Vedlegg 1
Jeg viser til næringskomiteens brev 10. juni 2008, angående et forslag fra stortingsrepresentantene Torbjørn Hansen, Ivar Kristiansen og Elisabeth Aspaker om å bedre kvotefleksibiliteten for havfiskeflåten.
Konkret er det foreslått endringer i nåværende slumpfiskeordning, som på noen vilkår gir adgang til at inntil 20 % av kvotene for ett fartøy av visse fiskeslag blir fisket med et annet fartøy som tilhører samme rederi eller såkalte samarbeidende eller sammensluttede rederi, etter 1. oktober det enkelte år.
Forslaget går i korthet ut på at gjeldende ordning utvides slik at den vil gjelde
mer enn 20 % av kvotene
at startdatoen flyttes frem, eventuelt differensieres
at kvoteavgivende fartøy kan fortsette fiske på andre regulerte fiskeslag som de har kvote på
Forslaget er begrunnet med at det etter forslagsstillernes oppfatning vil gi fartøyeier større fleksibilitet mht kvoteutnyttelse, bedre lønnsomhet og det vil også kunne bidra til at større andel av kvotene fiskes opp. Dertil vil det kunne gi positiv effekt både for klima og miljø.
Jeg vil innledningsvis understreke at regjeringen er opptatt av at regulerings- og strukturordningene for fiskeflåten utformes på en måte som legger til rette for et mest mulig rasjonelt og miljøvennlig fiske. Det er nedsatt en arbeidsgruppe med representanter fra næring, forskning og forvaltning som hadde sitt første møte 12. mars i år, og hvor målet er å identifisere teknologiske, logistiske og forvaltningsmessige faktorer som kan bidra til reduserte klimagassutslipp fra fiskeflåten. Gruppen vil se på både små og større mulige endringer, som for eksempel mer energieffektive fartøy, nye energibærere, optimal marsjfart, bedre fangststrategi, mer miljøvennlig redskapsteknologi og tilpasset kystinfrastruktur. Gruppens arbeid vil være et utgangspunkt for vurdering av ulike tiltak som kan bidra til et mer miljøvennlig fiske.
Det må likevel fremheves at det vil være ulike syn på hvordan fiskeriene skal reguleres, hvilke begrensninger som er nødvendig ut fra ulike hensyn og hvilke hensyn som skal prioriteres når for eksempel fangstmulighetene skal fordeles og tildeles. Dette gjelder også når man skal vurdere ulike regulatoriske grep ut fra hensyn til klima og økonomisk drift av fartøyene. Man må således ta i betraktning momenter som stabilitet i kvotefordelingen mellom grupper, de hensyn som kvotetakene i strukturordningene skal ivareta og kostnader knyttet til økt grad av omsettelighet av kvoter, når man vurderer på hvilken måte kvotesystemet skal ivareta de målsettinger som forslagsstillerne angir som begrunnelse for sitt forslag.
Forslaget fra de tre representantene innebærer blant annet at fartøyeier som etter en bestemt dato har igjen kvote som han velger ikke å fiske, gis en utvidet mulighet til å selge denne. Det gir fisker som har fisket opp sine kvoter, mulighet til å utvide sitt kvotegrunnlag ved kjøp av slike restkvoter eller slumper. En annen måte å sikre at gruppekvoter faktisk blir fisket, vil være gjennom refordeling fra fiskerimyndighetene i løpet av sesongens avslutning. Da vil tilgjengelig kvote i form av økt maksimalkvote, komme den til gode som faktisk fisker, og disse får kvoteøkningen gratis av myndighetene.
Dette nevnt for å vise at det kan være alternative måter å nå de samme målsettingene på, og disse alternativene bør vurderes før man velger en løsning.
Det kan også være grunn til å ta i betraktning hvorvidt ulike løsninger vil bidra til å konsentrere fisket om korte hovedsesonger, eller bidra til å spre fisket ut over året. Både i hvitfisksektoren og i pelagisk sektor kan det her være ulike og til dels motstridende hensyn som gjør seg gjeldende, hvor hensynet til sysselsetting i landindustrien og landindustriens evne til å betjene markedene over en størst mulig del av året, også er relevante hensyn som bør tas i betraktning.
Departementet har for øvrig også mottatt henvendelser fra ulike aktører med forslag til endringer i slumpfiskeordningen, som allerede legger til rette for en viss fleksibilitet mellom fartøyene i havfiskeflåten. Henvendelsene går først og fremst på ordningen for torsketrålerne, og særlig de fiskeindustrieide flerbåtsrederiene i gruppen.
Vi arbeider med dette, men også når det gjelder denne ordningen vil det være ulike praktiske og prinsipielle hensyn som gjør seg gjeldende. Vi har derfor foreløpig ikke trukket noen konklusjoner.
Jeg vil derfor forsikre om at effektiviteten i kvotesystemet er spørsmål jeg er opptatt av, både i et klimaperspektiv og i et fartøy-økonomisk perspektiv. Det vil imidlertid være hensiktsmessig å vurdere ulike løsninger, uten at man binder seg til at større grad av omsettelighet av deler av et fartøys kvote, innad i en fartøygruppe, skal være den foretrukne løsningen.