Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Søketips
Til forsiden
Søketips
PDFVis hele publikasjonen på en side

1 Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Riksrevisjonen har avgitt 14 revisjonsbrev uten merknader. Arbeids- og velferdsetaten og Utlendingsdirektoratet har fått revisjonsbrev med merknader.

Riksrevisjonen har kontrollert statsrådens forvaltning av statens interesser i ett heleid aksjeselskap. Riksrevisjonen har ikke merknader til statsrådens forvaltning.

Revisjonen viser at Arbeids- og inkluderingsdepartementet i 2007 har videreutviklet sin virksomhetsstyring og forbedret rutiner for oversendelse av dokumenter av styrende karakter til Riksrevisjonen. Revisjonen viser imidlertid at det fremdeles er utfordringer knyttet til dette.

Departementet uttaler at det har lagt ned betydelige ressurser i å videreutvikle virksomhetsstyringen og få en mer samordnet og enhetlig styring på hele departementets ansvarsområde.

Departementet erkjenner imidlertid at det er betydelige utfordringer i styringen av Arbeids- og velferdsetaten og NAV-reformen. Det er videre betydelige utfordringer knyttet til måloppnåelsen på de områdene Riksrevisjonen tar opp. Departementet mener imidlertid at systemet for styring mellom departementet og Arbeids- og velferdsetaten grunnleggende sett er tilfredsstillende. Dette understøttes ifølge departementet av at svikt i måloppnåelse på viktige områder er avdekket og fulgt opp i styringsdialogen.

Riksrevisjonen har sett på Arbeids- og velferdsetatens oppfølging av sykmeldte etter lovendringen og ivaretakelse av lovpålagte krav til oppfølging av mottakere av tidsbegrenset uførestønad. Revisjonen viser betydelige avvik fra de lovpålagte kravene til oppfølging.

Avvikene kan ha sammenheng med at departementet i liten grad har stilt konkrete krav, forventninger og prioriteringer på kort og lang sikt for å bedre oppfølgingsarbeidet. Det er heller ikke stilt krav til innholdet og kvaliteten i oppfølgingsarbeidet. Det kan derfor stilles spørsmål ved om departementets styring er tilstrekkelig til å sikre gjennomføring av Stortingets forutsetning om bedre oppfølging på kort og lang sikt, både under reformperioden og etter at reformen er gjennomført.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet understreker at det pågår store endringer på mange nivåer som omfatter helheten i reformarbeidet. Ut fra dette må det vises tålmodighet med henblikk på de resultatene som oppnås som følge av reformarbeidet. etatens oppfølging av sykmeldte på etatstyringsmøter gjennom hele 2007.

Arbeids- og velferdsetaten er en viktig del av forvaltningsapparatet på utenlandsområdet. Den behandler et stort og økende antall saker med utenlandstilsnitt. Saksbehandlingen omfatter vurdering av medlemskap i folketrygden og alle rettigheter og krav etter folketrygdloven for etatens brukere i Norge og i utlandet.

Effektiv forvaltning av utenlandsområdet i Arbeids- og velferdsetaten krever helhetlig, langsiktig og sektorovergripende styring fra departementet. Departementets tildelingsbrev til etaten for 2007 inneholder ingen styringsparametere eller rapporteringskrav knyttet til arbeidet med utenlandssaker.

Forvaltningsapparatet på utenlandsområdet i Arbeids- og velferdsetaten har i dag grunnleggende mangler knyttet til saksbehandling, organisering, oversikt og samhandling mellom etater. Svakhetene har vært påpekt av Riksrevisjonen gjennom flere år.

Departementet er enig i at det er store utfordringer på utenlandsområdet, og har rettet stor oppmerksomhet mot dette området siden 2005.

Pensjonsreformen skal gjennomføres fra 2010. I slutten av januar 2008 la Arbeids- og inkluderingsdepartementet fram et høringsutkast som inneholdt hovedelementene i et nytt regelverk for alderspensjon. Departementets opprinnelige mål var å legge fram en lovproposisjon før påske 2007, men arbeidet er forsinket.

Pensjonsprogrammet i Arbeids- og velferdsetaten utvikler et nytt system for saksbehandling og utbetaling av pensjoner og legger grunnlaget for gjennomføring av pensjonsreformen. Programmet ferdigstilte ved utgangen av 2006 et forprosjekt for utvikling av en ny ikt-løsning.

Revisjonen viser at det foreløpig ikke er utviklet noen plan for det gjenstående regelverksarbeidet som gir et realistisk grunnlag for utvikling av ny ikt-løsning. Forsinkelsene i regelverksarbeidet gjør at ikt-løsningen for innføring av nytt regelverk utvikles før regelverket er fastsatt, og før endelige planer for sluttfasen er utarbeidet. Dette innebærer risiko for at utviklingen av systemet tar lengre tid og blir mer kostbart, og at systemet får dårligere funksjonalitet enn planlagt. Det er derfor viktig at departementet i den videre styringen av pensjonsprogrammet gir tydelige signaler om prioriteringer i arbeidet.

Departementet opplyser videre at forsinkelsene i regelverksarbeidet har ført til ekstra arbeid, blant annet ved at forberedelser og strategiarbeid har tatt lengre tid enn antatt. Forsinkelsene har dermed påvirket totalsituasjonen i programmet.

Nytt pensjonssystem vil måtte føre til endringer i samordningslovens bestemmelser om samordning mellom pensjon fra folketrygden og andre ytelser. Samordningsloven gjør at enkelte tjenestepensjonister taper på å få medregnet rettigheter til tilleggspensjon i folketrygden, såkalt negativ effekt.

Stortinget vedtok 5. juni 1992 en endring i samordningsloven hvor departementet ble gitt hjemmel til å utarbeide forskrift om justering av samordningsfradrag i de tilfellene det oppsto negativ effekt. Etter dette har Stortinget ved flere anledninger tatt opp spørsmål knyttet til praktiseringen av samordningsloven.

I St.prp. nr. 65 (2002–2003) konkluderte regjeringen med at dagens samordning foreløpig burde videreføres, men at spørsmålet skulle vurderes på nytt i lys av pensjonskommisjonens innstilling.

Riksrevisjonen konstaterer at problemet med negativ effekt ikke er løst til tross for at Stortinget gjennom lengre tid har forutsatt dette.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet opplyser at arbeidet med den konkrete lovutformingen av ny alderspensjon pågår, og at det vil bli sørget for nødvendig tilpasning av samordningsreglene på basis av reglene om ny alderspensjon.

Departementet opplyser ikke om det foreligger planer for vurdering og eventuell endring av samordning etter dagens regelverk.

Revisjonen viser liten konkretisering av forventninger til måloppnåelse i departementets styring av midlene under kap. 621. Tilskuddsordningen til boligsosialt arbeid i kommunene er utformet på en måte som gjør det vanskelig å synliggjøre måloppnåelse på årlig basis. Manglende fokus på måloppnåelse i styring, samordning og forvaltning av tilskuddsordningen øker risikoen for at Stortingets målsetting med bevilgningen ikke realiseres.

Departementet opplyser at det siden 2003 er gitt få føringer for tilskuddsordningen ut over det som er presisert i det enkelte års budsjett, og erkjenner at styringen av ordningen bør videreutvikles. Mål- og resultatstyringen av tilskuddsforvaltningen bør forbedres gjennom operasjonalisering av mål, tydeliggjøring av kriterier for måloppnåelse og kriterier for tildeling, og tydeliggjøring av hvilke krav som skal stilles til rapportering fra tilskuddsmottaker.

Datasystemet for utlendings- og flyktningsaker (DUF) benyttes både av Utlendingsdirektoratet, Utlendingsnemnda og Integrerings- og mangfoldsdirektoratet. I DUF registreres koder for ulike typer av vedtak for asyl- og oppholdssaker.

For asylsøkere med mangelfulle identifikasjonspapirer innførte Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemnda i løpet av 2007 ny vedtakspraksis som kan føre til ulike typer av begrensninger i oppholdstillatelsene. Revisjonen viser at det er utfordringer og konsekvenser for bosettingsarbeidet knyttet til slike vedtak. Blant annet kan det være usikkerhet om begrensede oppholdstillatelser utløser integreringstilskudd og rett og plikt til norskopplæring og introduksjonsprogram.

Ved revisjon av Integrerings- og mangfoldsdirektoratets tilskuddsforvaltning har Riksrevisjonen fått opplyst at direktoratets saksbehandlere ikke har tilgang til alle vedtakene i DUF, noe som er nødvendig for den videre saksbehandlingen i bosettingsarbeidet. Likeledes gjennomfører ikke Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemnda entydig koding av vedtak som kan innebære begrensninger i oppholdstillatelsene. Konsekvensene av disse svakhetene kan være forsinkelser og feil i saksbehandlingen slik at det kommunale bosettingsapparatet og de som søker om oppholdstillatelse, blir rammet.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet er oppmerksom på forholdet og vil ta saken opp med Utlendingsdirektoratet og Integrerings- og mangfoldsdirektoratet. Departementet er opptatt av å finne en løsning som kan bidra til raskere bosetting av asylsøkere som har fått opphold.

Riksrevisjonen har følgende vesentlige merknader til etatens regnskap for 2007:

Revisjonen viser at nye NAV-kontorer har utfordringer med å etablere en tilfredsstillende internkontroll. Etaten har ikke gjennomført noen systematisk vurdering av omstillingsarbeidets betydning for internkontrollen, og det gjenstår arbeid for å etablere kompetanse og tilfredsstillende rutiner ved de nye kontorene.

Departementet presiserer at det ser alvorlig på manglende etterlevelse av internkontrollrutiner, og vil følge opp dette særskilt. Det understreker videre at direktoratet har opplyst at arbeid med internkontroll ikke bevisst er nedprioritert i etaten. I 2008 er det satt i gang et prosjekt som vil utvikle et helhetlig rammeverk for internkontroll i etaten. Departementet er klar over at et omfattende omstillingstrykk kan medføre økt risiko for mangelfull oppfølging av rutiner på driftsområdet.

Nye regler i folketrygdloven for oppfølging av sykmeldte trådte i kraft i mars 2007. Disse tydeliggjør arbeidsgivernes og Arbeids- og velferdsetatens plikt til å utarbeide oppfølgingsplaner og avholde dialogmøter med sykmeldte.

Revisjon av etatens arbeid med brukere som mottar sykepenger ved nye NAV- kontorer, viser at etaten har store utfordringer med å innhente oppfølgingsplaner og med å innhente dokumentasjon for, og gjennomføre dialogmøter. Etaten verken purrer eller sanksjonerer mot arbeidsgivere som ikke utarbeider oppfølgingsplaner eller gjennomfører dialogmøter.

Departementet bemerker at problemstillingene rundt oppfølging av sykmeldte har vært et sentralt tema på etatsstyringsmøtene mellom etaten og departementet i 2007. Departementet har også registrert at etaten i liten grad har vedtatt sanksjoner overfor arbeidsgivere som ikke overholder sine plikter. Departementet og etaten vil ha stor oppmerksomhet knyttet til oppfølgingen av sykmeldte også i 2008.

Riksrevisjonen har vurdert etatens forvaltningsapparat knyttet til saker med utenlandstilsnitt.

Manglende oversikt over sakene og mangel på medlemsregister tyder på at Arbeids- og velferdsetaten ikke har et helhetsgrep på utenlandsområdet. Manglende rutiner og ikt-systemer representerer en betydelig risiko for feil vedtak og utbetalinger, både til enkeltpersoner og ulike behandlere.

Departementet understreker at Riksrevisjonens funn er mangler som man nå arbeider med å utbedre. Som ledd i dette er det besluttet å omorganisere arbeidet knyttet til utenlandsområdet, og arbeidet med å fastsette detaljene om dette pågår.

Lov om offentlige anskaffelser fastsetter at enhver anskaffelse, så langt det er mulig, skal være basert på konkurranse. For anskaffelser over 100 000 kroner eksklusiv merverdiavgift skal det føres anskaffelsesprotokoll. Videre skal det legges fram skatteattest og HMS-egenerklæring for alle norske leverandører som leverer tilbud.

Revisjonen viser at direktoratet ikke følger disse forskriftene.

Departementet viser til at Utlendingsdirektoratet arbeider med å få konkurranseutsatt helse- og omsorgsrelaterte tjenester. Ansvaret for alle anskaffelser skal samles på ett sted, i Innkjøpsenheten, og alle avdelinger plikter å involvere

I Dokument nr. 1 (2006–2007) omtalte Riksrevisjonen svakheter i formidlingen av høreapparater. Departementet oppga da en målsetting om at tiltak for å bedre svakhetene skulle presenteres i forslag til statsbudsjettet for 2008. I St.prp. nr. 1 (2007–2008) opplyser Arbeids- og inkluderingsdepartementet imidlertid at arbeidet er forsinket.

Sosial- og helsedirektoratet leverte, i samarbeid med Arbeids- og velferdsdirektoratet, 5. september 2007 rapporten Å høre og bli hørt – Anbefalinger for en bedre høreapparatformidling. Arbeids- og inkluderingsdepartementet har fulgt opp saken sammen med Helse- og omsorgsdepartementet. Departementene mente at rapporten inneholdt uklare punkter. De to direktoratene ble bedt om å supplere og utdype rapporten og komme med konkrete anbefalinger og endringsforslag. Dette arbeidet er gjennomført, og departementene vurderer nå de foreslåtte tiltakene.

Saken blir fulgt opp.

I Dokument nr. 1 (2006–2007) omtalte Riksrevisjonen mangler og svakheter i informasjonssikkerheten i Trygdeetatens stormaskinmiljø.

Arbeids- og velferdsetaten etablerte etter dette et prosjekt som skulle gjennomføre kortsiktige forbedringer i 2006 og legge grunnlag for flere tiltak i perioden 2007–2009.

Revisjonen viser at etaten har utbedret flere svakheter. Det gjenstår imidlertid et betydelig arbeid for å oppnå tilfredsstillende sikkerhet i stormaskinmiljøet.

Tilsvarende svakheter finnes også i andre deler av etatens ikt-miljø. Arbeidet som gjenstår, synes å være mer komplisert enn det som er utført så langt.

Departementet uttaler at det er utfordrende å sikre at stormaskinmiljøet og ikt-driften råder over riktig sikkerhetskompetanse. Det er planlagt og til dels implementert tiltak for å øke kompetansen. Departementet opplyser at det vil følge opp saken særskilt i 2008.

Saken blir fulgt opp.

Svakheter ved Sametingets tilskuddsforvaltning er tatt opp i Riksrevisjonens rapportering til Stortinget for 2004, 2005 og 2006.

I løpet av 2007 har Sametinget styrket sin oppfølging av tilskuddsmidlene ved å utarbeide et nytt regelverk. Fra 2008 vil Sametingets kontroll av opplysninger fra tilskuddsmottakere dokumenteres i en egen modul i saksbehandlingssystemet Websak. Målet er å ivareta kravene i det statlige økonomiregelverket.

Sametinget har arbeidet med å rydde opp i gamle uoppgjorte tilsagn av tilskuddsmidler. Dette har ført til tilbaketrekkinger og tilbakebetalinger av eldre tilskudd på ca. 6,5 mill. kroner. Sametinget opplyser at arbeidet med en tett oppfølging av eldre tilskudd og med prosjekter som ikke er realisert, vil fortsette i 2008.

Saken blir fulgt opp både med hensyn til Sametingets internkontroll og tilskuddsforvaltning.

I Dokument nr. 1 (2007–2008) tok Riksrevisjonen opp svakheter i Aetats forvaltning av ordningen med å forskuttere dagpenger ved konkurs. Arbeids- og velferdsetaten opplyser at den arbeider med å gjennomgå dagens ordning med utbetaling av lønnsgarantimidler og forskuttering av dagpenger ved konkurs.

Saken blir fulgt opp.

Riksrevisjonen er enig med departementet i at det gjennomføres betydelige omstillinger, og at det er skjedd en positiv utvikling i styringssystemet. Departementet bør imidlertid etter Riksrevisjonens oppfatning vurdere å ta en mer aktiv rolle i virksomhetenes prioriteringer og dilemmaer, og på selvstendig grunnlag fastsette mål og ambisjoner på prioriterte resultatområder.

Riksrevisjonen har merket seg at departementet vil foreta en systematisk gjennomgang av sine politikkmål i budsjettproposisjonen for 2009. Hensikten er å tydeliggjøre sammenhengen mellom mål og strategier i departementets virksomhetsstyring.

Riksrevisjonen har bedt departementet redegjøre for ambisjonene på kort og lang sikt for innhold og kvalitet i etatens oppfølging av brukere. Departementet viser til at det vil følge opp merknadene i styringsdialogen med Arbeids- og velferdsetaten. Departementet har etter Riksrevisjonens oppfatning ikke redegjort for sine egne ambisjoner og mål.

Riksrevisjonen er kritisk til Arbeids- og inkluderingsdepartementets oppfølging av de store utfordringene som Arbeids- og velferdsetaten stilles overfor når det gjelder arbeidsinnvandring og økt saksmengde på utenlandsområdet. Departementet har ikke satt tydelige mål når det gjelder samhandling med andre departementer og etater som er viktige for en god forvaltning på området. Dette har konsekvenser for vurdering av medlemskap i folketrygden, innkreving av trygdeavgift og brukernes rett til ytelser etter folketrygdloven.

Riksrevisjonen kan ikke se at departementets styring i 2007 har forbedret forvaltningen på utenlandsområdet verken i Arbeids- og velferdsetaten, eller når det gjelder samhandling mellom departementer og etater.

Pensjonsreformen skal gjennomføres parallelt med NAV-reformen og omfatter både regelverks- og systemutvikling. Riksrevisjonen har tatt opp utfordringene med at arbeidet med nytt regelverk for pensjoner er forsinket i 2007. Forsinkelsene fører til at ikt-løsningen utvikles før regelverket er fastsatt, og før endelige planer for sluttfasen er utarbeidet. Dette innebærer risiko for at utviklingen av systemet tar lengre tid og blir mer kostbart, og at systemet får dårligere funksjonalitet enn planlagt.

Departementet opplyser at det i samråd med direktoratet har utarbeidet en plan for ferdigstillelse av nødvendig regelverk på de ulike områder av reformen i tråd med planlagt iverksetting av disse. Riksrevisjonen tar dette til etterretning.

Riksrevisjonen har pekt på at Stortinget gjennom en 15-årsperiode har tatt opp problemet med at enkelte tjenestepensjonister taper på å få medregnet rettigheter til tilleggspensjon i folketrygden, såkalt negativ effekt.

Departementet uttaler at det er i ferd med å gjennomgå og vurdere sakskomplekset og at vurderingen vil bli sluttført om kort tid.

Riksrevisjonen ser det som uheldig at et så viktig spørsmål har vært gjenstand for gjentatte utredninger uten å ha blitt løst. Riksrevisjonen registrerer at det fremdeles vil kunne gå lang tid før departementet finner en løsning. Pensjonsreformen innføres i 2010, og Riksrevisjonen vil peke på at negativ effekt ut fra dagens regelverk vil berøre flere brukere også lenge etter at et nytt regelverk er innført.

Både Riksrevisjonens kontroll og eksterne evalueringer viser at innsatsen er lite målrettet og dårlig samordnet. Riksrevisjonen har bedt departementet opplyse hvordan det vil bedre sin styring av området for å synliggjøre effekten av tiltakene som er satt i verk.

Departementet uttaler at det kan være behov for å bedre kvaliteten på rapporteringen og vil følge opp saken videre i styringsdialogen med Arbeids- og velferdsdirektoratet. Riksrevisjonen stiller spørsmål ved om departementets tiltak er tilstrekkelig til å gjøre innsatsen mer målrettet og samordnet for brukerne i tråd med Stortingets forutsetninger for bekjempelse av fattigdom.

Datasystemet for utlendings- og flyktningsaker. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet får ikke nødvendig tilgang til alle relevante vedtak, og det er svakheter ved datakvaliteten. Konsekvensene kan være forsinkelser og feil i saksbehandlingen slik at det kommunale bosettingsapparatet og de som søker om oppholdstillatelse, blir rammet.

Departementet opplyser at Utlendingsdirektoratet vurderer mulighetene for å gi Integrerings- og mangfoldsdirektoratet tilgang til vedtaksdokumentene.

Riksrevisjonen vil understreke betydningen av at departementet sikrer en effektiv forvaltning gjennom hele styringskjeden og kan vanskelig forstå hvorfor Integrerings- og mangfoldsdirektoratet ikke gis tilgang til alle nødvendige vedtaksdokumenter umiddelbart.

Riksrevisjonen har i revisjonen over flere år pekt på svak systemstøtte og manglende etterlevelse av rutiner for saksbehandling og utbetaling.

Departementet har stilt krav til etablering av internkontroll i direktoratets tildelingsbrev for 2008 og viser til at Arbeids- og velferdsdirektoratet har utarbeidet et policydokument for internkontroll. Dokumentet beskriver blant annet at rammeverket for internkontroll skal være en del av etatens virksomhetsstyringsmodell. Arbeidet vil bli fulgt opp i forbindelse med etatens planverk for utvikling av økonomi- og regnskapsfunksjonen og i styringsdialogen.

Riksrevisjonen stiller spørsmål ved om tiltakene departementet viser til, er tilstrekkelige for å etablere en fungerende internkontroll i Arbeids- og velferdsetaten som kan sikre korrekt utbetaling av pensjoner og ytelser.

Riksrevisjonen har pekt på at Arbeids- og velferdsetaten i 2007 ikke gjennomfører individuell oppfølging av brukere slik folketrygdloven forutsetter.

Departementet viser til at Arbeids- og velferdsdirektoratet i sitt mål- og disponeringsbrev til fylkene for 2. halvår 2008 understreker behovet for forsterket innsats når det gjelder oppfølging av brukerne som mottar rehabiliteringsstønad / tidsbegrenset uførestønad. Departementet vil følge opp dette i 2008 gjennom styringsdialogen med direktoratet.

Individuell oppfølging av brukere i tråd med folketrygdlovens bestemmelser er en viktig forutsetning for å nå målene med NAV-reformen. Riksrevisjonen er kritisk til at det er avdekket systemsvikt på dette området i 2007.

Riksrevisjonen er kritisk til at Arbeids- og velferdsetaten ikke har oversikt over saksomfanget og mangler rutiner, ikt-løsninger, kompetanse og et register over hvem som er medlem av folketrygden. Dette har konsekvenser for vurdering av medlemskap i folketrygden, innkreving av trygdeavgift og brukernes rett til ytelser etter folketrygdloven, og medfører risiko for feil vedtak og utbetaling i enkeltsaker og feil i etatens regnskap. Departementet er bedt om å gjøre rede for hvordan det vil sikre brukernes rettigheter og en bedre forvaltning på området.

Departementet viser til at Arbeids- og velferdsdirektoratet har tatt initiativ til samhandling med Skattedirektoratet og Utlendingsdirektoratet og at det er etablert prosesser for å få på plass sentrale samhandlingsrutiner.

Riksrevisjonen ser positivt på Arbeids- og velferdsdirektoratets initiativ til samhandling med Skattedirektoratet og Utlendingsdirektoratet. Riksrevisjonen har videre merket seg at etaten oppdaterer Handlingsplanen for innretning av utenlandsområdet i NAV. Det understrekes imidlertid at det er gjennomføringen av de samlede tiltakene som er avgjørende for å etablere en bedre forvaltning på området.

Riksrevisjonen konstaterer at Utlendingsdirektoratet i flere tilfeller har brutt anskaffelsesregelverket. Departementet tar bruddene på anskaffelsesregelverket alvorlig og vil følge opp saken med Utlendingsdirektoratet i den ordinære styringsdialogen. Riksrevisjonen forutsetter at direktoratet i det videre følger regelverket.

Komiteen viser til at Arbeids- og inkluderingsdepartementet har etatsansvar for 16 virksomheter. Det er avgitt 14 revisjonsbrev uten merknader, mens Arbeids- og velferdsetaten og Utlendingsdirektoratet har fått revisjonsbrev med merknader. Det er ingen merknader til statsrådens forvaltning av statens interesser i et heleid aksjeselskap.

Komiteen har med tilfredshet merket seg at Arbeids- og inkluderingsdepartementet i 2007 har bedret rutinene for fastsettelse av hvilke dokumenter som er av styrende karakter og rutinene for oversendelse av dokumenter, men at det fortsatt gjenstår en god del.

Komiteen vil understreke at innsyn og sporbarhet av beslutningsprosesser er avgjørende for at kontrollorganet på Stortingets vegne kan foreta reell kontroll med forvaltningen. Komiteen forutsetter derfor at departementet prioriterer arbeidet med å sikre gode rutiner.

Komiteen viser til at en konsekvens av samordningsloven gjør at enkelte tjenestepensjonister vil tape økonomisk på å få medregnet rettigheter til tilleggspensjon i folketrygden, såkalt negativ effekt.

Komiteen registrerer at saken er til behandling i Stortinget høsten 2008, jf. Dokument nr. 8:105 (2007–2008) og går derfor ikke nærmere inn i saken.

Komiteen viser til Riksrevisjonens gjennomgang av behandlingen av tilskudd til boligsosialt arbeid i kommunene. Denne viser blant annet at tildelingsbrevet fra departementet ikke gir klare styringssignaler og at kriteriene for måloppnåelse og tildeling er vanskelig å identifisere. Videre har Riksrevisjonen i egen rapport dokumentert at ordningene på det boligsosiale området er dårlig samordnet.

Komiteen viser til at tilskudd til boligsosialt arbeid er et viktig virkemiddel i kampen mot fattigdom og forutsetter at statsråden gir arbeidet med å målrette innsatsen på dette området høy prioritet.

Komiteen har merket seg at Riksrevisjonen over flere år har stilt spørsmål ved internkontrollen ved Arbeids- og velferdsetatens forvaltning av pensjoner og andre ytelser og vil understreke at god internkontroll er avgjørende for å redusere risikoen for misligheter og feil. Komiteen noterer at departementet har stilt krav til etablering av internkontroll i tildelingsbrevet for 2008, og forutsetter at departementet etablerer et system som tilfredsstiller kravene til kontroll.

Komiteen viser til folketrygdlovens krav om oppfølging av brukere og at individuell oppfølging av brukerne har vært et viktig mål med NAV-reformen. Riksrevisjonens gjennomgang har avdekket at etaten i liten grad prioriterer dette målet. Tvert i mot hevder Riksrevisjonen at flere kontorer bevisst har nedprioritert oppfølgingen av brukere som mottar tidsbegrenset uførestønad. Manglende oppfølgingsplan i 72 prosent av kontrollerte saker for tidsbegrenset uførestønad underbygger dette inntrykket.

Komiteen har merket seg at departementet vil følge opp Riksrevisjonens merknader og ber om å bli holdt orientert om saken.

Komiteen har merket seg Riksrevisjonens kritikk av Arbeids- og inkluderingsdepartementets oppfølging av Arbeids- og velferdsetaten når det gjelder arbeidsinnvandring og økt saksmengde på utenlandsområdet. I følge Riksrevisjonen har etaten ikke oversikt over omfanget av utenlandssakene og mangler et register over hvem som er medlem av folketrygden. Videre avdekker undersøkelsen manglende rutiner og IKT-løsninger for fastsetting, innkreving og rapportering av trygdeavgift.

Komiteen viser til at svakhetene har vært påpekt gjennom flere år og finner det lite tilfredsstillende at Riksrevisjonen ikke kan se at det er skjedd en forbedring av forvaltningen i 2007.

Komiteen registrerer imidlertid at Arbeids-og velferdsdirektoratet opplyser at det er tatt initiativ til å få etablert samhandlingsrutiner mellom Skattedirektoratet og Utlendingsdirektoratet. Komiteen forutsetter at Riksrevisjonen følger saken og ber om å bli orientert om fremdriften i tilknytning til Dokument nr. 1 for budsjettåret 2008.

Komiteen registrerer at revisjonen har avdekket at Utlendingsdirektoratet en rekke ganger har brutt regelverket om offentlige anskaffelser. Komiteen ser alvorlig på overtredelsene, og har merket seg at statsråden og departementet vil følge opp sakene med UDI i den ordinære styringsdialogen. Komiteen forutsetter at departementet prioriterer arbeidet med å bedre rutinene.

Komiteen konstaterer at fire av i alt åtte særlig rapporterte forhold for oppfølging for 2006 har funnet sin løsning, mens fire fortsatt er uløst.

Komiteen stiller seg sterkt kritisk til at departementet fortsatt ikke har etablert en tilfredsstillende ordning for formidling av høreapparater og at det heller ikke er iverksatt tiltak for å sikre at hørselshemmede har fått et tilfredsstillende tilbud i den mellomliggende periode. Komiteen viser til at en enstemmig komité to år på rad har anmodet statsråden om å sørge for et slikt tilbud. Komiteen ber om en særskilt redegjørelse til komiteen om tilbudet til hørselshemmede senest innen 1. februar 2009

Komiteen har for øvrig merket seg at Riksrevisjonen følger saken og ber om å bli orientert i forbindelse med Dokument nr.1 for budsjettåret 2008.

Komiteen registrerer at Riksrevisjonens gjennomgang viser at flere svakheter ved informasjonssikkerheten i trygdeetatens stormaskinmiljø er utbedret, men at det fortsatt gjenstår betydelig før sikkerheten kan anses som tilfredsstillende. Komiteen viser til at flere av forholdene ble påvist av Riksrevisjonen så tidlig som i 2001, og finner det uakseptabelt at forholdene ikke er brakt i orden. Komiteen forutsetter at Riksrevisjonen holder seg orientert om saken.

Komiteen merker seg videre at avdekkede svakheter ved Sametingets tilskuddsforvaltning blir fulgt opp.

Ordningen for forskuttering av dagpenger ved konkurs har fortsatt ikke funnet en akseptabel form. Komiteen har merket seg at Arbeids- og velferdsetaten foretar en gjennomgang av ordningen, men at innføring av en bedre systemstøtte for saksfeltet ikke er prioritert i 2008. Komiteen forutsetter at statsråden tar tak i saken.

Neste kapittel