Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Berit Brørby, Svein Roald Hansen og Ivar Skulstad, fra Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen og lederen Lodve Solholm, fra Høyre, Per-Kristian Foss, fra Sosialistisk Venstreparti, Øystein Djupedal, fra Kristelig Folkeparti, Ola T. Lånke, og fra Senterpartiet, Rune J. Skjælaaen, viser til at formålet med undersøkelsen har vært å vurdere om gjennomføringen av voksnes rett til grunnopplæring har vært i samsvar med Stortingets vedtak og forutsetninger.

Komiteen viser til at voksne fikk en lovfestet rett til opplæring på videregående skolenivå i 2000. Retten omfatter personer født før 1978, som har fullført grunnskolen eller tilsvarende, men ikke fullført videregående opplæring. De nye og styrkede rettighetene for voksne innebar en realisering av forslag som ble lansert i St.meld. nr. 42 (1997–1998) Kompetansereformen. Stortinget forutsatte at reformen skulle gi et koordinert kompetanseløft for alle voksne, uavhengig av tidligere utdanning, alder, kjønn og bosted. En sentral målsetting ved å lovfeste opplæringsrettighetene var å få flere voksne til å ta grunnopplæring.

Komiteen vil vise til Vox-rapporten Grunnskoleopplæring for voksne (2004) som viste at 76 av 100 kommuner ikke hadde kartlagt behovet for grunnskoleopplæring for voksne de to siste årene og at en undersøkelse gjennomført av Econ Analyse i 2006, bekreftet disse opplysningene fra Vox. Riksrevisjonens undersøkelse viser at tre av fire kommuner, eller 74 prosent av de som har svart på undersøkelsen, ikke har kartlagt voksnes behov for grunnskoleopplæring i perioden 2005–2007.

Komiteen har merket seg at Riksrevisjonens undersøkelse avdekker store svakheter ved den offentlige statistikken og rapporteringen om voksne i videregående opplæring og at Kunnskapsdepartementet er enig i at tiltakene som har blitt gjort for at flere voksne skal få grunnopplæring, ikke har resultert i den forventede økningen av antall deltakere.

Komiteen legger til grunn at både forbedringer av statistikkgrunnlaget og tilsyn må inngå i departementets videre arbeid med å styrke opplæringen.

Komiteen viser til at det er avdekket at mange ikke har kjennskap til retten til grunnopplæring, noe som er forutsetning for at målgruppen skal nyttiggjøre seg denne retten. Hvis arbeidsledigheten igjen stiger, vil voksne uten fullført grunnopplæring være en utsatt gruppe. Komiteen har merket seg at departementet har satt i verk enkelte nye informasjonstiltak og satt i gang arbeid for å utvikle nye metoder, for bedre å kunne målrette informasjonen til de voksne som omfattes av rettighetene. Komiteen forutsetter at dette følges opp.

Komiteen vil peke på at undersøkelsen viser at det er manglende likebehandling mellom fylkeskommunene når det gjelder vurderinger av voksnes realkompetanse på videregående skolenivå. Komiteen har merket seg at departementet er enig i dette og at det vil ta initiativ til å følge opp dette arbeidet som kan gi mer enhetlig praksis.

Komiteen vil understreke at det samlet sett fortsatt er betydelige uløste oppgaver knyttet til voksnes deltakelse i grunnopplæring og at det kan være uklarheter når det gjelder ansvarsfordeling mellom Utdanningsdirektoratet og Vox.

Komiteen forutsetter at de tiltak som departementet har iverksatt i denne forbindelse vil gi ønsket effekt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at en enstemmig kirke-, utdannings- og forskningskomité i Innst. S. nr. 99 (2005–2006), jf. Dokument nr. 8:10 (2005–2006), ba om at det skulle fremmes en egen sak om hvordan voksnes rett til grunnopplæring kunne sikres. Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen uttalter at "Komiteen ber departementet komme tilbake til Stortinget med en egen sak med forslag til tiltak om hvordan man kan sikre voksnes rett til grunnskoleopplæring". Disse medlemmer kan ikke se at dette er fulgt opp.