Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Gunn Karin Gjul, Britt Hildeng, Synnøve Brenden Klemetrud og Tove Karoline Knutsen, fra Fremskrittspartiet, Ulf Erik Knudsen og Karin S. Woldseth, fra Høyre, Olemic Thommessen, fra Sosialistisk Venstreparti, May Hansen, fra Kristelig Folkeparti, lederen May-Helen Molvær Grimstad, fra Senterpartiet, Magnhild Eia, og fra Venstre, Trine Skei Grande, viser til at til tross for en relativt kort historie, representerer dataspill i dag en svært sentral del av manges kultur- og mediehverdag, særlig barn og unge. Komiteen merker seg at mange dataspill har klare grenseflater mot andre kulturuttrykk, for eksempel litteratur og film.

Komiteen er oppmerksom på at dataspill er et medium der det skjer en spennende og innovativ kunstnerisk utvikling. Spillutvikling involverer ulike aktører med kunst- og kulturfaglig fagkompetanse og har i så måte et spennende potensial for å etablere flere kulturarbeidsplasser.

Komiteen vil understreke at dataspill er noe langt mer enn ren underholdning. I tillegg til at dataspill vinner terreng som et nyttig pedagogisk verktøy, viser den store bredden i ulike spillsjangere at dataspill har potensial innenfor en rekke områder.

Komiteen slutter seg derfor til meldingens intensjon om å inkludere utvikling av dataspill i den generelle kultursatsingen.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil peke på at det haster med å sikre bedre rammebetingelser for utvikling av gode, norske dataspill i ulike sjangre basert på norsk språk og innhold. I tillegg til målrettede tilskudds- og innkjøpsordninger og aktiv stimulering av forskning og utvikling, vil tiltak mot piratkopiering og sikring av opphavsrettighetene være avgjørende for å styrke økonomien i næringen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det må legges til rette best mulig rammebetingelser for alle næringer – og i denne sammenheng – særlig for de som er basert på høyteknologi og kompetanse. Disse medlemmer mener at man i Norge bør kunne utvikle både gode, norske dataspill i ulike sjangre basert på norsk språk og innhold og spill for det internasjonale marked.

Disse medlemmer vil stille seg kritisk til om egne tilskudds- og innkjøpsordninger for bransjen er veien å gå. Men det er åpenbart at dette er en bransje som vil kunne nyte godt av det generelle nivået mht. forskning og utvikling. I den sammenheng vil disse medlemmer minne om det betydelige "hvileskjær" den sittende regjering har tatt på dette felt.

Disse medlemmer vil støtte tiltak mot piratkopiering og sikring av opphavsrettighetene.

2.1 Norsk språk og innhold

Komiteen er kjent med at markedet i dag domineres av importerte spill. Med den posisjon som dataspill har i barn og ungdoms hverdag, mener komiteen det er viktig, ut i fra et språklig og kulturpolitisk perspektiv, å øke tilfanget av dataspill på norsk og med norsk innhold.

Komiteen registrerer at dataspill kan bidra positivt til å stimulere barns og ungdoms fantasi, kreativitet og læringsevne, og kan også være en innfallsport til andre kulturinteresser.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, tror derfor at gode norske dataspill vil kunne bli et element i utviklingen av Den kulturelle skolesekken.

2.2 Tilskudd

Komiteen viser til at strukturen innen den norske dataspillnæringen kjennetegnes av flere små bedrifter og i realiteten kun én større etablert aktør. Det å være en ung næring i sterk konkurranse med dominerende utenlandske aktører, innebærer at dataspillbransjen i Norge er i en krevende posisjon.

Komiteen er oppmerksom på at spillbransjen er en svært arbeidsintensiv bransje med høye lønnskostnader. Dette i kombinasjon med en lang utviklingsfase før et ferdig produkt kan settes i produksjon og gi inntjening, gjør at spillbransjen i Norge har et behov for å tiltrekke seg risikokapital.

Komiteen mener dataspillnæringen har et stort potensial til å videreutvikles.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at dette fordrer at offentlige midler stilles til rådighet for å stimulere og styrke økonomien i de ulike deler av verdikjeden.

Flertallet viser til meldingen der Regjeringen varsler videreføring og styrking av den eksisterende tilskuddsordningen for utvikling av dataspill. Flertallet slutter seg til dette.

Flertallet har merket seg undersøkelser som viser at norske forbrukere i liten grad er kjent med og oppmerksomme på norskproduserte dataspill, samtidig som de uttrykker en positiv holdning til norske spill. Flertallet deler departementets oppfatning om at dette indikerer et potensial for norske spill på markedet. Flertallet stiller seg derfor positiv til innføringen av et tilskudd til lansering av dataspill.

Flertallet vil her understreke at det bør være en målsetting å utvikle den norske dataspillnæringen slik at den når ut og kan hevde seg også i andre markeder enn det norske.

Flertallet viser til meldingen og merker seg at dataspillnæringen i Norge i hovedsak er konsentrert i Oslo-området. Flertallet vil påpeke at dette er en næring som bør ha muligheter for etablering også i andre deler av landet. Flertallet mener slik næringsutvikling vil kunne gi attraktive kompetansearbeidsplasser rundt om i landet. Flertallet ber derfor Regjeringen vurdere hvordan en best kan innrette virkemiddelapparatet for å stimulere til etablering av slik virksomhet også utenfor hovedstadsområdet.

Flertallet merker seg at kun ett regionalt filmfond eksplisitt har utlyst tilskudd til utvikling av dataspill. Flertallet mener mulighetene for slike regionale tilskudd bør gjøres kjent og gjeldende også i andre deler av landet. Flertallet vil i den forbindelse påpeke at filmbransjen og spillbransjen vil kunne ha felles nytte av hverandres kompetanse og tilstedeværelse regionalt og lokalt.

2.3 Innkjøpsordning

Komiteen viser til forslaget i meldingen om å utrede en egen innkjøps- og utlånsordning for (norske) dataspill i regi av folkebibliotekene.

Komiteen er kjent med at noen få folkebibliotek allerede tilbyr utlån av dataspill i sine filialer, og at dette er et veldig populært tilbud hos det yngre publikum.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil i denne sammenheng påpeke at i likhet med tilbud om utlån av dvd, vil tilgang på ulike dataspill gjennom bibliotekene være en viktig kanal for å gi alle barn og unge mulighet til å benytte dataspill. Et slikt tiltak vil, etter flertallets oppfatning, bidra positivt til å videreutvikle bibliotekenes digitale tilbud, samt bidra til å gjøre biblioteket til et attraktivt tilbud for barn og unge.

Flertallet er oppmerksom på at opprettelse av en innkjøps- og utlånsordning berører opphavsrettslige spørsmål som må avklares, og stiller seg positiv til en videre utredning av forslaget.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at det ikke skal være en primæroppgave for folkebibliotek å tilby utlån av dataspill og DVD i sine filialer. Disse medlemmer viser her til at så å si alle barn og unge i Norge har tilgang på datamaskin/spill og fjernsyn/dvd. Disse medlemmer viser her til opplyninger i meldingen om at ifølge TNS Gallups undersøkelse "medie Barn 2007" har så godt som alle barn (96 pst.) tilgang til teknisk utstyr det kan spilles dataspill på.

Disse medlemmer er oppmerksomme på at opprettelse av en innkjøps- og utlånsordning berører opphavsrettslige spørsmål som må avklares, og mener at i den grad flertallet ønsker slike ordninger, så må disse spørsmål avklares først.

2.4 Sektoravgift

Komiteen viser til at departementet i meldingen tar til orde for en utredning om mulighetene for å utvide den eksisterende avgiften på omsetning av film og dvd, til også å omfatte dataspill.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, stiller seg positiv til tanken om at en slik utvidelse vil gi mulighet for økt tilskuddsgrunnlag for produksjon av norske dataspill. Flertallet ser at en slik sektoravgift vil kunne få konsekvenser for hele verdikjeden, og deler derfor Regjeringens standpunkt om at et slikt forslag må undergis en grundig utredning der både de økonomiske og juridiske implikasjonene blir vurdert.

Flertallet viser til at utviklingen innen denne sektoren går veldig raskt. Flertallet vil understreke at dersom norske aktører skal komme i posisjon og kunne hevde seg i konkurransen, er det avgjørende at bedre tilskuddsordninger kommer raskt på plass.

Flertallet viser i denne forbindelse til Spillprodusentforeningen og Produsentforeningen som begge støtter en videre utredning av en slik sektoravgift, og som mener at denne vil kunne etableres på et nivå som tjener både brukerne og bransjens interesse.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til komiteens høring 4. november 2008, hvor det blant annet ble anført at innføringen av en sektoravgift vil kunne føre til flere uheldige konsekvenser for dataspill- og elektronikkbransjen i Norge, herunder handelslekkasje og økt grad av piratkopiering, samt at forbrukerne vil måtte betale høyere priser. Det er også et sentralt poeng at en sektoravgift vanskelig vil kunne avgrenses, bl.a. sett i forhold til trenden med økt grad av digital distribusjon av dataspill. Disse medlemmer merker seg videre at det er sannsynlig at en slik avgift vil være i strid med EØS-regelverk og/eller konkurranselovgivning. Disse medlemmer er på denne bakgrunn svært skeptiske til å innføre en sektoravgift slik den er skissert i stortingsmeldingen, men vil ikke motsette seg en videre utredning. Disse medlemmer legger til grunn at departementet på egnet måte vil komme tilbake til Stortinget med sak om dette når utredningen er avsluttet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet stiller seg, i likhet med flertallet av bransjens aktører, negative til tanken om en slik sektoravgift.

Disse medlemmer foreslår:

"Stortinget ber Regjeringen legge til grunn for sitt videre arbeid med dataspill at det ikke skal innføres noen sektoravgift."

2.5 Kompetansebehov

Komiteen viser til at dataspillbransjen er en kunnskapsintensiv næring som opplever sterk konkurranse fra andre næringer når det gjelder tilgangen på arbeidskraft. Dette er gjerne næringer som utkonkurrerer spillnæringen i lønnsnivå. Komiteen er kjent med at flere norske institusjoner innen universitets- og høgskolesektoren i dag tilbyr egne utdanninger rettet mot spillnæringen.

Komiteen deler departementets vurdering om behovet for forskning og utvikling innen spillutvikling. Komiteens merker seg i denne sammenheng at Regjeringen varsler en kartlegging både av de sentrale kompetansemiljøene i Norge og rekrutteringsbehovet som bransjen står overfor. Komiteen vil i denne sammenheng påpeke at en slik kartlegging bør følges av en evaluering av kvaliteten på eksisterende studietilbud, og en vurdering av hvorvidt de imøtekommer bransjens behov for kompetanse.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser de mangler som er innen kompetanse på dette felt som et resultat av at man over lengre tid har satset for lite på utdanning og forskning innen realfag og teknologi.

2.6 Bevisstgjøring

Komiteen vil understreke at dataspill i all hovedsak er en kilde til positive opplevelser og av nytteverdi for ulike formål. Komiteen er allikevel bekymret for en tendens der det rapporteres om en økning i henvendelser fra mennesker som har blitt "hektet" på dataspill. Komiteen ber derfor departementet prioritere arbeidet med å styrke kunnskapen om utbredelsen av problemskapende bruk av dataspill. For øvrig er komiteen positiv til at deler av avsetningen fra Norsk Tipping til tiltak mot pengespill også kan brukes til tiltak mot problemskapende bruk av dataspill.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil videre understreke viktigheten av økt kunnskap om sammenhengen mellom problemskapende bruk og spill uten penger for å sikre at statlige tilskuddsordninger kun understøtter gode, norske dataspill.