Brev fra Helse- og omsorgsdepartementet v/statsråden til kontroll- og konstitusjonskomiteen, datert 16. juni 2008

Prosessen rundt realiseringen av nytt sykehotell på Radiumhospitalet

Jeg viser til Kontroll- og konstitusjonskomiteens brev av 10. juni 2008, der komiteen ber om ytterligere redegjørelse for hendelsesforløpet knyttet til realiseringen av nytt sykehotell ved Rikshospitalet HF (Montebello). Komiteen mener det fortsatt er behov for å få klarhet i en rekke omstendigheter og ber om supplerende opplysninger i forhold til det svar jeg ga komiteen i mitt brev av 3. juni d.å. Komiteen har bedt om at redegjørelsen fokuserer på å svare på 6 spørsmål.

Opplysningene som gis til de etterfølgende spørsmål er basert på tidligere redegjørelser fra Helse Sør-Øst RHF til departementet av hhv. 28. februar 2008 og 15. mai 2008, høringen i Stortingets Helse- og omsorgskomité 20. mai 2008 og supplerende opplysninger fra Helse Sør-Øst RHF gitt til departementet i brev av hhv. 29. mai 2008 og 13. juni 2008 (vedlagt).

Jeg vil også vise til at styret for Helse Sør-Øst RHF har besluttet å gjennomføre en ekstern og uavhengig gjennomgang av saksbehandlingen og beslutningsprosessen knyttet til sykehotellsaken. Gjennomgangen forutsettes å omfatte vurderinger av om det har skjedd eventuelle feil, mangler og /eller svakheter i saksbehandlingen og beslutningsprosessene. Gjennomgangen skal bidra til læring og få innspill til hvilke forbedringer som kan iverksettes for å redusere risikoen for at tilsvarende situasjoner oppstår. I mandatet (vedlagt) for denne gjennomgangen er det lagt opp til at det kan gjennomføres samtaler med ledere og andre nøkkelpersoner i saken.

1. Var det noen formell eller uformell kontakt mellom medlemmer av det forhenværende styret, inkl. tidligere styreleder, eller det nåværende styret for Rikshospitalet, der det kom frem at det var inngått en avtale mellom Åge Danielsen og PEAB?

Ut fra redegjørelsene som er gitt fra Helse Sør-Øst RHF, senest i brev av 13. juni 2008, foreligger ingen dokumentasjon eller andre opplysninger om at forhenværende eller nåværende styremedlemmer, formelt eller uformelt, ble gjort kjent med avtalen av 26.08.07 mellom daværende administrerende direktør ved Rikshospitalet HF og PEAB.

Det skal opplyses at saksbehandlingen som lå til grunn for redegjørelsene fra Helse Sør-Øst RHF og som er lagt til grunn for departementets svar, ikke inkluderte kontakt og saksgjennomgang med det enkelte styremedlem verken i tidligere eller nåværende styre. Det er lagt vekt på at dette må skje i korrekte former, som både på best mulig måte er egnet til å belyse saken og som ivaretar rettssikkerheten til de involverte. Det er min oppfatning at en slik gjennomgang og belysning av saken best blir gjennomført gjennom en uavhengig gjennomgang. Det ligger i mandatet til den uavhengige og eksterne gjennomgangen som nå foretas på oppdrag fra Helse Sør-Øst RHF, at i den utstrekning det er nødvendig og praktisk mulig, kan det gjennomføres samtaler med ledere og andre nøkkelpersoner hos de sentrale partene i saken. Det skal pekes på at det ikke er rettsplikt for tidligere styremedlemmer og fratrådt administrerende direktør å medvirke i samtalene.

Jeg vil også bemerke at både dette og neste spørsmål gjelder styringsmessige forhold mellom styret og administrasjon på helseforetaksnivå. Den ansvarsstruktur som den lovvedtatte helseforetaksmodellen bygger på, forutsetter at det ikke skal være oppfølging eller styringsmessige tiltak fra departementets side, som dreier seg om forhold mellom administrasjon og styret på helseforetaksnivå.

Det vises også til mitt svarbrev til komiteen av 3. juni, punkt 2.

2. Har noen i det nye eller gamle styret, inkl. tidligere styreleder, gitt noen form for klarsignal, enten i form av uformelle eller formelle kanaler, eller til Åge Danielsen for å inngå avtale med PEAB eller andre vedrørende sykehotellet?

Ut fra redegjørelsene som er gitt fra Helse Sør-Øst RHF foreligger ingen dokumentasjon eller andre opplysninger som tilsier at verken noen i det gamle eller nye styret for Rikshospitalet HF har gitt klarsignal til å inngå avtale med PEAB eller andre vedrørende sykehotellet.

Den uavhengige gjennomgangen vil også kunne bidra til å belyse dette spørsmålet nærmere.

For øvrig vises også til mitt svarbrev av 3. juni, punkt 3, samt de momenter som er nevnt i punktet ovenfor.

3. Hva var foranledningen til styreleder Ingar Pettersens avgang? Har det blitt gitt noen form for signaler fra Pettersens overordnede vedrørende Danielsens situasjon og posisjon som direktør?

Ingar Pettersen meddelte den 18.02.08 per telefon og epost til administrerende direktør Bente Mikkelsen at han ville trekke seg som styreleder for Rikshospitalet HF og Sørlandet Sykehus HF. I forbindelse med sin avgang sendte Ingar Pettersen samme dag en pressemelding hvor han redegjør for foranledning og begrunnelse for sin avgang:

"Ingar Pettersen trekker seg som styreleder i Rikshospitalet HF og Sørlandet Sykehus HF.

Styringsdokumentene for de lokale helseforetakene er detaljerte og krevende, men mulige å styre etter hvis det legges langsiktige planer for gjennomføring. Dette er rammebetingelser som de lokale styrene må forholde seg til.

Det er imidlertid ikke mulig å utføre meningsfylt styrearbeid når jeg føler at Helse Sør-Øst går inn i enkeltsaker i forkant av styremøtene.

Gode styrevedtak oppnås når det skjer konstruktive prosesser i styremøtene der alle sider av sakene blir belyst. Fastlåste holdninger til vedtak fra enkeltmedlemmer i styret fører sjelden frem til gode løsninger."

Det vises også til Helse Sør-Øst RHF sitt brev til Helse- og omsorgsdepartementet av 13. juni 2008 der det opplyses følgende:

"Det fremgår av redegjørelsen at det kun er styret i Rikshospitalet HF som kan ansette og eventuelt avsette administrerende direktør i helseforetaket.

Administrerende direktør i Helse Sør-Øst RHF og styrelederne i helseforetakene har imidlertid regelmessige dialogmøter. Det er i tillegg kontakt med styrelederne enkeltvis for å drøfte og avklare aktuelle spørsmål. Dette er et helt normalt samhandlings- og kontaktopplegg for å kunne sikre en god og helhetlig styring i foretaksgruppen. I slike samtaler er selvfølgelig også lederskapet et naturlig tema."

I tillegg viser jeg til mitt svarbrev av 3. juni, punkt 6 hvor en bl.a. berører dialogen mellom administrerende direktør i Helse Sør-Øst RHF og helseforetakenes styreledere. Jeg har fått opplyst fra Helse Sør-Øst RHF at det også i denne saken har vært kontakt mellom administrerende direktør i Helse Sør-Øst RHF og daværende styreleder ved Rikshospitalet HF.

I tillegg har jeg fått opplyst fra Helse Sør-Øst RHF at problemstillingen vil bli belyst i den uavhengige gjennomgangen ved at det gjennomføres samtaler med sentrale parter i saken, herunder bl.a. ansvarlige for saken i tidligere Rikshospitalet-Radiumhospitalet HF senere Rikshospitalet HF og Helse Sør-Øst RHF.

4. Hva konkret inneholder avtalen mellom Kreftforeningen og Rikshospitalet/Radiumhospitalet? Komiteen ber om at denne avtalen oversendes som vedlegg til svarbrevet. Er dette å oppfatte som et nytt prosjekt?

Jeg viser til mitt svarbrev av 3. juni, punkt 8, hvor den innledende kontakten med Kreftforeningen, intensjonen for samarbeidet og vedtaket i Kreftforeningens styre, beskrives. I tillegg gir Helse Sør-Øst RHF i sitt brev til Helse- og omsorgsdepartementet av 13. juni 2008 følgende opplysninger:

"Kreftforeningen ønsker å bidra til etablering av et Lærings- og mestringssenter (LMS) i det planlagte sykehotellet på Radiumhospitalet. I tillegg vil senteret bidra til å utvikle rehabiliteringstilbudet for kreftpasienter. Det har vært flere møter mellom Rikshospitalet ved involverte klinikker og Kreftforeningens ledelse. Diskusjonene har vært konstruktive og partene har blitt enige om innhold og felles lokalisering av et slikt senter på Radiumhospitalet.

Dette innebærer at dagens funksjoner for LMS ved Radiumhospitalet vil bli samlokalisert med senteret. Senteret vil være åpent for pasienter, pårørende og brukere og ikke begrenset til de kreftpasienter på Radiumhospitalet som benytter sykehotellet.

Senteret er planlagt lokalisert til sørenden i femte etasje i hotellet og vil innholde elementer for å ivareta rehabilitering, læring og mestring. Dette inkluderer en møteplass, lokaler for kursvirksomhet, stille rom og ulike aktivitetsrom. Den fysiske del av rehabiliteringstilbudet er tenkt å benytte eksisterende tilbud på Radiumhospitalet som Trivselsanlegget (basseng) og etter behov benytte tilgrensende fraflyttede arealer i forbindelse med innflytting i nytt forskningsbygg våren 2009. De planlagte allokerte arealer til LMS i sykehotellet skal ikke påvirke hotelldriften og vil i liten grad redusere kapasiteten i sykehotellet (7 av i alt 84 senger).

Virksomheten til Kreftforeningen og Radiumhospitalet innenfor det aktuelle arealet vil integreres, og intensjonen er at partene skal bistå hverandre og utforme hensiktsmessige arbeidsfordelinger. Det presiseres at Kreftforeningen ønsker å gi en donasjon i form av et finansielt bidrag og vil ikke stå som eier eller drifter av konseptet. Kreftforeningen har derimot stilt noen vilkår til en donasjon til prosjektet.

Et viktig siktmål er å styrke forskning for å generere mer kunnskap om denne delen av kreftomsorgen og en vil her dra nytte av den store akademiske kompetansen som er på Radiumhospitalet. Kreftforeningen planlegger å øremerke to doktorgradsstipender fortløpende for å fremskaffe ny kunnskap tilknyttet sine aktiviteter i sykehotellet.

Virksomheten vil bli forankret i en egen samarbeidsavtale som vil bli utarbeidet avhengig av beslutning i respektive styrer ultimo juni.

Det presiseres at selve byggeprosjektet ikke påvirkes av de endringer som er gjort i driftskonseptet for sykehotellet. Dette er en løsning som både ivaretar og sikrer etableringen av sykehotellet samt utvikling av et konsept for rehabilitering, læring og mestring. Løsningen sikrer også nødvendig integrering og fleksibilitet i forhold til eksisterende kjernevirksomhet.

Når det gjelder forholdet mellom sykehotellprosjektet ved Radiumhospitalet og Montebello-senteret i Mesnali vurderes satsningen rundt sykehotellet som komplementære og ikke konkurrerende.

Tilbudene rettes mot samme pasientgruppe (kreftpasienter) og er tuftet på kursing, læring og mestring. Driftsformene vil imidlertid være svært forskjellige, der sykehotellet er i et sykehusmiljø mens Montebello-senteret ligger i landlige omgivelser og har en utpreget rekreasjonsprofil og gode friluftsmuligheter. Montebello-senteret tilbyr som en del av sitt konsept opphold til pasienter og pårørende.

Et viktig moment er at Montebello-senteret har et nært samarbeid (forankret i egen avtale) med Kreftforeningen og er faglig forankret i Radiumhospitalet. Det sikrer at de viktigste aktørene er inne begge steder og slik sett kan utvikle en felles strategi som sikrer god utnyttelse ved begge lokalisasjoner. Slik sett vil virksomheten i sykehotellet kunne sikre markedsføring og øke kunnskapen om Montebello-senteret mot store grupper av pasienter, brukere og pårørende.

Det er aktuelt å se nærmere på samarbeidsrelasjonene i forhold til både Kreftforeningen og Montebello-senteret når innholdet i sykehotellet er ytterligere avklart."

Jeg viser til at komiteen har spurt om å få vedlagt avtalen mellom Kreftforeningen og Rikshospitalet HF. Ut fra ovennevnte redegjørelse fra Helse Sør-Øst RHF varsles at en samarbeidsavtale vil bli utarbeidet avhengig av beslutning i respektive styrer ultimo juni. Jeg vil sørge for at avtalen, når denne foreligger, blir oversendt komiteen.

5. Statsråden har uttalt at dette var en sak som måtte "finne sin løsning". Hvilken informasjon førte til at statsråden skiftet radikalt mening i løpet av svært kort tid etter 30. april?

Jeg viser til mitt svarbrev av 3. juni, punkt 9, der jeg redegjorde for hva som skjedde i perioden 30. april til 15. mai 2008.

Igangsetting av byggeprosjektet, i strid med gitte og kjente fullmakter, satte både Helse Sør-Øst RHF og departementet i en svært krevende situasjon både styringsmessig, omdømmemessig og økonomisk. Saken vakte betydelig oppmerksomhet og engasjement i det offentlige rom.

Det var Helse Sør-Øst RHF sitt ansvar å vurdere hva som ville være den beste oppfølging av saken. Det er de regionale helseforetakene som har et helhetlig ansvar både for investeringer og drift i egen region. Inkludert i dette har styrene fullmakt til å prioritere og igangsette nødvendige investeringer. Helse Sør-Øst RHF sin vurdering var at dersom de ut fra hensynet til å unngå tap likevel skulle fullføre byggeprosjektet innenfor de gitte rammer, ville dette innebære at andre prosjekter som etter en grundig prosess hadde blitt prioritert høyere, måtte vike. Jeg sa i spørretimen 30. april 2008 at jeg ikke hadde planer om å gripe inn i den etablerte styringsstrukturen i denne saken. Jeg sa videre at det avgjørende for meg er at de som er nærmest oppgavene, de som styrer og er i Helse Sør-Øst RHF, er de som best ser hvordan vi løser det problemet, i stedet for at vi fra Regjeringens side går inn og griper inn i enkeltbeslutninger.

Det er viktig at styringsmodellen følges. Saken har vært Helse Sør-Øst RHF sitt ansvar, og de har behandlet saken og gjort sine prioriteringer innen sine tildelte rammer. I Helse Sør-Øst RHF foreligger per i dag et innmeldt investeringsbehov på om lag 19 mrd. kroner. I styremøtet i Helse Sør-Øst RHF 17. april ble andre prosjekter prioritert framfor dette sykehotellet. Styret prioriterte fortsatt planlegging av sykehus i Østfold og Buskerud, flere bygg innen psykisk helse og overnattingsbygg for pårørende ved Rikshospitalet. Mitt og statsministeren sitt svar i spørretimen 30. april ble gitt på bakgrunn av dette.

I etterkant av dette kom det innspill fra Kreftforeningen, og det ble innledet dialog mellom Kreftforeningen og Helse Sør-Øst RHF. Det åpnet opp for muligheten for å gjøre prosjektet til noe mer enn et rent overnattingstilbud, som også sikrer fleksibilitet og god integrering mot resten av sykehuset. Dette innebærer at en får en god integrasjon mellom hotellvirksomheten og det øvrige behandlingstilbudet. Både pasienter og pårørende som bor på sykehotellet og pasienter som er innlagt på Radiumhospitalet vil kunne benytte seg av tilbudet. Det vises til redegjørelse fra Helse Sør-Øst RHF av 13. juni der det bl.a. sies: "Dette innebærer at dagens funksjoner for LMS ved Radiumhospitalet vil bli samlokalisert med senteret." "Løsningen sikrer også nødvendig integrering og fleksibilitet i forhold til eksisterende kjernevirksomhet."

I denne vanskelige situasjonen, der man måtte være løsningsorientert, var det vesentlig for Helse Sør-Øst RHF at en fant en løsning som ikke medførte at en måtte omprioritere de tidligere fastlagte investeringsprioriteringene – slik at andre forhold som var prioritert høyere ikke kunne bli realisert. Det var dette som videre ga grunnlaget for de vurderinger fra Helse Sør-Østs side som førte frem til henvendelsen til departementet om økte lånerammer.

Som tidligere sagt var det fra departementets side viktig at det ikke ble grepet inn i de vurderinger som Helse Sør-Øst RHF hadde ansvar for å gjennomføre, og som de måtte gjennomføre innenfor sine tildelte rammer. Helse Sør-Øst RHF fant det ikke riktig å omprioritere innenfor de tildelte rammene, men ba om en utvidelse av lånerammen for å kunne gjennomføre et prosjekt som også tok opp i seg Kreftforeningens innspill.

Det justerte prosjektet var et viktig element i departementets og regjeringens vurderinger. Men jeg understreker også at departement og regjering naturligvis også var i posisjon til å vurdere om sakens samlede situasjon tilsa at saken måtte finne sin løsning gjennom utvidede lånerammer – en mulighet som altså ikke tillå Helse Sør-Øst RHF. Departementets og regjeringens vurdering ble at det ville være riktig å utvide lånerammen, slik at tap kunne unngås og bygget realiseres. La meg understreke at dette har vært et godt prosjekt, men som ikke har nådd opp da andre prosjekter har blitt prioritert høyere. I tillegg var naturligvis ett av elementene i vurderingen at det justerte konseptet var kommet inn i prosjektet.

Kombinasjonen av innholdet i det nye konseptet, omfanget av det tap stans av prosjektet ville medføre, og den omdømmeproblematikk som var etablert i det offentlige rom var utgangspunktet for at saken måtte finne sin løsning. Samlet vurdert fant departementet det riktig i den krevende situasjonen det var, å bidra til å løse saken ved å fremme forslag for Stortinget om økt lånebevilgning. Dette har skjedd innenfor gjeldende styringsmodell, gjennom at Helse Sør-Øst RHF har bedt om en særskilt utvidelse av lånerammen til investeringer.

6. Hvorfor ble det ikke ført reelle forhandlinger med de forslag som ble innhentet fra private tilbydere/utbyggere? Hvordan kan statsråden vite at den løsningen som er valgt, er til det beste for pasienter og foretakets økonomi, all den tid reelle fo...

I samsvar med gjeldende ansvarsstruktur har det vært Helse Sør-Øst RHF sitt ansvar å vurdere hva som ville være den beste håndtering av saken, herunder å vurdere bruk av private. Etter at innspill fra private var kommet inn og saken vurdert fra Helse Sør-Øst RHF sin side, er det de prinsipielle sider som er anført som begrunnelse for å velge en offentlig løsning. Alle forhold tatt i betraktning – er det min oppfatning at det beste grunnlaget for et godt pasienttilbud, er at det utvidede sykehotellet bygges og eies av Rikshospitalet HF. Dette samsvarer med Helse Sør-Øst RHF sin vurdering og anmodning om å få utvidet lånerammen til investeringer.

Jeg viser videre til Helse Sør-Øst RHF sitt brev til Helse- og omsorgsdepartementet av 13. juni 2008 der det opplyses følgende:

"I månedsskiftet april/mai var sykehotellsaken debattema i en rekke medier, og det ble bl.a. hevdet at Helse Sør-Øst RHF ikke forsto det fordelaktige ved at denne typen tilbud ble finansiert og drevet av private aktører.

Bl.a. på bakgrunn av disse oppslagene inviterte styreleder ved Rikshospitalet HF 05.05.08 de private aktørene som i prosessen hadde meldt sin interesse overfor hhv. Rikshospitalet HF og Helse Sør-Øst RHF for finansiering og drift av sykehotellet, til et orienteringsmøte. I møtet ble interessentene invitert til å komme med innspill om evt. realisering av sykehotell. Det presiseres at det i denne sammenheng ikke var tale om en anbudsinnbydelse, men mulige skisser til løsning.

Det understrekes at helseforetakene i Helse Sør-Øst kjøper hotelltjenester i forbindelse med pasientbehandling fra flere private aktører. Dette er et verdifullt supplement til de løsninger som drives av helseforetakene, og det gir nødvendig fleksibilitet i forhold til varierende behov. Det er samtidig viktig å være klar over den nødvendige grenseoppgangen som gjør at slike løsninger evt. kan karakteriseres som finansiell leasing.

I det konkrete tilfellet ved Radiumhospitalet er investeringen forutsatt å skje som tre etasjer oppå det eksisterende strålebygget. En kommersiell hotellvirksomhet som i stor grad er rettet mot et ordinært gjestemarked og uten forpliktelse fra Rikshospitalet HF, støter imidlertid på en rekke problemstillinger av formell / juridisk karakter som det også ville være tidsmessig krevende å avklare. Dette gjelder særlig:

• Grensen mot finansiell leasing

• Eventuelle begrensninger i forhold til kjøp eller feste av taket på strålebygget som tomt for privat utbygging

• Reguleringsmessige forhold, da eiendommen er regulert til offentlig formål/sykehusdrift

• Det forhold at løsningen uansett vil trekke av investeringsrammen til Helse Sør-Øst og således påvirke andre prioriteringer

• Muligheten for eventuelle endringer i fremtidig bruk, herunder eventuelle krav til uavhengig adkomst, etablering av integrerte løsninger og vilkår knyttet til kjøp av tjenester/ytelser fra hotellet.

Til tross for det store engasjementet fra private interessenter har Helse Sør-Øst RHF lagt vekt på at det er viktig for den fremtidige behandlingen av kreftpasientene på Radiumhospitalet, at sentrale lokaler – som ligger inne i arealene for kjernevirksomheten - er integrert i totalvirksomheten og disponeres og håndteres av sykehusvirksomheten. Disse arealene, med tilhørende utbyggingsmuligheter, kan best nyttes til tilbud som er integrert i virksomhetenes primæraktivitet og drift. En båndlegging av arealer til kommersiell virksomhet vil redusere mulighetene for fleksibel arealutnyttelse. Dette er imidlertid ikke til hinder for at en kan velge driftsmessige løsninger i privat regi.

Dette gir viktig fleksibilitet for fremtidige behovsendringer og best mulig tilgjengelighet for pasientenes primære behov - behandling. Det var derfor svært positivt at en har kunnet føre dialog med Kreftforeningen med sikte på et samarbeid som både sikrer etableringen av sykehotellet, samt nødvendig integrering og fleksibilitet i forhold til eksisterende kjernevirksomhet. Dette ga muligheter til en bedre løsning enn det som opprinnelig var planlagt. Det vises til nærmere redegjørelse om dette i punktet ovenfor.

Som nevnt i tidligere brev (datert 29.05.08) fra Helse Sør-Øst RHF hadde styret for Helse Sør-Øst RHF et ekstraordinært styremøte 06.05.08, hvor det ble redegjort for sykehotellsaken (sak 045-2008). Administrerende direktør anbefalte at det burde arbeides videre med sikte på å finne en løsning som kunne sikre de verdier som det allerede var investert i, og dermed kunne sluttføre byggingen av de tre etasjene på strålebygget slik Rikshospitalet HF tidligere har planlagt. Det ble understreket at en slik løsning ikke måtte gå på bekostning av regionens evne til å realisere andre og høyere prioriterte investeringsprosjekter, jfr. styresak 033-2008. Styret tok saken til orientering.

Når det gjelder skissene til løsning fra de private tilbyderne ble disse gjennomgått og vurdert av styreleder ved Rikshospitalet HF den 06.-07.05.08. I brev av 07.05.08 fra styreleder ved Rikshospitalet HF til Helse Sør-Øst RHF redegjøres det for vurderingen av de mottatte henvendelser.

Etter foretaksmøte med Rikshospitalet HF den 21.05.08 oversendte styreleder ved Rikshospitalet HF brev (datert 22.05.08) til de private interessentene. Det redegjøres i brevet for behandlingen av saken i Rikshospitalets styre den 07.05.08 og den videre behandling i styret for Helse Sør-Øst RHF, som i ekstraordnært styremøte den 08.05.08 vedtok å oversende en anmodning til Helse- og omsorgsdepartementet om en ekstraordinær utvidelse av lånerammen knyttet til sykehotellprosjektet på Rikshospitalet.

På bakgrunn av forholdene nevnt ovenfor og i forrige punkt ble dialogen med de private tilbyderne ikke videreført men Rikshospitalet vil vurdere anbud i fht drift av et fremtidig sykehotell."