Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Tore Hagebakken, Silvia K. Kosmo, Inger Løite, Arild Stokkan-Grande og Karin Yrvin, fra Fremskrittspartiet, Per-Willy Amundsen, Åge Starheim og Ib Thomsen, fra Høyre, Kari Lise Holmberg og Bent Høie, fra Sosialistisk Venstreparti, Rolf Reikvam, fra Kristelig Folkeparti, Bjørg Tørresdal, fra Senterpartiet, Anna Ceselie Brustad Moe, og fra Venstre, Vera Lysklætt, er enig med forslagsstillerne i at det å ha et sted å bo, er grunnleggende for å kunne fungere i dagens samfunn. Bolig er ett av fundamentene i den norske velferdspolitikken.

Komiteen har merket seg at det i løpet av våren 2008 er kommet rapporter fra Riksrevisjonen og NIBR som viser at de offentlige tiltakene for å skaffe seg bolig og beholde den, ikke virker etter hensikten.

Komiteen mener derfor at det er behov for nye tiltak i boligpolitikken.

Komiteen mener at det kan være aktuelt å utvide den maksimale nedbetalingstiden for startlån fra 20 til 30 år. Det vil gjøre det lettere for personer med lave inntekter som har startlån, å klare å betjene lånene. Videre vil det føre til at flere får betjeningsevne da størrelsen på de månedlige avdragene går ned. Komiteen viser til svarbrev av 19. november 2008 fra statsråd Magnhild Meltveit Kleppa som er vedlagt innstillingen. Her går det fram at også statsråden mener at økt nedbetalingstid for startlån kan være et aktuelt tiltak sammen med blant annet økt boutgiftstak i bostøtteordningen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at reglene, ifølge Riksrevisjonen og NIBR, for bostøtte, startlån og boligtilskudd i Husbanken er for kompliserte, for lite målrettede og for dårlig samordnet. I tillegg uttalte statsråd Magnhild Meltveit Kleppa etter sitt møte med ulike aktører i boligsektoren den 25. november 2008 at "startlån er en godt bevart hemmelighet". For at flere skal få tilgang til startlån, vil disse medlemmer at det åpnes for ett eller flere forsøk der flere aktører, for eksempel USBL og OBOS, får konkurrere med kommunen om å forvalte startlån på vegne av Husbanken.

På bakgrunn av dette foreslår disse medlemmer følgende:

"Stortinget ber Regjeringen sette i verk et forsøk hvor flere aktører enn kommunene i en avgrenset periode får forvalte startlån eller deler av ordningen på vegne av Husbanken."

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Regjeringen i statsbudsjettet for 2008 varslet en treårig forsøksordning hvor stat og kommune deler tap på startlån likt fra første krone. 15 kommuner er nå plukket ut av Husbanken som deltakere i forsøksordningen. Dagens tapsdeling innebærer at kommunene har ansvaret for de første 25 pst. av lånets restgjeld, og staten de resterende 75 pst. Kommunene som er plukket ut i forsøket er i hovedsak distriktskommuner, som har hatt et mer usikkert boligmarked og hvor det har vært en utfordring å få boliglån i private banker. Dette medlem mener dette er et tiltak som nå bør innføres for alle kommuner, foreløpig for 2009 og 2010, for å møte det usikre boligmarkedet som nå gjelder over hele landet.

På bakgrunn av dette foreslår dette medlem følgende:

"Stortinget ber Regjeringen sette i verk en midlertidig ordning hvor stat og kommune deler tap på startlån likt fra første krone."

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, har merket seg at det er en tendens til at personer som har økonomi til å betjene månedlige boutgifter i leid bolig, sliter med å reise depositum. Flertallet viser til at statsråden i sitt svarbrev til komiteen åpner for å vurdere om startlån også kan lånes ut til personer som skal bruke pengene til depositum.

Forslagsstillerne ønsker at Regjeringen legger fram forslag til en norsk modell for den engelske modellen " Shared ownership" eller "hjemkjøp" hvor en gjennom nedbetaling eller innbetaling gradvis kan opparbeide eierandel i en i utgangspunktet leid bolig, og der hvor staten bidrar med målrettede virkemidler gjennom Husbanken eller kommunene. Flertallet er enig med statsråden når hun i sitt svarbrev til komiteen sier at det norske boligmarkedet på mange måter skiller seg fra det engelske, og at det derfor ikke er mulig å overføre modeller som er utviklet for en engelsk sammenheng, direkte til Norge. Det er positivt at NIBR på oppdrag fra Husbanken i løpet av våren 2009 skal se på de engelske erfaringene. Flertallet ber om at Regjeringen vurderer en modell for "hjemkjøp" i lys av NIBR-rapporten.

Kommunene har en plikt til å skaffe bolig til dem som ikke selv er i stand til å skaffe seg bolig eller husvære. Forslagsstillerne ønsker at Regjeringen skal utrede hvordan denne plikten kan skjerpes. I svaret fra statsråden framgår det at det pågår et arbeid med å harmonisere dagens sosialtjenestelov og kommunehelsetjenestelov til en ny felles lov, der en også har tatt med forhold til annen lovgivning. Spørsmålet om hvorvidt kommunenes plikt til å skaffe vanskeligstilt bolig skal videreføres eller skjerpes, vil inngå i dette arbeidet. Flertallet ser at det kan være nødvendig å skjerpe kommunenes plikt til å skaffe vanskeligstilte bolig, og komiteen mener at forslaget om å utrede denne plikten er ivaretatt i dette pågående arbeidet.

Når det gjelder forslaget om å be Regjeringen fremme forslag til innskjerping av sosialtjenesteloven i forhold til kommunens mulighet til salg av kommunale boliger, vil komiteen vise til svarbrevet fra statsråden. Der står det at sosialtjenesteloven er lite egnet til å skjerpe kommunens plikt til å framskaffe og disponere boliger da den ikke regulerer kommunens salg og kjøp av boliger. Komiteen støtter derfor ikke forslag V.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, vil peke på at det er behov for flere tiltak som øker det totale antallet kommunalt disponerte boliger. Det kan blant annet gjøres ved at det settes krav til kommunene om nettovekst av boliger ved tildeling av boligtilskudd til utleieboliger.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er tilhengere av selvregulerende markeder, og viser til sine merknader om dette i Innst. S. nr. 43 (2008–2009). Disse medlemmer mener at hovedproblemet i det norske boligmarkedet er at tilbudssiden i markedet ikke fungerer godt nok, og at de høye boligprisene i Norge i stor grad skyldes bevisste politiske valg fra de andre partiene. Disse medlemmer ønsker i motsetning til Venstre ikke å styrke Husbankens rolle i det norske boligmarkedet, og mener tvert imot at erfaringene fra den amerikanske bankkrisen i 2008 tilsier at staten i minst mulig grad bør blande seg inn i hvordan folk finansierer sine boliger.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre er uenige i at det er et mål i seg selv at kommunene skal eie mange boliger, og mener tvert imot at bostøtte er en mer hensiktsmessig ordning. Disse medlemmer vil for øvrig vise til sine merknader om utvidelse av bostøtteordningen i statsbudsjettet for 2009 i Budsjett-innst. S. nr. 5 (2008–2009), der disse medlemmer går inn for å fjerne både kravene knyttet til minstestandard for bolig på 40 kvm og krav om eget, separat kjøkken og soverom, og kravet knyttet til husbanklån for pensjonister.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, vil foreslå at Dokument nr. 8:141 (2007-2008) vedlegges protokollen.