Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Gunvor Eldegard, Sigrun Eng, Steinar Gullvåg, Sigvald Oppebøen Hansen og Arne L. Haugen, fra Fremskrittspartiet, Hans Frode Kielland Asmyhr, Kåre Fostervold og Øyvind Korsberg, fra Høyre, Torbjørn Hansen og Elisabeth Røbekk Nørve, fra Sosialistisk Venstreparti, Inge Ryan, fra Kristelig Folkeparti, Ingebrigt S. Sørfonn, fra Senterpartiet, lederen Ola Borten Moe, og fra Venstre, Leif Helge Kongshaug, viser til Representantforslag nr. 123 (2007–2008), om et styrket tilsyn med offentlige anskaffelser.

Komiteen deler forslagsstillernes vurderinger om at bruk av konkurranse kan være et viktig bidrag til en effektiv bruk av samfunnets ressurser, og at en korrekt bruk av anskaffelsesregelverket i offentlig sektor er viktig for å sikre at innkjøp skjer på en effektiv, ryddig og profesjonell måte.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, deler forslagsstillernes bekymring over en rekke brudd på regelverket for offentlige anskaffelser, men har merket seg at Regjeringen har gjort mye for å styrke etterlevelsen av regelverket for offentlige anskaffelser.

Flertallet mener at kompetanse, informasjon og veiledning er forutsetninger for at anskaffelsesregelverket skal etterleves på en tilfredsstillende måte, og flertallet er derfor tilfreds med at Regjeringen har satt i gang flere tiltak for å bedre kompetansen og etterlevelsen av regelverket.

Flertallet viser til at Regjeringen 1. januar 2008 opprettet Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI), og har merket seg at en sentral oppgave for DIFI er kunnskapsspredning og informasjon om offentlige anskaffelser.

Flertallet viser også til at reglene om gebyr for ulovlige direkteanskaffelser kun har virket siden januar 2007, og at håndhevelsen av regelverket vil bli ytterligere styrket i forbindelse med gjennomføring av det nye håndhevelsesdirektivet.

Flertallet har også merket seg at Regjeringen vil oppnevne et utvalg som skal se på håndhevelsen av regelverket.

Flertallet er tilfreds med at hevingen av terskelverdien fra 200 000 kroner til 500 000 kroner, som ble gjort høsten 2005, har vært samfunnsøkonomisk lønnsom. Flertallet viser til at dette er konklusjonen til Asplan Viak som på oppdrag fra Fornyings- og administrasjonsdepartementet har evaluert konsekvensene av endringene. Flertallet har merket seg at undersøkelsen viser at både leverandører og innkjøpere har spart penger på enklere innkjøpsprosesser, og at tapet ved redusert konkurranse ikke overstiger denne gevinsten.

Flertallet har videre merket seg at bl.a. på bakgrunn av Riksrevisjonens merknader om uregelmessigheter og brudd på regelverket om offentlige anskaffelser, har Regjeringen i St.prp. nr. 1 (2007–2008) varslet at den vil fremme en stortingsmelding om offentlige innkjøp i 2009. Det vil der bli gjort en helhetlig gjennomgang av hvordan staten og kommunene gjennomfører sine innkjøp, med sikte på å forbedre offentlige innkjøp.

Flertallet støtter statsrådens synspunkter, som fremkommer i brev til næringskomiteen datert 16. juni 2008 (vedlagt), om at det er viktig at de tiltak som nå er tatt for å bedre etterlevelsen av regelverket om offentlige anskaffelser, får tid til å virke. Flertallet støtter derfor ikke at det nå opprettes en ny tilsynsordning for offentlige anskaffelser.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at forutsetningen for at et anskaffelsesregelverk skal bli brukt og fungere på en tilfredsstillende måte, er at det finnes et kontrollapparat som kan vurdere bruken og etterlevelsen av lovverket.

Disse medlemmer registrerer at KOFAs mandat kun er å behandle innleverte klager, og ser at det kan være ønskelig med et organ som selv kan ta initiativ til forfølgelse av brudd på regelverket om offentlig anskaffelse.

Disse medlemmer er bekymret for at arbeidet med å implementere og etterleve anskaffelsesregelverket i offentlig sektor ser ut til å gå svært tregt, og viser til at høringsinstansene (i komiteens høring 23. november 2008) entydig ga signal om at det nå trengs nye tiltak for å sørge for at offentlig sektor etterlever regelverket for offentlige anskaffelser.

Disse medlemmer viser også til Riksrevisjonens rapport (Dokument nr. 1(2008–2009)) om den årlige revisjon og kontroll for budsjettåret 2007, der det påpekes at brudd på anskaffelsesregelverket fortsatt er et gjennomgående problem i staten.

Disse medlemmer viser videre til at det er bekymringsfullt at Riksrevisjonen for tredje året på rad påpeker at Fornyings- og administrasjonsdepartementet, som er regelverksforvalter på området, selv ikke etterlever anskaffelsesregelverket.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at forutsetningen for at det skal være en virksom konkurranse er at alminnelige anskaffelser omfattes av regelverket, og på den bakgrunn er disse medlemmer bekymret for mulige konsekvenser av at den nasjonale terskelverdien for utlysing av anskaffelser på anbud ble hevet fra 200 000 kroner til 500 000 kroner i 2005.

Disse medlemmer mener det er nødvendig å evaluere hvilke konsekvenser dette kan ha fått for næringslivets muligheter til å konkurrere om oppdrag for offentlig sektor, og fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen gjennomføre en evaluering av hvilke konkurransemessige konsekvenser hevingen av den nasjonale terskelverdien for utlysning av offentlige anskaffelser fra 200 000 kroner til 500 000 kroner som ble gjennomført i 2005, har fått."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Representantforslag nr. 123 (2007–2008) ble fremmet på bakgrunn av at regelverket om offentlige anskaffelser i altfor liten grad overholdes. Medieoppslag våren 2008 viste at Regjeringens statsråder har vært direkte involvert i anskaffelser som er tvilsomme når det gjelder flere av bestemmelsene i lov om offentlige anskaffelser. Disse medlemmer vil understreke at anskaffelsesregelverket er viktig for næringslivet som leverandør til offentlig sektor ved at man kan legge til grunn reell konkurranse, forutsigbarhet, ryddighet og åpenhet ved offentlige innkjøp.

Disse medlemmer registrerer at statsråd Heidi Grande Røys i brev datert 16. juni 2008 understreker at hun er enig med representantene i at etterlevelsen av regelverket om offentlige anskaffelser ikke er god nok, men at statsråden på bakgrunn av de tiltak departementet har iverksatt likevel ikke finner det hensiktsmessig å etablere en ny tilsynsordning for offentlige anskaffelser. Disse medlemmer er skuffet over at statsråden som er ansvarlig for dette regelverket viser en slik passiv holdning til de utfordringene man står overfor.

Disse medlemmer viser til at det i Riksrevisjonens rapport om den årlige revisjon og kontroll for budsjettåret 2007 uttales:

"Riksrevisjonen har merket seg at departementet heller ikke for 2007 har iverksatt tilstrekkelige tiltak for å sikre at anskaffelser på departementets ansvarsområde foretas i henhold til regelverket. Brudd på regelverket øker risikoen for misligheter og hindrer en effektiv bruk av statlige midler. Departementet har ikke vurdert kvaliteten på egne tiltak og begrunner dette med at kvalitet og effekt av tiltak må ses i et noe lengre perspektiv. Riksrevisjonen ser det som kritikkverdig at anskaffelser på departementsområdet fremdeles foretas i strid med regelverket, til tross for at Riksrevisjonen har rapportert om slike brudd både for 2005 og 2006. Riksrevisjonen har merket seg departementets omtale av tiltak som er iverksatt, og forutsetter at anskaffelser i 2008 blir foretatt i henhold til regelverket."

Disse medlemmer viser til at Bedriftsforbundet i brev til Stortingets næringskomité av 23. oktober 2008 gir uttrykk for at Bedriftsforbundet mener det bør innføres en tilsynsordning. Det samme kommer til uttrykk i brev av 21. oktober 2008 fra NHO.

Disse medlemmer viser til at Høyre har fremmet forslag om forenklet kunngjøringsplikt for innkjøp under den nasjonale terskelverdien, jf. Dokument nr. 8:12 (2005–2006). Disse medlemmer viser til at da terskelverdien for utlysing av anskaffelser på anbud ble hevet fra 200 000 kroner til 500 000 kroner, ble det samtidig lagt til grunn at det skulle innføres et krav om forenklet kunngjøring og protokollføring for innkjøp mellom 100 000 og 500 000 kroner. Regjeringen Stoltenberg II besluttet at det likevel ikke skulle innføres krav om slik forenklet kunngjøring, noe som innebar en svekkelse av konkurranseregelverket. Kunngjøring også av mindre offentlige innkjøp er viktig for å sikre rettferdig konkurranse mellom bedrifter på oppdrag for offentlig sektor, og som et preventivt virkemiddel mot korrupsjon og for å forhindre at det foretas ulovlige direkteanskaffelser.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen etablere en tilsynsordning for offentlige anskaffelser og nedsette et utvalg for å utforme forslag til en mer effektiv håndhevelse av regelverket for offentlige anskaffelser."

"Stortinget ber Regjeringen om å innføre plikt til forenklet kunngjøring ved innkjøp under den nasjonale terskelverdien for anbudsplikt, og legge til rette for en effektiv, ubyråkratisk nasjonal web-basert struktur for dette."

Medlemen i komiteen frå Kristeleg Folkeparti viser til representantforslaget frå Kristeleg Folkeparti, Dokument nr. 8:76 (2007–2008), om at ideelle verksemder som yter helse- og omsorgstenester, herunder barnevernstenester, vert unntatt frå kravet om anbod i lov om offentlege anskaffelser. Denne medlemen viser til innstillinga i saka, Innst. S. nr. 311 (2007–2008), der det heiter at:

"Dette fleirtalet er (…) samd med forslagsstillarane i at frivillige organisasjonar speler ei viktig rolle for den norske velferdsstaten, og at dei er eit viktig supplement til offentlege etatar (…) Dette fleirtalet ynskjer at dei ideelle og private ikkje-kommersielle organisasjonane også i framtida skal vere ein viktig bidragsytar til velferdsstaten, og vil leggje til rette for dette. Dette fleirtalet har òg merka seg at det er eit arbeid på gang i Regjeringa der dei juridiske problemstillingane blir vurderte, og at det i samband med dette vil bli vurdert kva for tenester som eventuelt skal haldast utafor lovas krav til konkurranse."

Denne medlemen strekar under at bruk av anbod ikkje er hensiktsmessig i helse- og omsorgssektoren, der utsette grupper er avhengige av stabilitet og langsiktige tilbod. Det hastar no å få unnateke ideelle organisasjonar i helse- og omsorgssektoren frå anbodskravet. Tusenvis av rusmiddelmisbrukarar, barnevernsbarn og eldre står i fare for å mista sitt tilbod. Nokre har allereie mista tilbodet, slik som barna på barnevernsinstitusjonen Svalstuen på Gol som nylig tapte ein anbodskonkurranse. Dette har også samanheng med at Helse Sør-Øst fører ein meir anbodsretta politikk enn det andre helseregionar gjer.

Denne medlemen fremmar på denne bakgrunn følgjande forslag:

"Stortinget ber Regjeringa snarast fremma forslag som sikrar at ideelle verksemder som yter helse- og omsorgstenester, herunder barnevernstenester, vert unnatekne frå kravet om anbod i lov om offentlege anskaffingar."

"Stortinget ber Regjeringa snarast sikra at Helse Sør-Øst følgjer den avtalepraksisen for helse- og omsorgstenester som dei andre helseregionane følgjer."

"Stortinget ber Regjeringa om snarast å fremma forslag som sikrar at den kommunale eigenandelen på ideelle rushandsamingsplassar vert fjerna, slik at kommunane vert stilt overfor den same økonomiske situasjonen uavhengig av om kommunen nyttar ein ideell eller ein statleg institusjon."