Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Ann-Kristin Engstad, Asmund Kristoffersen, Marianne Marthinsen, Tore Nordtun, Torny Pedersen og Terje Aasland, fra Fremskrittspartiet, Tord Lien, Ingrid Skårmo og Ketil Solvik-Olsen, fra Høyre, Peter Skovholt Gitmark og Ivar Kristiansen, fra Sosialistisk Venstreparti, Inga Marte Thorkildsen, fra Kristelig Folkeparti, Line Henriette Holten Hjemdal, fra Senterpartiet, Erling Sande, og fra Venstre, lederen Gunnar Kvassheim, mener det er viktig med en helhetlig tilnærming til landets energiforsyning. I dette arbeidet må en både se på god og miljøvennlig produksjon og distribusjon av energi, og på effektiv og formålstjenelig bruk av energi. I så måte er en helhetlig studie av potensialet for energieffektivisering viktig og nødvendig.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre støtter at det bør iverksettes en potensialstudie for energieffektivisering innen ulike sektorer og formål. En slik studie må ta hensyn til ulike muligheter, kostnader og behov for teknologiutvikling. Studien må også skille klart på ønsket om energieffektivisering og energiomlegging. De nevnte to mål er ikke alltid sammenfallende.

Disse medlemmer foreslår derfor at det opprettes et lavenergiutvalg, som kan foreta en uavhengig gjennomgang av potensialet for energieffektivisering. Dette er viktig for å unngå innføring av kortsiktige og små løsninger, men får en mer helhetlig plan med gjennomtenkte løsninger.

Komiteen mener det er viktig å finne løsninger som er miljøgunstige, samtidig som man også vurderer tiltakenes kostnadseffektivitet. Det er viktig å legge opp til løsninger som passer lokale forhold.

Komiteen mener offentlig sektor må gå foran som et godt eksempel, og mener det er et paradoks at staten som disponerer 25 pst. av alle næringsbygg i Norge, står for 35 pst. av energiforbruket i næringsbygg.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke at det er viktig å komme med økonomiske insitamenter for å få både enkelthusholdninger og bedrifter til å satse på energieffektivisering. Dette kan løses ved for eksempel direkte støtteordninger, skattefritak og/eller gode avskrivningssatser.

Disse medlemmer foreslår:

"Stortinget ber Regjeringen opprette et lavenergiutvalg. Utvalget skal blant annet se på potensialet for energieffektivisering innen ulike samfunnssektorer og formål, samt identifisere og skissere løsninger for å realisere kostnadseffektive energispareprosjekt."

Komiteen vil peke på at Norge antas å ha et meget stort potensial for energieffektivisering, men at det til nå ikke er foretatt en grundig kartlegging av potensialet innenfor ulike sektorer og formål. Komiteen viser til at energieffektivisering er definert som ett av seks satsingsområder i Energi 21, med en egen delrapport om energibruk. Rapporten som ble fremlagt 5. februar 2008, sier følgende om behovet for styrking av kunnskapsgrunnlaget:

"Manglende data og forståelse av de observerte endringene i etterspørselen gjør det problematisk å foreta kvalifiserte fremskrivninger og prognoser av energibruken […] Det er behov for at det satses på utvikling av helhetlige analyser for hvor det er mest fornuftig å sette inn innsatsen for energieffektivisering […] Det må etableres en metodikk for slike analyser, gjerne basert på EUs metoder for potensialvurderinger. Potensialstudiene må synliggjøre hva som er realiserbart på kort sikt og lang sikt, og til hvilke kostnadspremisser […] Et viktig grunnlag for å oppnå en effektiv energireduksjon er en og kartlegging av dagens situasjon. En må vite hva energien brukes til og hvor mye som benyttes til ulike formål."

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at statsråden i sitt brev til komiteen datert 25. august 2008 (vedlagt) ville belyse effektiviseringspotensialet i de ulike sektorer i forbindelse med den varslede energimeldingen. Flertallet anser det som viktig at de ulike forhold som var tenkt omtalt i forbindelse med energimeldingen gjennomgås.

Flertallet vil på denne bakgrunn be Regjeringen vurdere å få gjennomført en utredning hvor de ulike sektorers effektiviseringspotensiale belyses, og at Stortinget på egnet måte blir orientert om dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er behov for utarbeidelse av en helhetlig potensialstudie for energieffektivisering innenfor samtlige relevante sektorer og formål i Norge. Studien bør gjennomføres av bredt sammensatt arbeidsgruppe med representanter fra relevante forskningsmiljøer, foreninger og organisasjoner, næringslivet og myndighetene.

Disse medlemmer viser til at energieffektivisering er et effektivt virkemiddel for å redusere og erstatte bruk av fossil energi, og er et klimatiltak som kan gjennomføres svært raskt.

Disse medlemmer er positive til opprettelse av et Lavenergiutvalg, men behovet for rask handling tilsier at igangsettelse av en potensialstudie bør gjennomføres uavhengig av et slikt utvalg. Potensialstudien kan senere legge grunnlag for arbeidet i et eventuelt lavenergiutvalg.

Disse medlemmer viser til at EU i sin klima- og energihandlingspakke har vedtatt en målsetting om å spare energi tilsvarende 20 pst. i forhold til det en normal utvikling av energibruket skulle tilsi innen 2020. I Danmark har et bredt flertall i Folketinget nylig inngått en avtale om den danske energipolitikk i årene 2008–2011. Avtalen har som formål å redusere Danmarks avhengighet av fossile brensler, og innebærer blant annet målsettinger om reduksjon av bruttoenergiforbruket med i alt 4 pst. frem til 2020 – i forhold til 2006. Frem til 2011 er målsettingen at bruttoenergiforbruket faller med 2 pst. i forhold til 2006. Folketinget har også fastsatt høyere målsettinger for energieffektivitet, hvor de årlige besparelser skal økes til 1,5 pst. av endelig energiforbruk i 2006. I avtalen har den danske regjeringen forpliktet seg til å gjennomføre en samlet evaluering av energispareinnsatsen, herunder av energimerkeordningen, innen utgangen av 2008.

Disse medlemmer mener det er stort behov for energieffektivisering i bygninger, og at det offentlige må gå foran og vise vei. I tillegg til nye og strenge bygningsforskrifter må eksisterende bygningsmasse renoveres. Disse medlemmer viser til at store europeiske land har satt i gang store offentlige renovasjonsprogram for å isolere offentlige bygg bedre. England har igangsatt et stort program for alle offentlige bygg i London. I Frankrike skal alle offentlige bygg renoveres innen 2015. I Tyskland har de en målsetting om at 5 pst. av alle hus bygget før 1978 skal renoveres hvert år.

Disse medlemmer viser til svarbrev fra Olje- og energidepartementet v/statsråden datert 25. august 2008, hvor det varsles at:

"Regjeringen vil følge opp politikken for en sikker og miljøvennlig energiforsyning med ytterligere tiltak, og vil komme tilbake til Stortinget med en energimelding til vinteren. Energieffektivisering, hvor de ulike sektorers effektiviseringspotensiale belyses, vil være et viktig tema i denne meldingen."

Disse medlemmer viser til at olje- og energiminister Terje Riis-Johansen den 21. oktober i år varslet at han likevel ikke tenker å legge frem en energimelding for Stortinget, og at han heller vil komme til Stortinget med en og en av sakene som proposisjoner. En potensialstudie for energieffektivisering er ikke nevnt blant de sakene ministeren tenker å legge frem for Stortinget.

Disse medlemmer tar på denne bakgrunn opp forslaget fremmet i Dokument nr. 8:108 (2007–2008).