I dokumentet fremmes følgende forslag:

"I

Stortingets presidentskap anmodes om å utarbeide forslag til en registreringsordning for dem som oppsøker Stortinget på vegne av seg selv eller andre, for å påvirke Stortinget i saker som er til behandling.

II

Stortinget ber Regjeringen utarbeide en registreringsordning for dem som oppsøker den politiske ledelsen i departementene eller på Statsministerens kontor på vegne av seg selv eller andre, for å påvirke regjeringen i saker som er til behandling."

I dokumentet vises det til at Stortinget har vedtatt klare og omfattende regler for offentlighet og innsyn i forvaltningen. Til grunn for disse reglene ligger at borgerne i all hovedsak skal ha tilgang til den informasjon som forvaltningen og politiske organer har, og at denne informasjonen ikke er den enkelte saksbehandlers eller folkevalgtes eiendom.

Forslagsstillerne mener at på et viktig område går ikke regelverket langt nok i å ivareta åpenhet og innsyn. Det gjelder ulike former for lobbyvirksomhet, det vil si personer som på vegne av seg selv, en organisasjon eller klient oppsøker Stortinget eller departementene for politisk å påvirke en sak som er til behandling.

Forslagsstillerne viser til at et godt samspill mellom beslutningstakerne og dem beslutningene angår, er viktig i et levende demokrati. Men utstrakt lobbyisme vil gi størst påvirkningskraft til økonomisk sterke og velorganiserte særinteresser på bekostning av andre viktige interesser. Dette er uheldig sett fra et demokratisk synspunkt.

Forslagsstillerne viser til at flere andre land har systemer for registrering av lobbyister.

Med hensyn til utformingen av et offentlig tilgjengelig lobbyregister mener forslagsstillerne at det bør inneholde informasjon om hvem som er i kontakt med hvem, hvilken sak det gjelder, og hvem lobbyisten representerer. Det må være en klar forutsetning for nye lovregler at det ikke legges hindringer i veien for kontakt direkte mellom folkevalgt og borger som ikke er ute etter å påvirke en spesiell sak.