Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Ann-Kristin Engstad, Asmund Kristoffersen, Marianne Marthinsen, Tore Nordtun, Torny Pedersen og Terje Aasland, fra Fremskrittspartiet, Tord Lien, Ketil Solvik-Olsen og Ingrid Skårmo, fra Høyre, Peter Skovholt Gitmark og Ivar Kristiansen, fra Sosialistisk Venstreparti, Inga Marte Thorkildsen, fra Kristelig Folkeparti, Line Henriette Holten Hjemdal, fra Senterpartiet, Erling Sande, og fra Venstre, lederen Gunnar Kvassheim, peker på at bruk av energi til transport, varme og elektriske apparater er svært viktig både for folk flest og for næringslivet og industrien. Et moderne samfunn kan ikke fungere stabilt uten bruk av – og sikker tilgang til – store mengder energi. Vannkraften har vært et viktig grunnlag for velferd og verdiskaping i over hundre år.

Utvikling av vannkraftressursene har gitt oss en energiforsyning som i all hovedsak er basert på utslippsfri, fornybar energi. Komiteen viser til at reguleringsmagasinene våre gir vannkraften vår en verdifull fleksibilitet, samtidig som den høye andelen av vannkraft gjør oss sårbare i tørrår.

Komiteen vil videre vise til at produksjonen av vannkraft i Norge er blant de viktigste bidragene for å redusere klimautslippene, og legger samtidig til grunn at Norge har et internasjonalt ansvar for å verne om og forvalte den unike vassdragsnaturen vi besitter.

Komiteen viser til at en stor del av de norske vassdragene allerede er utbygd. Samtidig mener komiteen at det fremdeles ligger et stort potensial innen vannkraft, spesielt i tilknytning til opprustning og utbygging av eksisterende vannkraftverk og utbygging av mikro-, mini- og småkraftverk.

Komiteen er kjent med at manglende kapasitet innen saksbehandling de siste årene har vært en flaskehals i arbeidet med å få realisert nye vannkraftprosjekter.

Komiteen viser til at det fra 2005 er satt i drift økt vannkraftproduksjon tilsvarende om lag 2,4 TWh. Av dette utgjør småkraftverk om lag 1 TWh, resterende er knyttet til opprustning og utvidelse av eksisterende anlegg (O/U) og nye anlegg over 10 MW.

Komiteen vil også peke på at det i 2007 ble gitt tillatelser til vannkraftprosjekter tilsvarende en årlig produksjon på om lag 1,2 TWh. Av dette er knapt 0,8 TWh småkraft, resten er O/U og nye anlegg over 10 MW. Videre er det meldt og omsøkt vannkraftprosjekter med en total årlig produksjon på om lag 7,5 TWh. Av dette utgjør O/U og nye anlegg over 10 MW drøyt 2,5 TWh, resten er småkraftprosjekter.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at det ved revidert nasjonalbudsjett ble lagt inn en betydelig kapasitetsøkning på konsesjonsbehandling hos NVE, nettopp for å få fortgang i prosjekter innen småkraftverk, vindkraft og fjernvarmeanlegg.

Flertallet vil også peke på at det i Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2009 er lagt inn ytterligere 35 millioner kroner til styrking av kapasiteten på saksbehandling hos NVE. Totalt vil NVEs konsesjonskapasitet være doblet siden 2005.

Flertallet vil understreke at Regjeringen arbeider kontinuerlig med både generelle rammebetingelser og med enkeltsaker innen vannkraftpolitikk. Det er stor aktivitet innen planlegging og utbygging av ulike typer vannkraftprosjekter, og en styrket og effektiv håndtering av enkeltsakene prioriteres derfor høyt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener det er behov for en omfattende og grundig stortingsmelding om en satsing på vannkraften i Norge. En slik melding bør inneholde vurderinger av potensialet for ny vannkraftutbygging samt opprustning og utvidelse av eksisterende anlegg. Det bør blant annet være en gjennomgang av konsesjonsbehandlingen av store og små vannkraftprosjekt, med sikte på forenklinger og økt lokal saksbehandling av små-/mini-/mikrokraftverk.

Disse medlemmer beklager at komiteens flertall avviser forslaget om å utarbeide en stortingsmelding om vannkraftpolitikk. Disse medlemmer er skuffet, dog ikke overrasket. Disse medlemmer konstaterer at dagens regjering kun har fremmet en eneste stortingsmelding, på fire sider, fra Olje- og energidepartementet i løpet av sin regjeringstid. Innholdet i den er i all hovedsak skrinlagt. Disse medlemmer konstaterer at den politiske uenigheten innen Regjeringen vedrørende vannkraft er for stor til å forsøke å enes om en politisk retning.

Disse medlemmer mener behovet for en slik helhetlig politisk drøfting av norsk vannkraftpolitikk er høyst nødvendig. Norge har gode erfaringer innen vannkraft, men vår vannkraftbaserte leverandørindustri forvitrer gradvis. I en tid hvor man ønsker seg mer CO2-fri kraft, så fremstår vannkraft som et av de beste og billigste alternativ. Mye har skjedd innen denne energisektoren de siste tiårene. Gjennom teknologiutvikling, mer kunnskap og erfaring rundt drift av vannkraftverk, samt bedre innsikt og omsyn til miljøet, står en nå bedre rustet til både å kunne utnytte mer av vannenergien og samtidig ivareta ønskede og nødvendige miljøhensyn.

Disse medlemmer viser til at til tross for gode festtaler fra dagens regjering, så blir altfor mange gode vannkraftprosjekter stående urealisert. Både bygging av små vannkraftverk, opprustning og oppgradering av eksisterende anlegg, og prosjekter for ny, stor, miljøtilpasset vannkraft blir urealisert grunnet treg konsesjonsbehandling og manglende politisk vilje.

Disse medlemmer viser også til at politisk ledelse i Miljøverndepartementet sommeren 2008 var kraftig ute og advarte mot å satse på vannkraft. I tillegg manglet Regjeringens behandling av Hjemfallssaken noen visjoner og perspektiver for norsk vannkraft i seg selv, ved ensidig å fokusere på eierskapet av kraftverkene.

Disse medlemmer viser også til at Soria Moria-erklæringen reflekterer en manglende vilje til virkelig å satse på småkraft, når man bevisst unnlater å inkludere småkraftverk i en potensiell ordning med grønne sertifikater.

Disse medlemmer tar opp dette i representantforslaget fremsatt i Dokument nr. 8:134 (2007–2008).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser blant annet til Sauda-utbyggingen som ble halvert, Vefsna-vassdraget som foreslås vernet, pumpekraftverk på Ulla-Førre som lider under lang saksbehandlingstid, søknader om oppgraderinger av Rauma kraftverk som treneres i det uendelige, det politiske korstoget fra Miljøverndepartementet mot Kvinnherad energi i Muradalen, samt en endeløs konsesjonskø for småkraft.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at under regjeringen Bondevik II i perioden 2001–2005 ble det gitt tillatelser til vannkraftprosjekter tilsvarende en årlig produksjon på om lag 2,3 TWh. Til sammenligning ble det på hele 1990-tallet til sammen gitt tillatelser tilsvarende en årlig produksjon på 2,1 TWh.

Disse medlemmer viser til at vannkraft er en fornybar energikilde uten utslipp av klimagasser. Utnyttelse av denne ressursen er viktig for å redusere klimagassutslippene fra fossile energikilder som olje, gass og kull. Disse medlemmer viser til at det fortsatt er potensial for økt utnyttelse av vannkraft, både i form av skånsom utbygging av nye vannkraftprosjekter og ikke minst gjennom opprustning og utvidelser av eksisterende vannkraftprosjekter.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser her til Dokument nr. 8:99 (2007–2008) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Øyvind Halleraker, Ivar Kristiansen og Jan Tore Sanner om en strategi for økt opprustning og utvidelse av eksisterende vannkraftverk, og disse medlemmers merknader i Innst. S. nr. 314 (2007–2008).