2. Merknader frå komiteen
Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Gunvor Eldegard, Sigrun Eng, Steinar Gullvåg, Sigvald Oppebøen Hansen og Arne L. Haugen, frå Framstegspartiet, Hans Frode Kielland Asmyhr, Kåre Fostervold og Øyvind Korsberg, frå Høgre, Torbjørn Hansen og Elisabeth Røbekk Nørve, frå Sosialistisk Venstreparti, Inge Ryan, frå Kristeleg Folkeparti, Ingebrigt S. Sørfonn, frå Senterpartiet, leiaren Ola Borten Moe, og frå Venstre, Leif Helge Kongshaug, viser til den framforhandla jordbruksavtala som er lagt fram for Stortinget i St.prp. nr. 69 (2007–2008), og til Stortinget si handsaming av St.meld. nr. 19 (1999–2000) om norsk landbruk og matproduksjon, jf. Innst. S. nr. 167 (1999–2000). Komiteen er oppteken av at landbruket skal produsere trygg mat av høg kvalitet, med bakgrunn i forbrukarane sine preferansar. Landbruket skal produsere varer og tenester med utgangspunkt i næringa sine samla ressursar, og sikra ei langsiktig matforsyning til heile landet.
Komiteen viser til at landbruket og ressursar knytt til landbrukseigedomane spelar ei viktig rolle for sysselsetjing og busetjing i store delar av landet, og vil leggja til rette for at næringa kan utvikle seg på ein god måte framover. Komiteen viser til at jordbruket, i tillegg til å produsere mat, også medverkar til å produsere fellesgoder som livskraftige og levande bygder og eit breitt spekter av miljø- og kulturgoder. Eit levande og variert landbruk over heile landet vil òg medverke til å oppretthalde eit ope kulturlandskap.
Komiteen viser til at eit aktivt landbruk over heile landet har som føresetnad at jordbruksdrifta har ei tilstrekkeleg lønsemd i eit mangfald av produksjonar og bruksstorleikar. Det er viktig at det blir gjeve eit økonomisk grunnlag som gjer det interessant å drive i ulik skala og i ulike produksjonar. Komiteen vil sikre bøndene stabile og påreknelege rammevilkår, og høve til same utvikling i inntekt som andre.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Høgre, viser til matvaresituasjonen internasjonalt med aukande matvareprisar, matmangel og sosial uro. Dette byggjer under verdien og den viktige rolla av å ha ein matproduksjon i landet, både for å sikre eigne innbyggjarar, men òg i eit solidarisk perspektiv med andre land. Det må være eit sterkt fokus på å ivareta, auke og vidareutvikle den nasjonale matproduksjonen.
Fleirtalet viser til at fleire sentrale produksjonar har opplevd ein etterspurnadsauke som har vorte dekt gjennom auka import, men at matindustrien sin del av heimemarknaden framleis er høg. Fleirtalet meiner det er fornuftig å produsere eigen mat i så stor grad som mogleg, særleg i ei tid der matvaresituasjonen i verda er usikker. Det er derfor viktig at Regjeringa held fram arbeidet med å fremja norsk mat og norske produkt. Fleirtalet merkar seg vidare at spreidd produksjon vert sett på som positivt når det gjeld trygg mat og god plante- og dyrehelse og strekar under dei auka moglegheitene for næringa i dagens situasjon.
Eit anna fleirtal, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil at me også i framtida skal ha eit aktivt landbruk med variert bruksstruktur over heile landet. For å nå dette målet har Regjeringa styrka strukturtiltaka over jordbruksavtala til fordel for dei minste bruka, i motsetnad til førre regjering, som gjorde det motsette. Dette fleirtalet har merka seg at tala frå Budsjettnemnda for jordbruket viser at reduksjonen i talet på bruk no flatar ut, både når det gjeld talet på jordbruksbedrifter og talet på årsverk i jordbruket. Avgangen er no mykje lågare enn på mange år, noko fleirtalet tar som eit teikn på at me er i ferd med å snu den negative utviklinga som har vore i fleire år. Dette fleirtalet meiner også at dette vitnar om framtidstru og auka optimisme i landbruket.
Dette fleirtalet viser til den store betydningen landbruket har for andre næringar rundt om i landet, mellom anna reiselivet. Dette fleirtalet har merka seg at det i Regjeringa sin nasjonale strategi for reiselivsnæringen, "Verdifulle opplevelser" er lagt vekt på å fremja landbruk som ein viktig del av reiselivsproduktet, mellom anna gjennom å betra samspelet mellom reiselivsnæringane og landbruket. Utviklingsprogrammet for grønt reiseliv er eit døme på ei slik satsing som partane i jordbruksoppgjøret er samde om at det skal satsast vidare på, noko fleirtalet ser svært positivt på.
Dette fleirtalet er opptatt av at det skal bu folk på gardane, som bidreg til næringsutvikling og aktivitet i bygdene. Dette fleirtalet viser til arbeidet som no er i gang i Regjeringa med revidering av mellom anna odelslova og konsesjonslova, med sikte på å gjera lovverket for landbrukseigedomar betre, enklare og meir målretta.
Dette fleirtalet viser til at sjølv om det har vore gjennomført store organisatoriske endringar og effektiviseringar av landbruksadministrasjonen dei seinare åra, så er det framleis ei utfordring å leggja til rette for ei meir effektiv landbruks- og matforvaltning, som har fokus på brukarretting, openheit, kvalitet og medverknad. Dette er uttrykt målsetting frå Regjeringa, noko som mellom anna framgår av St.prp. nr. 1 (2007–2008) frå Landbruks- og matdepartementet.
Dette fleirtalet er glad for at statsråden har varsla at han i framtidige budsjettproposisjonar til Stortinget vil følgje opp med oppdateringar og ajourførte vurderingar på dette området. Dette fleirtalet ser det òg som positivt at det kan verte utvikla indikatorar for å sjå arbeidsoppgåver og ressursutnytting i samanheng.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er viktig for norsk landbruk og matproduksjon å samordne virkemidlene for økt nisjeproduksjon. Norge har ikke naturgitte forutsetninger for å kunne konkurrere på pris. Derimot ligger forholdene godt til rette for å kunne bli et foregangsland for ren og sikker kvalitetsmat. Spesielt er det et stort potensial for samarbeid der lokale produsenter kan skape nisjeprodukter av lokalt råstoff. Disse medlemmer vil vise til det arbeid som ble gjort under regjeringen Bondevik II, for å fremheve norsk mat og nisjeprodukt som gode merkevarer og kvalitetsprodukter. I dag har mange nisjeprodukter fått fotfeste i det norske markedet, og flere står for tur.
På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å intensivere arbeidet med utvikling av nisje- og spesialprodukter i landbruket."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre viser til at disse medlemmer har støttet forslag fra Venstre om å oppheve det generelle forbudet mot å dele landbrukseiendom, jf. Innst. O. nr. 43 (2005–2006). Et mål med å oppheve delingsforbudet er å gi bonden større mulighet til å skape verdier og inntekter på eget bruk.
Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme sak for Stortinget om endring av jordlovens bestemmelser om delingsforbud."
Disse medlemmer vil ta til orde for at Regjeringen hadde anledning til å legge fram for Stortinget det fremforhandlede resultat av jordbruksoppgjøret for 2008 etter at den fremforhandlede avtalen forelå den 16. mai 2008. Dette med forbehold om resultatet etter uravstemningen på avtalen fra Norges Bondelag og Norges Bonde- og Småbrukarlag. Disse medlemmer merker seg at Regjeringen la mer vekt på medlemsdemokratiet i bondelagene, enn landets øverste valgte demokrati, Stortinget. Mens medlemmene i bondelagene hadde over 2 uker på å behandle jordbruksoppgjøret, har Stortinget kun 5 virkedager å behandle forslaget på. Disse medlemmer mener det er en uholdbar situasjon, å forvente at Stortinget skal ha en forsvarlig behandling av jordbruksoppgjøret med så korte tidsfrister.
Disse medlemmer viser til at innretningen i den inngåtte avtalen ikke bærer preg av nytenkning eller en politikk som kan modernisere norsk landbruk og sette det i stand til å møte de internasjonale utfordringene vi alle vet vi står overfor. Disse medlemmer mener at protestene fra deler av jordbruksnæringen rundt årets jordbruksoppgjør, har utgangspunkt i at Regjeringen på område etter område har skapt forventninger som den ikke har mulighet til å leve opp til. Dette kom også fram under høringen av jordbruksoppgjøret for 2008, 9. juni 2008, hvor både Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Oikos og Norsvin uttrykte at det ikke var en sammenheng mellom lovnadene Regjeringen har kommet med og resultatet av årets lønnsoppgjør. Det medfører dessverre bare at tilliten til politikerne svekkes, noe disse medlemmer synes er svært uheldig.
Disse medlemmer mener at landbruket skal ha en viktig plass også i framtidens Norge. Det er et mål å opprettholde et desentralisert landbruk med variert bruksstruktur, både av beredskapshensyn og for å sikre trygg mat. Skal dette lykkes, krever det at moderniseringen av det norske landbruket fortsetter. Disse medlemmer ser på bonden som en selvstendig næringsdrivende med et spesielt forvalteransvar. Derfor er det viktig at gründermentaliteten får en viktig plass innenfor landbruket. Ressursgrunnlaget på bygdene må i større grad utnyttes til næringsutvikling og til bosetting også for folk uten direkte tilknytning til primærnæringene. Det må bli mer mangfold i landbruket. Lokale myndigheter må få større anledning til lokal tilpasning og til å se landbrukspolitikken i sammenheng med øvrig næringspolitikk. Landbruket må få mindre øremerking, færre skjemaer, færre og enklere retningslinjer. I tillegg til å produsere mat og trevirke må landbruket få en mer sentral rolle i å oppfylle samfunnsmål om livskraftige lokalsamfunn, levende kulturlandskap og natur- og miljøgoder.
Disse medlemmer viser til at vi blir påvirket av internasjonale forhold når det gjelder landbrukssektoren. Disse medlemmer mener at her burde man brukt handlingsrommet dette oppgjøret ga til å ruste norsk landbruk fram mot resultatet i WTO-forhandlingene. Disse medlemmer føler uro og engstelse for at det blir enda vanskeligere for norsk landbruk å tilpasse seg det internasjonale markedet, uten at man gradvis forbereder seg på dette. Disse medlemmer vil sikre Norge et fortsatt handlingsrom for en nasjonal landbrukspolitikk innenfor rammen av WTO og andre internasjonale avtaleverk. Alle land må sikres retten til en viss nasjonal jordbruksproduksjon bl.a. gjennom tollvern. Det er likevel åpenbart at WTO-avtalen vil kreve en omstilling av den norske landbrukspolitikken, ikke minst gjelder dette en felles forståelse av at avvikling av eksportsubsidier er nødvendig for å slippe den fattige delen av verden til.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre ser de selvstendig næringsdrivende bøndene som en bærebjelke for verdiskaping og næringsutøvelse mange steder i landet. Disse medlemmer vil arbeide for at bonden skal få utviklingsmuligheter fremover. En robust landbruksnæring bidrar til å nå viktige mål om en fortsatt betydelig norsk matvareproduksjon, en differensiert bosetting og vakkert kulturlandskap. Disse medlemmer mener at landbruket, i likhet med for eksempel reiselivsnæringen og fiskerinæringen, har stor betydning når det gjelder å sikre en positiv utvikling i mange lokalsamfunn. Disse medlemmer mener derfor at det er viktig å opprettholde grunnlaget for et aktivt jordbruk over hele landet.
Disse medlemmer registrerer at omstillingen i landbruket fortsetter. Det er anslått at 34 000 gårdsbruk med bolig står tomme. Foreløpige tall for 2007 fra SSB viser at det pr. 31. juli var 49 800 aktive jordbruksbedrifter. Dette er 1 400 eller 2,8 pst. færre enn året før. Det er etablert nærmere 2 000 samdrifter pr. 1. januar 2008, hvilket representerer en fordobling siden 2002. Gjennomsnittsstørrelsen for et melkebruk har gått opp fra 14 melkekyr i 1999 til 18,5 melkekyr i 2007. Samtidig er mengden produsert mat og mengden dyrket areal stort sett stabil. Disse medlemmer mener at omstilling til større og mer effektive enheter er nødvendig for å sikre at jordbruksnæringen blir mer fremtidsrettet og mindre avhengig av overføringer, og mener at jordbrukspolitikken bør legge bedre til rette for dette.
Disse medlemmer viser til at landbruks- og matministeren i sitt brev til Stortinget av 12. juni 2008 (vedlagt) uttaler at:
"Den rød-grønne regjeringen har styrket strukturtiltakene over jordbruksavtalen til fordel for de minste enhetene vesentlig, etter at den foregående regjering hadde gjort det motsatte."
og
"Avgangen er nå på et meget lavt nivå i et historisk perspektiv, og det må kunne legges til grunn at avgangen er mindre enn den ville ha vært med en mindre ambisiøs bruk at strukturvirkemidler."
Disse medlemmer viser til at tallene fra Budsjettnemnda viser at største nedgangen i antall jordbruksbedrifter etter 2000 var i 2003 med 6,0 pst. Etter dette har trenden flatet noe ut, med en nedgang på 4,5 pst. i 2005, 3,4 pst. i 2006, 2,7 pst. i 2007. Anslag viser en nedgang på 2,6 pst. i 2008 og 2,4 pst. i 2009. Disse medlemmer merker seg at reduksjonen i prosentvis avgang startet før Stoltenberg II-regjeringens landbrukspolitikk trådte i kraft.
Disse medlemmer mener at det er et betydelig potensial for forenkling og avbyråkratisering i jordbrukspolitikken, og viser til Stortingets behandling av Representantforslag nr. 43 (2007–2008) om tiltak for å redusere landbruksbyråkratiet. Disse medlemmer viser til at Regjeringen fortsatt ikke har gitt en helhetlig oppstilling over landbruksbyråkratiet slik næringskomiteen i flere runder etterlyste i sin behandling av Dokument nr. 8:43 (2007–2008). Disse medlemmer viser til at antall byråkrater øker mens antall bønder går ned, og til at enkelte anslag peker på totale byråkratikostnader på nærmere 4 mrd. kroner. Disse medlemmer mener det er sentralt at ressurser avsatt til jordbrukspolitiske formål blir brukt effektivt, og vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen konkretisere omfanget av landbruksbyråkratiet i en redegjørelse til Stortinget."
"Stortinget ber Regjeringen ved fremleggelsen av statsbudsjettet for 2009 komme med en strategi for avbyråkratisering av landbruket."
Disse medlemmer mener at det i lys av utviklingen er et åpenbart behov for en grundig gjennomgang av jordbrukspolitikken, og viser til at Høyre i Dokument nr. 8:79 (2006–2007) fremmet forslag om en stortingsmelding om en fremtidsrettet jordbrukspolitikk. Disse medlemmer er positive til at Regjeringen nå vil sette ned en bredt sammensatt gruppe som skal se nærmere på mulige endringer i markedsordningene for kjøtt og egg. Disse medlemmer mener likevel at en slik gjennomgang blir altfor smal i forhold til de utfordringene og utviklingstrekkene næringen møter på mange felt.
Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge frem en egen stortingsmelding om jordbrukspolitikk innen våren 2009."
Disse medlemmer vil peke på at det i denne perioden er blitt fremmet en rekke forslag som vil deregulere og fjerne restriksjoner som gjelder for jordbrukseiendom. Blant annet ønsket Høyre gjennom Dokument nr. 8:49 (2006–2007) å fjerne SLFs mulighet til å fremme innsigelser i saker som er avgjort i fylkeslandbruksstyrene.
Disse medlemmer ser det som helt sentralt å styrke bondens eiendomsrett til eget bruk. Høyre fremmet ved Dokument nr. 8:40 (2006–2007) forslag om å fjerne boplikten og prisreguleringen på landbrukseiendom. Boplikten er til hinder for en fremtidsrettet utvikling av jord- og skogbruk i Norge, og det er ikke dokumentert at den bidrar til bosetting. Prisreguleringen gir i mange tilfeller kunstig lave priser, er til hinder for omsetning og øker risikoen knyttet til investeringer på gården. Stor avstand mellom markedspris og regulert pris skaper også et grunnlag for tilfeller der deler av kjøpsvederlag holdes skjult for myndighetene. Disse medlemmer mener det er et grovt inngrep i eiendomsretten at staten tvinger folk som vil selge gården til å ta en lavere pris enn det kjøper er villig til å betale.
Disse medlemmer viser til landbruks- og matministerens svar til Stortinget av 12. juni 2008, der det hevdes at en fjerning av prisreguleringen på jordbrukseiendommer vil gi en svakere inntektsutvikling og et lavere inntektsnivå for bøndene.
Disse medlemmer registrerer at statsråden her er på kollisjonskurs med egne partifeller på Stortinget. Stortingsrepresentant for Senterpartiet Ola Borten Moe tok i Dagens Næringsliv samme dag til orde for fri prisfastsettelse på landbrukseiendommer. Stortingsrepresentant for Senterpartiet Per Olaf Lundteigen uttalte i debatt med Høyres Torbjørn Hansen på NRK Dagsnytt Atten samme dag: "Jeg gjør meg altså til talsmann for at de prisbestemmelsene som gjelder for konsesjonspliktige salg må gjennomgås, og må bli mer liberale". Lundteigen uttalte videre at: "Vi må gå gjennom prisbestemmelsene, noe som innebærer at prisnivået på gårdsbruk vil måtte tillates høyere, samtidig som vi må knytte plikter til eiendomsretten".
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om nødvendige lovendringer slik at boplikten og prisreguleringen av landbrukseiendom kan oppheves."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre viser videre til at det til tider er produksjonsunderskudd på melk i Norge. Etterspørselsunderskuddet er på om lag 150 millioner liter melk, noe som er identisk med det volum melk som går med til produksjon av ost til eksport som subsidieres med kr 1,39 pr. liter. Det vil derfor på alle måter være bedre at produksjonsunderskuddet dekkes ved å avvikle eksportsubsidiene.
Disse medlemmer viser videre til at miljø- og utviklingsminister Erik Solheim til Bergens Tidende (bt.no) 4. juni 2008 uttrykker følgende knyttet til de pågående WTO-forhandlingene:
"Eksportsubsidier har vært en ulykke for landbruket i den tredje verden. Det er jeg 110 prosent imot."
Dette understreker etter disse medlemmers syn at de norske eksportsubsidiene av ost er en feilslått politikk både i nasjonal og internasjonal sammenheng. På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen avvikle de norske eksportsubsidiene til osteproduksjon gjennom omsetningsavgiften gjeldende fra 1. juli 2008."
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at bøndene naturlig nok har tilpasset sin drift til de rammevilkår næringen har hatt i de senere tiår.
Disse medlemmer er positive til fortsatt omstilling, men mener at en drastisk omlegging av nåværende landbrukspolitikk vil medføre en ukontrollert utvikling i strid med sentrale målsettinger for jordbrukspolitikken og generelle prinsipper om forutsigbarhet. Disse medlemmer mener derfor at landbruket må moderniseres gradvis med utgangspunkt i dagens opplegg med blant annet markedsordning for melk, geografisk differensiering i kvote- og tilskuddsordninger og bruk av handlingsrommet for tollvern slik at det blir mulig for bøndene og næringsmiddelindustrien å tilpasse seg utviklingen.
Komiteens medlem fra Venstre ønsker å videreføre jordbruksforhandlingene, men som en rendyrket inntektsavtale mellom bøndene og staten. Alle andre tilskudd og ordninger bør overføres til ordinære poster på statsbudsjettet og avgjøres og besluttes i åpne diskusjoner i vårt folkevalgte demokrati, og ikke i lukkede forhandlinger innenfor det korporative system.
Dette medlem vil understreke innledningsvis at Venstre har tradisjon for å stemme for avtaler som er framforhandlet mellom staten og ulike organisasjoner knyttet til lønnsoppgjør, trygdeoppgjør og jordbruksoppgjør. Venstre vil således stemme for den framforhandlede jordbruksavtale mellom staten, Norges Bondelag og Norges Bonde- og Småbrukarlag for perioden 2008–2009. Dette betyr imidlertid ikke at dette medlem mener at avtalen er godt tilpasset de utfordringene norsk landbruk står overfor.
Dette medlem ønsker overføringer til landbruket på om lag dagens nivå, men med mer produksjonsnøytrale og miljøvennlige tilskuddsordninger.
Dette medlem mener den økende kostnadsveksten og renteøkningen er en av de største utfordringene for landbruket. Prisene på gjødsel og kraftfôr øker. Selv om staten vil kompensere for noe av denne økningen, vil mye av inntektsveksten bøndene har fått gjennom dette oppgjøret for mange bli spist opp av økte kostnader og større renteutgifter.
Dette medlem viser til Venstres forslag om en avvikling av de norske eksportsubsidiene til osteproduksjon gjennom omsetningsavgiften i statsbudsjettet for 2008. Dette medlem foreslo også dette i forbindelse med behandlingen av jordbruksoppgjøret 2007–2008 i Stortinget våren 2007.
Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har merka seg at jordbruksoppgjeret i år fører vidare den kursendringa i landbrukspolitikken som Regjeringa byrja gjennom avtala i 2006, m.a. ved å leggje til rette for ei klar nivåheving i inntekta. Fleirtalet er glad for at Regjeringa med dette følgjer opp lovnadene frå Soria Moria-erklæringa, der det går fram at "Regjeringa vil sikre utøvarar i landbruket inntektsutvikling og sosiale vilkår på linje med andre grupper". Vidare heiter det at "Regjeringa vil sikre et landbruk med en variert bruksstruktur over hele landet" og at "strukturprofilen må styrkes".
Fleirtalet viser til at staten og jordbruket sitt forhandlingsutval framforhandla ei avtale 16. mai. Både Noregs Bondelag og Norsk Bonde- og småbrukarlag valde i år å leggje avtalen ut til uravstemming bland medlemene. Fleirtalet har merka seg at eit stort fleirtal i begge organisasjonane stemte ja til forhandlingsresultatet i uravstemminga, og er glad for det. Fleirtalet meiner det vil vere i strid med hevdvundne demokratiske prinsipp dersom staten skulle blanda seg inn i interne vedtaksprosessar i organisasjonane, sjølv om uravstemming førte til at proposisjonen vart lagt fram på eit seinare tidspunkt enn det som er vanleg. Fleirtalet meiner òg at når Stortinget har 12 dagar frå framlegg til vedtak på å handsama proposisjonen, er det tid nok til ei forsvarleg handsaming. Fleirtalet meiner det vil vere i strid med hevdvunnen praksis dersom proposisjonen blei fremma for Stortinget før avtala var vedtatt av organisasjonane.
Fleirtalet merka seg at det også under den opne høyringa i komiteen kom fram at avtala var positivt motteke i store delar av næringa. Fleirtalet konstaterer at ramma er fordelt med 1 505 mill. kroner i auka råvareprisar, og 350 mill. kroner som auka løyver over statsbudsjettet i 2009. Det resterande er ledige midlar på avtala frå 2007.
Fleirtalet merker seg at hushaldningane sin del av utgifter til mat og alkoholfrie drikkevarer har vore fallande over langt tid, og at ei prisauke på råvarene vil utgjere 4 kroner pr. dag for ein familie på fire.
Eit anna fleirtal, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, Høgre og Venstre, har merka seg at sjølv om ein det siste året har hatt auka etterspørsel og ein sterk vekst på heimemarknaden, og dermed ei auke i brutto inntekter i landbruket, så har auka kostnader ført til at nettoveksten i inntektene er lågare enn det som vart lagt til grunn i oppgjeret i fjor. Dette fleirtalet er tilfreds med at årets avtale dekkjer den forventa kostnadsauken i 2008 og 2009, samstundes som den gir jordbruket moglegheit til å heve inntektsnivået i 2009. Dersom kostnadsauken for mineralgjødsel og fôrvarer aukar med vesentleg meir enn det som er lagt til grunn i avtala, vil det bli gjennomført justeringsforhandlingar til hausten. Dette fleirtalet meiner dette er ei betring av avtala som gir økonomisk tryggleik og forutsigbarhet for næringa.
Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, meiner at oppgjeret i år gjer store moglegheiter for næringa og har ei rekkje viktige politiske prioriteringar som syner endra kurs.
Eit anna fleirtal, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, Høgre og Venstre, har merka seg at i oppgjeret vert grovfôrbaserte produksjonar som mjølk, sau og storfekjøt framheva, noko som er viktig for å styrkje eit miljøvennleg landbruk av ulike bruksstorleikar i heile landet. Betra rammevilkår for beiting utnyttar dei ressursane som ligg i utmarka og som medverkar til eit velpleidd kulturlandskap, noko som òg er viktig for andre næringar rundt om i landet. I tillegg vert det i dette oppgjeret gjeve moglegheit for fleire driftstilskot på same bruk, og saman med rovdyrtiltak er dette viktige grep for å sikre eit levedyktig og mangfaldig distriktslandbruk.
Dette fleirtalet merkar seg at det gjennom jordbruksoppgjeret vert lagt til rette for at landbruket i større grad enn i dag kan dekkje etterspørsel etter dei varene som det er naturleg å produsere i Noreg og stimulera til nisjeproduksjonar. Dette fleirtalet er nøgd med at avtala stimulerer til auka produksjon av storfe- og sauekjøtt, der den norske produksjonen i dag ikkje dekkjer etterspørselen i marknaden.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre konstaterer at det ble enighet mellom partene i jordbruksoppgjøret for 2008, til tross for meget stor avstand i tilbud og krav. Disse medlemmer viser til at rammen på 1,9 mrd. kroner er fordelt slik at om lag 80 pst. skal tas ut gjennom pris, og dermed betales av næringsmiddelbedriftene og forbrukerne, mens om lag 20 pst. tas ut i økte bevilgninger. Disse medlemmer viser til at virkningen av prisøkningen i St.prp. nr. 69 (2007–2008) er anslått til anslagsvis 1 500 kroner over et år for en familie med to voksne og to barn. Disse medlemmer viser til landbruks- og matministerens svar av 12. og 13. juni 2008 (vedlagt) hvor det fremgår at beregningene i proposisjonen bl.a. er basert på at alle prisøkninger i jordbruksoppgjøret uten endring blir ført videre i industri- og handelsleddet. Disse medlemmer stiller seg på bakgrunn av dette tvilende til om de beregninger som er gjort, er dekkende for den reelle prisøkningen for husholdningene.
Disse medlemmer viser til at NHO Mat og Drikke derimot har uttalt at prisvirkningen vil variere, men at den på enkelte vareslag kan bli nærmere 10 pst., og at HSH har anslått prisøkningen til 3 500 kroner pr. familie. Disse medlemmer viser til at et slikt uttak på pris har en negativ effekt for familier med svak økonomi, og at dette kommer på toppen av mange renteøkninger, økte drivstoffpriser og økende inflasjon.
Disse medlemmer viser videre til at næringsmiddelindustrien så på de økte prisene internasjonalt som en unik mulighet til å styrke norsk mat- og drikke-industris konkurransekraft, og at et moderat jordbruksoppgjør kombinert med strukturendringer i jordbrukssektoren kunne ha satt industrien i stand til å gjenvinne tapte markedsandeler.
Disse medlemmer viser til at matproduksjonen og arealbruken i jordbruket er stabil til tross for store endringer i antall bruk og årsverk. Disse medlemmer mener at målene for jordbrukspolitikken kan nås til en lavere kostnad for samfunnet enn det som fremkommer av jordbruksavtalen. Disse medlemmer mener jordbruket trenger en gradvis deregulering, betydelig forenkling, avbyråkratisering, styrking av eiendomsretten og at norske bønder får større frihet til å utnytte potensialet på gården. Disse medlemmer mener at fortsatt omstilling ikke vil bety en nedbygging av landbruket, men vil være en forutsetning for et robust landbruk. Disse medlemmer ønsker derfor en full gjennomgang av lov- og regelverket med sikte på en gjennomgående modernisering, og viser til de respektive partiers merknader under kapittel 2.1 Innledning.
Disse medlemmer mener det er prinsipielt uheldig at enkeltnæringer forhandler egne rammevilkår direkte med staten og inngår avtaler med store økonomiske konsekvenser utenom den ordinære budsjettbehandlingen. Disse medlemmer viser også til at Stortinget ikke har praksis for å vedta endringer i jordbruksoppgjøret, verken under behandlingen av oppgjøret eller i forbindelse med budsjettene. Stortinget har i liten grad åpne, fremoverskuende og prinsipielle debatter om jordbrukspolitikken, og Regjeringen har stemt imot Høyres forslag om en ny stortingsmelding om jordbrukspolitikken.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener at dette er betenkelig i et demokratiperspektiv og at jordbruksforhandlingene bør erstattes med en konsultasjonsordning knyttet til ordinær budsjettbehandling.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at det etter alt å dømme ikke er noen andre land som har et system med jordbruksforhandlinger. Disse medlemmer viser i den sammenheng til den åpenhet EU legger opp til i forbindelse med sin såkalte Helsesjekk av landbrukspolitikken. Disse medlemmer vil understreke at denne prinsipielle tilnærmingen til hvilken prosess som tjener samfunnet best, ikke har direkte betydning for hvilke virkemidler som skal benyttes eller omfanget av disse.
Komiteens medlemmer fra Høyre fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
"Forslaget til ny jordbruksavtale bifalles ikke."
"Stortinget ber Regjeringen om å fremme forslag om overføringer til jordbruksnæringen over statsbudsjettet etter forutgående konsultasjoner mellom de berørte næringsorganisasjoner og Regjeringen."
Medlemene i komiteen frå Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre strekar under at det er avgjerande å ha eit aktivt landbruk i alle delar av landet. Landbruket medverkar til å oppretthalda hovudtrekka i busettingsmønsteret og eit levande kulturlandskap. Difor må me leggja til rette for ein variert bruksstruktur som både tar omsyn til tradisjonelle familiebruk og gjer muligheit for ulike samarbeidsformer.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet stiller seg sterkt kritiske til den landbrukspolitikken som har vært ført i etterkrigstiden og som fortsatt videreføres av den sittende regjeringen. Disse medlemmer kan derfor ikke på noen måte stille seg bak den frenforhandlede jordbruksavtalen fordi den ikke bærer bud om noen ny innretning i landbrukspolitikken, dette til tross for at det er et stort behov for en kursomlegging. Til tross for at den rød-grønne regjeringen varslet en kraftig omlegging av landbrukspolitikken da den kom til makten, har dette ikke skjedd. Også i år var det et stort sprik mellom det kravet som ble fremlagt av bondeorganisasjonene og det tilbudet som kom fra staten. Den fremforhandlede avtalen ligger også på ca. halvparten av det opprinnelige kravet fra organisasjonene. Med den kraftige kostnadsveksten som er i samfunnet, er det grunn til å tro at bonden ikke vil sitte igjen med så mye mer i reelle økte inntekter. Kostnadsveksten skyldes langt på vei Regjeringens mangelfulle politikk, som bl.a. har ført til en kraftig renteoppgang. Dette gjør at investeringer i nybygg i landbruket har blitt betydelig dyrere. Med den strukturutvikling som det er nødvendig å gjennomføre i det norske landbruket i de kommende år, må det investeres betydelig i nybygg. Dette må gjøres også på grunn av statlige pålegg som løsdriftskravet og forbud mot burhøns.
Disse medlemmer mener de beregnede inntektsmålene i den fremforhandlede avtalen er svært usikre fordi de er beregnet et helt år frem i tid. Å ha oversikt over hvordan kostnadsutviklingen blir i landbruket og i samfunnet ellers i tiden frem til 1. juli 2009, er nesten umulig. Derfor er det svært tvilsomt om bonden vil kunne ta ut den inntekt som er fastsatt i avtalen. Dersom man skal opprettholde et system med jordbruksavtale, bør avtalen gjelde for et kalenderår.
Disse medlemmer er sterkt kritiske til målprissystemet, hvor Stortinget politisk fastsetter prisen på landbruksprodukter. Målprissystemet innebærer at man fastsetter prisene et helt år frem i tid. Et slikt system gjør at man setter markedet ut av spill, noe både forbruker og bonde taper på. Det må innføres et normalt markedsbasert system for landbruksprodukter som styres av tilbud og etterspørsel. Ved underdekning i markedet vil produsenten kunne ta en høyere pris, mens forbruker kan velge andre produkter dersom prisen på et produkt er for høy. Da vil prisene på produktene variere i takt med markedet og produsentene må være markedsorienterte i sin produksjon. I en situasjon som i dag, hvor forbrukerne etterspør mer enn det norske bønder kan produsere, vil et markedsbasert system bidra til en høyere produksjon. I et markedsbasert system vil det også oppstå konkurranse mellom produsentene, noe som fører til bedre produkter, innovasjon og mer kostnadseffektiv produksjon. Dette vil bidra til bedre inntektsmuligheter for de produsenter som er dyktige, innovative og gode forretningsmenn. Disse medlemmer vil påpeke at markedsbaserte systemer fungerer i alle andre markeder og at det derfor ikke er noen grunn til å unnta landbruket fra dette. Dersom man ønsker markedskorrigerende tiltak, må dette gjøres med andre elementer enn et målprissystem.
Den kraftige nedgangen i antall bønder og bruk vil derfor fortsette i de kommende årene og antakeligvis med økt kraft. Aktørene i landbruket har liten fremtidstro, og tilliten til Regjeringens landbrukspolitikk er på et lavmål. Bondeorganisasjonene har i forbindelse med årets jordbruksoppgjør gjennomført en uravstemning hvor kun en mindre del av medlemmene deltok. Dette viser at engasjementet rundt Regjeringens landbrukspolitikk ikke er stor. Den politikken som har vært ført mot landbruket gjennom mange år, er et sosialistisk eksperiment som har bidratt til at den norske bonden har blitt fanget inn i et "nett" og et system som det nå er tilnærmet umulig å komme ut av. Landbrukspolitikken er preget av en sterk iver etter å regulere næringen helt ned til den minste detalj og hvor offentlige byråkrater og et særdeles detaljert regelverk har tatt over styringen av hvordan utviklingen i landbruket skal skje. Den styringen som den enkelte bonde skal ha over sin egen eiendom og arbeidsplass har blitt borte, og bøndene er i dag mer å anse som offentlig ansatte og utøvere av en offentlig politikk enn selvstendig næringsdrivende innenfor matproduksjonsbransjen, slik de burde ha vært. Dette har ført til at kreativitet, satsingsevne og ønske om å ta risiko nærmest er blitt fraværende i store deler av landbruket. Disse medlemmer finner det merkelig at både landbrukets organisasjoner og Senterpartiet støtter opp om en slik politikk, som stadig fører til færre bønder og stor misnøye rundt inntektssituasjonen og utviklingsmuligheter blant aktørene i næringen. Disse medlemmer vil også påpeke at jordbruksavtalesystemet har blitt så innviklet og komplisert at få utenom det sentrale byråkratiet i Landbruks- og matdepartementet har mulighet til å sette seg inn i alle systemets sider og forstå det fullt ut. Det er heller ikke noen andre land innen OECD-området som har funnet det formålstjenlig å praktisere et system med jordbruksavtale.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
"Forslaget til jordbruksavtale bifalles ikke."
"Stortinget ber Regjeringen om å fremme forslag til overføringer til landbruket i statsbudsjettet uten forutgående forhandlinger."
Medlemen frå Kristeleg Folkeparti viser til at regjeringspartia under valkampen i 2005, som i mange andre saker, lova ein heilt ny kurs i landbrukspolitikken. Det har ikkje skjedd. Regjeringa sin landbrukspolitikk er stort sett ei vidareføring av regjeringa Bondevik II sin politikk. Denne medlemen stør difor hovudtrekka i Regjeringa sin landbrukspolitikk, og er tilfreds med at det lèt seg gjera å koma fram til eit oppgjer som landbruket sine organisasjonar har slutta seg til.
Denne medlemen er generelt tilfreds med storleiken på den samla ramma på 1,9 mrd. kroner, men er uroa for fordelinga av den. Denne medlemen meiner at ramma burde hatt ei fordeling som hadde vore meir balansert mellom prisstøtte og budsjettløyvingar, med mindre prisstøtte og større løyver over statsbudsjettet. Det ville for det første ha kome mindre bruk til gode, og dermed gjera det lettare å nå det viktige landbrukspolitiske målet om å halda ved like ein variert bruksstruktur. For det andre ville det gje mindre kostnadar for vanlege forbrukarar og for norsk økonomi samla sett. For det tredje ville større budsjettløyvingar relativt til prisstøtte ha vore meir i tråd med den utviklinga me etter alt å dømma må gjennom for å etterleva framtidige WTO-forpliktingar.
Denne medlemen strekar under at kostnadsutviklinga i jordbruket framleis gjer inntektssituasjonen krevjande. Denne medlemen peikar på at det framleis er naudsamt med ei opptrapping i overføringane til bøndene, med vekt på større budsjettløyvingar og betre investeringsordningar enn i dette oppgjeret.
Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil verne om jordbruksavtala som institutt, slik at organisasjonane i landbruket også i framtida skal kunne forhandle med staten om prisar på jordbruksvarer og andre avgjerder som er viktige for næringa ut frå bestemmingar i Hovudavtalen.
Fleirtalet har merka seg at både Høgre og Framstegspartiet vil fjerne jordbruksavtala. Medan Framstegspartiet vil at overføringar til landbruket skal vedtas av Stortinget i samband med overføringane over statsbudsjettet, vil Høgre at overføringar skal gjerast etter konsultasjonar mellom næringsorganisasjonane og Regjeringa.
Eit anna fleirtal, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, Høgre og Venstre, viser til budsjettmessige endringar i sluttprotokollen til den framforhandla avtala. Likevel ynskjer ein å kommentere nokre politiske prioriteringar.
"Ta heile landet i bruk", er den nasjonale strategien for næringsutvikling innan landbruket, med verkemidlar for å ta i bruk alle ressursane garden har, og gjere seg nytte av dei moglegheiter som ligg både i nisjeproduktar, gardsturisme, skogen, og fritidsfiske.
Dette fleirtalet har merka seg at avtala følgjer opp med verkemiddel som er innretta mot ei oppfølging av strategien.
Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er tilfreds med at ein i avtala i år legg vekt på å tilpasse marknadsordningane til internasjonale plikter.
Eit tredje fleirtal, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, har merka seg at det skal setjast ned ei breitt samansett arbeidsgruppe for å sjå på tiltak og forslag knytt til marknadsordningane framfor avtala neste år. Det er nødvendig at ein kjem fram til løysingar som utnytter det auka inntektspotensialet som finst for næringa, men som samstundes tek i vare omsynet til tryggleik og framsynt planlegging for næringsutøvarane.
Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er kjent med at norsk landbruk har store investeringsbehov, og er derfor glad for at kapitaltilgangen blir betra gjennom at både bevilgninga til ogrammene for løyve frå Landbrukets utviklingsfond er auka monaleg, samstundes som den øvre grensa for investeringsstøtte er auka.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener at det er god grunn til å anta at det gjeldende regelverket skaper et enormt byråkrati, både i offentlig forvaltning og hos aktørene i næringen, som legger bånd på store ressurser som heller kunne ha vært benyttet til verdiskaping i landbruket og tilflytt aktørene i næringen som inntekt fremfor som offentlige overføringer som i dag. Disse medlemmer viser til at statsråd Terje Riis-Johansen ikke ønsker å svare på hvor mange offentlig ansatte som er knyttet til landbruket i statlig, fylkeskommunal og kommunal forvaltning. Det vises i denne sammenheng til behandlingen av representantforslag Dokument nr. 8:43 (2007-2008) fra stortingsrepresentantene Hans Frode Kielland Asmyhr, Øyvind Korsberg og Kåre Fostervold om tiltak for å redusere landbruksbyråkratiet, hvor statsråd Riis-Johansen avviser at landbruksbyråkratiet har noe omfang av betydning. Det vises også til svar fra statsråden på skriftlig spørsmål nr. 728 og 907 (2005-2006) fra stortingsrepresentant Hans Frode Kielland Asmyhr. Det er på bakgrunn av disse unnvikende svarene god grunn til å anta at antallet ansatte landbruksbyråkrater er svært høyt og at lite gjøres for å redusere antallet. Disse medlemmer mener at dette har avdekket en svakhet i offentlig forvaltning ved at man ikke har oversikt over hvilke arbeidsoppgaver de ansatte i offentlig sektor har. Professor ved Universitet for Miljø og Biovitenskap, Nordmann Aanesland, hevder i en rapport utarbeidet for Civita i 2006 at antallet landbruksbyråkrater ligger mellom 5 000 og 10 000. Dette er svært høyt når antallet bønder er 48 000. Disse medlemmer ser det likevel som positivt at statsråden ved behandlingen av Dokument nr. 8:43 (2007-2008) ga lovnader om at han i de fremtidige budsjettproposisjoner vil redegjøre nærmere for omfanget av landbruksbyråkratiet. Det er imidlertid ikke nok å kun redegjøre for omfanget av landbruksbyråkratiet, men Regjeringen må også legge frem en klar plan for hvordan byråkratiet skal reduseres og hvordan man har tenkt å redusere byråkratiet overfor næringen.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i St.prp. nr. 1 (2008-2009) fremme konkrete tiltak for avbyråkratisering av landbruket."
Disse medlemmer viser til innspillet fra NHO Mat og Drikke til næringskomiteen i høring om jordbruksoppgjøret hvor det påpekes at et moderat jordbruksoppgjør, kombinert med strukturendringer i jordbrukssektoren, kunne ha satt industrien i stand til å gjenvinne tapte markedsandeler. NHO påpeker videre at den voldsomme prisveksten vil kunne føre til økt grensehandel og press på renten, noe som vil føre til svekket konkurransekraft for industrien.
Disse medlemmer mener at den internasjonale situasjonen med økt konkurranse og et svakere tollvern tilsier at norsk landbruk må legges om og at vi må begynne med tiltak før det er for sent. Vi vil i enkelte produksjoner få et volumproduserende landbruk, mens mindre bruk vil konsentrere seg om å produsere kvalitetsprodukter som kan ta ut en høyere pris i markedet. Mange nisjeprodusenter har kommet langt og produserer svært gode varer av en høy kvalitet, men fortsatt kan mye gjøres, bl.a. ved å profesjonalisere markedsarbeid og produktutvikling.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at dette blir avgjørende for at deler av norsk landbruk skal kunne overleve, for eksempel i Sogn og Fjordane.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener at det også er nødvendig å knytte reiselivsnæringen og landbruket tettere sammen ved at reiselivsbedrifter har et økt fokus på å servere lokalt produsert mat. På den måten kan lokale bønder forsyne lokale reiselivsbedrifter med lokalt produsert mat, noe som vil gi bonden en høyere inntekt enn om produksjonen skal gå gjennom tunge mellomledd som tar store deler av gevinsten. Det er viktig at offentlige verdiskapingsprogrammer og en økt del av midlene over jordbruksoppgjøret går til å utvikle dette.
Disse medlemmer viser til at Regjeringen nå har vedtatt å endre forskriften om utenlandsk bearbeiding av norsk kjøtt ved å innføre et auksjonsprinsipp og innføring av kvoter for de bedrifter som ønsker å utføre utenlandsk bearbeiding. Dette kan føre til at enkelte store aktører sikrer seg rettighetene til utenlandsk bearbeiding ved å gi et høyt bud på kvotene, uten at de selv har tenkt å benytte seg av kvotene fullt ut. Aktører som i dag benytter seg av utenlandsk bearbeiding kan oppleve å bli presset ut av markedet på grunn av dette. I tillegg vil den nye ordningen medføre høyere priser for forbrukerne på disse varene fordi auksjonsavgiften vil bli lagt på prisen til forbruker. Dette svekker både bedriftenes økonomi og bidrar til å øke matvareprisene mellom Norge og våre naboland.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at aktørene i jordbruket har et svært høyt antall lover og forskrifter som de må forholde seg til. Det må være et mål for offentlige myndigheter at dette antallet blir betydelig redusert slik at bøndene kan få næringsfriheten tilbake. Dette vil bidra til at de næringsdrivende i landbruket blir mindre avhengig av det offentlige. Disse medlemmer mener det er betenkelig at statsråd Terje Riis-Johansen ikke kan svare på hvor mange forskjellige lover og forskrifter som aktørene i landbruket må forholde seg til, og det vises i denne sammenheng til svar fra statsråden på skriftlig spørsmål nr. 381 (2206-2007) fra stortingsrepresentant Hans Frode Kielland Asmyhr.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i St.prp. nr. 1 (2008-2009) konkretisere det antall lover og forskrifter som aktørene i landbruket må forholde seg til og fremme en konkret plan for forenkling og reduksjon."
Disse medlemmer viser til at det sannsynligvis vil bli et redusert importvern i kjølvannet av den internasjonale utviklingen gjennom WTO-forhandlingene. Utviklingen bærer bud om en gradvis økt konkurranse for norske landbruksprodukter. Til tross for et høyt tollvern har ikke norske myndigheter lagt noen plan for hvordan det norske landbruket skal møte en slik utvikling. Dette er svært kritisk. Resultatet kan bli at det norske landbruket får seg en "blåmandag" når resultatet fra WTO-forhandlingene blir kjent. Disse medlemmer mener utviklingen av en robust produksjon basert på markedsøkonomiske kriterier må ha topp prioritet og må utvikles før importvernet faller. Disse medlemmer vil vise til at den norske næringsmiddelindustrien er under press fra utlandet og at det er viktig at den norske landbrukspolitikken sikrer at industrien får råvarer til en konkurransedyktig pris. For å oppnå dette er det nødvendig med en strukturrasjonalisering av landbruket slik at enhetskostnadene går ned. Industrien er konkurransedyktig i forhold til utenlandske aktører på foredling og industriell produksjon, men råvarekostnadene er for høye i forhold til våre naboland og kan ved økt import true viktige arbeidsplasser og verdiskaping i industrien. Næringsmiddelindustrien står for om lag 20 pst. av sysselsettingen og verdiskapingen i industrien. Et fellestrekk er at produksjonen gjennomgående er relativt arbeidsintensiv, til tross for at bedriftene har tatt i bruk svært moderne teknologi. Norge må derfor benytte den tiden som ennå er igjen til å tilpasse primærproduksjonsleddet til den nye hverdagen som alle ser vil komme i forholdsvis nær fremtid. Disse medlemmer er derfor av den oppfatning at Regjeringen må ha en aktiv holdning til dette og ikke som i dag forholde seg helt passivt til den utvikling som gradvis skjer. Resultatet av en slik politikk vil gjøre stor skade i næringsmiddelindustrien. Disse medlemmer viser til at flertallet i det regjeringsoppnevnte Industriutvalget – NOU 2005:4 uttalte følgende om næringsmiddelindustriens rammevilkår:
"Utvalgets flertall mener det må utvikles et mer effektivt jordbruk som kan levere råvarer til industrien på mer konkurransedyktige vilkår. Utfallet av WTO forhandlingene er usikkert. Det er ikke mulig å forutsi konsekvensene, fordi forslagene ennå ikke er tallfestet. Retningen er likevel klar, og vi må forvente at en endelig avtale vil få reell og betydelig effekt på norsk jordbruk og tilhørende næringsmiddelproduksjon. Utvalgets flertall mener at myndighetene også av hensyn til næringsmiddelindustrien, allerede nå bør begynne tilpasningen av jordbrukspolitikken til endrede internasjonale rammebetingelser. Jordbrukspolitikken bør i større grad fremme mer effektiv produksjon som kan levere råvarer til industrien på mer konkurransedyktige vilkår. En helhetlig verdikjedetenkning bør ligge til grunn for reguleringer og tiltak. Dette er en forutsetning for at industriselskapene skal kunne ha grunnlag for å legge sine investeringer til Norge."
Disse medlemmer er av den oppfatning at en så klar uttalelse fra et regjeringsoppnevnt utvalg som hadde i oppdrag å utrede tiltak for å beholde norsk industris konkurransedyktighet, må følges opp i konkret politikk. Regjeringen har her mulighet til å føre en aktiv næringspolitikk rettet direkte mot næringsmiddelindustrien. En aktiv industripolitikk er en viktig del av en nyorientert landbrukspolitikk.
Disse medlemmer er skuffet over at Regjeringen ikke tar et oppgjør med det landbrukspolitiske styringssystemet og det juridiske grunnlaget for landbrukspolitikken som i stor grad ble utformet i mellomkrigstiden under helt andre forhold. Disse medlemmer mener resultatet av mer enn 70 år med en gjennomregulert landbruksnæring beviser at den førte politikken har vært mislykket fordi den ikke har nådd målene knyttet til bosetting, sysselsetting og inntektsnivå. Antallet bruk i drift og antall aktive bønder synker raskt, og det er påregnet at den samme avgangen vil fortsette også med årets jordbruksavtale. Nye tall viser at bosettingsutviklingen i distriktene er sterkt synkende. Dette må være et stort nederlag for Regjeringen som har bebudet en ny kurs i landbrukspolitikken. Videre har landbrukspolitikken medført betydelige kostnader i form av offentlige utgifter, høye priser på matvarer og innskrenket næringsfrihet for bøndene. Disse medlemmer vil peke på at alle begrensninger og hindringer som er satt gjennom konsesjonsbegrensninger, målpriser, produksjonskvoter og selektive støtteordninger, har vært ødeleggende for bøndene. Disse medlemmer vil derfor prioritere en kraftfull omlegging der deregulering, avbyråkratisering og konkurranse settes i høysetet. Disse medlemmer mener denne prosessen må innledes snarest for å unngå at vi senere kan risikere å få en næring i full oppløsning. Disse medlemmer viser til at analyseselskapet Econ i 2004 utarbeidet en rapport på vegne av Landbruks- og matdepartementet som konkluderer med at de mange reguleringene i landbruket med fordel kan oppheves da de først og fremst legger en begrensning på utviklingen av næringen og virker negativt i forhold til verdiskapingen i landbruket. Disse medlemmer er av den oppfastning at de konklusjoner som fremkommer i Econ-rapporten snarest må gjennomføres slik at ny vekst og optimisme i landbruket kan sikres.
Disse medlemmer mener et ledd i en modernisering vil være at landbrukspolitikken ikke lenger skal være et ledd i distriktspolitikken. Disse medlemmer registrerer at landbrukets ansvar for bosetting i distriktene har vært mislykket. Disse medlemmer mener landbrukspolitikken har bidratt til å utarme distriktene og gjort dem mindre i stand til å utvikle et bærekraftig næringsliv og således medvirket til å forsterke sentraliseringseffekten. Disse medlemmer viser til at konkurranseutsatt virksomhet i distriktene kjemper en hard kamp for å overleve i den internasjonale konkurransen. I den kampen må den i tillegg til egne kostnader bære en andel av kostnadene til en landbrukspolitikk som er en av verdens dyreste. Disse medlemmer registrerer at den førte politikk har gitt en skjev fordeling av ressurser i distriktene, med det resultat at lokalsamfunnene har fått for få alternativer gjennom et lite variert arbeidstilbud. Disse medlemmer mener det derfor er et behov for en ny landbrukspolitikk som radikalt endrer betingelsene for jordbrukets og bygdenes samlede næringsliv gjennom å skille landbrukspolitikken og distriktspolitikken.
Disse medlemmer har stor tro på det norske landbruket og på norske bønder. Det er flertallet i Stortinget som har vist en mistillit til den norske bondestanden ved å begrense næringens frihet sterkt. Det er betenkelig at Senterpartiet har vært hærfører for en slik politikk. Disse medlemmer er av den oppfatning at det norske landbruket har store muligheter til å utvikle seg til en konkurransedyktig næring som også kan konkurrere på et internasjonalt marked med spesielle produkter. Norske klimaforhold, genressurser, økologi og kompetanse hos bøndene er særskilte fortrinn som kan utnyttes til vår fordel i et internasjonalt marked. Betalingsvillige forbrukere i EU og på andre markeder leter etter trygge og sunne matvarer som også har en kvalitet og god smak. Disse medlemmer mener at vi har alle forutsetninger for å kunne levere slike produkter her i landet, men at det forutsetter en målrettet satsing og dyrking av gründerkultur, slik som man har erfaring fra i andre næringer. Norsk industri og mange andre næringer har blitt internasjonalt ledende innenfor sine segmenter. Dette har gjort at Norge på mange områder har høykompetanse på internasjonalisering, markedsføring, produktutvikling, kvalitetssikring og andre elementer som er viktige for å kunne lykkes internasjonalt. Disse medlemmer mener at Regjeringen burde legge en strategi for hvordan landbruket kan trekke veksler på den kompetansen som allerede finnes i landet og i mange bransjer. Ved å kople slik kompetanse med de fordeler som norsk landbruk allerede har vil man kunne skape en vinnernæring som kan lykkes internasjonalt. Disse medlemmer er derfor av den oppfatning at en større del av de offentlige midler som blir avsatt til landbruksformål bør benyttes til å utvikle nisjeproduksjon som kan ta økte markedsandeler både i Norge og internasjonalt. Flere mindre nisjeprodusenter har allerede lykkes med dette, men har behov for å være knyttet til et apparat som kan bidra med denne formen for kompetanse. Økt internasjonal deltakelse på matmesser og kontakt med internasjonale kokkemiljøer, som for eksempel på Grüne Woche i Berlin, vil bidra til økt interesse for og bedre markedsføring av norsk mat.
Disse medlemmer mener at det må foretas en særskilt gjennomgang av hvilke skatter og avgifter som landbruket er ilagt, slik at det kan foretas en reduksjon av disse. Det er nødvendig at de verdier som skapes i næringen forblir hos aktørene i næringen, og ikke slik som i dag hvor staten tar inn store summer i skatter og avgifter for så å fordele noe tilbake i form av overføringer. Disse medlemmer ønsker ikke et system med særskilte skattefradrag, som for eksempel jordbruksfradraget, fordi dette er å begynne i feil ende. Det er kun et fåtall bønder som kan utnytte jordbruksfradraget fullt ut. Fokuset må være å innføre skattelettelse som kommer alle til gode, også små bruk. Dersom staten skal bidra til økte inntekter hos bøndene må direkte skattelettelser og fjerning av særskilte skatter gjennomføres før man innfører særskilte fradrag. Oppheving av reguleringer og konsesjonsbestemmelser er også tiltak som vil kunne bidra til å øke inntektene hos de bønder som tenker moderne og som ønsker å satse på landbruket som fremtidig levemåte.
På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med fremleggelsen av statsbudsjettet for 2009 konkretisere hvilke skatter og avgifter som landbruket blir ilagt som næring."
"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med fremleggelsen av statsbudsjettet for 2009 fremme konkrete tiltak for skatte- og avgiftsreduksjoner for landbruket."
Disse medlemmer er bekymret for at den norske landbrukspolitikken bidrar til en økt grensehandel ved at handel som kunne ha bidratt til verdiskaping og sysselsetting i Norge havner i våre naboland. Tall viser at grensehandelen nå er på om lag 10 mrd. kroner pr. år. Disse medlemmer er av den oppfatning at Regjeringen må ha en aktiv holdning til dette og bør gjøre endringer i landbrukspolitikken som bidrar til at nordmenn finner det formålstjenlig å handle i Norge. Det er beklagelig at Regjeringen ikke har noen aktiv politikk på dette området. Det vises i denne sammenheng til svar fra finansministeren til stortingsrepresentant Hans Frode Kielland Asmyhr på skriftlig spørsmål nr. 939 (2005-2006).
Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser for øvrig til de respektive partiers merknader i kapittel 2.1.9 Foredling og omsetning.
Komiteen viser til at partane er samde om at det skal innførast mogelegheit for leige av mjølkekvoter for enkeltbruk opp til 400 000 liter for kumjølk og 200 000 liter for geitemjølk, noko komiteen ser som positivt.
Komiteen merker seg at med ei slik ordning, vil ein kunne utnytte kvoten og kapasiteten ved bruket betre. Over tid vil dette gi mindre mengde sovande kvote. Ordninga vil også gje større fleksibilitet ved at det vert opna for felles leveranse av mjølk utan at dette må organiserast som ei samdrift.
Komiteen viser til at det vert innført ei ordning for nyetablering i mjølkeproduksjon der det vert satt av 5 mill. liter kumjølkkvote som skal gjelde både for konvensjonelle og økologiske søkjarar. Komiteen er tilfreds med at det vert lagt til rette for nyetableringar, da det er uheldig at ei næring står fram som lukka over lengre tid. Dette vil være eit bidrag til å auke rekrutteringa i næringa, noko komiteen ser som særs viktig.
Komiteen har merka seg at prosjektet om utskifting til "Friskare geiter" blir vidareført.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, strekar under at leige av kvotene skal skje innan fylka/omsetningsregionane og at leigeperioden skal vare i minimum fem år.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at det er innført leieordninger for leiekvoter på enkeltforetak. Disse medlemmer mener at dette også må gjelde for samdrifter opp til kvotetak.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i neste jordbruksoppgjør om at samdrifter også skal få leie kvoter opp til kvotetaket."
Disse medlemmer viser til den avtale som ble inngått mellom Regjeringen og de uavhengige aktørene i meieribransjen i 2007 for å sikre konkurranse på meieriområdet, og at ansvaret for konkurransen er overført til Konkurransetilsynet. Disse medlemmer forutsetter at det nye kontrollapparatet i Konkurransetilsynet kommer raskt på plass og at Regjeringen følger opp med mer ressurser dersom det skal vise seg å bli behov for det.
Disse medlemmer viser til at næringen oppfatter at kravene til å reagere overfor TINEs eventuelle feilaktige markedsadferd blir for omstendelige etter konkurranseloven § 11, og at små aktører ikke vil ha tilstrekkelige ressurser til å forfølge eventuelle overskridelser av konkurranseloven § 11. Disse medlemmer mener derfor det raskt må innføres en egen hjemmel for kontroll med priser og marginer i meierisektoren, herunder at det er tilstrekkelig margin mellom noteringsprisen på melk og prisen på det enkelte produkt i sluttmarkedet til å dekke de totale kostnader som påløper i foredlingsvirksomheten. Disse medlemmer viser til at landbruks- og matministerens på spørsmål om innføring av en slik hjemmel i svar av 13. juni 2008 til Stortinget viser til at det er konkurransemyndighetenes sitt ansvar å foreslå å fastsette lover og regler, samt kontrollere at foredlingen av meierivarer skjer i henhold til konkurranseregelverket, slik de har for markedene for andre sektorer både innenfor landbruket og ellers. Disse medlemmer forutsetter at det er tett dialog mellom Landbruks- og matdepartementet og Fornyings- og administrasjonsdepartementet i saken.
Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen sikre at det blir etablert en effektiv oppfølging av konkurransen i meierimarkedet i regi av Konkurransetilsynet og at Regjeringen gir en tilbakemelding på status for arbeidet i forbindelse med statsbudsjettet for 2009."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre fremmer derfor følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme sak for Stortinget om å innføre en egen kontrollhjemmel for meierisektoren i konkurranseloven."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre mener at dette jordbruksoppgjøret er strukturdrivende mot større enheter. Leie av melkekvoter er det mest strukturdrivende grep som er tatt i norsk landbrukspolitikk. Disse medlemmer mener dette sammen med en sterk favorisering av lønnsomhet til de som har stor produksjon vil stimulere til at flere norske landbruk vil legges ned og færre vil drive med melkeproduksjon, stikk i strid med Regjeringens politikk på området.
Disse medlemmer vil myke opp regelverket rundt samdrift og oppheve dagens begrensninger både hva gjelder geografiske avstander mellom deltakerne og antall deltakere. I dag er det en stram regulering av hvor mange som kan delta og hvor langt unna hverandre deltakerne kan bo.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen oppheve avstandsbegrensningene og begrensningene i antall deltakere i samdrifter."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre registrerer at staten i fjor kom med et forslag til endringer i prisutjevningsordningen for melk som skal legge til rette for økt konkurranse i markedet for meierivarer. De uavhengige aktørene i meierimarkedet aksepterte ordningen og det er blitt ro om ordningen. Disse medlemmer finner det positivt at Regjeringen innså at det måtte gjøres endringer slik at de uavhengige aktørene kom bedre ut av ordningene. Dette ville ikke ha skjedd uten et betydelig press fra disse medlemmer over tid.
Disse medlemmer viser til at det i forbindelse med fjorårets oppgjør ble fremmet forslag fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre om en oppmyking av regelverket innenfor melkeproduksjonen, jf. Innst. S. nr. 285 (2006–2007), og at det særlig ble lagt vekt på at enkeltbruk i melkeproduksjonen må få muligheten til å utvikle produksjonen ved å kjøpe eller leie kvote. Disse medlemmer ser det som et skritt i riktig retning at det nå åpnes for leie av melkekvoter for enkeltbruk, innenfor fylket/omsetningsregionen og innenfor kvotetaket på 400 000 liter pr. foretak. Disse medlemmer registrerer at Regjeringen også på dette området har erkjent at egen politikk må justeres, men mener at Regjeringen ikke går langt nok i å øke bøndenes muligheter til å satse på et fremtidsrettet driftsopplegg.
Disse medlemmer viser videre til at da det ble vedtatt et fritak for overproduksjonsavgift for produksjon på inntil 10 pst. utover tildelte kvoter for å øke melkeproduksjonen, gjaldt ikke dette for enkeltbruk som passerte et volum på 408 000 liter eller samdrifter som passerte 750 000 liter. Disse medlemmer mener dette er nok et eksempel på diskriminering av større bruk i Norge. Disse medlemmer mener at maksimalkvoten for enkeltbruk og samdrifter bør heves og at det bør være en friere omsetning av melkekvoter innenfor dagens geografiske rammer. Videre er det viktig å lette på de politiske restriksjoner som gjelder for samdriftsbruk, som i realiteten er en bremsekloss for videre utvikling av våre mest fremtidsrettete melkeprodusenter.
Disse medlemmer viser til landbruks- og matministerens svar av 13. juni 2008, hvor det hevdes at avstandsgrensen er viktig for å opprettholde en spredt produksjon og et mer miljøpositivt landbruk, mens antallsbegrensningen er viktig for å bidra til at de fleste foretakene faktisk er "samdrifter". Disse medlemmer er uenige i Regjeringens vurderinger av konsekvensene av en ytterligere deregulering for samdrifter.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen gjennomføre en oppmyking av regelverket innenfor melkeproduksjonen. Sentrale elementer i en slik oppmyking må være økt maksimalkvote for enkeltbruk og samdrifter, en friere omsetning av melkekvoter og oppheving av avstandsbegrensningene og antall deltakere for deltakelse i samdrifter."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker primært at produksjon og omsetning av melk skal foregå i et marked med reell konkurranse uten offentlig fastsatte kvotebegrensninger. Disse medlemmer vil likevel, som en subsidiær holdning innenfor den eksisterende landbrukspolitikken, støtte ordningen med omsettelige produksjonskvoter for melk. Det bør da vektlegges at produksjonssystemet praktiseres på en måte som fører til en ønsket strukturutvikling og kostnadssenkning i norsk melkeproduksjon. En melkeproduksjon som overføres til bruk der mulighetene for større og mer rasjonell drift foreligger, vil kunne bedre konkurranseevnen. Disse medlemmer vil hevde at med en ordning med omsettelige produksjonskvoter for melk som gjøres landsomfattende, bedres muligheten ytterligere for en ønskelig strukturutvikling og kostnadseffektiv melkeproduksjon. Disse medlemmer mener det er en positiv utvikling at partene i årets jordbruksoppgjør er blitt enige om en ordning med kvoteleie. Dette er en ordning som vil virke strukturrasjonaliserende og bidra til å bygge opp større enheter. Det er imidlertid negativt at ordningen er begrenset i størrelse.
Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om en ordning med omsettelige produksjonskvoter for kumelk som ikke begrenses til fylkes- eller regionnivå, men gjøres landsomfattende."
Disse medlemmer ønsker å etablere likeverdige konkurransevilkår mellom TINE og andre aktører i meierisektoren. Disse medlemmer minner i den forbindelse om forslag i Dokument nr. 8:53 (2004-2005) og Innst. S. nr. 191 (2004-2005), samt Dokument nr. 8:17 (2006-2007) og Innst. S. nr. 135 (2006-2007) om å etablere et juridisk og eiermessig skille mellom markedsregulator og TINE ved at oppgavene som markedsregulator legges til eget offentlig eiet selskap eller Statens Landbruksforvaltning. Disse medlemmer viser til at ovennevnte forslag, hvis det ble vedtatt, ville fjerne mye av behovet for etterkontroll fordi TINE-konsernets incentiver til kryssubsidiering ikke lenger ville foreligge. Disse medlemmer mener det innenfor det bestående system, med TINE som markedsregulator, er viktig å styrke og videreføre etterkontrollen.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener det er nødvendig å videreføre en markedsordning for melk samt geografiske grenser for omsetning av produksjonskvoter for kumelk for å opprettholde et aktivt jordbruk over hele landet.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemen frå Venstre, viser til tidligare behandling i næringskomiteen om krav om lausdrift, behandla i St.meld. nr. 12 (2002-2003), om at det frå 1. januar 2024 skulle være lausdrift for alle mjølkekyr og dei spørsmål om konsekvensar ved innføring av eit slikt krav som har vorte stilt i etterkant av behandlinga. Fleirtalet er tilfreds med at Landbruks- og matdepartementet har tatt merknaden frå næringskomiteen og andre innspel på alvor, og at departementet sette ned ei arbeidsgruppe hausten 2007 for å greia ut disse spørsmåla nærare.
Eit anna fleirtal, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet og Venstre, viser til arbeidsgruppa sine konklusjonar om at ein kan gje unntak frå krav om lausdrift ved omsyn til bevaringsverdige rasar, bevaring av seterdrift, omsyn til kulturlandskap og beiting i kulturlandskap, omsynet til auke i tal på bruk med økologisk mjølkeproduksjon og omsynet til økonomi. Dette fleirtalet viser til departementet sin konklusjon om at krav om lausdrift ved omfattande restaurering og nybygg blir oppretthaldt, og at fristen for når alt storfe skal være i lausdrift bør forlengjast frå 2024 til 2034 for fjøs bygd eller vesentleg ombygd etter 1994. Dette fleirtalet støttar dette. Dette fleirtalet støttar vidare departementet sin konklusjon om at det skal stillast krav til beiting for alle besetningar i båsfjøs frå 2024 og dette fleirtalet meiner at dette også skal gjelde for lausdriftsbesetningar i nye fjøs. Dette fleirtalet legg vekt på at tilgangen på beiteareal må være verkeleg for slik å bidra til både å halda oppe kulturlandskapet og betre dyrevelferda.
Eit tredje fleirtal, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, ber Regjeringa kome attende til Stortinget på egna måte med ei vurdering av korleis eit slikt krav kan utformast og kor raskt det kan gjennomførast.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet under behandlingen av St.meld. nr. 12 (2003-2004) fremmet forslag om at løsdriftskravet skulle innføres fra 2034. Det er viktig ved innføring av nye pålegg overfor en næring fra staten at det tas høyde for at næringen får tilstrekkelig med tid til å omstille seg til de nye kravene. I dette tilfellet ville mye kapital gå til spille ved at landbruket ikke kunne utnyttet restverdien i eksisterende driftsbygninger.
Komiteens medlem fra Venstre er skuffet over at Regjeringen utsetter krav om løsdrift, jf. St.meld. nr. 12 (2002–2003) om dyrehold og dyrevelferd hvor det fremgår krav om løsdrift for alle melkekyr fra 1. januar 2024. Dette medlem er spesielt skuffet over Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti som har gått bort fra sitt standpunkt da man behandlet stortingsmeldingen om dyrehold og dyrevelferd. Dette medlem stiller seg undrende til at bevaringsverdige raser skal ha det bedre hvis man utsetter kravet om løsdrift i 10 år. Tiltakene som fremmes i jordbruksoppgjøret for å løse problemene er at det kan være aktuelt å ha noen båsplasser som kan anvendes i kortere perioder i spesielle tilfeller, for eksempel ved brunst eller ved aggressiv atferd fra de bevaringsverdige rasene. Dette medlem mener at man allerede har kommet langt i å finne andre løsninger på hvordan man skal håndtere disse problemene. Dette medlem er klar over at det følger kostnader ved å innføre løsdrift, men skal Norge være i tet med å produsere unike produkter av god kvalitet, ha en god dyrevelferd og hevde seg i det utenlandske markedet er det etter dette medlems oppfatning at dess tidligere man får løsdrift dess bedre. Det må tas hensyn til praktiske løsninger i innfasingsprosessen.
Dette medlem vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å innføre løsdrift for alle melkekyr fra 1. januar 2024."
Komiteen vil streka under verdien av god skogpleie, nyplanting og uttak av hogstmogen skog i alle deler av landet, slik at ein i størst mogleg grad gjer nytte av den ressursen som skogen representerer.
Komiteen viser til at skogen er ein viktig del av landbruket som gjev mogelegheiter for nye inntekter i ei framtidsretta næring. Skogen har eit stort verdiskapingspotensiale med omsyn til mellom anna bygg og anlegg, men ikkje minst som ledd i våre nasjonale målsettingar om å få ned klimagassutslipp, både med satsing på fornybar energi og opptak av CO2.
Komiteen meiner òg at dette er eit potensielt område for nordisk samarbeid innan forsking og utvikling.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre mener at skogbruket fortsatt har en viktig plass i norsk landbruk. Det må satses på økt verdiskaping innen skogbruket, bl.a. bruk av tre som byggemateriale i større bygninger. Disse medlemmer vil stimulere til utvikling av nye produkter og metoder innen tre- og skognæringen, og ønsker økt satsing på bioenergi både for å øke verdiskapingen i landbruket og bidra til å fremme miljømessige mål. Disse medlemmer viser i den forbindelse til "Treprogrammet", og mener det er viktig at dette programmet blir videreført.
Komiteen viser til at fornuftig landbrukspolitikk og ei god og dynamisk næring er ein del av løysinga på dei miljø- og klimautfordringane vi står overfor. Landbruket har ei rekkje viktige funksjonar mellom anna i høve til å ta vare på biologisk mangfald, produsere mat på ein klimavennleg måte og oppretthalde det verdifulle kulturlandskapet.
Komiteen meiner likevel at også jordbruket, som andre sektorar i samfunnet, står overfor mange miljøutfordringar og har mogelegheiter til å bli enda dyktigare. Det gjeld ikkje minst utslepp av klimagassar der jordbruket står for 9 pst. av dei totale utsleppa i Noreg av CO2-ekvivalenter. I tillegg er jordbruket ei kjelde til forureining av ein del vassførekomstar.
Komiteen strekar også under verdien av dei regionale miljøprogramma, der evalueringa viser at dei har virka etter siktemålet. Komiteen viser til at kommunane har ei viktig rolle i miljøarbeidet, blant anna gjennom forvaltning av Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL).
Komiteen meiner at forureining på grunn av jordbruket er eit stort problem i enkelte vassdrag. Det gjelder blant anna i Vestre Vansjø der det gjennom Morsaprosjektet over jordbruksavtalen til saman vert sett av 25,5 mill. kroner frå ulike ordningar i år og neste år for å redusere forureiningsproblemet.
Komiteen strekar under verdien av det norske kulturlandskapet, ikkje minst i verdsarvområda Vegaøyene, Geiragerfjorden/Nærøyfjorden. For å ta vare på dette landskapet er det satt av 3 mill. kroner til ei eiga verdsarvsatsing.
Komiteen ynskjer seg meir kunnskap om samspelet på bruk av utmark, beiting og eit biologisk mangfald, og er tilfreds med at det er opprette eit forskingsprogram for å gje synlege resultat av dette ilag med MD og SLF. Mange av raudliste-artane finst i beitemark, og pleie av kulturlandskapet gjennom fornuftig bruk er derfor særs viktig med omsyn til å ta vare på desse artane. Komiteen har merka seg at dette er eit prosjekt som skal gå over fleire år.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet og Høgre, viser til målet i Soria Moria-erklæringen om at 15 pst. av matproduksjonen og matforbruket i 2015 skal være økologisk.
Eit anna fleirtal, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, viser til at etterspurnaden etter økologisk mat har òg vore raskt aukande. Omsetninga av økologisk mat i dagligvare- og faghandel er meir enn dobla frå 2006 til 2007, og med same utviklingstrend vil omsetninga i 2008 passere 1 mrd. kroner.
Dette fleirtalet viser også til at omleggingstakten til økologisk drift auka mykje i fjor, med ei netto auke på 111 einingar. I dag er økologisk produksjonsareal på nesten 5 pst., inkludert areal under omlegging. På tross av auka produksjon er det langt igjen til målet om 15 pst. økologisk produksjon vert nådd. I tillegg er ikkje veksten nok til å dekke etterspurnaden, noko som blant anna avgrensar mogelegheitene for produktutvikling.
Dette fleirtalet strekar under at det er behov for auka økologisk matproduksjon, ikkje minst for å dekke den auka etterspurnaden og for å få større produktsortiment, og viser til at aukinga i satsinga på økologisk jordbruk til samen utgjer 56 mill. kroner.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet og Høgre, meiner auka omlegging til økologisk drift er nødvendig i framtida, både for å dekke forventa auke i etterspurnaden etter økologisk mat og for å nå målet på 15 pst.
Fleirtalet er einig i at økologisk kornproduksjon vert prioritert spesielt i årets jordbruksavtale, blant anna ved auka prisnedskrivingstilskot på 20 øre og at det vert sett av inntil 30 mill. kroner til ein kampanje for auka produksjon. Viktige tiltak er ordningar som medverkar til meir samarbeid om utveksling av husdyrgjødsel og ei auke av tilskotssatsen for grøngjødsling til 500 kroner pr. dekar.
Eit anna fleirtal, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, viser til at økologisk kjøt i dag utgjer berre 0,3 pst. av samla kjøttomsetning og strekar under behovet for å auke denne delen. Auka tilskot til økologisk husdyrproduksjon er det viktigaste tiltaket for å auke delen. Dette fleirtalet meiner òg at premieringsordninga for økologisk kjøt kan medverka til at ein større del av det økologiske kjøtet kjem fram til detaljhandelen og dermed gjer det mogeleg for fleire forbrukarar å velje økologisk kjøt.
Dette fleirtalet viser til at tilbodet på økologiske mjølkeprodukt er blitt mykje større, noko som truleg har ført til at omsetninga er meir enn dobla frå 2006 til 2007. Sjølv om produksjonen auka med 10 pst. i same periode er ikkje aukinga nok til å dekke etterspurnaden og behovet for mjølk til produktutvikling. Dette fleirtalet strekar difor under viktigheita av at kvoteramma for økologisk mjølkeproduksjon vert auka med 4 mill. liter òg for 2009.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener det er viktig med fokus på økt produksjon av økologiske matvarer basert på at det er etterspørsel for det, men mener at det har lite for seg å sette ambisiøse mål dersom de ikke følges opp.
Disse medlemmer registrerer at Fellesorganisasjonen for økologisk produksjon og forbruk (OIKOS) i høringen påpekte at "det er stort gap mellom økologisk forbruk og produksjon i Norge" og "skuffende resultat som gir lite hjelp for å øke omleggingen og sikre at dagens økoprodusenter fortsetter".
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener at det er viktig med et fokus på økt produksjon av økologiske matvarer, men mener at det har lite for seg å sette slike mål som avtalen fastsetter. Å fastsette mål gir i seg selv ingen økt produksjon eller økt forbruk av slike produkter. Undersøkelser viser at det er etterspørsel i markedet etter økologiske produkter, men at landbruket ikke har vært dyktige nok til å forsyne markedet med slike produkter og at kvaliteten heller ikke har vært god nok. Disse medlemmer mener at det må fokuseres mer på utvikling av verdikjedene og at næringsmiddelindustrien og dagligvarehandelen må involveres i dette arbeidet slik at eventuelle hindre hos disse kan fjernes.
Komiteens medlem fra Venstre mener et økt fokus på produksjon av økologiske matvarer er viktig og et godt tiltak for å gjøre landbruket mer miljøvennlig og for å bedre dyrevelferden. Det er gledelig at omsetningen av økologiske varer i dagligvare- og faghandel er mer enn fordoblet fra 2006 til 2007, og at man har hatt en netto økning med 111 økologiske driftsenheter i 2007. Dette medlem vil vise til at veksten i økologisk landbruk ikke er stor nok til å dekke etterspørselen av økologiske produkter.
Regjeringen har satt som mål at 15 pst. av matproduksjon og matforbruk skal være økologisk innen 2015. Dette medlem vil hevde at å fastsette mål gir i seg selv ingen økt produksjon eller økt forbruk av slike produkter. Det er etterspørsel i markedet etter økologiske produkter, men utfordringen ligger i å forsyne markedet med norske produkter til god nok kvalitet. Derfor mener dette medlem at det er viktig å få produsenter og næringsdrivende i de mest produktive områdene til å legge om til økologisk produksjon. Dette medlem har som målsetting at minst 20 pst. av jordbruksarealet skal være drevet økologisk innen 2020.
Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, vil vise til at produksjonen av egg og fjørfekjøtt i stor grad er automatisert, og at desse produksjonane er kjenneteikna av høge investerings- og kapitalkostnadar og høge driftskostnader knytt til kraftfôr. Det har derfor lita meining å vurdere slike produksjonar opp mot innsatsen av arbeidskraft isolert. Fleirtalet viser til at noverande konsesjonsgrenser vart auka monaleg frå 2003. Fleirtalet meiner at det er ønskjeleg å unngå ei tilsvarande konsentrering og industrialisering av desse produksjonane, som ein ser i andre land, og at det i norsk samanheng er viktig å sikre ein meir spredd produksjon av distriktspolitiske grunnar. Dette kan òg vere viktig av miljø- og ressursgrunnar.
Fleirtalet har merka seg at departementet har gjort ei presisering knytt til gjennomføringa av kravet om at verpehøner skal vere i miljøvenlege bur. Presiseringa inneber at det no tydeleg blir klargjort når verpehøner ikkje lenger kan settast inn i tradisjonelle bur og når dyr som alt er sett inn i tradisjonelle bur, ikkje lenger kan haldast på denne måten.
Fleirtalet kjenner til at om lag 40 pst. av verpehønene no er i nye og miljøvenlege bur. Fleirtalet finn å bemerke at ein diskusjon om endring av konsesjonsgrensene no, ville innebere at det aller meste av den vidare og nødvendige omstillinga ville stoppe opp i påvente av ei avklaring. Dei som alt har gjort store investeringar har òg teke dette løftet ut frå det som er kjende rammevilkår.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre er opptatt av forutsigbarhet for næringen. Disse medlemmer viser til at det skal innføres mer "frie" løsninger for høns i bur, og at dette for bøndene betyr nye investeringer. Myndighetene har lenge stått fast ved at produksjonen skal være lagt om innen 1. januar 2008, men signaliserer først nå at omleggingen skal være gjennomført 10. oktober 2012. Dette skaper en usikkerhet om myndighetenes vilje til hele omstillingsprosessen og vanskeliggjør arbeidet med å holde oppe nødvendig omstillingstempo i sektoren, noe disse medlemmer mener er uheldig.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener dagens konsesjonsgrenser for eggprodusentene er for lave. Slik disse i dag er satt for egg og fjørfekjøtt utgjør det ifølge næringen ca. 1/2 årsverk. Disse medlemmer har problemer med å se hvorfor en bonde som ønsker å satse på egg, ikke engang skal kunne etablere en virksomhet som utgjør ett årsverk. Dette gjør det for lite attraktivt å satse på egg som næring. På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å doble konsesjonsgrensene innen eggproduksjon."
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet og Høgre, viser til at regelverket for utanlands bearbeiding vart endra i 2007 slik at det frå 2008 er innførd kvoter for utanlands bearbeiding av kjøt, kjøtvarer og meierivarer. Fleirtalet meiner endringa var viktig for å sikre at hovudtyngda av foredlinga av varene skjer i Noreg. Samstundes opnar kvotene for ei begrensa utanlands bearbeiding som eit fornuftig supplement for norsk industri. Fleirtalet meiner at endringa har fungert etter hensikta.
Fleirtalet viser til brev frå landbruks- og matministeren 12. juni 2008 og meiner at det ikkje bør opnast for omsetning av tildelte kvoter for utanlands bearbeiding. Kvotene bør forbeholdes bedrifter med reelle planar om utanlands bearbeiding. Adgang til omsetning vil leggje til rette for utvikling av ein annanhands marknad for kvotene. Adgang til omsetning vil vidare innebere eit betydeleg meirarbeid for forvaltninga knytte til overføring av kvoter og pliktane som følgjar kvoten.
Fleirtalet meiner at regelverket for utanlands bearbeiding bør vidareførast i si nåverande form.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at Regjeringen i 2007 vedtok å endre forskriften om utenlands bearbeiding av norsk kjøtt ved å innføre et auksjonsprinsipp og innføre kvoter for de bedrifter som ønsker å utføre utenlands bearbeiding av norsk kjøtt. Disse medlemmer viser til at utenlandsk bearbeiding medfører avsetning av norske jordbruksprodukter, at utenlandsk bearbeiding styrker konkurransen og gir forbrukerne mer mangfold. Disse medlemmer mener at regelverket bør behandles av Stortinget med tanke på gradvis deregulering. Disse medlemmer var kritiske til at ordningen ble innført, og mener ordningen er til hinder for at nye og mindre aktører kan etablere seg i kjøttbransjen. Disse medlemmer registrerer at landbruks- og matministeren i svar 12. juni 2008 til Stortinget på spørsmål om hvorfor det ikke er tillatt med omsettelighet på kvoter for tollnedsettelse ved utenlands bearbeiding av kjøtt, uttaler at departementet ønsker å sikre at kvoteandelene forbeholdes bedrifter med reelle planer om utenlands bearbeiding, og for å sikre at det ikke utvikler seg et annenhåndsmarked for omsetning av kvoter. Disse medlemmer har svært vanskelig for å se at kvoter for tollnedsettelse ved utenlands bearbeiding av kjøtt skal kunne utvikle seg til et spekulasjonsobjekt, og mener det er betenkelig at svaret fra statsråden ikke reflekterer de negative konsekvenser ordningen har for mindre næringsmiddelaktører i markedet. Disse medlemmer mener ordningen har en innretning som er egnet til å hindre nyetablering.
Disse medlemmer viser til at ut ifra Regjeringens manglende interesse for avbyråkratisering og forenkling er det underlig at landbruks- og matministeren i sitt brev av 12. juni 2008 til Stortinget peker på administrativt merarbeid for forvaltningen akkurat i denne saken.
Disse medlemmer mener videre at rettighetene som selges på auksjon bør bli omsettelige, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å fremme sak for Stortinget om endring av forskrift om utenlands bearbeiding av kjøtt- og meierivarer, blant annet slik at rettighetene som selges på auksjon blir omsettelige."
Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil understreke den betydninga resultatet av WTO-forhandlingane vil ha for utviklinga i norsk landbrukspolitikk framover. For Noreg må det vere eit siktemål at ei avtale skal gje rom for å føra ein nasjonal landbrukspolitikk som gjer det mogeleg å nå våre landbrukspolitiske mål og som bidrar til eit aktivt landbruk over heile landet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre understreker at det er åpenbart at en ny WTO-avtale vil medføre omstillinger for norsk landbruk. Likevel er disse medlemmer positive til WTO-forhandlingene, både fordi fordelene for norsk næringsliv samlet sett vil være store, men også fordi en ny avtale vil bidra til utjevning mellom fattige og rike land. Etter disse medlemmers syn er det viktig at frihandelens fortrinn som virkemiddel for å redusere fattigdom understrekes tydeligere fra Regjeringens side i disse forhandlingene.
Disse medlemmer ønsker en ny WTO-avtale velkommen, men er samtidig opptatt av at Norge i forhandlingene sikrer et godt utgangspunkt for videre jordbruksdrift.
Disse medlemmer mener at utfordringer som økt konkurranse fra utlandet gir, bør møtes med reformer som styrker effektiviteten og konkurranseevnen til jordbruket.
Medlemene i komiteen frå Høgre og Kristeleg Folkeparti viser til at ein ny WTO-avtale vil gje ein viktig stimulans til utvikling i fattige land. Ein slik avtale kan også vera positivt for norsk næringsliv. Ein eventuell ny WTO-avtale må møtast med aktive tiltak frå norsk side for å sikra landbruket gode rammevilkår også etter at ein ny avtale er på plass.
Medlemen i komiteen frå Kristeleg Folkeparti meiner at dette mellom anna må innebera auka budsjettløyver til landbruket i tida som kjem.
Komiteens medlem fra Venstre viser til egne merknader under pkt. 2.1.
Komiteen er samd i at KSL Matmerk gjer eit stort arbeid for marknadsføring av norske matvarer og norske spesialitetar, og meiner dette gir eit godt grunnlag for ein meirpris til produsent i alle produksjonsledd. Eit anna viktig arbeid er E-sporingsprogrammet med fagpilotar for å sikre forbrukarane trygg mat. Komiteen meiner dette arbeidet også kan gjerast i samarbeid med andre nordiske land, slik at me kan dele kunnskap som finst på området.
Komiteen vil understreke den viktige betydningen "Inn på tunet" har for alle de som er brukere av denne tjenesten, og at det utgjør en viktig del av inntektsgrunnlaget for 1 500 gårdsbruk. Komiteen ser derfor positivt på at "Inn på tunet" videreutvikles, og sikres god kvalitet.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, har også i årets opne høyring fått innspel på kor viktig velferdstiltak er, og er tilfreds med at det er satsa på dette i årets avtale. Det er viktig for rekruttering til næringa, men òg for å sørgje for at bønder ynskjer å halde fram i næringa. Det same gjeld avløysarordninga ved sjukdom.
Fleirtalet meiner det er viktig at når avlingsskadar oppstår, skal det vera midlar i eit fond som gir erstatning for skadane. Likevel er det gitt føringar for at private forsikringar må teiknast for å få full kompensasjon, noko fleirtalet støttar.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er viktig med gode kvalitetssystemer i landbruket. Dette er viktig for å sikre god og trygg mat, samt gode sporingssystemer. Det er viktig at Regjeringen intensiverer dette arbeidet, slik at norsk mat har et kvalitetssystem som er anerkjent internasjonalt. Dette er viktig når norsk mat blir utsatt for økt internasjonal konkurranse på hjemmemarkedet, men vil også bidra til etterspørsel etter norsk mat i internasjonale kvalitetsmiljøer.
Disse medlemmer mener det er viktig å få ned de høye avgiftene på mat i Norge og ber Regjeringen om å intensivere arbeidet med å redusere disse betraktelig. Det er ingen god grunn til at Norge skal ha avgifter på dette området som er vesentlig høyere enn i våre naboland. Disse medlemmer viser til sine merknader i innstillingen til St.prp. nr. 59 (2007-2008). Disse medlemmer får mange henvendelser fra bønder som hevder at KSL Matmerk og Mattilsynet har utviklet seg i byråkratisk retning og at antall skjema som de næringsdrivende må fylle ut er for stort. Det hevdes også at personer som gjennomfører tilsyn er byråkratisk tenkende i sin tilnærming til praktiske problemstillinger. Disse medlemmer mener derfor at Regjeringen bør gjennomføre et planmessig arbeid for å redusere byråkrati i landbruket og sikre at de som gjennomfører tilsyn har praktisk erfaring fra gårdsarbeid.