Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Ann-Kristin Engstad, Asmund Kristoffersen, Marianne Marthinsen, Tore Nordtun, Torny Pedersen og Terje Aasland, fra Fremskrittspartiet, Tord Lien, Ingrid Skårmo og Ketil Solvik-Olsen, fra Høyre, Peter Skovholt Gitmark og Ivar Kristiansen, fra Sosialistisk Venstreparti, Inga Marte Thorkildsen, fra Kristelig Folkeparti, Line Henriette Holten Hjemdal, fra Senterpartiet, Erling Sande, og fra Venstre, lederen Gunnar Kvassheim, viser til svarbrev fra Olje- og energiministeren vedlagt, datert 22. oktober 2008.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er enig med olje- og energiministeren om at satsingen på CO2-håndtering er et hovedelement i Regjeringens energipolitikk, og viser til at Regjeringen har iverksatt flere viktige prosjekter for å realisere fangst, transport og lagring av CO2 i Norge: Planlegging og forberedelse av testsenter for CO2-fangst på Mongstad (TCM), fullskala fangstanlegg for CO2 på Mongstad, fullskala fangstanlegg for CO2 på Kårstø, og transport- og lagringsløsninger for fanget CO2 fra Kårstø og Mongstad.

Komiteen viser til at slik satsing er krevende av flere grunner. CO2-håndteringsteknologi er i stor grad umoden teknologi, og det er behov for mer utprøving, forskning og erfaring. Målsettingen er å fremme kostnadseffektive og fremtidsrettede teknologikonsepter for CO2-håndtering, og å sikre en bred anvendelse av slik teknologi.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser videre til svarbrevet fra olje og energiministeren om at når Regjeringen i forbindelse med at investeringsbeslutningene knyttet til CO2-håndteringsprosjektene på Mongstad og Kårstø skal legges fram for Stortinget, vil Regjeringen komme tilbake til Stortinget om Regjeringens arbeid med løsninger og rammer for CO2-fangst, -transport og -lagring.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at det er en rekke prosjekter i Norge hvor man ønsker å fange, lagre, transportere og/eller bruke CO2. Private aktører har lansert spennende muligheter innen CO2-fangst og lagring/bruk ved blant annet kullkraftprosjekter på Husnes og Haugalandet og gasskraftprosjektet på Melkeøya. På Risavika gassenter i Rogaland testes i dag ut teknologier fra Aker Clean Carbon, Sargas og IFE/CMR. Sargas har også lansert en CO2-transportløsning med skip. IFE studerer potensialet for å binde CO2 til mineraler, og skape produkter med høy verdi i markedet. Andre selskap ser på muligheten til å binde CO2 i sement eller mursteinsproduksjon, eller bruke/binde CO2 i produksjon av ferskvann/landbruksvann.

Felles for ovennevnte prosjekter er at de ikke har noen generelle rammebetingelser å forholde seg til, og de forskjellsbehandles i forhold til CO2-prosjektene på Kårstø og Mongstad. Derfor mener disse medlemmer at det ville vært i alles interesse at man skisserte en mer helhetlig strategi rundt CO2-arbeidet, slik at man i større grad fanget opp det mangfold av prosjekter som i dag eksisterer. Disse medlemmer mener det er uheldig at den politiske interessen for CO2-arbeidet i dag nærmest ensidig konsentreres om to politisk initierte prosjekter, på Kårstø og Mongstad. Uavhengige, konkurrerende prosjekter ignoreres i stor grad. Dersom man skal få suksess i dette arbeidet, så burde man i større grad stimulere til økt bredde i arbeidet og hvor private aktører på egen hånd fremmer prosjekter hvor de er villig til å ta en økonomisk og teknologisk risiko.

Disse medlemmer mener CO2-prosjektet på Mongstad fremstår som et godt prosjekt på de fleste måter. Prosjektet legger vekt på forskning og utvikling, utbygging av testanlegg og dernest investeringsbeslutning om et fullskala anlegg. Disse medlemmer vil dog påpeke at med Regjeringens tidsplan vil det ikke være tid til å evaluere erfaringene av testanlegget før man skal ta investeringsbeslutning på fullskala anlegg. Det er svært uheldig.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil derimot peke på at Regjeringens prestisjeprosjekt på Kårstø er storstilt sløsing med skattebetalernes penger. Rensing av et gasskraftverk som stort sett står stille er meningsløst, både kostnads- og miljømessig, og illustrerer således hvilken prestisje og symbolpolitikk CO2-arbeidet bærer preg av. Disse medlemmer vil også påpeke at prosjektet er svært forsinket i forhold til Regjeringens egne planer, og er blitt betydelig dyrere enn Regjeringen skisserte før valget i 2005. Disse medlemmer mener CO2-renseprosjektet på Kårstø bør skrinlegges i sin nåværende form.

Midlene til Kårstø-prosjektet bør omdisponeres til å finansiere andre relevante pilot- og testprosjekt innen energi og CO2, samt stimulere til kommersialisering av gode prosjekter. Disse medlemmer vil peke på muligheten for å bygge gass- eller kullkraftverk i Midt-Norge med testanlegg for CO2-rensing. Staben rundt Kårstø-prosjektet kan overføres nye prosjekter, slik at eksisterende kompetanse opprettholdes og utvides. For statens del bør arbeidet koordineres gjennom Mongstad testsenteret, selv om testanlegg bygges andre steder. Samtidig bør man stimulere andre norske miljøer til å utvikle alternative teknologier.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil understreke at suksess innen CO2-håndtering, transport og lagring/bruk ikke oppnås kun ved å være først til å realisere ett anlegg. Suksess oppnår man først når teknologien fremstår som robust og rimelig. Derfor bør CO2-arbeidet i Norge legges opp mer strategisk og teknologisk rettet, og med mindre politiske inngrep i valg av teststed og tidspunkt for suksess.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at en helhetlig CO2-strategi også må vektlegge at norske forsknings- og kompetansemiljøer involveres tett i arbeidet, slik at norsk næringsliv får sjansen til å utvikle slagkraftige aktører i den globale leverandørkonkurransen. Disse medlemmer viser til at dagens prosjekter i stor grad omfatter utenlandske leverandører, og at norske fagmiljøer i alt for liten grad involveres. Dermed brukes norske skattebetaleres penger til å finansiere utvikling og utprøving av teknologier som er levert av utenlandske konkurrenter til norske bedrifter.

Disse medlemmer foreslår:

"Stortinget ber Regjeringen legge frem en sak om helhetlig plan for CO2-håndtering i Norge."

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at å utvikle en kostnadseffektiv teknologi for fangst og lagring fra energiproduksjon basert på fossile energikilder er nødvendig for å redusere de globale klimagassutslippene. Disse medlemmer vil derfor ha en kraftig satsing på forskning og utvikling av kostnadseffektiv teknologi for fangst og lagring av klimagassutslipp fra kull- og gasskraftverk. Dette inkluderer bygging av demonstrasjonsanlegg for CO2-fangst. Norges velstandsnivå er i stor grad bygget på inntekter fra salg av fossil energi som olje og gass. Derfor må også Norge ta et vesentlig ansvar for utvikling av teknologi for fangst og lagring av CO2 fra forbrenning av fossile energikilder.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener at målsettingen med CO2-satsingen må være å fremme kostnadseffektive og fremtidsrettede teknologikonsepter for CO2-håndtering, og sikre bred anvendelse av slik teknologi. Disse medlemmer mener derfor at det er behov for en helhetlig plan for et målrettet og langsiktig arbeid for å modne frem gode løsninger og rammer for CO2-fangst, -transport og -lagring som også kan anvendes utenfor landets grenser, og som samtidig sikrer at ressursene anvendes på en mest mulig effektiv måte.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Regjeringen har lovet fullskala CO2-rensing av Kårstø innen 2009, og at Regjeringen har brutt sine løfter om at nye gasskraftverk skal baseres på rensing fra dag én. Regjeringen har gitt konsesjon til et gasskraftverk på Mongstad uten rensing fra dag én, og det er full uklarhet om når og hvordan rensing kan komme på plass ved gasskraftverket på Kårstø. Det er behov for en rekke avklaringer omkring Regjeringens arbeid med CO2-håndtering.

Disse medlemmer viser til at i forbindelse med klimaforliket i Stortinget, jf. avtalen om St.meld. nr. 34 (2006–2007) Norsk Klimapolitikk, Innst. S. nr. 145 (2007–2008), sluttet et bredt flertall på Stortinget seg til mer ambisiøse mål for utslippsreduksjoner enn det Regjeringen i utgangspunktet la opp til.

Disse medlemmer imøteser en sak fra Regjeringen som klargjør hvorledes Regjeringen gjennom en satsing på CO2-håndtering, vil bidra til fullskala rensing ved gasskraftverkene, og hvor en samtidig legger til rette for ytterligere CO2-fangst. Disse medlemmer vil også peke på at en satsing på CO2-håndtering kan være et viktig bidrag til utvikling av ny teknologi og nye løsninger. Det kan bidra til en etablering av nye bedrifter, verdiskaping og nye arbeidsplasser.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme en sak om CO2-håndtering som klargjør hvordan en slik satsing kan innrettes for bidra til å innfri de nasjonale klimamålene."