1. Sammendrag
Regjeringen drøfter utfordringer og foreslår tiltak i meldingen med sikte på å få en bedre språkstimulering og språkopplæring for barn, unge og voksne. Ett av hovedmålene i barnehage og skole vil være å utvikle gode norskferdigheter og positive holdninger til bruk av norsk språk. Å ta vare på norsk som et fullverdig, samfunnsbærende språk i Norge er også hovedperspektivet i en melding fra Kultur- og kirkedepartementet som skal legge grunnlaget for en helhetlig språkpolitikk, jf. St.meld. nr. 35 (2007–2008) Mål og meining. Denne ble lagt fram en måned etter den forliggende meldingen fra Kunnskapsdepartementet.
Språkopplæringspolitikken i St.meld. nr. 23 (2007–2008) er en del av denne helhetlige språkpolitikken, som omfatter den totale språksituasjonen i landet og legger vekt på norskspråklig og flerspråklig mangfold, nordisk språkfellesskap og behovet for allsidig fremmedspråklig kompetanse. Med økende økonomisk og kulturell globalisering øker også behovet for å kunne kommunisere på andre språk. Språk bygger broer mellom enkeltindivider, grupper og land.
Departementet mener generelt at språkstimulering og opplæring i språk for barn, unge og voksne er godt forankret i lovverk og internasjonale anbefalinger som Norge har ratifisert. Rammeplanen for barnehagen påpeker at et godt utviklet morsmål er en grunnleggende forutsetning for god språkutvikling. Det er i alt fastsatt 14 ulike læreplaner for språkfag. Disse omfatter de offisielle språkene norsk og samisk, finsk/kvensk, tegnspråk, morsmål for minoritetsspråklige elever, engelsk og andre fremmedspråk. I samarbeid med Kultur- og kirkedepartementet vil det bli vurdert hvordan en utvidelse av Språkrådets mandat kan bidra til å ivareta et helhetlig perspektiv på språkopplæringen.
Når det gjelder språkmiljø og språkstimulering i småbarnsalder, ser departementet det som et mål å øke rekrutteringen av førskolelærere til barnehagene, herunder førskolelærere med minoritetsspråklig og samiskspråklig bakgrunn. Departementet vil vurdere å styrke innsatsen for at personale i barnehagene skal få økt kompetanse på områdene språkutvikling, språkstimulering og tilrettelegging av språkmiljø. Barnehagen er den viktigste integrerings- og språkopplæringsarenaen for minoritetsspråklige i førskolealder. Disse barna kan ha behov for opptil 5–7 års erfaring med undervisningsspråket for å ha like mye nytte av undervisningen som majoritetsspråklige. Departementet mener det er i barnehagen en primært må sette inn tiltak for barn i førskolealder med særlig behov for støtte. Departementet er imidlertid opptatt av at alle barn skal få tidlig og god språkstimulering, uavhengig av om de går i barnehage eller ikke, og ser det som et mål at det skal finnes en helhetlig tiltakskjede slik at alle som trenger det, skal få et tilbud tidligst mulig.
Departementet ønsker å styrke forskningen på barnehagen som språkmiljø, kartlegge innsatsen for språkstimulering i barnehagene og hva som kjennetegner god praksis, samt se på hva tidlig innsats kan bety for barns læring og utvikling. Departementet ønsker videre at kommunenes erfaring med å tilrettelegge tverrfaglige og målrettede tilbud skal deles, slik at andre kommuner og barnehager får støtte til å videreutvikle egne tilbud. Det er også behov for å vurdere kvaliteten på verktøy og metoder for språkkartlegging og ‑stimulering. Departementet ønsker dessuten å styrke informasjon og veiledning om språkstimulering til foreldre med barn i kontantstøttealder.
Departementet viser i meldingen til at PISA og PIRLS 2007 gir et lite oppløftende bilde av norsk skole. Selv om undersøkelsene ikke dekker hele bredden av målene for skolen i Norge, representerer de likevel et utvalg helt sentrale mål. Lesing er en grunnleggende ferdighet for videre læring. Leseopplæringen skal styrkes gjennom etterutdanning, veiledningsmateriell og justering av læreplanen i norsk. Departementet vil også få utviklet materiell for lese- og språkstimulering og læringsstrategier til bruk i skolefritidsordningen, leksehjelptiltak og arbeidsstøttetiden ved skoler.
Departementet mener det er nødvendig å rette større oppmerksomhet mot elevenes skriveferdigheter. Departementet ønsker derfor å opprette et nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforskning. Senteret vil kunne bidra til å styrke og samordne arbeidet med allsidig norskfaglig og tverrfaglig skriving i skolen. Departementet vil gjennomgå mandat og oppgaver til eksisterende sentre slik at helheten i norskopplæringen blir ivaretatt. Opprettelsen av et skrivesenter må sees i sammenheng med dette.
Departementet vil sikre nynorsk gode utviklingsmuligheter gjennom en tiltaksplan knyttet til Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa (Nynorsksenteret). Her skal en bl.a. drive forskning og kompetanseutvikling for lærere og førskolelærere.
Når det gjelder tegnspråk, mener departementet det må legges til rette for mer fleksible tilbud. Tross utbredelsen av cochlea-implantat vil det fortsatt være behov for tegnspråk. Departementet ønsker å foreta en helhetlig vurdering av virkemidler som kan fremme tilbudet, herunder rett til tegnspråk som andrespråk.
Departementet vil også styrke opplæringen i norsk for minoritetsspråklige elever gjennom følgeevaluering av de nye læreplanene og ved å få utarbeidet en veileder med bl.a. eksempler på organisering. Departementet vil oppnevne et offentlig utvalg som skal vurdere tilbudet til minoritetsspråklige i barnehagen og i hele utdanningsløpet i en helhetlig sammenheng.
Departementet vil videre bedre statistikken over antall voksne under grunnopplæring og sørge for bedre informasjon bl.a. om endringene i voksnes rett til videregående opplæring.
Departementet ser det som en utfordring å sikre elevenes individuelle rett til samiskopplæring, bl.a. ved å skaffe kvalifiserte lærere og sørge for at det utvikles og produseres gode samiske læremidler. Departementet vil i samarbeid med Sametinget vurdere å endre ansvarsfordelingen for utvikling og produksjon av samiske læremidler for å etablere mer effektive utviklingsrutiner. Departementet tar sikte på å videreutvikle tilbudene i fjernundervisning på alle de tre samiske språkene og å sette i gang et samarbeidsprosjekt om samisk morsmålsanalfabetisme.
Når det gjelder andre språk i grunnopplæringen, mener departementet at flerspråklighet har en verdi både for den enkelte og for samfunnet. Den forskningsmessige kunnskapen på dette feltet må økes. Departementet vil også ta initiativ til et bilateralt samarbeid med Sverige om bruk av digitale læremidler, IKT-baserte løsninger og lettere tilgjengelighet for læringsressursene.
Departementet vil innføre tilleggspoeng for programfag i andre fremmedspråk enn engelsk ved opptak til høyere utdanning. Departementet peker på at den økonomiske og kulturelle globaliseringen øker behovet for allsidig språkferdighet. I dag velger under tre prosent av elevene i den videregående skolen programfag i språk som tysk, spansk eller fransk. Dette vil senere få følger for rekrutteringen til studier som utdanner tolker, oversettere og fremmedspråklærere. Departementet vil utvide forsøkene med tidlig start med fremmedspråk i grunnskolen til flere språk enn engelsk.
Departementet omtaler i meldingen også språkfagene ved universiteter og høyskoler, endringene i fagene og nedgangen i søkningen. Departementet mener universiteter og høyskoler må arbeide aktivt for å rekruttere studenter til språkfagene. Departementet legger også vekt på de samiskspråklige studiene, ikke minst samisk lærerutdanning, og på at de minste samiske språkene, lulesamisk og sørsamisk, får økt oppmerksomhet. For å møte utfordringene framover med å sikre at lærere har nødvendig fagkompetanse, mener departementet det er nødvendig å utvikle gode systemer for rapportering fra utdanningen av språklærere.
Departementet mener tiltakene i meldingen vil ha visse økonomiske og administrative konsekvenser og at disse vil bli dekket innenfor gjeldende rammer. For de av forslagene som går ut på å vurdere ulike forhold, vil vurderingen av økonomiske og administrative konsekvenser være en del av vurderingen.