Vedlegg 2
Jeg viser til spørsmål fra Næringskomiteens medlemmer fra Høyre, til behandlingen av St.prp. nr. 69 (2007-2008) Om jordbruksoppgjøret 2008 – endringer i statsbudsjettet for 2008 m.m., datert 11. juni 2008.
Kjøtt, kjøttvarer og meierivarer er varegrupper av særlig viktighet for norsk landbruk og næringsmiddelindustri. Fra 2008 reguleres omfanget av den utenlandske bearbeidingen av disse varegruppene gjennom kvoter. Kvotene fordeles på auksjon for tre år av gangen. Kvotene for perioden 2008 - 2010 ble fordelt ved auksjon i september 2007.
Etter forskriften for utenlands bearbeiding er det ikke tillatt å omsette kvoteandeler som er tildelt ved auksjon. Forbudet mot overdragelse av kvoteandel omfatter både vederlagsfri overføring av rettigheten til en kvoteandel, og salg av slik rettighet. Bakgrunnen for dette er at departementet ønsker å sikre at kvoteandelene forbeholdes bedrifter med reelle planer om utenlands bearbeiding, og for å sikre at det ikke utvikler seg et annenhåndsmarked for omsetning av kvoter. Omsetningsforbudet er begrunnet i behovet for en oversiktlig og mest mulig ryddig ordning. For forvaltningen innebærer omsetning av kvoter et betydelig merarbeid, bl.a. knyttet til overføring og oppfølging av formelle forpliktelser som følger av en kvotetildeling.
Ordningen med leie av melkekvoter ble etablert for å øke fleksibiliteten for enkeltbruk i melkeproduksjonen og gi enkeltbruk mulighet til å utvide sin produksjon på en enkel måte, uten å måtte etablere samdrift. Dette ble gjort innenfor gjeldende kvotetak, som er 400.000 liter for enkeltbruk. Samdrifter har i flere år kunnet utvide driftsomfanget ved å knytte til seg flere deltagere opp til kvotetaket, som er 750.000 liter for samdrifter.
En fjerning av prisreguleringen på jordbrukseiendommer antas å medføre et generelt høyere prisnivå ved omsetning av eiendommer. I jordbrukets totalregnskap, som benyttes som grunnlag for å beregne inntektsutviklingen i jordbruket, vil dette bety høyere rentekostnader og muligens høyere avskrivninger (kapitalkostnader) dersom merprisen også fordeles på avskrivbare driftsmidler. Virkningen i forhold til jordbruksoppgjøret vil altså være at grunnlagsmaterialet vil vise en svakere inntekstutvikling og et lavere inntektsnivå enn med prisregulering.
I 2004 ble aktivitetskravet for deltagere i samdrifter avviklet, samtidig som avstandsgrensen og antallsbegrensningen ble opprettholdt, i en jordbruksavtale Høyre var en del av. Hensikten var å videreføre en tilrettelegging for aktive samdrifter, innenfor samme regelverk, etter at det eksplisitte kravet om aktivitet bortfalt, fordi det var vanskelig å kontrollere. For øvrig kan jeg ikke se hvilke andre reguleringer spørsmålet sikter til som "andre unødvendige reguleringer", med mindre det henvises til kvotetaket, jf. spørsmål 2 og 11.
Jeg velger å besvare disse to spørsmålene samlet, siden de er likeartede og det er relativt nær sammenheng mellom utviklingen i antall jordbruksbedrifter og antall årsverk. Jordbruket er en langsiktig næring, hvor strukturutviklingen endrer seg med en viss treghet over tid. Bl.a. teknologisk utvikling, produktivitetsframgang og alternativ verdi på arbeidskraft har stor betydning, i tillegg til den førte strukturpolitikk.
Den rød-grønne regjeringen har styrket strukturtiltakene over jordbruksavtalen til fordel for de minste enhetene vesentlig, etter at den foregående regjering hadde gjort det motsatte. Tallene fra Budsjettnemnda for jordbruket viser at reduksjonen er avtagende, både for antall jordbruksbedrifter og antall årsverk, jf. figur 1. Avgangen er nå på et meget lavt nivå i et historisk perspektiv, og det må kunne legges til grunn at avgangen er mindre enn den ville ha vært med en mindre ambisiøs bruk at strukturvirkemidler. Figuren under viser utviklingen for tradisjonelt jordbruk, og omfatter dermed ikke tilleggsnæringer/nye næringer på gårdsbruk hvor aktiviteten er økende.
Figur 1. Endring i antall jordbruksbedrifter og antall årsverk i tradisjonelt jordbruk. Prognose for 2008 og 2009. Kilde: Budsjettnemnda for jordbruket.
Prognosen for antall kyr pr bruk for 2008 er på 19,2. Gjennomsnittlig besetningsstørrelse (når samdrifter regnes som en besetning/bruk) har de siste årene økt med fra 1/2 til opp mot 1 ku pr år. Departementet har ingen andre prognoser for den videre utvikling enn en trendframskriving av disse tallene. Utviklingen vil særlig være avhengig av utviklingen i kjøp og salg, leie, etablering av samdrifter og samlet produksjonsvolum.
Tollvernet for landbruksvarer er en integrert del av landbrukspolitikken. Det kan ikke ses isolert fra den generelle politikken på området. Grensevernet og systemet for markedsregulering skal til sammen gi avsetningsmuligheter for norsk produksjon i samsvar med avtalte målpriser. En eventuell avvikling av tollvernet for landbruksvarer ville derfor vært et brudd på statens forpliktelser i henhold til jordbruksavtalen.
Formålet med forvaltningen av tollvernet er klart uttrykt i forskrift 22. desember 2005 om administrative tollnedsettelser for landbruksvarer:
"Formålet med denne forskriften er å legge til rette for import av landbruksprodukter som supplement til norsk produksjon ut fra hensynet til forbrukere og næringsmiddelindustri. Tollvernet for landbruksvarer skal administreres med sikte på å sikre avsetningsgrunnlaget for norsk produksjon blant annet i henhold til jordbruksavtalens prisbestemmelser og å hindre uønskede markedsforstyrrelser."
OECD gjør årlige beregninger av det som kalles "Agricultural Support Estimate/Total Transfers, der Producer Support Estimate (PSE) er et element. Under PSE-beregningene er igjen "Market price support" ett av elementene. Dette er en beregning av differansen mellom nasjonal pris og en basispris som er tilnærmet verdensmarkedspris på angjeldende produkt. Det vil si at dette er det teoretiske nivå de nasjonale prisene vil falle med dersom tollvernet fjernes. I OECD sine beregninger har denne støtten for Norge gradvis gått ned fra 10,2 mrd. kroner i 2003 til 5,2 mrd kroner i 2007. Hovedårsaken til denne reduksjonen er små økninger i norske målpriser og betydelig økning av verdensmarkedsprisene på matvarer. En oppheving av tollvernet må antas å ha en ganske umiddelbar effekt på prisnivået, og den kortsiktige effekten alt annet fast, vil derfor være en inntektsnedgang i samme størrelsesorden for råvareproduksjonen i Norge. For virkningen i kommende år, vil årets jordbruksoppgjør med økning av målprisene tilsvarende 1,5 mrd kroner og utviklingen i prisene på verdensmarkedet også ha betydning.
De viktigste "geografiske tiltak" i landbrukspolitikken er distriktsdifferensiering av tilskudd og kvoteordningene for melk. Virkningen av å avvikle disse tiltakene vil måtte bli basert på en del antakelser. Et vesentlig element i disse tiltakene er imidlertid å kompensere for geografiske ulemper og merkostnader i produksjonen. Det er derfor neppe noen tvil om at en avvikling vil gjøre produksjonen i mange distrikter så lite lønnsom at produsentene vil velge å legge ned virksomheten. I mange av disse distriktene finnes det heller ikke noen alternativ bruk av arealene i forhold til grasproduksjon. Hovedeffekten vil derfor være redusert norsk matproduksjon, og gjengroing av jordbruksarealer i distriktene. Hvorvidt vi vil få økt produksjon i sentrale områder, vil være avhengig av lønnsomheten og tilgjengelige ressurser. Med etterspørseloverskudd etter melkekvoter, er det ikke usannsynlig at enkelte foretak i sentrale områder vil øke sin melkeproduksjon eller starte med ny melkeproduksjon. Det vil igjen kunne bety en vridning av arealbruken i sentrale områder fra korn til gras.
En halvering av overføringene til jordbruket vil først og fremst bety en dramatisk reduksjon i jordbrukets inntekter, og innebære at produksjonen blir ulønnsom på svært mange av dagens landbruksforetak. Dersom det med halvering av overføringene menes budsjettstøtten, betyr det en reduksjon i overføringene på i størrelsesorden 6 mrd. kroner. Jordbrukets totalregnskap viser for 2008 et vederlag til arbeid og egenkapital på 9,8 mrd. kroner. Det betyr da en inntektsreduksjon på mer enn 60 pst., eller mer enn 100.000 kroner per årsverk. Det er neppe noen tvil om at effekten av en slik reduksjon vil være at svært mange foretak ikke vil kunne betjene sin gjeld, eller velger å slutte med landbruksproduksjon og gå over i annen sysselsetting. Å si noe mer detaljert om hva slags tilpasninger dette vil innebære for næringen, vil til en viss grad være avhengig av innretningen på kuttene, men det vil uansett bety en rask og dramatisk nedbygging av det norske jordbruket.
Konsekvensene av å fjerne kvotetakene vil selvsagt være at et sentralt strukturpolitisk virkemiddel ble avviklet, og i den aller viktigste sektoren i jordbruket og spesielt i grasområdene/distriktene. Fordi det er relativt betydelige skalafordeler i produksjonen, må det antas at det ville bli bygget store, industrilignende driftsbygningen, som ville være i konflikt med det sentrale landbrukspolitiske målet om et aktivt jordbruk med variert bruksstruktur over hele landet.