Regjeringen tar i meldingen opp tiltak for å bedre kvaliteten i skolen og elevenes utbytte av opplæringen. Forslagene fremmes på bakgrunn av en grundig gjennomgang av de reformene som er gjennomført i skolen de siste årene. Meldingen følger også opp behandlingen av St.meld. nr. 16 (2006–2007) om tidlig innsats for barn i skolen og gjennomgående forbedringer av kvalitet i utdanningssystemet. Det presiseres at nye reformer ikke er aktuelt, men at Regjeringen vil ha et skjerpet fokus på kvalitet og resultater innenfor de reformene Stortinget har vedtatt.

Målene for grunnopplæringen er ifølge meldingen at alle som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og arbeidsliv. Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring med et kompetansebevis som anerkjennes for videre studier eller i arbeidslivet. Endelig skal alle elever og lærlinger bli inkludert og oppleve mestring. Med dette menes å trives og ikke bli mobbet, få nok utfordringer, få en opplæring som er tilpasset den enkeltes nivå og få faglige tilbakemeldinger. I meldingen oppfordres skoleeiere og skole til å sette konkrete mål for hva de skal oppnå innenfor disse målområdene. Samtidig varsler Regjeringen i meldingen en klarere nasjonal styring av retningen på skolepolitikken.

Departementet drøfter skolens samfunnsmandat i meldingen, jf. også Ot.prp. nr. 46 (2007–2008) om ny formålsparagraf for skolen. Departementet vil på bakgrunn av Stortingets behandling av formålsparagrafen vurdere om det er behov for en revisjon av den generelle delen av læreplanen.

Meldingen gjelder i særlig grad grunnopplæringen, men mange av tiltakene vil ha virkninger også for kvaliteten i videregående opplæring. Et offentlig utvalg vurderer fag- og yrkesopplæringen. Departementet vil komme tilbake til innstillingen fra dette utvalget og andre forhold som berører videregående opplæring.

Departementet mener lærernes kompetanse er den aller viktigste enkeltfaktoren for elevenes læring, når en ser bort fra elevenes bakgrunn. Departementet vil gi lærere og skoleledere gode muligheter for å utvikle sin kompetanse gjennom å etablere et varig system for etterutdanning. Departementet legger fram en egen melding om lærerutdanning ved årsskiftet 2008–2009.

Meldingen avgrenses videre ved at det er lagt fram en egen melding om samepolitikk som omfatter tiltak spesielt rettet mot grunnopplæringen. Spørsmål knyttet til samiske elever drøftes derfor ikke særskilt i den foreliggende meldingen. Videre er det opprettet et offentlig utvalg som skal se på organiseringen av spesialundervisning og forholdet mellom spesialundervisning og opplæringen generelt. Grunnopplæring for voksne er ikke behandlet i meldingen.

Departementet viser til at innføringen av Kunnskapsløftet startet i 2006. De siste læreplanene ble tatt i bruk høsten 2008. Det har vært forholdsvis hyppige læreplanreformer i Norge. Departementet mener hyppige reformer kan føre til at man ikke får en reell vurdering av effekten av reformen, og at det brukes mye tid og ressurser på omstilling som ikke får tid til å virke. Departementet viser til at mange lærere og rektorer har vært opptatt av at tiden på skolen ikke utnyttes godt nok, og at arbeidet ikke er organisert godt nok for å oppnå best mulig læring. Observasjoner i klasserom viser også at mye av undervisningstiden går med til aktiviteter som ikke er knyttet til læring. Det er derfor nødvendig å se nærmere på bruken av tid og organisering av opplæringen. Meldingen omtaler videre norske elevers urovekkende svake resultater i internasjonale undersøkelser. Departementet mener at denne utviklingen må snus og vil prioritere tiltak som settes inn så tidlig som mulig i opplæringsløpet.

Regjeringen vil bidra til at de viktigste oppgavene i skolen blir prioritert høyere både av nasjonale myndigheter, av kommunene og ved den enkelte skole. Meldingen legger derfor vekt på tiltak som kan være med på å gi bedre styring av grunnopplæringen. De viktigste tiltaksområdene i meldingen er knyttet til tidlig innsats i skolen, kompetanse i opplæringssektoren, bedre informasjon og veiledende læreplaner i fag for å støtte arbeidet med å gjennomføre Kunnskapsløftet, støtte til bedre praksis og et godt læringsmiljø, kvalitetsutvikling og styrket tilsyn med opplæringen.

Meldingen viser at det er store variasjoner i hvordan kommunene følger opp kvaliteten i egne skoler. Departementet legger opp til tettere oppfølging og styring av sektoren gjennom å utvide og forbedre kvalitetsvurderingssystemet og støtte skoler med spesielle utfordringer. Departementet vil også pålegge kommunene å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i skolene og forbedre tilsynet.

Regjeringen vil innføre en forsterket plikt for kommunene til tilpasset opplæring i tidlige skoleår, finansiert gjennom rammetilskuddet til kommunene. Kommunene skal sikres ressurser til forsterket opplæring i norsk/samisk og matematikk på 1.–4. trinn for elever som trenger det. Lovforslag om kommunal plikt til dette varsles i meldingen.

Departementet vil innføre obligatoriske opplegg for kartlegging av lesing gjennom prøver på 1. til 3. trinn i grunnskolen. Et tilsvarende opplegg for regning skal vurderes. I videregående opplæring skal det innføres obligatoriske kartleggingsprøver i lesing og regning. Når det gjelder retten til utvidet tid til videregående opplæring for minoritetsspråklige, jf. Ot.prp. nr. 40 (2007–2008), forbereder departementet et lovforslag om rett til to ekstra år til å gjennomføre videregående opplæring for dem som får særskilt språkopplæring. For å ansvarliggjøre elever på ungdomstrinnet foreslås fraværet påført avsluttende vitnemål. Det bør skilles mellom ulike former for fravær.

Departementet vil etablere et varig system for videreutdanning av lærere, i første rekke målrettet mot fagområder og tema der det nasjonalt er særlig lav kompetanse. Det er også aktuelt å prioritere videreutdanning i spesialkompetanse, slik som leseopplæring. Satsingen vil bli utformet i samarbeid med KS og arbeidstakerorganisasjonene. Veiledningsmateriell skal utformes og etterutdanning fortsatt støttes på noen prioriterte områder.

Departementet mener skoleledelse er viktig for kvaliteten i opplæringen. Departementet viser til en OECD-rapport fra 2008 om dette og drøfter status og behov på området, jf. Innst. S. nr. 29 (2007–2008). Departementet vil opprette skolelederutdanning for nytilsatte og andre rektorer som mangler slik utdanning, noe som kan være med på å tydeliggjøre forventninger og krav til oppgaven som rektor.

Departementet understreker betydningen av at lærere har tilgang på kunnskap om hva som gir god læring, og om virksomme metoder og måter å møte utfordringer i klasserommet på. Programstyre for det nye programmet for utdanningsforskning, jf. St.prp. nr. 1 (2007–2008), blir utnevnt høsten 2008. Programmet skal vektlegge fag- og yrkesdidaktikk, ledelse, styring og organisering av utdannings- og forskningsinstitusjoner, samt læringsfremmende vurderingsformer og kvalitetsutvikling. Departementet vil videre styrke den vitenskapelige kompetansen om pedagogiske målinger, som er forholdsvis svak i Norge.

Departementet vurderer å etablere et kunnskapssenter for utdanning som skal gi systematisk informasjon om forskning og tilgang til forskningsresultater på utdanningsområdet.

Departementet viser til at Kunnskapsløftet gir få anvisninger om innholdet i det fagstoffet som skal formidles og om metoder for å nå målene, selv om læreplanene legger et godt grunnlag for å vektlegge de grunnleggende ferdighetene og kompetansemålene for opplæringen. Departementet ser behov for støtte til både lærere, skoler og kommuner for å få fullt lokalt utbytte av de nye læreplanene i Kunnskapsløftet. Departementet vil derfor vurdere behovet for læreplanjusteringer de nærmeste årene.

Departementet vil videre styrke Utdanningsdirektoratets nettsted for veiledning om implementering av Kunnskapsløftet og få utarbeidet veiledning i lokalt arbeid med læreplaner. Det skal videre utarbeides veiledende læreplaner i fag og utvikles felles kvalitetskriterier for digitale læremidler. Erfaringene fra programmet "Kunnskapsløftet – fra ord til handling" som avsluttes i 2009, vil bl.a. bli brukt i departementets videre arbeid med elevvurdering.

Departementet vil styrke støtten til skoleeiere og skoler innenfor områdene tilpasset opplæring, læringsmiljø og foreldreinvolvering. Samtidig skal nasjonale sentre utnyttes bedre som kilde til veiledning. Veiledningsmateriell skal utformes og erfaring spres om tilpasset opplæring. Departementet vil foreslå en justering av opplæringsloven § 8-2 om organisering av elevene, slik at kontaktlæreren knyttes til gruppen og ikke bare til den enkelte elev. Departementet legger vekt på at opplæringen skal skje innenfor rammen av et sosialt fellesskap. Departementet vil gjennomføre et felles nasjonalt tilsyn med regelverket om pedagogisk og trygghetsmessig forsvarlig gruppestørrelse mv. som tema.

Departementet understreker betydningen av et godt læringsmiljø og vil ta initiativ til å utarbeide en intensjonsavtale om inkluderende læringsmiljø. Departementet vil også etablere et program for inkluderende skolemiljø. Dette skal omfatte rammetiltak og programmer med dokumentert effekt for bedre læringsmiljø og sosial kompetanse. Når det gjelder samarbeidet mellom skole og hjem, vil departementet få utarbeidet veiledning og mål for en samarbeidsavtale og oppfordre kommuner og skoler til å starte foreldreskoler. Det skal videre prøves ut ulike former for foreldreinvolvering på skoler med mange minoritetsspråklige elever.

Departementet ser behov for tettere oppfølging av hvordan ansvaret for kvaliteten i opplæringen følges opp. Systemet for kvalitetsvurdering skal bli bedre og departementet vil innføre en kommunal plikt til å utarbeide en rapport om tilstanden i sektoren. Departementet vil oppnevne et utvalg som skal gi råd om hvordan man kan bekjempe mulige tidstyver i skolen, begrense unødig byråkratisering og frigjøre tid til læringsarbeid av høy kvalitet. Utvalget skal ta for seg både lærernes individuelle arbeid, bruk av fellestid på skolen og oppgavedelegering fra skoleeier. Et forskningsprosjekt om tidsbruk og organisering skal gi underlag for utvalgets arbeid.

Departementet vil videre bedre informasjonen om elevenes utvikling og utbytte av opplæringen. Det skal innføres et system med utvalgsprøver for å se på nivået i fag og ferdigheter på ungdomstrinnet, samt nasjonale prøver i lesing og regning på 9. trinn fra 2010. Flere indikatorer skal utvikles på området fag- og yrkesopplæring. Prøver i digitale ferdigheter vurderes innført.

Departementet vil bedre informasjonen til kommunene om tolkning og bruk av prøveresultater, samt sørge for støtte til lokal kvalitetsvurdering ved skolene. Departementet vil gi Utdanningsdirektoratet ansvar for å etablere veiledningskorps som skal bidra til at skoler og skoleeiere med spesielle utfordringer kan utvikle seg.

Departementet viser til at det i dag er åtte nasjonale sentre med spisskompetanse på ulike områder. Mange av dem retter seg både mot barnehager, grunnopplæringen og lærerutdanningene. Departementet vil gjennomgå sentrenes mandater, gi dem et sett av kjerneoppgaver og knytte dem tettere til det å gi støtte og veiledning om innføring av Kunnskapsløftet. Et skrivesenter som varslet i St.meld. nr. 23 (2008–2009) blir en del av dette. Departementet vil samle oppgaver innenfor IKT-feltet i et nasjonalt senter for IKT i utdanningen fra 2009.

Når det gjelder økonomiske og administrative konsekvenser av forslagene i meldingen, vil omfang og gjennomføring bli tilpasset de årlige budsjettforslagene og Stortingets behandling av disse. Meldingen angir beregninger knyttet til tidlig innsats, jf. St.meld. nr. 16 (2006–2007), og for kompetanseutvikling. Departementet kommer tilbake til kostnadene ved en eventuell etablering og drift av et Kunnskapssenter etter å ha utredet senterets funksjoner og sett på eventuell flytting av oppgaver fra eksisterende enheter. Veiledning i lokalt læreplanarbeid og utarbeidelse av veiledende læreplaner i gjennomgående fag vil bli dekket innenfor budsjettkapitlene for Utdanningsdirektoratet (kap. 220) og Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen (kap. 226). Når det gjelder forslaget om å endre opplæringsloven med hensyn til organisering i grupper, vil departementet avvente høringsrunden. Den foreløpige vurdering er at forslaget ikke vil ha vesentlige økonomiske konsekvenser. For hver av de foreslåtte prøvene som skal bidra til å bedre mulighetene for kvalitetsvurdering, er utviklingskostnadene anslått til 1,5 mill. kroner.

Riksrevisjonen har påpekt at tilsynet med grunnopplæringen burde vært mer omfattende, og departementet vil komme tilbake til omfang og innfasing av tiltakene for forbedret tilsyn med grunnopplæringen i de årlige forslagene til statsbudsjett.