Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Alf E. Jakobsen, Rolf Terje Klungland, Torgeir Micaelsen, lederen Reidar Sandal, Eirin Kristin Sund og Marianne Aasen, fra Fremskrittspartiet, Gjermund Hagesæter, Ulf Leirstein, Jørund Rytman og Christian Tybring-Gjedde, fra Høyre, Svein Flåtten, Michael Momyr og Jan Tore Sanner, fra Sosialistisk Venstreparti, Magnar Lund Bergo og Heikki Holmås, fra Kristelig Folkeparti, Hans Olav Syversen, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, og fra Venstre, Lars Sponheim, viser til at finanskomiteen avholdt høring med representanter fra Finansnæringens Hovedorganisasjon, Sparebankforeningen og TERRA-Gruppen 21. oktober 2008.

Komiteen merker seg at den tiltakspakken som foreslås er godt mottatt av banknæringen. Tiltakene synes å være tilpasset den aktuelle situasjonen, som preges av mangel på tillit og likviditet mellom bankene. Komiteen viser til at næringens representanter understreket betydningen av en rask behandling av tiltakspakken.

Komiteen har videre merket seg at selv om den foreslåtte pakken vurderes å være god og målrettet i forhold til dagens situasjon, er det ikke mulig å si med sikkerhet om det vil kreves ytterligere tiltak i lys av finansmarkedenes videre utvikling. Det vil blant annet være avhengig av hva som skjer internasjonalt. Komiteen vil understreke viktigheten av at det holdes en høy beredskap og at behovet for eventuelle nye tiltak vurderes fortløpende, og viser til uttalelser fra statsministeren, finansministeren og sentralbanksjefen om at dette gjøres.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil sterkt understreke at situasjonen i norsk finansnæring er usikker og at det er usikkert hvorvidt tiltakene i denne proposisjonen er tilstrekkelige. Disse medlemmer forutsetter derfor at Regjeringen og Norges Bank følger situasjonen svært nøye og på en slik måte at en ny eskalering av krisen kan møtes raskt med de nødvendige tiltak. Disse medlemmer forutsetter at Regjeringen i en slik forverret situasjon vil holde en tett kontakt med Stortinget og sørge for rask og tilstrekkelig informasjon.

Komiteen viser til at det under høringen kom fram at av totalt 122 sparebanker er det rundt 20 banker som ikke har tilgang til kredittforetak, og dermed ikke nå direkte har mulighet til å benytte bytteordningen mellom OMF og statspapirer. Det ble gitt uttrykk for at beløpsgrensen for F-lån med 2 års varighet er for lav for de mellomstore bankene. Komiteen ber Regjeringen sikre at også disse bankene kan dra mer direkte nytte av tiltakspakken. Forhold som bør vurderes er for eksempel om konsesjonsbehandling i forbindelse med etablering av nye kredittforetak kan påskyndes, og om det kan være mulig å utvide spekteret for hvilke obligasjoner med fortrinnsrett som tillates brukt som sikkerhet i bytte mot statspapirer, innenfor en tilstrekkelig sikkerhet.

Komiteen legger til grunn at auksjonene som skal fordele bytteavtalene til bankene vil fases inn på en slik måte at alle banker som ønsker det, kan ta del i bytteavtaler, selv om det kan ta noen tid før de får på plass boligkredittforetak.

Komiteen viser til at bakgrunnen for den tiltakspakken som nå foreslås, skyldes et akutt likviditetsproblem i pengemarkedet. Selv om tiltakene gjøres på markedsmessige vilkår, viser pakken at staten stiller opp for banknæringen når det er behov for det.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Venstre, forventer at dette reflekteres i adferden til bankenes ledelse.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre, mener at dersom tiltakene utvides på et fremtidig tidspunkt til å omfatte noen form for statlig støtte eller garantier, vil det være naturlig å koble dette til begrensninger knyttet til bonuser og utbytte.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at de fleste banksjefer viser moderasjon og finner ikke grunnlag for generelt å kritisere bankenes adferd, men vil understreke viktigheten av at bankenes ledelse viser forsiktighet og er seg sitt samfunnsansvar bevisst i denne situasjonen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet konstaterer at behovet for denne tiltakspakken kommer som en følge av en internasjonal finanskrise, og at situasjonen er ekstraordinær. Ringvirkningene av finanskrisen kan bli store og omfattende, og kan ramme både næringsliv og husholdninger. Når staten stiller opp for finansnæringen, ved å tilføre likviditet til markedet, mener disse medlemmer at finansnæringen må avstå fra bonus- og opsjonsordninger. Videre mener disse medlemmer at statens retningslinjer for lederlønninger skal følges så lenge institusjonene benytter ordningen. Videre skal det ikke utbetales utbytte utover risikofri rente. Disse medlemmer vil understreke at det å benytte seg av denne tiltakspakken er frivillig og at man kan velge å stå utenfor denne. Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utarbeide og iverksette et system som sikrer at finansinstitusjonene som benytter seg av tiltakspakken som foreslås i St.prp. nr. 5 (2008–2009) ikke kan iverksette bonus- og opsjonsordninger, eller utbetale utbytte utover risikofri rente, og videre at statens retningslinjer for lederlønninger følges, så lenge man er inne i ordningen."

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre finner det ikke riktig nå å ta stilling til hvilke krav staten eventuelt skal stille til bankenes lønnssystemer dersom det iverksettes ytterligere tiltak.

Komiteen viser til at rentenivået til bankkunder i en periode har økt mye i forhold til Norges Banks styringsrente. Det må sees i sammenheng med økte finansieringskostnader for bankene. Komiteen forventer at rentenivået til låntakere følger med nedover hvis finansieringskostnadene reduseres.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at økt likviditet i markedet historisk sett er blitt utlignet med økt produktivitetsvekst. Disse medlemmer registrerer at dette ikke er tilfellet med de mange likviditetspakkene som er introdusert globalt i forbindelse med den pågående finanskrisen. Disse medlemmer ønsker å gjøre oppmerksom på at økt likviditet uten økt produktivitet kan føre til global inflasjon, og vil understreke behovet for at den globale tilgangen til ny kapital brukes til investering i verdiskapende virksomhet.

Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen har laget nye forskrifter som kan bidra til å kamuflere tap på obligasjoner i bankenes regnskap. Disse medlemmer frykter at dette kan ha uheldige virkninger i dagens situasjon, og ber derfor Regjeringen vurdere hensiktsmessigheten av dette i lys av den internasjonale finanskrisen og tiltakspakken som følge av likviditetskrise i Norge.

Komiteen viser til at Island står midt oppe i en meget krevende økonomisk situasjon. Alvoret tilsier at det fra norsk side vurderes alle muligheter for å vise samhold og solidaritet med landet. Komiteen vil understreke viktigheten av at norske og islandske myndigheter er i tett dialog om utviklingen i finanskrisen, og forutsetter at Regjeringen innehar en beredskap til å effektuere den samlede, politiske norske viljen til å bidra i konkrete tiltak om Island selv skulle ønske dette. Det er samtidig naturlig at norsk støtte skjer innenfor en koordinert flernasjonal ramme.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at situasjonen på Island også må ses i lys av Norges interesser i Nordområdene. Island forhandler i disse dager med Russland om lån for å klare seg gjennom krisen, og Norge bør gjennom sin vilje til å hjelpe Island søke å hevde sin posisjon og sitt ansvar for Nordområdene. Et lån fra Russland vil dessuten kunne styrke Islands politiske avhengighet overfor Russland.

Disse medlemmer mener Norge er en mer naturlig alliert for Island gjennom samarbeid, sikkerhetspolitisk interessefellesskap i NATO, geografisk beliggenhet og vår felles historie.

Disse medlemmer mener på denne bakgrunn at Stortinget burde gi Regjeringen fullmakt til å utvide sitt lån til Island.