Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Berit Brørby, Svein Roald Hansen og Ivar Skulstad, fra Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen og Lodve Solholm, fra Høyre, Per-Kristian Foss, fra Sosialistisk Venstreparti, Øystein Djupedal, fra Kristelig Folkeparti, Ola T. Lånke og fra Senterpartiet, Rune J. Skjælaaen, viser til at kontroll- og konstitusjonskomiteen den 17. juni 2008 besluttet å igangsette forberedelser i egen sak til Stortinget om prosessen rundt realiseringen av nytt sykehotell ved Radiumhospitalet.

Komiteen viser til at statsråden den 3. juni 2008 svarte på komiteens brev datert 27. mai 2008 med spørsmål om ytterligere fakta om saken. Komiteen fulgte opp med tilleggsspørsmål den 10. juni, som ble besvart av statsråden den 16. juni 2008. På grunn av stortingsferie sendte komiteen den 21. oktober 2008 et brev til den nye stadsråden for å bli oppdatert i saken.

Komiteen vil vise til at en hovedbegrunnelse for sykehotellprosjektet, helt siden det første gang ble lansert i 2003, har vært å avlaste presset på behandlingsplasser/sykesenger ved Radiumhospitalet, og derigjennom også lette presset på helseforetakets driftsbudsjett ved å redusere utgiftene til transport og overnatting for dagpasienter ved hospitalet. Komiteen legger til grunn at denne målsettingen fortsatt står ved lag.

Komiteen understreker at da kontroll- og konstitusjonskomiteen tok saken opp til behandling, var det mange uklarheter og ubesvarte spørsmål i sakens anledning. Slik komiteen vurderer dagens situasjon, er imidlertid de aller fleste og mest sentrale spørsmål i forbindelse med sykehotellprosjektet besvart i ettertid.

Komiteen viser til den eksterne gjennomgangen av saksbehandlingen og beslutningsprosessen knyttet til sykehotellsaken ved Rikshospitalet HF foretatt av KPMG. Rapporten konkluderer med at søknadsprosessen om investeringsmidler til et sykehotell ikke ble gjennomført i samsvar med vedtatte prosedyrer.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at daværende administrerende direktør ved Rikshospitalet HF ifølge undersøkelsen gikk ut over sine fullmakter ved å forplikte sykehuset økonomisk da han ga PEAB instruks om å gå videre med prosjektet dagen etter styremøtet i Rikshospitalet HF den 1. november 2007. KPMG konkluderer også med at informasjonen til styret var ufullstendig.

Flertallet viser til at det ved daværende Radiumhospitalet HF var arbeidet med planer om et sykehotell helt siden 2003. Den 23. mars 2007 vedtok styret for Rikshospitalet HF å sende søknad til Helse Øst RHF om et prosjekt med en investeringsramme på 125 mill. kroner. Søknaden ble ansett som mangelfull og først 4. april 2008 anså Helse Sør-Øst RHF søknaden tilstrekkelig dokumentert.

Flertallet viser til at Rikshospitalet HF parallelt med søknaden om å få godkjent investeringen i Helse Sør-Øst RHF, hadde kontakt med Norlandia Omsorg AS for at de kunne bygge sykehotellet, i tilfelle søknaden om investeringer ble avslått. Dette skjedde til tross for at Rikshospitalet HF var informert om Helse- og omsorgsdepartementets innstramming fra februar 2006 når det gjaldt muligheten til å inngå finansielle leieavtaler og investeringsprosjekter organisert etter OPS-modellen og at denne muligheten således ikke var noe reelt alternativ.

Flertallet mener behandlingen av denne saken i Rikshospitalet HFs ledelse og styre var et uakseptabelt brudd på beslutningsprosedyrene som er etablert for investeringer i helseforetakene som påførte helseforetaket økonomiske forpliktelser i strid med gjeldende prosedyrer og fullmakter.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Rikshospitalet HF gjennom sin behandling av denne saken satte både seg selv, Helse Sør-Øst RHF og staten i en meget vanskelig situasjon. Initiativet som kom fra private aktører, kunne ikke endre på problemstillingene knyttet til begrensningene i den samlede investeringsramme i helseforetaket.

Dette flertallet er tilfredse med at det gjennom dialog mellom Helse Sør-Øst RHF og Kreftforeningen ble funnet en bredere løsning som gjorde det mulig å unngå tap som følge av det som var skjedd, samtidig som sykehotellet kunne realiseres. Gjennom beslutningen om å utvide lånerammen for helseforetaket, unngikk man også at andre investeringsprosjekter i Helse Sør-Øst ble skadelidende.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil vise til forhistorien hvor både helseminister Sylvia Brustad og statsminister Jens Stoltenberg i Stortinget sterkt forsvarte stoppingen av byggingen av et sykehotell og riving av det stillasbygg som var satt opp. Ethvert forslag om private løsninger og tilbud om privat finansiering, bygging og drift ble avfeiet som uakseptable.

Disse medlemmer har grunn til å stille spørsmål om et privat engasjement kunne blitt rimeligere og kanskje fungert like bra.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at det først var etter et massivt press fra publikum, opposisjonspartier og pasientorganisasjoner at departementet til slutt åpnet for å fortsette byggingen av sykehotellet og tok imot anbud fra private. Til sist ble tilbudet fra Kreftforeningen valgt, og Regjeringen foreslo investeringsbevilgning til bygget.

Disse medlemmer viser til at det er stilt mange kritiske merknader om selve behandlingsprosessen, men som de senere begivenheter har avklart.

Disse medlemmer mener at omstendighetene rundt prosjektet bar preg av uklarheter når det angikk prosjektering og kommandolinjer, og disse medlemmer sitter med det inntrykk at de private utbyggerne ikke ble tatt seriøst på grunn av korte tidsfrister og manglende tilbakemelding, som resulterte i at det aldri kom til forhandlinger.

Disse medlemmer er tilfreds med at det nå bygges et sykehotell ved Radiumhospitalet, men mener at den politiske prosessen kunne vært gjennomført på en langt bedre måte.

Disse medlemmer forutsetter at departementet har høstet viktig lærdom som bør føre til at fremtidige investeringsprosjekter av denne karakter blir behandlet på en mer profesjonell måte.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil påpeke at det også bør vurderes om private kan gis anledning til å bygge og drive sykehoteller ved andre sykehus når de statlige investeringsrammer ikke er tilstrekkelige, i og med at mange slike sykehushoteller kan være selvfinansierende.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti mener det skal være et offentlig ansvar å sørge for tilstrekkelig kapasitet i sykehus og pasienthotell, men at offentlig-privat samarbeid i forhold til utbygging kan være hensiktsmessig også på dette området.

Disse medlemmer mener at det må vurderes konkret om OPS-prosjekter ved bygging av sykehus og pasienthotell kan være hensiktsmessig, herunder om dette kan innpasses i de totale økonomiske rammene som er stilt til disposisjon for helseforetakene.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at sykehotellsaken også dreier seg om en personalsak. Dette medlem mener det ikke er Stortingets oppgave å gå inn i personalspørsmålet og tidligere administrerende direktørs håndtering av denne saken, da dette anses å være foretaksstyrets ansvar.