Vedlegg
Jeg viser til Energi- og miljøkomiteens oversendelse av Representantforslag nr. 8:131 (2007-2008) av 20. juni 2008, forslag fra stortingsrepresentantene Ketil Solvik-Olsen, Torbjørn Andersen, Tord Lien og Kåre Fostervold om stortingsmelding om kjernekraft. Forslaget lyder som følger:
"Stortinget ber Regjeringen fremlegge en stortingsmelding om norsk kjernekraftpolitikk, med fokus på thorium, samt vurdere muligheten for norsk medlemskap i Euratom".
Innledningsvis vil jeg også vise til St.prp. nr. 1 (2008-2009) hvor Thoriumutvalgets rapport og høring kort omtales. Det heter bl.a.: "OED vil ta opp saken på en hensiktsmessig måte i en kommende stortingsmelding fra OED". Ettersom regjeringen ikke planlegger en egen stortingsmelding om energi i inneværende periode, anser jeg svaret på dette representantforslaget som en egnet måte å melde tilbake til Stortinget om thoriumsaken.
Regjeringen støtter i dag kjernekraftrelatert forskning gjennom Institutt for energiteknikk (IFE) sine aktiviteter ved reaktorene på Halden og Kjeller og gjennom Norges status som tredjelandsmedlem i EURATOM. NHD bevilger om lag 80 mill. kroner til aktivitetene ved IFEs anlegg på Kjeller og i Halden og midlene går til forskning som bl.a. har til formål å gjøre kjernekraft sikrere og til grunnforskning. Aktivitetene har gitt Norge betydelig kompetanse innen sikker reaktordrift, kontrollromsteknologi og superledere. I tillegg har aktiviteten, særlig ved IFE, gitt vesentlige fordeler for norsk forskning innen andre områder, som materialteknologi, helse og energi- og petroleumssektoren. Andre miljøer ved bl.a. Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen og Universitet for Biovitenskap i Ås representerer ulike kompetanseområder av relevans for kjernekraft.
Thorium har vært på dagsorden i ulike sammenhenger de siste par årene. Norge er angivelig i besittelse av større forekomster av det radioaktive grunnstoffet thorium. Fra forskerhold og industri har det vært hevdet at thoriumbasert kjernekraftproduksjon vil innebære vesentlige fordeler sammenlignet med dagens uranbaserte kjernekraftløsninger.
På grunn av usikkerheten rundt disse spørsmålene, besluttet daværende olje- og energiminister Odd Roger Enoksen høsten 2006 at det skulle settes ned et utvalg. Thoriumutvalget skulle se på faktagrunnlaget omkring muligheter og risiko tilknyttet thorium som potensiell kilde til energiproduksjon på lang sikt.
Daværende olje- og energiminister Åslaug Haga mottok utvalgets rapport den 15. februar 2008. Thoriumutvalgets rapport gir ikke grunnlag for verken å støtte eller avvise thorium til energiproduksjon på lang sikt. Det er usikkerhet rundt de norske thoriumforekomstene og verdien av disse. I følge utvalget har Norge potensielle thoriumreserver, men siden det aldri har vært foretatt spesifikke undersøkelser av thoriumforekomster i Norge har man lite kunnskap om konsentrasjon og volum av thorium i de aktuelle områdene. Det eksisterer angivelig store mengder thorium globalt. USA, India og Australia skal bl.a. ha store forekomster. Rapporten sier videre at thorium til bruk i kjernekraftproduksjon ikke eliminerer problemet med radioaktive restprodukter, men at avfallsproblemene trolig vil være mindre enn med uranbaserte løsninger. Det går også tydelig frem at det gjenstår betydelig forsknings- og utviklingsarbeid før thoriumbasert kjernekraft kan bli en realitet. Utvalget fremhever at thorium kan bli anvendt i større skala til kjernekraftproduksjon i fremtiden.
Thoriumutvalgets rapport ble sendt på en bred høring. I alt mottok departementet 45 høringsuttalelser. Uttalelsene kan i hovedsak deles i to grupper: De som mener Norge bør satse på å styrke vår kjernekraftkompetanse ytterligere med hensyn på muligheter for å bygge kjernekraftverk basert på thorium i fremtiden, og de som mener Norge heller bør konsentrere innsatsen og forske mer på andre klimavennlige energikilder.
Jeg mener at Thoriumutvalgets rapport ikke gir grunnlag for at dagens politikk på kjernekraftområdet skal endres. Det betyr at det ikke er aktuelt å legge til rette for å bygge kjernekraftverk i Norge. For å møte klimautfordringene på energiområdet bør vi heller konsentrere og styrke innsatsen innenfor karbonfangst og -lagring, fornybar energi og energieffektivisering enn å satse på kjernekraft. Samtidig trekkes uheldige miljøkonsekvenser frem i ulike rapporter, senest i Statens stråleverns rapport 2008:10 Miljøkonsekvenser og regulering av potensiell thoriumrelatert industri i Norge. Rapporten konkluderer med at miljøkonsekvensene for drift av thoriumbaserte konvensjonelle reaktorer vil inkludere produksjon av radioaktivt avfall, utslipp av radioaktive stoffer til luft og vann, og at reaktorene vil presentere en ulykkesrisiko.
Imidlertid er kjernekraftproduksjon en viktig del av verdens energibalanse i dag, også i Europa, og en rekke land ser på mulighetene for å trappe opp sin satsing på kjernekraft. I tillegg ser flere andre land, som ikke har kjernekraft i dag, på mulighetene for å bygge kjernekraftanlegg. For at Norge fortsatt skal være oppdatert på kjernekraftområdet og bidra til sikkerhets- og avfallsforskning på området er det viktig at vi opprettholder vår kompetanse.
Norge er i dag et såkalt tredjeland innen Euratom-samarbeidet. Tredjelandsstatus i Euratom betyr at Norge deltar på prosjekt-til-prosjekt-basis i programmet. Norske miljøer deltar i første rekke i forskningsprosjekter innenfor strålevern og avfallshåndtering/-sikkerhet. Den norske deltakelsen i disse EU-prosjektene finansieres fra øremerkede bevilgninger Norges forskningsråd mottar fra FKD, LMD, NHD, MD, HOD og UD. Disse departementene gir 1 mill. kroner hver i året til norsk deltakelse i Euratom.
Kostnaden for et fullt norsk medlemskap i Euratom er anslått til om lag 90 millioner kroner per år. Som tredjeland har vi allerede adgang til å delta i forskningsprosjekter på områder av særskilt interesser for Norge. Jeg kan derfor ikke se at vi i den nåværende situasjon er tjent med et fullt medlemskap i Euratom.