Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden

Vedlegg

Samferdselsdepartementet viser til Familie- og kulturkomiteens brev til Kultur- og kirkedepartementet datert 9. april 2008, der det bes om en vurdering av representantforslag nr. 89 (2007-2008) om å utrede prinsippet om åpne tv-nett. På bakgrunn av at forslaget kan reise spørsmål i tilknytning til flere regelverk, er vurderingen utarbeidet i samarbeid med Kultur- og kirkedepartementet. I det følgende gjøres det rede for departementenes vurdering av forslaget.

Med hensyn til de sider av representantforslaget som er knyttet til ekomregelverket, vises det til at Post- og teletilsynet (PT) regulerer markedene for elektroniske kommunikasjonstjenester basert på konkrete vurderinger av konkurransesituasjonen i de enkelte markedene. Med utgangspunkt i ESAs Anbefaling om relevante markeder, gjennomfører PT markedsanalyser for å avdekke om det finnes tilbydere med sterk markedsstilling innenfor avgrensede produktmarkeder og pålegger særskilte forpliktelser for å bøte på eventuelle konkurranseproblemer. Ett av hovedformålene med ekomloven, og således den sektorspesifikke konkurransereguleringen, er å sikre brukerne gode og rimelige tjenester gjennom bærekraftig konkurranse. Bærekraftig konkurranse vil si konkurranse som på sikt kan klare seg på egenhånd uten særskilt statlig konkurranse- og tilgangsregulering. Tilgangsforpliktelser kan bli pålagt i den grad dette anses som et formålsrettet virkemiddel for å oppnå bærekraftig konkurranse.

EFTA Surveillance Authority Recommendation 14 July 2004 med Explanatory Memorandum (EU-dokument utarbeidet i tilknytning til EU-kommisjonens Anbefaling )

Overføringstjeneste for kringkastingsinnhold er definert som en elektronisk kommunikasjonstjeneste og ligger således innenfor ekomlovens virkeområde. PT analyserte i 2005 grossistmarkedet for overføringstjenester for kringkasting for levering av kringkastingsinnhold til sluttbruker. Dette er ett av de 18 markedene som ESA i sin Anbefaling hadde utpekt som relevant for sektorspesifikk konkurranseregulering (markedet for overføringstjenester for kringkasting for levering av kringkastingsinnhold til sluttbruker omtales heretter som "marked 18").

PT fant det naturlig å dele inn markedet i flere delmarkeder, herunder et nasjonalt marked for overføringstjenester for fjernsyn og radio i kabel-TV-nett. Tilsynet gjorde deretter en særskilt vurdering av reguleringsbehovet i dette delmarkedet, og kom til at forutsetningene for å innføre sektorspesifikk ex ante-regulering ikke var oppfylt. Markedet for overføringstjenester i kabel-TV-nett ble ansett for å bevege seg mot bærekraftig konkurranse. Etter vår og PTs oppfatning er vurderingene som lå til grunn for denne konklusjonen, fortsatt relevante:

  • Det eksisterer konkurranse på sluttbrukernivå mellom de to store kabel-TV-tilbyderne, Canal Digital og Get.

  • Den fremtidige konkurransen fra nye overføringstjenester disiplinerer netteierne.

  • Forhandlingsstyrken til innholdsprodusentene, og det at attraktivt innhold er den avgjørende konkurranseparameter for å tiltrekke seg abonnenter, disiplinerer netteierne.

Vi legger til grunn at disse forholdene reduserer behovet for å gjennomføre særskilt tilgangsregulering i kabel-TV-nett.

Utviklingen av alternative overføringsplattformer for kringkasting er som nevnt ovenfor av særlig betydning for hvorvidt det er nødvendig og formålstjenelig med særskilt tilgangsregulering for kabel-TV-nett. I tillegg til de tre tradisjonelle plattformene (kabelnett, satellittmottak og bakkenett), brer overføringstjenester over nyere plattformer om seg, slik som det faste aksessnettet (kobbernett/xDSL), optisk fiber og trådløse teknologier. Det ser følgelig ut til at markedene beveger seg i retning av økt konkurranse, og at kabel-TV-tilbyderne i økende grad vil møte konkurranse fra nye tjenester. Overgangen fra analog til digital overføring i bakkenettet innebærer dessuten at innholdsleverandører har fått en ny landsdekkende infrastruktur å tilby sine tjenester på.

I den nye Anbefalingen om relevante markeder fra EU-kommisjonen er marked 18 tatt ut av listen over markeder som må vurderes for ex ante-regulering. Bakgrunnen er bl.a. fremveksten av alternative overføringsplattformer som forventes å gi økt konkurranse mellom plattformene på sikt, samtidig som digitaliseringen av eksisterende infrastruktur betyr at økt kapasitet blir tilgjengelig for innholdsleverandørene. ESA forbereder for tiden en høring av den nye Anbefalingen, og det er ventet at ESA i løpet av året vil fatte vedtak om nye relevante markeder for EFTA/EØS-stater.

I markedsanalysen i 2005 inkluderte ikke PT fibernett i marked 18 fordi det ble ansett for å være et fremvoksende marked (emerging market). PT har ikke gjort noen ny analyse i 2008 for å vurdere om dette har endret seg. Ifølge den nye Anbefalingen fra Kommisjonen er imidlertid markedet for full og delt tilgang til det faste aksessnettet definert teknologinøytralt. Det betyr at optisk fiber skal vurderes på lik linje med kobber, og at de nasjonale reguleringsmyndighetene kan inkludere fibernett i sitt nasjonale marked og definere regionale markeder som omfatter utbyggere av fibernett i et begrenset geografisk område. PT er i ferd med å ferdigstille ny analyse av dette markedet (tidligere marked 11, nå marked 4).

Utbyggingen av fibernett i Norge går relativt raskt, ikke bare i de store byene, men også i mer grisgrendte strøk. Innføring av en eventuell tilgangsregulering av disse nettene vil kunne påvirke insentivene til å investere i og bygge ut nett. Det kan stilles spørsmål om etablering av infrastruktur og følgelig økt valgmulighet mellom TV-tilbud basert på ulike plattformer, er et like viktig tiltak for forbrukerne som en utvidet tilgangsregulering som ikke bare retter seg mot det faste aksessnettet, men også mot kabel-TV-nett og fibernett. Vi ser det derfor som viktig å veie hensynet om å legge til rette for langsiktig infrastrukturbasert konkurranse opp mot eventuelle kortsiktige økonomiske gevinster ved å innføre tilgangsregulering nå. Avhengig av markedsdefinisjonen og substituerbarhetsvurderingene som PT gjør, er det uansett ikke gitt at de regionale fibernetteierne vil bli ansett for å ha sterk markedsstilling og således være aktuelle for tilgangsregulering.

Ekomregelverket blokkerer ikke for tilgangsregulering av TV-nett, og det foreligger i så måte ikke et behov for å endre eksisterende regelverk, som bygger på EØS-regulering. Vi kan ikke se at kriteriene for tilgangsregulering av TV-nett etter ekomloven så langt har vært oppfylt. I påvente av nye markedsanalyser fra PT, ser vi derfor ikke noe umiddelbart behov for å utrede denne siden av saken.

For øvrig bemerkes at Regjeringen ønsker å legge til rette for løsninger som gir frihet til valg av fjernsynsinnhold. I den forbindelse nevnes at spørsmålet om innføring av regler om individuelt valg av tv-kanaler er under utredning. Kringkastingsregelverket inneholder ikke regler om dette i dag (men har noen regler om abonnentvalg i kabelnett). Kultur- og kirkedepartementet har bedt Medietilsynet om å foreta en utredning av mulighetene for individuelt abonnentvalg av enkeltkanaler i kringkastings- og kabelnett, som skal foreligge innen 1. september 2008. På bakgrunn av tilsynets utredning vil Kultur- og kirkedepartementet vurdere om det bør fremmes forslag om regler som sikrer muligheten for valg av enkeltkanaler.