Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Berit Brørby, Svein Roald Hansen og Ivar Skulstad, fra Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen og lederen Lodve Solholm, fra Høyre, Per-Kristian Foss, fra Sosialistisk Venstreparti, Øystein Djupedal, fra Kristelig Folkeparti, Ola T. Lånke, og fra Senterpartiet, Rune J. Skjælaaen, har merket seg at den foreliggende undersøkelse er en oppfølging av en tilsvarende undersøkelse presentert i Dokument nr. 3:15 (2004–2005), jf. Innst. S. nr. 38 (2005–2006). Kontroll- og konstitusjonskomiteen uttalte i nevnte innstilling at det ville være behov for å gjennomføre nye undersøkelser i nær framtid for å vurdere resultatene av både tiltakene som var satt i verk og tiltak som var varslet.

Komiteen viser til at Stortinget har fastsatt frister for saksbehandlingstiden i de ulike leddene i straffesakskjeden. Den foreliggende undersøkelse kartlegger måloppnåelsen i politiet, ved statsadvokatembetene, ved domstolene og i kriminalomsorgen.

Komiteen ser det som positivt at det har skjedd forbedringer i måloppnåelsen i alle ledd siden forrige undersøkelse. Dette tyder på at tiltak som har vært iverksatt, har virket. Fortsatt er det imidlertid brudd på de generelle tidsfristene i et betydelig antall saker. Når det gjelder påbegynte hovedforhandlinger for 18-årssaker både i tingretten og lagmannsretten og dømte til soning, overholdes tidsfristene for eksempel i under 50 pst. av sakene.

Komiteen mener det er spesielt uheldig at mer enn halvparten av de dømte må vente mer enn to måneder på soning. Dette gir dårlige signaler både til den fornærmede, pårørende, den domfelte selv og til samfunnet generelt. Også fristoverskridelsene i voldssaker gir uheldige signaler og unødige belastninger for de berørte.

Komiteen vil understreke at en effektiv straffesakskjede er svært viktig både av hensyn til rettssikkerheten og for rettsoppfattelsen blant folk flest. Hurtig oppfølging i alle ledd har også en preventiv verdi så vel individuelt som allment. Det er dessuten viktig at det skjer en rask saksbehandling hos politiet, slik at bevis sikres og saken kan komme videre i rettssystemet.

Komiteen vil peke på at det i en del tilfeller kan være gode grunner til at de fastsatte frister ikke overholdes. Det er av avgjørende betydning at både etterforskningen og saksbehandlingen er forsvarlig, selv om dette kan bety at tidsfrister ikke kan holdes. Her er det også åpnet for unntak fra de lovbestemte fristene. Det er også av betydning at det spesielt for unge lovbrytere legges til rette for individuell oppfølging og tilpassede straffereaksjoner. Komiteen mener det kan aksepteres at tidsfristene ikke overholdes når det er påkrevd for at saksbehandlingen skal være forsvarlig.

Domstoladministrasjonen har i brev til kontroll- og konstitusjonskomiteen av 31. oktober 2008 inngitt bemerkninger til Riksrevisjonens oppfølgingsundersøkelse av effektiviteten i straffesakskjeden. Brevet følger som vedlegg til innstillingen. Komiteen har merket seg at Domstoladministrasjonen uttaler følgende om fristene der siktede var under 18 år da forbrytelsen ble begått:

"Disse fristene gjelder likevel ikke hvis "særlige forhold er til hinder". Dette forbeholdet er tatt av rettssikkerhetsmessige hensyn og ut fra praktiske forhold. Det er rettens ansvar å sikre at tiltaltes mulighet for fritt forsvarervalg er ivaretatt, og eksempelvis at sakkyndige kan møte. Særlig når det gjelder unge lovovertredere kan det også lett bli spørsmål om å få siktedes personlige og sosiale situasjon kartlagt på en god måte gjennom en såkalt personundersøkelse (jf. straffeprosessloven § 161). Dette er forhold som anses å være viktigere enn rask saksbehandling."

Komiteen har i denne sammenheng også merket seg Justis- og politidepartementets kommentarer til undersøkelsen. Der fremkommer det at statsråden vil ta opp forholdene med berørte virksomheter for å få en bedre måloppnåelse. Riksrevisjonens undersøkelse vil også bli brukt i det videre arbeid med å effektivisere straffesakskjeden.

Komiteen viser til at det er store lokale variasjoner i saksbehandlingstiden i alle ledd. Dette gir grunnlag for å stille spørsmål ved om hensynet til likebehandling blir godt nok ivaretatt. Komiteen har merket seg at dette også er noe departementet vil ta opp i sin styringsdialog.

Komiteen har videre merket seg at Domstoladministrasjonen i brevet til komiteen viser til at den enkelte dommer rent konstitusjonelt er uavhengig i sin dømmende virksomhet, og i så måte ikke kan instrueres verken av Domstoladministrasjonen eller andre statsorganer. Dette gjelder også rettens vurdering og avgjørelse med hensyn til når hovedforhandling skal avholdes.

Komiteen mener det er viktig at departementet ser nærmere på de forhold undersøkelsen avdekker og prioriterer arbeidet med å sette i verk tiltak for å redusere saksbehandlingstiden ytterligere, samtidig som hensynet til rettssikkerheten for den enkelte ivaretas. Det er nødvendig å ha saksbehandlingssystemer som gir informasjon om saksbehandlingstid og årsaker til brudd på tidsfristene og å legge til rette for at sakene kan følges gjennom hele straffesakskjeden.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre har med stor interesse merket seg Riksrevisjonens påpekninger, jf. Dokument nr. 3:13 (2007–2008).

Disse medlemmer deler mye av den bekymring Riksrevisjonen trekker frem og vil bemerke det.

Disse medlemmer er spesielt bekymret for to forhold; der personer er under 18 år på gjerningstidspunktet og voldssaker med frist. Til det første vil disse medlemmer understreke viktigheten av at slike saker avgjøres så raskt som mulig, ikke minst i saker der gjerningspersonen i etterkant av en domsprosess blir frikjent. I så måte er det å være tiltalt svært belastende. Likeledes vil det fra offerets side ofte være et ønske om å få saken avgjort hurtig. For alle involverte vil belastningen øke jo lengre tid det tar å få saken avgjort. Et annet moment som tilsier at saker bør behandles raskt, er praksisen med at lang behandlingstid gir den dømte strafferabatt. Disse medlemmer deler derfor Riksrevisjonens påpekning av behovet for å holde et tett fokus på disse sakene.

Disse medlemmer viser også til at det i voldssaker med frist i 2007 var ca. 4 pst. av sakene som ikke ble behandlet i henhold til fristen. Disse medlemmer er bekymret for dette resultatet og mener at det primært rammer offeret for denne typen kriminalitet. Disse medlemmer mener videre at rask og riktig behandling viser at slik kriminalitet slås det hardt og effektivt ned på.

Disse medlemmer støtter opp om Riksrevisjonens merknader om at det går for lang tid fra en person er dømt til vedkommende møter til soning. Selv om det i noen tilfeller kan være gode grunner for at vedkommende ikke møter, mener disse medlemmer at tallene er altfor høye og at det rammer tilliten til rettsstaten på en ikke akseptabel måte. Et offer som møter sin gjerningsmann på et tidspunkt hvor vedkommende skulle ha startet sin soning, vil utvilsomt føle det sterkt belastende. Disse medlemmer forventer derfor en vesentlig bedring på dette området.

Videre vil disse medlemmer hevde som lite tilfredsstillende at det eksisterer til dels stor variasjon i saksbehandlingstiden hos politiet, statsadvokatene og domstolene. Slike forhold rammer i verste fall likebehandling, som er et grunnleggende element innen rettssikkerhetstenkningen her til lands.

Disse medlemmer er videre sterkt kritiske til at de tall Justisdepartementet rapporterer til Stortinget, i noen tilfeller har vist seg å være direkte feil. Likeledes at det har vist seg at det finnes områder der departementet totalt sett ikke har kunnet rapportere om måloppnåelse i henhold til gitte frister. At departementet ikke makter å følge opp Stortingets krav er svært utilfredsstillende, etter disse medlemmers syn.

Disse medlemmer vil understreke viktigheten av godt samarbeid og kvalitativ behandling inne i straffesakskjeden. Alt annet vil ramme de involverte på en eller flere måter. Selv om noe er blitt bedre, mener disse medlemmer at det fremdeles finnes et forbedringspotensial og at dette bør utnyttes. Dog mener disse medlemmer at saksbehandlingstiden ikke må gå på bekostning av rettssikkerheten til noen involverte.

Disse medlemmer vil derfor be departementet fortsette arbeidet med å holde fokus på de utfordringer som eksisterer og at man sørger for et godt og konstruktivt samarbeidsklima de berørte parter imellom.

Disse medlemmer forutsetter også at departementet tar høyde for at nødvendige bevilgninger stilles til rådighet, slik at det faktisk er sammenfall mellom forventninger og muligheter.