, Det Norske Videnskaps-Akademi, universitetene eller til høgskoler med rett til å tildele doktorgrad.

Universitetet i Bergen og Universitetet i Tromsø har i årene 2004–2007 mottatt flere gaver fra Frank Mohn AS på til sammen 525 mill. kroner. Giveren har i samråd med universitetene opprettet følgende stiftelser: Bergens medisinske forskningsstiftelse, Bergens forskningsstiftelse og Tromsø forskningsstiftelse. Gavene utgjorde stiftelseskapitalen da stiftelsene ble opprettet.

Universitetene i Bergen og Tromsø har i 2006 og 2007 søkt om og mottatt gaveforsterkninger for totalt 131,25 mill. kroner for gaver tilhørende Bergens forskningsstiftelse, Bergens medisinske forskningsstiftelse og Tromsø forskningsstiftelse. Gaveforsterkningsmidlene er overført fra universitetene til stiftelsene. Universitetene har orientert styrene om opprettelsene av stiftelsene, og kanaliseringen av gaveforsterkningsmidlene til de samme stiftelsene er styrebehandlet. Denne overføringen av gaveforsterkning synes å være i strid med departementets egne retningslinjer.

Universitetene i Bergen og Tromsø har orientert Riksrevisjonen om at de har vært i kontakt med Forskningsrådet i prosessen før utbetaling av gaveforsterkningene. I tillegg opplyser Universitetet i Bergen at man var kjent med at Forskningsrådet hadde avklart med departementet at gaveforsterkningene kunne utbetales.

Blant annet på bakgrunn av de forholdene Riksrevisjonen har kommunisert med Universitetene i Bergen og Tromsø, har Kunnskapsdepartementet i februar 2008 skriftlig bedt de tre stiftelsene om å betale tilbake de gaveforsterkningsmidlene som Forskningsrådet har utbetalt. Bakgrunnen for tilbakebetalingen er at Kunnskapsdepartementet har kommet til at retningslinjenes kriterier for utløsning av gaveforsterkning ikke er oppfylt. Midlene er per 20. mai 2008 ikke tilbakebetalt.

Departementet opplyser at når det gjelder spørsmålet om hvem som har tatt initiativet til å opprette stiftelsene, tar departementet utgangspunkt i de dokumenter som er gjort tilgjengelige. Det går fram av stiftelsesdokumentene og vedtektene at det er donator som har opprettet stiftelsene.

Videre svarer Kunnskapsdepartementet at med bakgrunn i de erfaringer som er gjort med gaveforsterkningsordningen så langt, arbeides det i dialog med Finansdepartementet med å revidere retningslinjene. Ifølge departementet vil de reviderte retningslinjene blant annet gi mer presise anvisninger for hvordan gaveforsterkningen skal forvaltes og regnskapsføres. Departementet viser til at statlige gavemottakere vil bli pålagt å forvalte gaver og gaveforsterkning innenfor statens konsernkontoordning. Kunnskapsdepartementet opplyser at det tas sikte på at de reviderte retningslinjene skal gjøres gjeldende fra 1. juli 2008.

Riksrevisjonens generelle inntrykk er at det har vært en positiv utvikling på regnskapskvaliteten på UH-sektoren i 2007. Det er imidlertid fortsatt en del utfordringer knyttet til etterlevelse av regelverk, retningslinjer og føringer fra Kunnskapsdepartementet. Riksrevisjonen har tatt opp viktigheten av at regnskapene avlegges av virksomhetenes øverste organ. Mange virksomheter har ikke styrebehandlet årsregnskapet før det sendes Riksrevisjonen for revisjon.

En årsak til at det fortsatt er utfordringer på sektoren, synes å være at enkelte av departementets føringer gjennom året oppfattes som utydelige og kommer på tidspunkt som gjør det vanskelig for virksomhetene å ta hensyn til endringene.

Departementet presiserer at årsregnskapene skal være godkjent av styret ved hver enkelt virksomhet før de legges fram til revisjon og sendes departementet. De avvikene som Riksrevisjonen viser til, vil departementet følge opp i etatsstyringen. Departementet vil bemerke at forholdene som omtales i brevet om årsavslutningen som vanligvis sendes ut i desember, som regel i tillegg har vært kommunisert med virksomhetene i de sammenhenger hvor departementet og virksomhetene møtes. Departementet kan ikke se at det har vært grunn til tvil om innholdet i de retningslinjene som er gitt.

Seks virksomheter på UH-sektoren skulle i forbindelse med regnskapsavleggelsen for 2007 presentere en åpningsbalanse per 1. januar 2007 som omfattet alle eiendeler virksomhetene disponerer. Riksrevisjonen har gjennomført enkelte kontroller knyttet til eiendelenes eksistens, etablering av rutiner, dokumentasjon av åpningsbalansen, virksomhetenes kvalitetssikring av aktiveringsprosessen og styrets rolle. Riksrevisjonen har ikke kontrollert verdivurderingene av hver enkelt eiendel.

Virksomhetene synes i all hovedsak å ha gjennomført gode prosesser rundt aktiveringen av eiendeler. De fleste har benyttet ekstern bistand i verdivurderingene og til kvalitetssikring.

Riksrevisjonen har de siste årene fulgt opp UH-sektorens etterlevelse av regelverk for eksternt finansiert virksomhet. I løpet av 2007 er det gjort et betydelig arbeid for å følge opp de merknadene og svakhetene som Riksrevisjonen tidligere har påpekt. Det er imidlertid fortsatt en del virksomheter som ikke har etablert tilfredsstillende rutiner for å etterleve gjeldende regelverk.

Riksrevisjonen er kjent med at departementet i løpet av 2007 har revidert regelverket for eksternt finansiert virksomhet, og at nytt regelverk trådte i kraft fra 1. januar 2008 med en overgangsperiode på ett år.

Spørsmål om behovet for å fastsette et regelverk for eksternt finansiert virksomhet for forskningsinstituttene ble kommunisert med departementet i forbindelse med revisjon av regnskapene for 2006. Departementet svarte da at det hadde fått tilbakemelding fra forskningsinstituttene om at det var etablert systemer for å håndtere dette, og at departementet ville vurdere å fastsette regler tilsvarende regelverket på UH-sektoren.

Departementet opplyser i forbindelse med revisjonen for 2007 at det fortsatt ikke er fastsatt regelverk for forskningsinstituttene tilsvarende det regelverket som er utarbeidet for UH-sektoren. Departementet opplyser at det arbeides med et nytt finansieringssystem for instituttsektoren, og at regelverket for eksternt finansiert virksomhet vil bli vurdert når dette er på plass.

Budsjettene for EUs rammeprogrammer for forskning og teknologisk utvikling har økt vesentlig i de siste årene og utgjør i det 7. rammeprogrammet (fra 2007 til 2013) totalt 66,4 mrd. euro. Det norske bidraget er i samme periode ca. 9 mrd. kroner.

Den europeiske revisjonsretten har i samarbeid med EFTA Board of Auditors (EBOA), hvor Riksrevisjonen er medlem, gjennomført en felles revisjon av Den europeiske kommisjonens system for forskningsevaluering. Formålet med revisjonen har vært å se på hvorvidt Kommisjonens systemer for å vurdere resultatene fra rammeprogrammene har vært hensiktsmessige, om Kommisjonen fulgte lovpålagte krav, og om systemet for evaluering og kontroll har møtt forventningene hos de berørte aktørene. I forbindelse med revisjonen ble Norge besøkt i november 2006, og det ble avholdt møter med Kunnskapsdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Norges forskningsråd.

Revisjonsrapporten om undersøkelsen ble publisert i desember 2007. Undersøkelsen viste følgende funn:

  • Det var mangel på eksplisitte forventede effekter av tiltak og forskningsmidler.

  • Fraværet av en overordnet og omforent evalueringsstrategi har resultert i forskjellig praksis i de ulike enhetene i Kommisjonen.

  • Evalueringen av rammeverksprogrammene foregår desentralisert, og mekanismene for koordinering mellom de ulike enhetene i Kommisjonen er lite effektive.

  • Det eksisterte ikke tilstrekkelig metodisk veiledning for evalueringene, og de som evaluerte, hadde problemer med å få tak i relevante data.

Som et resultat av ovenstående og fordi evalueringene i mange tilfeller ble foretatt på et for tidlig tidspunkt for å kunne si noe om effekter, har Kommisjonens evalueringssystem for rammeprogrammene vært av begrenset nytte for politikere, berørte aktører og Kommisjonen selv. Hovedkonklusjonen er at det er liten kunnskap om måloppnåelsen og resultatene av rammeverksprogrammene.

Riksrevisjonen har bedt om synspunkter på rapporten fra Kunnskapsdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Utenriksdepartementet. Departementene ble spesielt bedt om å kommentere i hvilken grad departementene selv har benyttet og har hatt nytte av evalueringer av forskningen i rammeprogrammene.

Kunnskapsdepartementet har på vegne av alle tre departementer uttalt at det er positivt at Den europeiske revisjonsretten har utført en revisjon av Kommisjonens rutiner for evalueringer. Departementet finner rapporten interessant og nyttig og mener den er et viktig innspill til den planlagte nasjonale evalueringen av Norges deltakelse i det sjette rammeprogrammet. Departementet opplyser også at funn og resultater fra evalueringen av norsk deltakelse i det 5. rammeprogrammet i stor grad er fulgt opp.

Kunnskapsdepartementet peker videre på at rapportens konklusjoner og anbefalinger for en stor del retter seg mot Kommisjonens interne rutiner for evalueringer, og finner det derfor ikke riktig å uttale seg om dette i skriftlig form ettersom Norge ikke deltar i EUs formelle kanaler for behandling av rapporten. Departementet framhever imidlertid at det fra et nasjonalt ståsted er viktig med gode rutiner og strukturer for EUs arbeid med evalueringer av EUs rammeprogrammer for forskning.

Kunnskapsdepartementet koordinerer den norske deltakelsen i EUs rammeprogrammer for forskning. Norges forskningsråd har hovedansvar for å gjennomføre Norges deltakelse i programmene. En hovedutfordring for både departementet og Forskningsrådet er å sikre godt samspill mellom nasjonale prioriteringer og det som prioriteres i EU. Kunnskapsdepartementet har også vært opptatt av å forenkle regelverket for deltakelse i rammeprogrammet.

Riksrevisjonen har tidligere hatt merknad til statsrådens tilsyn med samskipnaden i Hedmark i forbindelse med at samskipnaden ikke hadde avgitt regnskap innen lovens frist. Regnskapene for 2005 og senere år er avgitt innen fristen. Departementet opplyser at det er satt i verk tiltak for å avhjelpe vedlikeholdsetterslepet og den vanskelige økonomiske situasjonen ved Studentsamskipnaden i Hedmark, og at denne samskipnaden følges opp særskilt.

Saken blir fulgt opp.

Studentsamskipnadene hadde samlet 29 446 hybelenheter ved utgangen av 2006. Studentboligbyggene hadde et samlet areal på 876 943 kvadratmeter og en samlet bokført verdi på ca. 4,7 mrd. kroner.

Det har i de siste årene vært en betydelig satsning på å øke antallet studentboliger. I perioden 2000–2002 ble det for eksempel gitt tilsagn til bygging av ca. 2 500 hybelenheter. I statsbudsjettet for 2007 ble det gitt en bevilgning på 113,4 mill. kroner til bygging av studentboliger. På grunn av redusert utbyggingstakt og avgang i eksisterende studentboliger har det faktiske antallet hybelenheter økt i betydelig mindre grad. Opplysninger fra studentsamskipnadene viser at studenthjem i flere tilfeller blir solgt eller totalrehabilitert eller ikke lenger kan benyttes til boligformål. Departementet uttaler at ønsket om salg ofte har sammenheng med at boligene ble oppført for mange tiår siden, og at standarden, beliggenheten og lignende ikke står til studentenes ønsker i dag. Behovet for rehabilitering har også vært stort.

Det har over flere år blitt rapportert om at ulike studentboligprosjekter har hatt vanskeligheter med å holde seg innenfor de fastsatte tilsagns- og kostnadsrammene. Flere av samskipnadene har måttet akseptere redusert standard, miljømessig dårlige løsninger og manglende tilpasning til forutsetningene om universell utforming for å tilpasse seg kostnadsrammen. I noen tilfeller har samskipnadene måttet søke om dispensasjon fra gjeldende regelverk. Departementet påpeker at det er flere årsaker til at enkelte studentsamskipnader ikke har kommet under kostnadsrammen med sine prosjekter, og departementet viser til at det med bakgrunn i disse forholdene har økt kostnadsrammen. Dagens kostnadsramme er satt for å ivareta hensynet til en moderat husleie for studentene.

Der er tidligere redegjort for at samskipnadene i ulik grad har hatt et tilfredsstillende nivå på vedlikeholdet av studentboligene. I redegjørelsen framkommer det også at departementet legger til grunn at teknisk verdibevarende vedlikehold er samskipnadenes ansvar. Departementet fører ikke tilsyn med samskipnadenes ivaretakelse av dette ansvaret. Med bakgrunn i departementets tilsyn med samskipnadenes økonomi er det fare for at det ikke vil avdekkes om et godt regnskapsmessig resultat for eksempel er relatert til manglende vedlikehold. Opplysninger fra studentsamskipnadene viser at de i liten grad synes å ha gjennomgående og langsiktige vedlikeholdsplaner for studentboligene. I noen av samskipnadene sørger man heller ikke for tilstrekkelige avsetninger til vedlikehold. Departementet viser til at studentsamskipnadene er selvstendige rettssubjekter, og at departementet fører tilsyn på et overordnet nivå.

I forbindelse med revisjonen av regnskapet for 2006 tok Riksrevisjonen opp enkelte forhold ved arbeidet med å modernisere Statens lånekasse for utdanning (Lånekassen). Lånekassen avsluttet i 2006 på et tidlig stadium av utviklingsarbeidet et avtaleforhold med en leverandør om ny ikt-løsning. Det ble deretter utarbeidet et revidert styringsdokument med endret tids- og kostnadsramme for fornyingsarbeidet. På bakgrunn av dette stilte Riksrevisjonen blant annet spørsmål om hvilke erfaringer som var gjort med utgangspunkt i de planleggings- og kvalitetssikringsprosessene som lå til grunn for den avsluttede delen av moderniseringsarbeidet. Videre ble det stilt spørsmål om departementets vurdering av risiko ved en ytterligere forlenget drift av eksisterende saksbehandlingssystem.

Departementet har opplyst at Stortinget høsten 2007 vedtok å bevilge midler til det reviderte moderniseringsarbeidet i Lånekassen. I 2007 og i første kvartal 2008 har ikt-prosjektet arbeidet med å anskaffe støtte til systemintegrasjon og leverandør til selve ikt-systemet. Lånekassen rapporterer ikke om avvik av betydning for gjennomføringen av moderniseringen når det gjelder framdrift, kvalitet, kostnad og egenfinansiering. Som et ledd i den videre prosessen skal det utarbeides et revidert styringsdokument som vil være i henhold til kravene om framdrift, kvalitet og kostnad fastsatt i Stortingets vedtak om modernisering av Lånekassen.

Saken blir fulgt opp.

Riksrevisjonen har merket seg at mange virksomheter er i gang med å etablere risikostyring. Riksrevisjonen understreker at risikostyring er et viktig verktøy for å sikre god styring og måloppnåelse.

Riksrevisjonen ser alvorlig på at det er feil og usikkerhet knyttet til enkelte av de data virksomhetene rapporterer inn, og som er en del av grunnlaget for å vurdere om målet forskning av høy internasjonal kvalitet nås. Riksrevisjonen har registrert departementets påpekning om at det benyttes en rekke indikatorer for å vurdere graden av måloppnåelse under hovedmålet forskning. Riksrevisjonen har videre merket seg at departementet vil foreta en vurdering av resultat- og rapporteringskravene. Riksrevisjonen understreker at dataene fra de enkelte indikatorene må være pålitelige og korrekte for at det skal være mulig å vurdere om hovedmålet er nådd som helhet.

Riksrevisjonen er kritisk til at Forskningsrådets utbetaling av forskningsmidler ikke skjer i samsvar med behov og framdrift hos mottakerne. Riksrevisjonen viser til at forskningsmidler utbetales i et for høyt tempo i forhold til framdrift. Avsatte forskningsmidler i Forskningsrådets regnskap ville vært større enn 1,3 mrd. kroner hvis utbetalingene hadde fulgt reell framdrift. Riksrevisjonen har merket seg departementets uttalelse om at det er igangsatt en gjennomgang med mål om å forbedre Forskningsrådets system for automatiske utbetalinger av forskningsmidler. Riksrevisjonen forutsetter at framtidige forskningsmidler utbetales i tråd med framdrift hos mottakerne.

Riksrevisjonen ser alvorlig på at Kunnskapsdepartementet har godkjent utbetaling av gaveforsterkningsmidler på til sammen 131,25 mill. kroner til private stiftelser. Midlene er dermed ført ut av konsernkontoordningen og unntatt statlig kontroll. Riksrevisjonen har merket seg at departementet mener utbetalingene ikke var i samsvar med gjeldede retningslinjer. Riksrevisjonen forutsetter at Kunnskapsdepartementet iverksetter nødvendige tiltak i saken og at midlene søkes tilbakebetalt. Det forutsettes videre at departementet orienterer Stortinget på egnet måte om resultatet.

Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at virksomhetene på UH-sektoren fortsatt ikke har en ensartet presentasjon av regnskapene på tross av at dette er tatt opp flere ganger tidligere. Riksrevisjonen har merket seg at departementet vil legge vekt på å tydeliggjøre endringer i presentasjonen av regnskapene på UH-sektoren for å sikre en felles forståelse blant virksomhetene. Riksrevisjonen har videre merket seg at departementet skal klargjøre prinsippene for den regnskapsmessige behandlingen av avregning av bevilgningsfinansierte prosjekter med negativ saldo. Riksrevisjonen understreker viktigheten av tydelig kommunikasjon fra departementets side for å sikre at virksomhetene til enhver tid er klar over og forstår gjeldende regelverk.

Seks virksomheter på UH-sektoren skulle per 1. januar 2007 aktivere eiendommer og andre eiendeler. Riksrevisjonen har registrert at prosessene virksomhetene gjennomførte i forbindelse med aktivering av eiendommer og andre eiendeler i all hovedsak har vært tilfredsstillende.

Riksrevisjonen ser alvorlig på at det fremdeles er svakheter og feil i UH-sektorens etterlevelse av regelverket for eksternt finansiert virksomhet selv om Riksrevisjonen har påpekt dette gjentatte ganger. Riksrevisjonen har merket seg at departementet i løpet av høsten vil gjennomføre opplæring i nytt regelverk overfor virksomhetene og forventer at dette arbeidet gis tilstrekkelig prioritet.

Riksrevisjonen har bemerket at det ikke er etablert et regelverk for eksternt finansiert virksomhet for forskningsinstituttene NOVA og NUPI. Dette kan medføre ulik praksis og brudd på intensjonene med slik virksomhet. Riksrevisjonen registrerer at departementet ikke kan stadfeste noe tidspunkt for når et regelverk blir vedtatt, og at dette først vil bli vurdert etter at et nytt finansieringssystem for instituttsektoren er på plass. Riksrevisjonen understreker viktigheten av at det etableres et regelverk som sikrer en tilfredsstillende styring av disse midlene.

Riksrevisjonen har merket seg at Kunnskapsdepartementet finner revisjonsrapporten interessant og nyttig, og at den er et viktig innspill til den planlagte nasjonale evalueringen av Norges deltakelse i det sjette rammeprogrammet. Tatt i betraktning størrelsen på Norges bidrag til EUs rammeprogram, vil Riksrevisjonen understreke viktigheten av at departementet følger opp og bruker de kanaler som står til rådighet for å sikre at de norske interessene i programmene blir tilfredsstillende ivaretatt.

Riksrevisjonen viser til at formålet med tilskuddet til studentboliger er å øke dekningsgraden og gi studentene et tilfredsstillende botilbud. Det har gjennom de årlige tilskuddene over statsbudsjettet vært en betydelig satsning i de senere årene, men utviklingen i antall boenheter viser at satsningen har hatt begrenset effekt. Riksrevisjonen vil understreke behovet for en større effekt av statens tilskudd til bygging av studentboliger. På denne bakgrunn er det etter Riksrevisjonens vurdering nødvendig at departementet i sin samlede oppfølging av samskipnadene har større oppmerksomhet rettet mot studentboligenes standard og egnethet og andre årsaker til avgang i studentboligmassen. Riksrevisjonen vil i denne sammenheng også peke på de utfordringene som kan oppstå som følge av at også nye studentboliger bygges med redusert standard i forhold til gjeldende regelverk.

Instruks om Riksrevisjonens virksomhet § 7 fastsetter at Riksrevisjonen skal motta statsrådens beretning om forvaltningen av statens interesser i det enkelte selskap i etterkant av ordinær generalforsamling. Dette gjelder for alle selskaper hvor staten eier så mange aksjer at de representerer 50 prosent eller mer av stemmene. Riksrevisjonen mottok i brev av 25. juni 2008 for første gang statsrådens beretning om forvaltningen av statens interesser i Bergen teknologioverføring AS. Universitetet i Bergen og Havforskningsinstituttet har siden opprettelsen av selskapet i desember 2004 eid henholdsvis 40 og 20 prosent av aksjene. Dette innebærer at Riksrevisjonen skulle ha mottatt statsrådens beretning for dette selskapet siden 2005. For å gjennomføre kontrollen i samsvar med lov og instruks er Riksrevisjonen avhengig av en fullstendig oversikt over de selskapene som skal omfattes av selskapskontrollen. Riksrevisjonen vil derfor understreke betydningen av at departementet sørger for etablering av rutiner som sikrer at Riksrevisjonen er informert om alle selskaper hvor staten eier 50 prosent eller mer av aksjene.

Komiteen viser til at Kunnskapsdepartementet har ansvar for 51 virksomheter, og at samtlige avsluttende revisjonsbrev fra Riksrevisjonen til disse var uten merknader. Komiteen viser videre til at Riksrevisjonen har merknader til statsrådens forvaltning av studentsamskipnadene og Bergen teknologioverføring AS. Riksrevisjonen har ikke merknader til departementets forvaltning av 13 heleide og 17 deleide selskaper.

Komiteen har merket seg at det er mangelfull dokumentasjon og registrering av fravær og avvik i doktorgradsutdanningen og at virksomhetene har en ulik forståelse av rapporteringskravet for utveksling av vitenskaplige ansatte. Komiteen er enig med Riksrevisjonen i at dette gir grunn for å stille spørsmål med departementets grunnlag for å kunne vurdere måloppnåelsen.

Komiteen vil peke på at Forskningsrådets utbetaling av forskningsmidler skal skje i samsvar med behov og framdrift hos mottaker og har merket seg at Riksrevisjonen viser til at disse midlene utbetales i et for høyt tempo i forhold til framdrift. Komiteen forutsetter at departementet sørger for at fremtidige forskningsmidler utbetales i tråd med framdriften hos mottakerne.

Komiteen ser alvorlig på at Kunnskapsdepartementet har godkjent utbetaling av gaveforsterkningsmidler til private stiftelser. Dette har medført at 131,5 mill. kroner er utenfor statlig kontroll. Komiteen forutsetter at midlene søkes tilbakebetalt og at departementet orienterer Stortinget på egnet måte om resultatet.

Komiteen har merket seg at det ved presentasjon av regnskapene på universitets- og høgskolenivå kan reises spørsmål ved om departementets signaler og føringer er tilstrekkelige tydelige, da det etter Riksrevisjonens erfaring oppfattes forskjellig i virksomhetene. Komiteen forutsetter at departementet følger opp med tiltak for denne sektoren for å unngå uklarheter for ettertiden. Komiteen vil peke på at det fortsatt er virksomheter på UH-sektoren som ikke etterlever regelverket for den eksternt finansierte virksomheten. Komiteen legger til grunn at departementet følger opp Riksrevisjonens anmerkninger på dette feltet for å unngå vesentlige feil.

Komiteen har merket seg at det de senere år, har vært en betydelig satsning over statsbudsjettet for å øke dekningsgraden av studentboliger. Antall hybelenheter øker imidlertid langt mindre enn antall tilsagn skulle tilsi, fordi gamle hybler saneres og kostnadene ved nybygg har økt. Komiteen er enig i Riksrevisjonens vurdering av at departementet må har større oppmerksomhet rettet mot studentboligenes standard og egnethet og andre årsaker til avgang i studentboligmassen i sin samlede oppfølging av samskipnadene. Komiteen vil understreke betydningen av at departementet sørger for etablering av rutiner som sikrer at Riksrevisjonen er informert om alle selskaper hvor staten eier 50 prosent eller mer av selskapene.

Komiteen har merket seg at i departementets oppfølging av tidligere rapporterte forhold, så er 7 saker avsluttet og en sak om Statens lånekasse for utdanning blir fulgt opp av Riksrevisjonen.

Forrige kapittelNeste kapittel