Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, fung. leder Gunn Karin Gjul, Synnøve Brenden Klemetrud, Tove Karoline Knutsen og Khalid Mahmood fra Fremskrittspartiet, Ulf Erik Knudsen og Karin S. Woldseth, fra Høyre, Olemic Thommessen, fra Sosialistisk Venstreparti, May Hansen, fra Kristelig Folkeparti, Modulf Aukan, fra Senterpartiet, Magnhild Eia, og fra Venstre, Trine Skei Grande, viser til at forslagsstillerne ønsker en annen struktur for utnevnelse og en annen tilknytning, for henholdsvis Barneombudet, Likestillings- og diskrimineringsombudet og Forbrukerombudet. Forslagsstillerne mener man bør vurdere å legge ombudene som selvstendige organ under Stortinget. I tillegg ber man om at åremålenes lengde vurderes. Dette for, etter forslagsstillernes syn, å sikre ombudenes uavhengighet.

Komiteen deler forslagsstillernes oppfatning om at ombudene skal opptre uavhengig av departementene og politisk ledelse i departementene. De ulike ombudene har ulike roller å ivareta og skal kunne ivareta disse rollene uavhengig av hva som er oppfatningen i departementenes til enhver tid sittende politiske ledelse. Departementet verken skal eller vil forsøke å påvirke den profil ombudene velger.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Venstre, viser til at ombudene som er omtalt i forslaget skal ivareta en pådriverrolle, skal være lovhåndhever, være høringsinstans, talerør, informant, rådgiver, lobbyist m.m. Ombudene er svært forskjellige og har forskjellige oppgaver å ivareta.

Flertallet viser til at gjeldende tilknytningsform for ombudene bidrar til faglig god dialog mellom håndhever og forvalter. Samtidig er det slik at gjeldende tilknytningsform ikke innebærer noen begrensning i forhold til hva ombudene kan uttale seg om og hvilken myndighet de kan kritisere. Ombudene har en faglig uavhengig posisjon i forhold til departementenes og Regjeringens holdninger i ulike saker.

Flertallet viser videre til de mulige rettslige problemstillinger som kan oppstå dersom ombudene omgjøres til organer under Stortinget, slik dette fremkommer av statsrådens svarbrev til komiteen (vedlegg).

Flertallet er enig med departementet i at det vil styrke ombudenes uavhengighet dersom adgangen til fornyelse av åremålet fjernes. I forlengelsen av det støtter flertallet at åremålsperioden for samtlige ombud settes til 6 år, slik at ombudene får tilstrekkelig tid til å sette sitt preg på og få utført sine oppgaver.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre, viser for øvrig til statsrådens svarbrev og slutter seg til dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre viser til den uheldige situasjon Barne- og likestillingsdepartementet kom opp i ved utnevnelse av nytt barneombud under to ulike statsråder dette år. Det ble sådd tvil om uavhengighet mellom politisk ledelse og de barneombud som ble utnevnt. Ombudets rolle er av en slik art at enhver tilknytning til forvaltning og politikk må være profesjonell og kun av faglig karakter for at arbeidet skal kunne utføres på en tilfredsstillende måte. Det ble tidligere dette år sådd tvil om dette ble ivaretatt ved to utnevnelser. For å sikre en større uavhengighet mellom det fagdepartement som utnevner ombud, i dette tilfelle Barne- og likestillingsdepartementet, og henholdsvis Barneombudet, Forbrukerombudet og Likestillings- og diskrimineringsombudet, mener disse medlemmer at utnevnelsen av Likestillings- og diskrimineringsombudet, Forbrukerombudet og Barneombudet bør tillegges Fornyings- og administrasjonsdepartementet.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen vurdere åremålets lengde og om det skal gis adgang til fornyet tillit for samme ombud i flere perioder."

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre er skeptiske til at det stadig ytres ønske om flere ombud og frykter en inflasjon i ombudsbegrepet. Disse medlemmer mener prinsipielt at det er de folkevalgte som bør være ulike gruppers ombud. Det er et demokratisk problem dersom ikke lenger de folkevalgte skal kunne være borgernes stemme i samfunnsdebatten. Disse medlemmer mener flere av de eksisterende ombudene i realiteten er tilsyn og det burde foretas en helhetlig gjennomgang av de ulike ombudene og tilsynene med sikte på en opprydding i ordbruken. Prinsipielt mener disse medlemmer at det er behov for en sivilombudsmann og et barneombud, men at de øvrige ombudene bør vurderes omgjort til tilsynsorganer.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"Regjeringen bes om å sette i gang en helhetlig gjennomgang av de ulike ombudene og tilsynene med tanke på å omgjøre enkelte av ombudene til tilsynsorganer."