1.1 Grunnlaget for jordbruksforhandlingane i 2008

Jordbruksforhandlingene i 2008 omfatter bevilgninger over statsbudsjettet for kalenderåret 2009 og omdisponeringer innenfor rammen for 2008. Videre er det forhandlet om målpriser for perioden 1. juli 2008–30. juni 2009.

St.meld. nr. 19 (1999–2000) om norsk landbruk og matproduksjon ble behandlet i Stortinget 9. mai 2000. I Innst. S. nr. 167 slutter flertallet i næringskomiteen seg til hovedpunktene i meldingen. Det legges til grunn at jordbruksoppgjøret skal baseres på de mål og retningslinjer som er trukket opp for landbrukspolitikken gjennom Stortingets behandling av St.meld. nr. 19 (1999–2000). Meldingen legger vekt på landbrukets samlede bidrag til samfunnsnytte på kort og lang sikt. Det er lagt vekt på en helhetlig politikk som omfatter hele verdikjeden og betydningen av økt forbrukerorientering av mat- og landbrukspolitikken.

Ved behandlingen av jordbruksoppgjøret i 2006 (Innst. S. nr. 236 (2005–2006)), uttalte et flertall bestående av medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet:

"Dette flertallet imøteser det videre arbeidet med tiltak for å nå målene i regjeringserklæringen. Dette flertallet vil peke på at årets oppgjør er starten på en kursendring i landbrukspolitikken. Årets oppgjør må ses i sammenheng med behandlingen av innretningen på kommende års jordbruksoppgjør."

Flertallet i komiteen, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, uttalte at de:

"legg stor vekt på å ha ein matproduksjon som tek omsyn til matsikkerhet, lokale tradisjonar og naturgrunnlaget. For å sikre nasjonal matsikkerheit er det viktig å halde oppe evnen til matproduksjon i norsk jordbruk. Vidare er eit aktivt landbruk i alle delar av landet eit viktig virkemiddel for å oppretthalde hovudtrekka i det busetnadsmønster vi har i dag. Fleirtalet vil leggje til rette for ein variert bruksstruktur som både tek omsyn til tradisjonelle familiebruk og gir høve til ulike formar for samarbeid. Saman med eit aktivt jordbruk, vil fleirtalet leggje til rette for ein livskraftig næringsmiddelindustri."

Ved behandlingen av jordbruksoppgjøret i 2007 (Innst. S. nr. 285 (2006–2007)), uttalte et flertall i næringskomiteen, alle med unntak av medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre:

"... konstaterer at partane i den framforhandla avtala var samde om at jordbruket skal ha ei nivåheving i inntektene, ut over lik prosentvis vekst, på 475 mill. kroner. Samla ramme på 975 mill. kroner legg til rette for ei inntektsauke på om lag 10 pst. eller vel 17 000 kroner per årsverk, frå 2007 før oppgjeret til 2008, når verdien av auka nytting av jordbruksfrådraget er inkludert.

Eit anna fleirtal, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil streke under at ei slik inntektsauke er ei oppfølging av Soria Moria-erklæringa, der det mellom anna heiter: " Regjeringa vil sikre utøvere i landbruket inntektsutvikling og sosiale vilkår på linje med andre grupper." Dette fleirtalet er samd i dette."

Norsk økonomi er inne i en sterk høykonjunktur. Aktiviteten i fastlandsøkonomien har økt med nærmere 5 pst. pr. år i gjennomsnitt de fire siste årene. Den vedvarende, sterke veksten reflekteres nå i svært høy kapasitetsutnytting og et stramt arbeidsmarked.

Det stramme arbeidsmarkedet har gitt seg utslag i en klart tiltakende lønnsvekst og kostnadsvekst. Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) anslår veksten i gjennomsnittlig årslønn i Norge til 5,4 pst. i 2007, opp fra 4,1 pst. i 2006. Årets inntektsoppgjør er et hovedoppgjør. Så langt er det oppnådd enighet mellom både NHO og LO/YS og mellom HSH og LO/YS om en ramme med anslått årslønnsvekst på 5,6 pst. i 2008.

Også den underliggende prisstigningen ser ut til å ha økt. For å holde prisveksten nær inflasjonsmålet over tid har Norges Bank siden sommeren 2005 gradvis satt styringsrenten opp med til sammen 3 3/4 prosentpoeng, til 5 1/2 pst. Usikkerhet i de internasjonale finansmarkedene har bidratt til at norske pengemarkedsrenter og bankenes innskudds- og utlånsrenter har økt mer enn Norges Banks styringsrente de siste månedene. Flere banker har varslet ytterligere renteøkninger framover.

1.2 Gjennomføring av forhandlingane

Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag varslet i brev av 18. april 2008 og 23. april 2008 at organisasjonene ville sende en eventuell framforhandlet avtale på uravstemning i sine organisasjoner. Landbruks- og matdepartementet orienterte i brev datert 28. april 2008 Stortingets presidentskap om varselet og at organisasjonene måtte gis den nødvendige tid til gjennomføring av uravstemningen før proposisjonen om oppgjøret kunne fremmes.

Jordbrukets forhandlingsutvalg la den 25. april 2008 fram krav med en ramme på 3,3 mrd. kroner. Kravet innebar målprisøkninger tilsvarende 1 825 mill. kroner med virkning fra 1. juli 2008 og økte bevilgninger til gjennomføring av jordbruksavtalen på 1 475 mill. kroner netto, herav 42 mill. kroner i økte inntekter på kap. 4150.

Ifølge Jordbrukets forhandlingsutvalg skulle kravet gi grunnlag for økte inntektsmuligheter i jordbruket på 46 000 kroner pr. årsverk etter at kostnadene var dekket inn og anslått verdi av økt utnyttelse av jordbruksfradraget var regnet inn.

Statens tilbud ble lagt fram 9. mai 2008. Tilbudet hadde en ramme på 1 600 mill. kroner. Rammen var finansiert med 1 255 mill. kroner i økte målpriser, hvorav 870 mill. kroner med virkning fra 1. juli 2008 og 385 mill. kroner fra 1. januar 2009, samt 300 mill. kroner i netto bevilgningsøkning til gjennomføring av jordbruksavtalen og 45 mill. kroner i overførte midler fra 2007. I tillegg ble det, utenfor rammen, tilbudt å utbetale 800 kroner pr. foretak høsten 2008, med grunnlag i innsparinger ved gjeldende satser for 2008.

Samlet, inkl. verdien av jordbruksfradraget, ga rammen grunnlag for en inntektsvekst på 13 1/2 pst. (eller om lag 25 500 kroner pr. årsverk) i 2009, i forhold til 2008, før oppgjør. Deler av rammen i tilbudet fikk inntektseffekt allerede i 2008.

I møte mellom lederne 9. mai 2008 meldte Jordbrukets forhandlingsutvalg at tilbudet ga grunnlag for videre forhandlinger. I forhandlingsmøte 16. mai 2008 inngikk Statens og Jordbrukets forhandlingsutvalg ny jordbruksavtale og avsluttet arbeidet med sluttprotokoll. Sluttprotokoll fra forhandlingene følger proposisjonen som vedlegg 1.

Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag har i brev av 3. juni 2008 meddelt at styrene i organisasjonene har godkjent avtalen etter at et flertall har stemt ja i uravstemningen i begge organisasjonene.

1.3 Utviklinga i jordbruket

Budsjettnemnda for jordbruket (BFJ) har som hovedoppgave å legge fram og bearbeide grunnlagsmaterialet for jordbruksoppgjøret. Materialet består av følgende tre rapporter:

• Totalkalkylen for jordbruket: Jordbrukets totalregnskap og budsjett.

• Referansebruksberegninger for jordbruket

• Resultatkontrollen for gjennomføringen av landbrukspolitikken: her rapporteres det om utviklingen innenfor sentrale områder.

Publikasjonene er sendt Stortinget, som ikke trykt vedlegg til proposisjonen.

1.3.1 Inntekstutvikling for jordbruket

Inntektsutviklingen for jordbruket vurderes med utgangspunkt i normaliserte regnskaper i Totalkalkylen. Den omfatter inntekter fra tradisjonelt jord- og hagebruk, og inkluderer strukturendringer. For jordbrukere som selvstendig næringsdrivende er det mange forhold, også utenfor forhandlingene, som påvirker inntektene det enkelte år. Årets materiale viser betydelig vekst i hjemmemarkedet, som har gitt grunnlag for produksjonsøkning og økning i brutto inntekter. Samtidig er kostnadsveksten, spesielt i budsjettet for 2008, større enn på mange år, og delvis drevet av utviklingen internasjonalt.

Fjorårets avtale skulle, iht. protokollen, legge til rette for en inntektsvekst i 2008 på om lag 10 pst. eller vel 17 000 kroner, i forhold til 2007 før oppgjør. Budsjettnemnda ble bedt om å beregne utslaget på året 2007 av fjorårets avtale. Korrigert for dette viser årets Totalkalkyle, en vekst fra 2007 til 2008, på 7 300 kroner pr. årsverk. Samtidig ble 2007 bedre enn forutsatt i fjor, bl.a. som følge av bedret markedsbalanse. Årsaken til klart svakere prognose for 2008 enn forutsatt i fjor er uforutsett stor kostnadsvekst, over 7 pst. Det skyldes i stor grad utviklingen internasjonalt, med sterk prisøkning som gir jordbruket økte produksjonskostnader, bl.a. på kraftfôr, gjødsel og olje-/oljerelaterte produkter.

Inntekter, kostnader og arbeidsforbruk knyttet til skogbruk og en del tilleggsnæringer er ikke med i Totalkalkylen. Totalkalkylens normaliserte regnskaper gir derfor ikke et fullstendig bilde av utviklingen i landbruksbefolkningens samlede næringsinntekter.

Gjennomsnittlig var inntektsvekst for alle referansebruk grovt regnet på i underkant av 20 pst. i 2007. For 2008 viser beregningene en inntektsreduksjon på i underkant av 2 pst. i gjennomsnitt, som følge av betydelig kostnadsvekst. Som tidligere år, er inntekstnivået lavest pr. årsverk for referansebrukene med sau og ammeku.

1.3.2 Kostnadsutvikling

For budsjettåret 2008 budsjetterer Budsjettnemnda med en prisøkning på handelsgjødsel på knapt 15 pst. grunnet sterk etterspørselsøkning internasjonalt. I 2008 budsjetterer Budsjettnemnda også med sterk vekst i energi- og oljerelaterte produkter.

Kostnadsendringene inkluderer både volum- og prisendringer. Budsjettnemndas tall viser en volumøkning for ikke-varige kostnader fra 2006 til 2008 på 0,6 pst., mens prisøkningen er beregnet til 8,2 pst. Kraftfôrvolumet øker med 4,3 pst., jf. produksjonsøkning for husdyrprodukter. Prisøkningen i perioden er beregnet til 6,5 pst.

For de faste kostnadene regner Budsjettnemnda med sterk økning både i 2007 og 2008. Bruttoinvesteringene i nominelle verdier har økt med om lag 85 pst. siden 2000. Det gir en volumvekst på nesten 45 pst. Inngåtte leasingkontrakter, ekskl. rentene, er da inkludert. Samtidig øker både gjeldsmassen og normalisert realrente.

1.3.3 Arealutvikling og utvikling i sysselsetting i jordbruket

I perioden 1989–1999 økte jordbruksarealet med 4,4 pst. Denne utviklingen har nå flatet ut, og i perioden 1999–2007 er det estimert en reduksjon i totalt jordbruksareal på 1/2 pst.

Det anslås videre en reduksjon i antall årsverk fra 2006 til 2007 på 3,3 pst., fra 2007 til 2008 på 3,1 pst., og fra 2008 til 2009 på om lag 2,9 pst.

1.3.4 Strukturutvikling

I perioden 1989 til 2007 har totalt antall jordbruksbedrifter gått ned med 50 pst. (fra 99 400 til 49 786). Siden 1999 har en stadig større andel av de jordbruksbedriftene som går ut av drift hatt mer enn 200 dekar jord. Gjennomsnittlig antall dekar pr. jordbruksbedrift har økt fra 100 dekar i 1989 til 208 dekar i 2007. Arealet på jordbruksbedrifter som går ut av drift overtas i hovedsak av andre jordbruksbedrifter enten ved salg, men særlig ved leie. Leid areal er mer enn fordoblet siden 1979 og utgjorde i 2007 i overkant av 4 mill. dekar, tilsvarende 39 pst. av totalt jordbruksareal.

I 2007 var det 13 670 jordbruksbedrifter med melkeproduksjon, når samdrifter regnes som én bedrift. Dette innebærer en reduksjon i antall bedrifter med melkeproduksjon på 40 pst. i perioden 1999 til 2007. Gjennomsnittlig antall melkekyr pr. melkebruk økte fra 14 i 1999 til 18,5 i 2007.

Antallet samdrifter med melkeproduksjon er økende. Pr. 1. januar 2008 var det registrert 1 935 samdrifter. Det innebærer at 28 pst. av alle foretak med melkeproduksjon er i samdrift. Dette tilsvarer en fordobling av antallet samdrifter siden 2002. Majoriteten av samdriftene består av 2 eiendommer.

De senere år har det vært en vesentlig strukturendring i alle produksjoner. Antall dekar pr. bruk i kornproduksjon økte fra 153 dekar til 210 dekar fra 1999 til 2007. I samme periode økte gjennomsnittbesetningen i saueholdet fra 42 til 56 sauer pr. bruk. Antallet verpehøner pr. bruk økte fra 780 til 1 850 fra 1999 til 2007, mens gjennomsnittlig besetningsstørrelse for jordbruksbedrifter med purker har økt med 110 pst., fra 26,5 til 55,8 purker pr. bedrift i samme periode.

Den relative fordelingen av antall jordbruksbedrifter med ulike produksjoner har holdt seg forholdsvis stabil mellom regioner siden 1989.

1.3.5 Produksjons- og marknadsutvikling

Siden 1980 har produksjonen av de fleste jordbruksvarer i Norge holdt seg forholdsvis stabil eller vært noe økende. Fra 2006 til 2008 regner Budsjettnemnda med en produksjonsøkning i jordbruket på 3,3 pst. For storfe og sau er det nå ikke ubetydelig underdekning med norsk produksjon.

Etterspørselsvekst gjør at målprisene nå tas ut på alle produkter, med enkelte unntak i grøntsektoren. Råvaremarkedet vokser og bidrar til at omsetningsavgiftene er lave. Budsjettnemnda regner med at produsentprisene på planteprodukter vil øke med 5,9 pst. fra 2006 til 2008. For husdyrprodukter er veksten beregnet til 8,6 pst. I 2006 var det et betydelig pristap på grunn av markedsoverskudd i svineholdet. Dette var vesentlig redusert i 2007.

1.3.6 Overføringane til jordbruket

Tall fra OECD viser at Norge sammen med Sveits, Korea, Japan og Island har den mest omfattende jordbruksstøtten blant OECD-landene. OECDs PSE-analyser (Producer Support Estimate) viser næringsstøttens andel av jordbrukets samlede brutto inntekt. Beregningene omfatter både budsjettstøtte og virkning av importbeskyttelsen (skjermingsstøtte), dvs. forskjellen mellom verdensmarkedspris og norsk pris. Beregningene skal i prinsippet gi et totalmål for støtten til produsentene. Støttenivået i Norge målt ved PSE-prosenten har endret seg lite de siste ti årene og var for 2006 på 65 pst. PSE-prosenten i gjennomsnitt for OECD var 27 pst. i 2006.

1.3.7 Nærings- og bygdeutvikling

Landbruks- og matdepartementet har en rekke virkemidler finansiert over jordbruksavtalen som skal bidra til næringsutvikling i landbruket. Landbruks- og matdepartementet sin strategi fra 2007 "Ta landet i bruk!" er førende for arbeidet. Strategien bygger opp under hovedmålene i landbrukspolitikken og danner et rammeverk for alle typer lønnsom næringsvirksomhet med utgangspunkt i gårdens menneskelige og materielle ressurser. I tillegg til den nasjonale strategien har alle fylker utarbeidet en regional strategi for næringsutvikling som skreddersyr virkemiddelbruken til de mest aktuelle utfordringene i regionen.

Støtten Innovasjon Norge (IN) yter til landbrukets verdikjeder, utgjør vel 36 pst. av INs finansielle tjenester i 2007, og spiller en viktig rolle for videreutvikling av eksisterende, og utvikling av ny næringsvirksomhet i Norge.

Når det gjelder investeringsvirkemidler, er det langt større etterspørsel enn det som er tilgjengelig. Mange av søknadene gjelder midler til oppgradering av eksisterende driftsapparat for å imøtekomme nye krav til driftsbygninger og dyrevelferd, men det er også stor interesse for midler til utvidelser av driftsomfang og nye næringer.

Tabellen nedenfor gir en oversikt over ordninger som har til hensikt å bidra til næringsutvikling i jord- og skogbruk. I tillegg kommer bevilgning til rentestøtte i 2007 med en låneramme på 700 mill. kroner. I proposisjonen er flere av ordningene nærmere omtalt.

1.3.8 Miljø

Landbruks- og matdepartementet har overvåkningsprogrammer for å kunne dokumentere miljøstatus og endringer knyttet til vannforurensing og i forhold til kulturlandskapsverdier. Det er likevel vanskelig å måle effekter av tiltak i naturen etter som det er mange andre faktorer som også spiller inn. Mange av resultatene er derfor presentert i form av aktivitetstall, mer enn kvantifisert miljøeffekt.

Reduksjon av vannforurensning (avrenning av næringssalter og plantevernmidler) er en viktig del av miljøarbeidet i jordbruket. Nordsjøavtalens mål om fosforavrenning er nådd, mens det fortsatt gjenstår en del i forhold til nitrogen. Arbeidet med næringssaltavrenning har de senere årene hatt hovedvekt på å redusere miljøbelastningen i de mest jordbrukspåvirkede vassdragene. Statens forurensingstilsyn har kartlagt vannforekomstene i Norge, og ca. 5 pst. har dårlig miljøstatus på grunn av forurensing. Jordbruket er en viktig kilde i flere av disse.

Mengden omsatt aktivt stoff plantevernmidler har gjennomsnittlig gått ned med 21 pst. i perioden fra 1995–1999 til 2000–2004. Målet er å redusere risikoen ved bruk av plantevernmidler med 50 pst. innen 2008 målt i forhold til 1998.

I jordbruksoppgjøret 2007 ble det vedtatt å evaluere de regionale miljøprogrammene (RMP) som ble innført i 2005. Statens landbruksforvaltning har på vegne av avtalepartene gjennomført evalueringen gjennom en analyse av tilskuddsmateriale og gjennom kjøp av eksterne rapporter. Hovedkonklusjonen av evalueringen er at RMP har virket etter intensjonen, og at det er et godt supplement til øvrige landbrukspolitiske virkemidler. RMP har bidratt til gjennomføring av miljøtiltak som trolig ellers ikke ville blitt realisert. Samtidig har et desentralisert forvaltningsregime med mange nye ordninger medført økte forvaltningskostnader, særlig i oppstartsfasen.

For 2006 og 2007 ble det brukt 10,4 mill. kroner pr. år til MORSA-prosjektet over jordbruksavtalens virkemidler (hovedsakelig RMP og SMIL). Dette tallet vil øke ytterligere for 2008 på grunn av et eget treårig prosjekt for Vestre Vansjø med en ramme på 1,5 mill kroner for 2008. Flere av tiltakene i prosjektet vil i tillegg utløse økt bevilgning av SMIL-midler til Vestre Vansjøområdet.

1.3.9 Økologisk produksjon og forbruk

Regjeringen har som mål at 15 pst. av matproduksjonen og matforbruket skal være økologisk i 2015. De siste årene har markedet for økologisk mat vært raskt økende. Omsetningen i dagligvare- og faghandel er mer enn fordoblet fra 2006 til 2007. Inkluderes omsetning gjennom direkte salgskanaler som abonnementssalg og Bondens marked, utgjorde samlet omsetning i 2007 ca. 740 mill. kroner.

Etter en periode med utflating, har omleggingstakten økt vesentlig i 2007 med en netto økning av driftsenheter med økologisk drift på 111 enheter. Økologisk drevet jordbruksareal, inkludert arealer under omlegging, utgjør nå 4,8 pst. av totalt jordbruksareal. Areal under omlegging har økt med 52 pst. fra 2006 til 2007. Det har også vært en økning i antall dyr for nesten alle husdyrslag.

Veksten innenfor primærproduksjon er likevel ikke stor nok til å dekke etterspørselen etter økologiske produkter, noe som blant annet begrenser mulighetene for produktutvikling. Begrenset produktsortiment antas å være en av de viktigste barrierene for økt salg av økologiske produkter framover.

Tilgangen og prisen på økologisk kraftfôr er en utfordring for videre utvikling av den økologiske sektoren.

1.4 Foredling og omsetjing

Foredling og omsetning av jordbruksvarer ligger i hovedsak utenfor jordbruksavtalens virkeområde. Handelspolitiske forhold, markedsordninger, annet regelverk og prisutvikling på råvarer har likevel stor betydning både for næringsmiddelindustri og -omsetning.

1.4.1 Utviklinga i internasjonale matvaremarknader

I Budsjett-innst. S. nr. 8 (2007–2008) ba flertallet i næringskomiteen om en analyse av utviklingen av det globale matvaremarkedet. En oppsummering er gitt i proposisjonen. Det vises også til NILF notat nr 2008-12 "Auka prisar på jordbruksvarer" og til rapporten "Norsk Landbruk – en situasjonsbeskrivelse" fra Statens landbruksforvaltning.

De internasjonale markedene for jordbruksråvarer har vært preget av rekordhøye priser fra høsten 2007 og første kvartal 2008. For korn, oljer og meieriprodukter har prisøkningene vært mellom 50 og 200 pst. Det er et brudd med den lange trenden med fallende priser etter 1972-73. Iflg. The Economists råvareprisindeks per. 22. mai 2008 har matvarer steget med 58 pst. det siste året. Økt etterspørsel etter kjøtt, meieriprodukt og biodrivstoff, kombinert med de laveste lagrene av korn på flere tiår, høy oljepris og tidvis lavere avlinger i viktige eksportland, bidrar til økte priser.

Scenariene framover er usikre. Det er likevel grunn til å tro at etterspørselen etter jordbruksråvarer vil være høy og voksende også i årene som kommer. Prisutviklingen vil derfor i stor grad avhenge av utviklingen i produksjonen.

Flere store internasjonale organisasjoner la i 2007 fram prognoser for jordbruksvaremarkedene i perioden 2007 til 2016. FAOs estimater for 2007 til 2013 tilsier at prisene vil stabilisere seg etter 2008 på et høyt nivå, men litt under dagens og med variasjon mellom ulike kornslag.

På grunn av skjerming med tollvern på varer som produseres i det norske jordbruket, har norske forbrukere i stor grad vært skjermet mot prisøkninger. Det har imidlertid vært prisøkninger på en del varer som importeres uten toll. For norsk matsektor betyr den internasjonale utviklingen både økt konkurransekraft og økende utfordringer ved at produksjonskostnadene øker.

1.4.2 Industri og konkurranseforhold

Det er et gjensidig avhengighetsforhold mellom primærproduksjonen og næringsmiddelindustrien. Primærproduksjonen er avhengig av en konkurransedyktig næringsmiddelindustri som kundebase og næringsmiddelindustrien er avhengig av råvarer som er konkurransedyktige både med hensyn til pris og kvalitet.

Produksjonen av landbruksvarer i norsk jordbruk og næringsmiddelindustri har aldri vært så høy som nå. Samtidig har flere sentrale produksjoner opplevd en etterspørselsøkning som har blitt dekket gjennom økt import. Spesielt utsatt for økt importkonkurranse er bearbeidede landbruksprodukter som omfattes av ordningen med råvarepriskompensasjon (RÅK). For norsk næringsmiddelindustri er det en utfordring å beholde/øke sin markedsandel innenfor det voksende markedet for bearbeidede landbruksvarer. Dette er også viktig for underleverandørene til RÅK-industrien, både primærprodusenter og foredlingsindustri. Om lag 70 pst. av matkornet og 16 pst. av melkeproduksjonen går til RÅK-varer.

Den framtidige utviklingen i næringsmiddelindustrien vil avhenge av flere faktorer. Dette gjelder både hvilke nasjonale rammebetingelser (råvarepriser, kronekurs og rentenivå) industrien må operere under, internasjonal konkurranse og industriens egen evne til effektivisering og omstilling. De økte råvareprisene internasjonalt det siste året har styrket norsk næringsmiddelindustris konkurranseevne i forhold til import, for eksempel på bakervarer.

1.4.3 Matpolitikken

Som en oppfølging av matstrategien "Smaken av Norge" har Statens landbruksforvaltning (SLF), på oppdrag fra Landbruks- og matdepartementet, gått gjennom og vurdert de økonomiske virkemidlene i landbrukspolitikken sett i forhold til matpolitiske mål som er beskrevet i budsjettproposisjonen. Med matpolitiske mål forstås trygg mat, god plantehelse og god helse og velferd hos landdyr og fisk, og kvalitet, ærlig omsetning og forbrukerhensyn. Det vises til rapport 10/2008 fra SLF "Kartlegging av jordbruksavtalens virkemidler i forhold til matpolitiske mål".

I 2006 ble det etablert et prosjekt i samarbeid med bransjen for å få i stand et bedre system for sporing av mat. Målsettingen er å etablere en nasjonal, elektronisk infrastruktur for effektiv utveksling av informasjon i matkjeden innen utgangen av 2010. Elektroniske løsninger vil legge grunnlag for bedre beredskap, økt mattrygghet og økt verdiskaping i alle ledd. Stiftelsen KSL Matmerk arbeider med å utvikle et helhetlig kvalitetssystem i verdikjeden for matproduksjon, og en felles merkeprofil rettet mot forbruker. Det er viktig at utviklingen av nytt helhetlig kvalitetssystem ses i sammenheng med det igangsatte prosjektet med etablering av elektronisk sporingssystem i matkjeden.

EUs reviderte hygiene- og kontrollregelverk ble innlemmet i EØS-avtalen i oktober 2007 og vil bli gjennomført i Norge sommeren 2008. I denne forbindelse stilles det krav til at primærprodusenter overholder og sikrer de hygienekrav som følger av regelverket samt på tilfredsstillende måte dokumenterer at disse overholdes (egenkontroll). Det bør utarbeides nasjonale retningslinjer for god hygienepraksis i et samarbeid mellom næringsaktører og myndigheter. Utvikling av kvalitetssystemer i landbruket vil være et viktig virkemiddel i denne forbindelse.

1.5 Importvernet og internasjonale forhold

1.5.1 WTO

Den såkalte Uruguay-runden med multilaterale forhandlinger om regelverk knyttet til handel resulterte i opprettelsen av Verdens Handelsorganisasjon (World Trade Organisation – WTO) 1. januar 1995. Samtidig ble det etablert egne avtaler om landbruk (Landbruksavtalen) og om sanitære og plantesanitære forhold (SPS-avtalen). Landbruksavtalen legger viktige rammebetingelser for den nasjonale landbrukspolitikken gjennom forpliktelser og rettigheter på tre områder: markedsadgang, internstøtte og eksportsubsidier.

Landbruksforhandlingene er en del av den brede forhandlingsrunden som ble vedtatt på WTOs ministerkonferanse i Doha i 2001. 1. august 2004 ble det vedtatt et rammeverk som la føringer for de videre forhandlingene for landbruksvarer, industrivarer inkludert fisk, tjenester og forenkling av handelsprosedyrer.

Ministerkonferansen i Hongkong i desember 2005 innebar et skritt videre i forhandlingene ved at en kom til enighet om blant annet følgende:

• Alle former for eksportstøtte skal elimineres innen utgangen av 2013. En vesentlig del av støtten skal fjernes innen første halvdel av implementeringsperioden. Kriteriene for behandling av andre former for eksportstøtte skal også avklares.

• Alle landbruksvarer skal fordeles i fire bånd etter hvor høye tollsatser de har. Ulike tollkutt skal foretas for de varer som havner i de enkelte bånd med utgangspunkt i at de høyeste tollsatsene skal reduseres mest. Enkelte produkter kan defineres som sensitive og gis lavere tollkutt.

• For internstøtte skal medlemslandene deles inn i tre bånd etter størrelsen på internt støttenivå. Land med høyest støttenivå skal redusere sin internstøtte mest. Dette innebærer at EU plasseres i det øverste båndet, USA og Japan i det neste og resterende land i det laveste båndet. Land i det laveste båndet med et relativt høyt støttenivå, herunder Norge, skal ta et noe høyere kutt enn andre land i dette båndet.

• De minst utviklede landene (MUL) skal gis toll- og kvotefrihet for minst 97 pst. av alle sine varer inn til i-landenes markeder innen utgangen av 2008. Dette gjelder også for mer utviklede u-land dersom de selv mener de er i en posisjon til å gi tilsvarende betingelser.

Forhandlingsformannen på landbruk, Crawford Falconer, la i juli 2007 fram et utkast til modaliteter som medlemslandene aksepterte som grunnlag for videre forhandlinger. Formannen la frem reviderte modaliteter på landbruk 8. februar 2008. Ytterligere reviderte utkast til modaliteter på landbruk og NAMA (industrivarer) ble lagt fram 19. mai 2008.

En arbeider med en målsetting om å kunne avslutte WTO-forhandlingene i løpet av 2008.

1.5.2 MUL-import

Toll- og kvotefri markedsadgang for alle produkter fra verdens minst utviklede land (MUL) er et sentralt tiltak i regjeringens utviklings- og handelspolitikk og i handlingsplanen for bekjempelse av fattigdom i sør. Formålet er å fremme handel og utvikling, og bidra til at de fattigste landene blir bedre integrert i verdensøkonomien.

Toll- og kvotefri adgang til det norske markedet for alle produkter fra land som står på FNs offisielle MUL-liste ble iverksatt fra 1. juli 2002 med hjemmel i Norges generelle tollpreferanseordning (GSP) for import fra utviklingsland. Denne ordningen ble fra 1. januar 2008 utvidet med 14 nye lavinntektsland.

En ny forskrift om sikkerhetsmekanisme ved import av landbruksvarer fra utviklingsland omfattet av GSP-ordningen trådte i kraft 7. mars 2008.

1.5.3 Forholdet til EU/EUs landbrukspolitikk

Landbrukspolitikken er ikke en del av EØS-avtalen, men utviklingen av EUs landbrukspolitikk har likevel betydning for norsk landbruk og næringsmiddelindustri. Prisutviklingen på landbruksproduktene i EU påvirker omfanget av grensehandelen og konkurransekraften til i første rekke RÅK-industrien, som er konkurranseutsatt både på hjemmemarkedet og eksportmarkedet. Utformingen av EUs landbrukspolitikk har også betydning for graden av sammenfall i interesser mellom EU og Norge i multilaterale forhandlinger som i WTO.

Den foreløpig siste reformen av EUs landbrukspolitikk ble innført fra 2005–2006. EU arbeider for tiden med en gjennomgang av den siste reformen, som har fått betegnelsen "helsesjekk". Som en forberedelse har Europakommisjonen lagt fram forslag om en rekke endringer. Kommisjonen foreslår bl.a. økt frikobling av landbruksstøtten, øvre og nedre grense for utbetalinger av støtte, mer enhetlig nivå på støtten i EU, ytterligere forenklinger av politikken og forberedelser til å avskaffe produksjonskvoter for kumelk. Videre legger Kommisjonen opp til økt overføring av midler fra direkte støtte til bygdeutvikling og avskaffelse av ordningen for obligatorisk brakklegging. Kommisjonen drøfter mulige ordninger for å redusere risiko i landbruket. Meddelelsen behandler også spesielle utfordringer knyttet til klimaendringer, vannhusholdning og tap av biologisk mangfold. Vedtak om nytt regelverk er ventet i november 2008.

1.6 Hovudtrekk i avtalen

1.6.1 Innleiing

Jordbruksavtalene de to siste årene har vært viktige deler av en snuoperasjon i jordbrukspolitikken. Det har vært sentralt i avtalene å legge til rette for et inntektsløft for produsentene, og å bruke virkemidlene aktivt for å nå målene i Soria Moria-erklæringen. Oppgaven er krevende fordi vi er i en høykonjunktur og det er stor etterspørsel etter arbeidskraft i mange sektorer.

Utviklingen internasjonalt dannet et nytt bakteppe for årets forhandlinger. Det er behov for å øke verdens matproduksjon. Også her hjemme øker etterspørselen etter mat, for noen produkter raskere enn at produksjonen klarer å dekke den. Det norske jordbruket, og norsk matsektor og forbrukere, er i stor grad skjermet mot de til dels kraftige prisøkningene internasjonalt på sentrale jordbruksprodukter. På den ene siden bidrar utviklingen til å styrke den norske matsektorens konkurransekraft. På den andre siden opplever jordbruket en sjeldent sterk prisøkning på sentrale driftsmidler, drevet av den samme utviklingen. Dette er en situasjon ingen forutså på forhandlingstidspunktet i fjor.

Jordbruksavtalen påvirker direkte en begrenset del av bøndenes inntektsdannelse. Grunnlagsmaterialet viser en brutto inntektsvekst i jordbruket fra 2006 til 2008 som vi målt i realverdi må tilbake til 70-tallet for å finne maken til. Det er både et resultat av to gode jordbruksoppgjør og av en produksjonsøkning som det har vært omsetningsgrunnlag for i markedet. Likevel skaper en enda sterkere kostnadsvekst utfordringer i forhold til inntektsutviklingen i jordbruket. Og utviklingen videre er mer usikker enn normalt, fordi den mer enn tidligere avhenger av en ustabil utvikling i verden omkring oss.

Et jordbruksoppgjør kan ikke bedømmes ut fra rammens størrelse isolert. Den underliggende kostnads- og produksjonsutviklingen har både vesentlig betydning for dimensjonering av rammen, og for hvilken inntektsutvikling rammen kan legge til rette for.

1.6.2 Hovudprofil

Avtalen viderefører kursendringen i jordbrukspolitikken fra de to foregående års avtaler bl.a. ved å:

• Legge til rette for en videre klar nivåheving i inntektene.

• Prioritere det grasbaserte husdyrholdet med sikte på å betjene hjemmemarkedet bedre med storfe- og sauekjøtt og sikre arealbruk og beiting i grasområdene.

• Sikre et landbruk med en variert bruksstruktur, opprettholde et levende landbruk over hele landet og ha særskilt oppmerksomhet på områder med svakere utvikling i produksjon og arealbruk.

• Styrke distrikts- og strukturprofilen i virkemidlene.

• Styrke landbrukets miljøprofil, ivareta kulturlandskapet og legge en offensiv ramme for å tilpasse jordbruket til klimautfordringene.

• Øke innsatsen for det økologiske jordbruket, med sikte på økt produksjon og forbruk.

• Forbedre velferdsordningene for jordbrukere og styrke grunnlaget for en landbruksvikarordning over hele landet.

• Utrede reformer i markedsordningene og målprissystemet for kjøtt og egg.

Dette skal legge til rette for en attraktiv jordbruksnæring som produserer trygge kvalitetsvarer, tjenester og fellesgoder samfunnet etterspør. Befolkningens oppslutning om landbrukspolitikken, og dens legitimitet, er i stor grad knyttet til sektorens produksjon av fellesgoder. Dette vil fortsatt være viktig, og forsyningssikkerhet har igjen fått økt aktualitet i debatten. Tilstrekkelig trygghet for inntektsutvikling er viktig for alle de som nå står i en valgsituasjon og skal investere for framtida. Tilstrekkelig inntektsutvikling og målrettet bruk av virkemidlene er videre nødvendig for å nå de overordnede målene om en fortsatt variert bruksstruktur og levende landbruk i hele landet, som det er bred politisk oppslutning om.

Prisøkningene i verden omkring oss bidrar isolert sett til bedre konkurransekraft på viktige områder i norsk matproduksjon. Men utviklingen internasjonalt øker prisene på helt sentrale driftsmidler i jordbruket, som gjødsel, kraftfôr, drivstoff og oljeavledede produkter så mye at det er nødvendig å øke produsentprisene vesentlig mer enn de siste årene. Konsumprisveksten må begrenses, men i den foreliggende situasjon vil Regjeringen peke på at norske forbrukere er blant de forbrukerne i verden som bruker minst andel av inntekten på å kjøpe mat. Samtidig påvirkes norske forbrukerpriser minst av prisøkningene ute pga. tollvernet og et fra før, relativt sett, høyt prisnivå.

1.6.3 Ramma

Jordbrukets brutto inntekter består av egeninntjening fra markedet og overføringer fra staten. Oppbyggingen av rammen er basert på anslag for utviklingen i jordbrukets produksjon, kostnadene, samt arbeidsforbruk og anslag på inntektsvekst for andre grupper, jf. tabell nedenfor. Det er betydelig større usikkerhet omkring prisutviklingen på handelsgjødsel framover, men også på kraftfôr hvor importprisene på viktige råvarer er ustabile. Usikkerheten for prisanslagene på disse viktige kostnadselementene er vesentlig større enn det som er normalt på forhandlingstidspunktet. Avtalepartene har på dette grunnlag lagt inn et forsiktig prisanslag for disse postene.

Oppbygging av økonomisk ramme

1) Forutsetter ev. justeringsforhandlinger høsten 2008 om gjødsel/kraftfôrkostnader.

I protokollen er partene enige om å eventuelt ta opp justeringsforhandlinger høsten 2008. Protokollen har følgende ordlyd:

"På bakgrunn av den ekstraordinære og usikre situasjonen på verdensmarkedet, er partene enige om å ta opp justeringsforhandlinger høsten 2008 med sikte på full inndekning, dersom prisendringene for gjødsel og kraftfôr gir en samlet kostnadsøkning som tilsvarer 2 pst., tilsvarende om lag 125 mill. kroner utover forutsetningene i tabell 3.1, og samtidig også korrigert for utslagene av selve avtalen. Budsjettnemnda for jordbruket gis i oppdrag å avgi rapport om prisutviklingen, basert på oppdaterte data, innen 15. november. Dersom det er grunnlag for justering, skal det i sin helhet skje i form av målprisøkninger med virkning for 2009."

En eventuell kostnadsøkning kan slå ulikt ut i ulike produksjoner. Det vil bli tatt hensyn til i eventuelle justeringsforhandlinger.

Med dette som utgangspunkt har partene lagt vekt på følgende ved utforming av rammen:

• Avvik fra forutsetningene som lå til grunn for fjorårets avtale når det gjelder inntektsutviklingen 2006–2008.

• Jordbruket skal ha en nivåheving i inntektene ut over lik prosentvis vekst i 2009.

• Prognoser for utviklingen på inntekts- og kostnadsposter som ikke er avtalebestemt, gjengitt i tabell 6.3.

• Innsparte budsjettmidler med gjeldende regelverk i 2008 utbetales høsten 2008 som et engangstilskudd på 800 kroner pr. foretak, og tas ikke med i finansieringen av rammen.

Den inngåtte jordbruksavtalen gjelder, på vanlig måte, for perioden 1. juli 2008–30. juni 2009 for målpriser, mens den for bevilgninger over statsbudsjettet, kap. 1150 og 4150, gjelder for kalenderåret 2009. Samtidig er avtalen basert på forutsetninger om kostnader og kostnadsøkninger som gjelder hele kalenderåret 2009.

Partene har lagt vekt på å korrigere for avvik fra tidligere forutsetninger for inntektsutviklingen 2006–2008, herunder at kostnadsveksten fra 2007 til 2008 ble langt sterkere enn forutsatt ved fjorårets jordbruksavtale. Partene har videre lagt stor vekt på å håndtere disse spørsmålene slik at det blir best mulig samsvar mellom forutsetningene for årets jordbruksavtale og den inntektsutvikling som senere kan måles fra kalenderåret 2008 til kalenderåret 2009. Partene har også lagt stor vekt på å vise hvordan innfasingen av inntektsøkningene varierer mellom produksjoner.

Totalt har avtalen en ramme for 1 900 mill. kroner.

Partene er enige om følgende finansiering av rammen: Det foreslås målprisøkning fra 1. juli 2008 med årsvirkning på 870 mill. kroner og utslag på knapt 60 pst. i 2008, som gir en netto inntektsøkning i 2008 på knapt 10 000 kroner pr. årsverk, når det er tatt hensyn til økte kornpriser, redusert prisnedskriving på norsk korn og anslag for økt kraftfôrpris i 2008. Målprisene blir økt med ytterligere 635 mill. kroner fra 1. januar 2009. Bevilgningene til gjennomføring av jordbruksavtalen økes med 350 mill. kroner i 2009.

Fra 2007 er det 45 mill. kroner i overførte midler, som ikke ligger inne i grunnlagsmaterialet fra BFJ. Disse midlene disponeres som en del av rammen og tilføres Skadefondet for landbruksproduksjon.

Samlet, inkl. verdien av jordbruksfradraget, gir rammen grunnlag for en inntektsvekst på knapt 17 pst. (eller 31 500 kroner pr. årsverk) i 2009, i forhold til 2008 før oppgjør.

Deler av rammen får inntektseffekt allerede i 2008. Inkludert verdien av jordbruksfradraget økes inntektsnivået i 2008 med om lag 5 pst. (knapt 10 000 kroner).

Rammen legger deretter til rette for en inntektsøkning fra 2008 til 2009 på om lag 11 pst., eller knapt 22 000 kroner pr. årsverk. Alle tall for inntektsøkning mellom kalenderår inkluderer verdien før skatt av jordbruksfradraget ved ligningen.

Anslagene for inntektsvekst forutsetter at jordbruket klarer å ta ut de avtalte økningene i målprisene, uten at næringen påføres økte markedsreguleringskostnader. Departementet viser til at jordbruket selv har det økonomiske ansvar for overproduksjon.

Partene legger til grunn at avtalen er innenfor Norges forpliktelser iht. gjeldende WTO-avtale i 2008, og viser til at det skal gjennomføres endringer i markedsordningene fra 1. juli 2009, slik at Norges forpliktelser iht. WTO-avtalen overholdes. Se nærmere avtale av disse i pkt. 6.5 i proposisjonen.

1.6.4 Fordeling på priser og tiltak

Målprisene økes innenfor en samlet ramme på 1 505 mill. kroner. Det gis målprisøkninger med helårsvirkning tilsvarende 870 mill. kroner fra 1. juli 2008 og ytterligere økning tilsvarende 635 mill. kroner fra 1. januar 2009. Målprisøkningene ligger mellom 5 og 10 pst, og et veid gjennomsnitt er om lag 8 1/2 pst. Økningen i råvareprisene (inkl. mva.) kan isolert sett bidra til å heve konsumprisindeksen med 1/4 prosent regnet som full årseffekt, med drøyt halvparten av dette fra 1. juli 2008. Tilsvarende vil den isolerte effekten av oppgjøret for matvareprisene kunne bli 2 1/4 pst., og av dette 1 1/4 pst. fra 1. juli 2008. Prisene for norskproduserte jordbruksvarer kan samlet stige med 3 1/4 pst.

Partene har lagt til grunn at næringsmiddelindustriens konkurransekraft ikke svekkes som følge av avtalen.

Bevilgningen til råvareprisordningen (post 70.12) økes med 13 mill. kroner for 2008 ved disponering av innsparte midler, og er tilpasset målprisøkninger og innsparinger ved gjeldende satser. For 2009 økes bevilgningen med 55 mill. kroner.

Bevilgningspostene over kap. 1150, Til gjennomføring av jordbruksavtalen, endres som vist i tabell 6.6 i proposisjonen. Satsendringer på de enkelte ordningene går fram av protokollen som følger proposisjonen som vedlegg. Tilpasning av virkemiddelbruken er nærmere omtalt i proposisjonens kapittel 7.

Budsjettnemnda for jordbrukets sekretariat har beregnet utslaget av avtalen på referansebrukene, jf. tabell 6.7 og 6.8 i proposisjonen. Brutto inntektsøkning som følge av avtalen (fratrukket økte såfrø- og kraftfôrkostnader som følge av fordelingen) varierer fra vel 20 000 til knapt 60 000 kroner pr. årsverk. Ved fordeling av bruttoøkningene er det tatt hensyn til anslått kostnadsøkning på de enkelte referansebruk.

1.6.5 Prioriterer grasbasert husdyrhold – distrikts- og strukturprofil

Fordelingsprofilen er basert på prinsippene fra Stortingets behandling av St.meld. nr. 19 (1999-2000) og Soria Moria-erklæringen. Det er lagt vekt på å styrke økonomien i det distrikts- og grasbaserte husdyrholdet på bruk i alle størrelseskategorier.

• Spesialisert storfekjøttproduksjon skal behandles som egen dyregruppe i produksjonstilskudd til husdyr og det skal kunne utbetales driftstilskudd både for melkekyr og ammekyr til samme foretak. Det vil gi et vesentlig bidrag til økt produksjon av storfekjøtt på foretak med melkeproduksjon. Eksempelvis vil et foretak med 20 melke- og 20 ammekyr få økt sin utbetaling av husdyr- og driftstilskudd med vel 70 000 kroner ved gjeldende satser.

• Det åpnes for leie av melkekvoter for enkeltbruk med melkeproduksjon, innenfor fylket/omsetningsregion og kvotetaket på 400 000 liter.

• Det avsettes en kvoteramme på 5 mill. liter til nyetablering, prioritert til eiendommer i næringssvake/rovdyrutsatte områder, og til brukere under 35 år.

• Det avsettes en kvoteramme på 1 mill. liter til Finnmark og 4 mill. liter til økologisk produksjon.

• Bunnfradraget i beregnet produksjonstilskudd reduseres med 1 000 kroner pr. foretak til 3 000 kroner.

• I saueholdet blir driftstilskuddet som i dag bare går til ensidige sauebruk slått sammen med husdyrtilskuddet slik at det kommer alle foretak med sau til gode, ved å heve satsene i intervallet 1-50 dyr.

• Referansebruksberegningene viser en prognosert gjennomsnittlig inntektsøkning i saueholdet på 84 000 kroner pr. årsverk fra 2006 til 2009.

• Beløpstaket pr. foretak for husdyrtilskudd heves til 240 000 kroner, for å bidra til å harmonisere taket mellom enkeltbruk og samdrifter, og å gjøre det enklere å kombinere melkeproduksjon med økt storfekjøttproduksjon.

I tillegg til verdien for distriktene av at det grasbaserte husdyrholdet prioriteres, innebærer avtalen at særskilte distriktstiltak økes med vel 95 mill. kroner.

1.6.6 Næringsutvikling og Landbrukets utviklingsfond

Midler til utviklingstiltak og ny næringsutvikling er viktig for å nå målene i den nasjonale strategien "Ta landet i bruk!". Avtalen innebærer:

• Innvilgningsrammen for Landbrukets utviklingsfond økes med 23,5 mill. kroner, inkludert et investeringsprogram på 10 mill. kroner for eggsektoren finansiert av tilbakebetalte reguleringsmidler.

• Rammen for investeringsvirkemidler økes med 20 mill. kroner (inkludert investeringsprogrammet for eggsektoren). Øvre grense for tildeling av investeringsmidler økes fra 600 000 til 750 000 kroner. Utlånsrammen for lån med rentestøtte videreføres.

• Verdiskapingsprogrammet for mat videreføres med uendret bevilgningsnivå.

• Bioenergi og skogbruk økes med 3 mill. kroner som forutsettes rettet inn mot klimatiltak.

• Det avsettes 5,5 mill. kroner til et beiteprosjekt som skal bidra til bedre sauehold og mindre tap på beite.

• Det settes av 3 mill. kroner som medfinansiering av utviklings- og administrasjonsoppgaver knyttet til e-sporingsprosjektet.

1.6.7 Miljø og klimatiltak

Partene er enige om at norsk landbruk må ha en langsiktig og offensiv strategi for å tilpasse jordbruket til klimautfordringene, basert på et organisert samarbeid mellom Landbruks- og matdepartementet og næringsorganisasjonene over 10–15 år. Totalt foreslås en virkemiddelpakke for økt klimasatsing på 15,5 mill. kroner for 2009.

På miljøområdet innebærer avtalen bl.a.:

• Økning av bevilgningen til beitetilskuddet med 49 mill. kroner.

• Regionale miljøprogram videreføres med 390 mill. kroner for søknadsomgangen 2008 med utbetaling i 2009.

• Det avsettes 125 mill. kroner til den kommunale ordningen Spesielle miljøtiltak i jordbrukets kulturlandskap.

• Det etableres en ordning med Utvalgte kulturlandskap. Det avsettes 5 mill. kroner over LUF.

• Satsen til bevaringsverdige storferaser økes til 1 300 pr. dyr og bevilgningen til beitearealer for gjess økes med 0,5 mill. kroner. Seterprosjektet, og verdensarvsatsingen videreføres uendret.

1.6.8 Økologisk landbruk

Det er betydelig vekst i produksjon og etterspørsel etter økologiske produkter. Økologisk kornproduksjon er en flaskehals, og det prioriteres tiltak for å øke kornproduksjonen. Partene er enige om en samlet økning i satsingen på økologisk jordbruk på ca. 56 mill. kroner, inkl. den planlagte kampanjen for økologisk kornproduksjon i 2011 og 2012 med 30 mill. kroner.

1.7 Omdisponeringar i budsjett 2008 og forslag til budsjett 2009 for kap. 1150 og kap. 4150

Det forhandles om budsjettmessige endringer for budsjettåret 2009. Videre kan partene omdisponere tidligere bevilgede, men ikke disponerte midler fra 2007, som "engangsbevilgninger" i inneværende budsjettår. Partene kan også, for å tilpasse bevilgningene til det faktiske behov, foreta endringer og omdisponeringer innenfor gjeldende budsjett i 2008. Videre kan partene omdisponere tidligere bevilgede midler til reguleringsanlegg, som tilbakebetales fordi anleggene ikke lenger benyttes til formålet.

1.7.1 Overførte beløp fra 2007 og omdisponering av løyvingane i 2008

Regnskapet i 2007

Regnskapet for overførbare poster på kap. 1150 i 2007 viser følgende tall sammenlignet med budsjett: 45,489 mill. kroner er godkjent overført til 2008 av Finansdepartementet.

I forhold til innsparinger som er redegjort for i proposisjonen har partene avtalt følgende prioriterte omdisponeringer i 2008:

• De overførte midler fra 2007 til 2008 på 45,484 mill. kroner omdisponeres i sin helhet til kap. 1150 post 50.12 for å styrke egenkapitalen i Skadefondet for landbruksproduksjon.

• Tilbakebetalte tilskuddsmidler til reguleringsanlegg på 8,583 mill. kroner omdisponeres til å øke bevilgningen til LUF kap. 1150 post 50.11 i 2008. For å sikre fondskapitalen og likviditeten i LUF, omdisponeres ytterligere 48 mill. kroner av de ledige og frigjorte midlene i 2008 til post 50.11.

• Det gjennomføres en engangsutbetaling høsten 2008 på 800 kroner pr. foretak som fikk innvilget produksjonstilskudd etter søknadsomgangen i august 2007. Utbetalingen regnskapsføres over post 74.17.

• Det omdisponeres 0,5 mill. kroner til post 77.13 i forbindelse med etablering av nytt opplegg for teknisk planlegging.

• Som kompensasjon for de økte målpriser i 2008, omdisponeres 13 mill. kroner av ledige og frigjorte midler i 2008 til "RÅK" post 70.12.

Ut over dette tilpasses budsjettet til det prognoserte bevilgningsbehov.

1.7.2 Budsjett 2009

Jordbruksavtalen forutsetter at nettovirkningen av bevilgningsendringene over kap. 1150 og kap. 4150 økes med 350 mill. kroner i 2009. Dette gjelder før konsekvensjusteringer, flyttinger og kvantumsjustering av overslagbevilgningene (kap. 1150 post 73 og kap. 4150 post 85). Det endelige forslaget til budsjettet for 2009 legges fram for Stortinget i forbindelse med den ordinære budsjettbehandlingen av St.prp. nr.1 (2008–2009).

1.8 Hold av storfe, utsetjing av krav om lausdrift

I St.meld. nr. 12 (2002–2003) foreslo Regjeringen at det skulle være forbudt å bygge nye båsfjøs for melkeproduksjon fra 2004. Dette skulle også gjelde ved omfattende restaureringer av eksisterende fjøs. Fra og med 1. januar 2024 skulle alle melkekyr være i løsdrift. Næringskomiteen sluttet seg til prinsippet om løsdrift ved nybygg og omfattende restaureringer, men var likevel i tvil om det var riktig å stille krav om innføring av løsdrift for alt storfe innen 2024. Komiteen pekte på at løsdriftkravet kunne føre til at mange mindre fjøs måtte legge ned driften. Departementet ble bedt om å vurdere en overgangsordning eller dispensasjonsordning. Næringskomiteen understreket at de fjøs som unntas fra kravet om løsdrift må oppfylle krav om god dyrevelferd. Landbruksdepartementet fastsatte med virkning fra 22. april 2004 forskrift om hold av storfe hvor krav om løsdrift er tatt inn.

Etter at meldingen ble behandlet i Stortinget, har det fra flere hold blitt rettet søkelys på de miljømessige konsekvensene av overgang til løsdrift. Et sentralt spørsmål er den virkning bestemmelsene, sett i forhold til andre faktorer, har for beiting og beitebruk. Et annet spørsmål er hvordan kravet om løsdrift virker inn på målet om en rask økning i økologisk melkeproduksjon. Videre er det stilt spørsmål om kravet til løsdrift kan kombineres med hold av melkeku med horn.

På bakgrunn av merknadene fra næringskomiteen og øvrige innspill knyttet til miljø og bevaringsverdige raser, satte Landbruks- og matdepartementet høsten 2007 ned en bredt sammensatt arbeidsgruppe for å utrede spørsmålene knyttet til løsdrift. Arbeidsgruppa avga rapporten "Dyrevelferdstiltak i storfeholdet i en bredere miljøpolitisk sammenheng" 16. april 2008. I proposisjonen er det gjengitt en fyldig omtale av arbeidsgruppas forslag, konklusjoner og vurderinger. Arbeidsgruppas rapport ble 28. april 2008 sendt på en bred høring med invitasjon til høringsmøte 21. mai 2008. På høringsmøtet deltok representanter fra Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Animalia, Dyrevernalliansen, Helsetjenesten for storfe, Norsk Landbrukssamvirke og Den norske veterinærforening. Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Dyrevernalliansen sluttet seg til arbeidsgruppas forslag. Dyrevernalliansens representant understreket at arbeidet med å følge opp kompenserende tiltak må følges opp raskt fra departementets side.

1.8.1 Departementet sine vurderingar

Departementet konstaterer at det er bred enighet i arbeidsgruppa om å gjennomføre enkelte endringer i kravet om løsdrift i storfeholdet. Denne enigheten er forankret og har støtte fra næringsorganisasjonene, miljø- og dyrevelferdsorganisasjonene, forvaltningen og fagmiljøene. Departementet har tatt utgangspunkt i de vurderinger og forslag arbeidsgruppa har fremmet. Departementet mener arbeidsgruppa har gjort et grundig og godt utredningsarbeid og dokumentert at en utsettelse av gjennomføringen av løsdriftskravet er forsvarlig og riktig når dyrevelferdsmessige, miljømessige og økonomiske hensyn vurderes i sammenheng. Departementet mener dette kan gjøres uten å svekke prioriteringen av de dyrevelferdsmessige hensyn.

Den Norske Veterinærforening (DNV) har i sin uttalelse stilt seg undrende til Landbruks- og matdepartementets vedtak om å gi et unntak fra løsdriftskravet i økologiske besetninger med under 35 melkekyr. DNV har bedt departementet omgjøre sitt vedtak. Departementets avgjørelse av 1. februar 2008 er gjort etter en grundig og omfattende høring. I høringen var det bred enighet om å gjøre unntak for løsdriftskravet. Det var avgjørende for departementet at unntak for besetninger under 35 kyr er nødvendig for å kunne nå Regjeringens ambisiøse mål om 15 pst. økologisk produksjon innen 2015. Departementet kan ikke se at det er behov for å vurdere dette vedtaket på nytt.

Vedrørende arbeidsgruppas forslag er departementet enig i at krav om løsdrift ved omfattende restaurering og nybygg opprettholdes. Videre mener departementet at fristen for når alt storfe skal være i løsdrift bør forlenges fra 2024 til 2034 for fjøs bygd eller vesentlig ombygd etter 1994. Kravet til beiting bør skjerpes for økologisk produksjon fra 2011 og for alle besetninger i båsfjøs fra 2024. Videre bør det fastsettes nærmere bestemmelser om krav til regelmessig mosjon og fri bevegelse.

Departementet mener at Mattilsynet bør kunne gi dispensasjon fra kravet om løsdrift for besetninger med bevaringsverdige storferaser, og videre at det for nye fjøs skal stilles krav om muligheter for tilgang til nødvendig beiteareal. De gjeldende bestemmelser om luftegård som alternativ til beiting, bør endres slik at de kan gjelde i spesielle tilfeller.

De forslag som arbeidsgruppa har fremmet som krav til beiting og krav til mosjon og fri bevegelse, forutsetter en klargjøring av hvordan dette best skal nedfelles i regelverket. Departementet vil i samarbeid med fagmiljøene og de berørte interesser følge opp disse spørsmålene.

Landbruks- og matdepartementet tar sikte på å revidere forskriften om hold av storfe så snart som mulig høsten 2008.