Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Berit Brørby, Svein Roald Hansen og Ivar Skulstad, fra Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen og lederen Lodve Solholm, fra Høyre, Per-Kristian Foss, fra Sosialistisk Venstreparti, Øystein Djupedal, fra Kristelig Folkeparti, Ola T. Lånke, og fra Senterpartiet, Rune J. Skjælaaen, viser til at bruk av informasjonsteknologi er et viktig verktøy i arbeidet med å fornye og effektivisere offentlig sektor. Mulighet for utveksling av informasjon mellom departementer og andre statlige virksomheter, så vel som etablering av tjenester til privatpersoner og næringsliv, gjør ikt til et effektivt virkemiddel dersom det utnyttes optimalt.

Riksrevisjonens undersøkelse tar mål av seg til å belyse i hvilken grad Regjeringens mål om økt elektronisk informasjonsutveksling i forvaltningen er oppnådd. Ifølge Riksrevisjonen er dette målet sentralt for å kunne utnytte digitale muligheter for å frigjøre ressurser til bedre offentlige tjenester. Utnyttes mulighetene? Hvilke hindre møter man, og er det iverksatt tilstrekkelige tiltak for å sikre elektronisk informasjonsutveksling i forvaltningen?

Komiteen har merket seg at undersøkelsen er basert på to spørreundersøkelser til 17 departementer i november 2006 og til 144 statlige virksomheter i mars 2007 og at samtlige departementer og 84 prosent av virksomhetene har svart. Det er gjennomført dataanalyser blant annet med utgangspunkt i "eNorge 2005, Strategi for IKT i offentlig sektor (2003-2005)" og "eNorge 2009 – Det digitale spranget" og i tillegg intervjuer.

Komiteen registrerer at mange virksomheter er kommet langt i å etablere egne løsninger, men at man er kommet for kort når det gjelder utveksling av informasjon mellom virksomhetene. Dette på tross av at hele 30 prosent opplyser å sitte på informasjon som kan være av vesentlig betydning for andre virksomheter og at 36 prosent av de undersøkte mener at andre har informasjon som ville være nyttig i deres arbeid.

Komiteen har videre merket seg at dybdeundersøkelsen av de tre tjenestene søknad om stipend og lån i Statens lånekasse for utdanning, søknad om byggetillatelse og søknad om registrering av kjøretøy, avdekker betydelig potensial for videreutvikling av tjenestene.

Komiteen viser til at Fornyings- og administrasjonsdepartementet utøver sin koordinering gjennom planer, strategier, rådgivende fora av ulike slag, samt veiledning. Ingen av foraene har beslutningsmyndighet og har følgelig ikke mulighet for å pålegge forvaltningen å gjennomføre tiltak. Det er presentert en rekke tiltak, men 2/3 av 37 tiltak med frist til 2006, var fortsatt under arbeid eller ikke gjennomført ved utgangen av året. Manglende måloppnåelse knyttet til sikkerhetsløsninger, forvaltningsstandarder og felles ikt-arkitektur, har også bidratt til at gjennomføringen av andre tiltak er blitt forsinket.

Komiteen registrerer at Fornyings- og administrasjonsdepartementet har igangsatt en rekke tiltak for å legge til rette for tverrgående utveksling av informasjon, men stiller spørsmål ved om departementet har en klar formening av rekkefølge og prioritering av tiltakene. Komiteen viser også til at det er indikasjoner på manglende samsvar mellom ønskete tiltak på tvers av virksomhetene og økonomiske ressurser til å gjennomføre det. 60 prosent av de undersøkte virksomhetene viser til manglende finansiering av tverrsektorielle tiltak.

Komiteen vil understreke betydningen av at utviklingen av ikt-systemer samordnes. Dette er helt avgjørende for en effektiv utnyttelse.

Komiteen har merket seg at virksomhetene i liten grad opplever Fornyings- og administrasjonsdepartementet som en pådriver i arbeidet for økt elektronisk informasjonsutveksling. Heller ikke fagdepartementene viser stort engasjement for å styrke slik virksomhet i forhold til sine underliggende etater. Ifølge undersøkelsen oppfatter 70 prosent av de undersøkte virksomhetene at eget fagdepartement i middels, svært liten eller nokså liten grad var pådriver for økt elektronisk informasjonsutveksling.

Komiteen viser til at undersøkelsen avdekker at 1/3 av virksomhetene ikke mener å være i besittelse av den rette kompetansen og forutsetter at Fornyings- og administrasjonsdepartementet tar initiativ for å avdekke og bedre kompetansen i statsforvaltningen. Komiteen forutsetter videre at departementet er seg sitt pådriveransvar bevisst og stiller krav til og følger opp virksomhetene med sikte på videreutvikling av offentlige tjenester gjennom økt elektronisk informasjonsutveksling.

Komiteen mener at personvernet er under press, og vil understreke at personvern er en viktig del av enkeltmenneskets frihet. Komiteen mener at uten en bevisst personvernpolitikk kan vi havne i et for sterkt overvåket samfunn, og viser til at Datatilsynet har avdekket fremtredende brudd på bestemmelser og svikt i rutiner i alle sektorer hvor det er ført tilsyn. Hvert enkelt departement og den enkelte fagstatsråd bør ta et større ansvar for å ivareta personvernhensyn. Komiteen viser til at Skatteetaten har sendt ut CD-plater med ligningsopplysninger til ni redaksjoner, og at de ved en inkurie også la ved fødselsnummer. Det må være rutiner i alle etater som behandler sensitiv informasjon for å forhindre at tilfeller som dette kan skje.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at Regjeringen la opp til en svekkelse av moderniseringsarbeidet da Statskonsult ble skjermet fra konkurranse og etablert som et forvaltningsorgan i form av Direktoratet for forvaltning og IKT. Disse medlemmer vil i den forbindelse vise til sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. 5 (2007–2008).